Kjell Arne Norum

Alder: 71
  RSS

Om Kjell Arne

Jeg er prest i Den norske kirke. Nå er jeg pensjonist, men tar på meg vikartjenester og deltar i menighetsarbeid på forskjellige måter ellers. Jeg liker å reflektere og grunne på ting. Dessuten er jeg glad i å ferdes i li og hei. Jeg bor i Oslo. Jeg har skrevet boken "Gud og miljøet. Hva sier Bibelen?" (Verbum forlag, 2019)

Følgere

Publisert rundt 6 år siden

Jeg minner om at du startet temmelig bombastisk med å kalle det et faktum at ”min gud” er et resultat av geografi. I neste kommentar skrev du at jeg tror på Jehova fordi jeg er født inn i en kristen kultur.

Det ville være underlig om jeg påsto at min tro ikke har noe med geografi å gjøre. Det har med geografi å gjøre i den forstand at mange ting ligger til rette for å kunne tro i Norge. Men det er jo også mange som ikke deler denne troen, til tross for geografien, og til tross for at de er vokst opp i en form for kristen kultur. Jeg kunne også ha valgt å vende meg bort fra Gud.

Om ateisme: Ateisme er en mening, en oppfatning. Da er det ikke ingenting. 

Så spør jeg igjen: Hva mener du med det du skrev om at religionene påberoper seg svaret: Gud gjorde det!?

Gå til kommentaren

Publisert rundt 6 år siden

Dette blir for enkelt.

Vi blir alle påvirket av våre omgivelser, det er klart. Dette er allment kjent, og ikke noe vi har underslått.

Vil du i samme grad redusere ateismen til et spørsmål om geografi?

Nei, det er ikke slik vi kan avgjøre en religions eller et livssyns sannhet.

For øvrig er bildet ikke statisk, faktisk mindre enn noen gang. Mange i Norge tror ikke på Jesus, men jeg gjør det. Et ukjent antall er ateister, men jeg er det ikke. Den kristne troen brer seg til nye land og folkeslag, og det skjer av helt andre grunner enn geografiske.

Men hva mener du med det du skrev i din forrige kommentar, om at religionene alt påberoper seg svaret: Gud gjorde det!?

Gå til kommentaren

Publisert rundt 6 år siden

Før jeg kan svare på dette, må du fortelle meg hva du sikter til.

Du skriver at religionene påberoper seg at de allerede vet svaret: Gud gjorde det! Gjorde hva?

Og hva sikter du til med at ”min Gud” er et resultat av geografi? 

Gå til kommentaren

Publisert rundt 6 år siden
Min kritikk går da på at du ikke adresserer det Hitchens faktisk har sagt.

Jeg var ikke helt fornøyd med svaret mitt, så jeg forfattet noen linjer før jeg så din siste kommentar:

Jeg vil likevel skrive noe ganske kort om Hitchens´ forsvar for undertittelen ”How religion poisons everything”, slik den fremkommer på videoen du henviste til. Dette er en tale el. l. som han holdt etter at boken ble gitt ut.

Her sier han at religion fører til ønsketenkning, og hindrer integriteten vi trenger til utforskning. Til dette vil jeg svare: Den kristne troen gir oss en tanke om at det finnes en Gud som holder tilværelsen sammen, og veien er da kort til å tenke at det også er en orden i tilværelsen. Dette er et godt utgangspunkt for å utforske den.  Hva integritet angår, er det ikke noe minus at den kristne troen legger vekt på ærlighet.

Han skriver også at religion skyldes en frykt for frihet. Det bunner i et ønske om å bli slaver, og i ønsket om å bli fortalt hva vi skal gjøre. Vel, hva er det som gjør at noe er rett og noe er galt? Har Hitchens noe grunnleggende svar på det? Den kristne troen førte til et gjennombrudd  for tanken om det allmenne menneskeverd. Det er ikke det dårligste utgangspunktet for å finne ut hva som er det rette. 

Om dette siste vil jeg skrive mer i et senere innlegg.

Så langt skrev jeg, og så vil jeg føye til: Det jeg tenker om frihet, er at det er å bli dem vi er tenkt til. Det er å finne vår plass og utfolde oss etter vår egenart. En løs gitarstreng er forsåvidt fri, men det er ikke det jeg mener med frihet. En løs gitarstreng kan ikke klinge. Min oppfatninger at vi mennesker "klinger" best om vi finner vår frihet som Guds barn.

Når Hitchens trekker inn hvordan det er å leve under diktatoren i Nord-Korea for å illustrere hvordan det er å ha en gudstro, så er vi nok i hver vår verden.

Til slutt: Jeg grunner på det uttrykket jeg brukte i begynnelsen av innlegget mitt: "Tittelen er ikke av de smarteste som er laget." Her slang jeg nok litt med leppa, og etter å ha hørt Hitchens´ begrunnelse, tenker jeg nå at jeg ikke skulle ha sagt det slik. Dette handler ikke om intelligensen til Hitchens, og uttrykket er derfor ikke egnet som utgangspunkt for en god samtale.

Gå til kommentaren

Sluttreplikk til Olsen

Publisert rundt 6 år siden

Denne gangen var det jeg som reiste bort for noen dager.

Mor Teresa var en enkel kvinne som ville gjøre noe godt for de elendigste. Hun begynte sin virksomhet med å gi avkall på materielle goder og å gå ut i gatene og oppsøke dem som levde i den største fattigdom. Hun og hennes første medarbeidere var neppe noen organisasjonstalenter, og Mor Teresa selv hadde ingen spesielle evner som sykehusbygger. Da virksomheten vokste, kunne det nok gå litt over stokk og stein noen ganger. Etter hvert ble det en bedre styring.

Kritikken mot Mor Teresa handlet i stor grad om hennes måte å tenke på. For eksempel handler det om hva hun egentlig mente om lidelse og fattigdom. Det fremstilles som om hun i liten grad brydde seg om andres lidelse. Jeg mener det er en grunnleggende feilaktig måte å tolke henne på. Det gjelder også hennes positive ord om fattigdommen. Hun må forstås på sine egne premisser, og ikke på premissene fra et sekulært velstandssamfunn. De som sto henne nærmest kan bedre forklare hva hun mente og hva hun sto for.

Mor Teresa fortalte sine mange medarbeidere at de skulle møte den fattige med samme omsorg og kjærlighet som om de møtte Kristus selv. Der er vi ved bunnlinjen i det hele.

Med dette sier jeg takk for samtalen.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere