Kjell Arne Norum

Alder: 71
  RSS

Om Kjell Arne

Jeg er prest i Den norske kirke. Nå er jeg pensjonist, men tar på meg vikartjenester og deltar i menighetsarbeid på forskjellige måter ellers. Jeg liker å reflektere og grunne på ting. Dessuten er jeg glad i å ferdes i li og hei. Jeg bor i Oslo. Jeg har skrevet boken "Gud og miljøet. Hva sier Bibelen?" (Verbum forlag, 2019)

Følgere

En liten bemerkning

Publisert rundt 5 år siden
Sigurd Skirbekk – gå til den siterte teksten.
Bibelen inneholder flere skriftsteder som kan stå som motperspektiver til hverandre. Det gjelder eksempelvis skriftstedet om den barmhjertige samaritan og apostelen Johannes sitt annet brev vers 10, der vi kan vi kan lese: «Dersom noen kommer til eder og ikke fører denne lære (Kristi lære), da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen».

Bare en liten bemerkning for sikkerhets skyld, og uten å gå inn i den videre diskusjonen: Det er alminnelig antatt at Johannes her taler om omreisende predikanter. Det svarer godt til hva han skriver om i sitt første brev. Disse ordene kan altså ikke brukes mot å ta imot folk som banker på døren fordi de er i nød. 

Gå til kommentaren

Om tungetale

Publisert over 5 år siden
Levi Fragell – gå til den siterte teksten.
Det er nemlig slik at alle som er blitt blitt frelst i pinsebevegelsen gjennom mer enn hundre år (siden tilblivelsen i 1907) har forventet å gå videre til neste erfaring i sin utvikling som kristne: å bli åndsdøpt og tale i tunger. Er du åndsdøpt eller er du ikke åndsdøpt, var det spørsmål man måtte leve med i år etter år.

Jeg leste ikke innlegget før i dag, og har ikke anledning til å delta i samtalen videre. Men i tilfelle noen er interesserte, vil jeg nevne at jeg tidligere har skrevet et fyldig og innholdsrikt innlegg, "Om tungetale", her på Verdidebatt. I dette innlegget kommenterer jeg en del av de problemstillingene som er tatt opp i denne tråden. Her skriver jeg også om pinsevennenes forståelse av åndsdåpen, som jeg mener at Fragell gir en berettiget kritikk av. Faktisk handler vel Fragells innlegg mer om denne forståelsen av åndsdåpen enn om tungetalen som sådan.

Innlegget mitt finner du her.

Gå til kommentaren

Om bergingen av norske jøder

Publisert over 5 år siden
Helge Simonnes – gå til den siterte teksten.
Det var for mange norske borgere som velvillig samarbeidet med det tyske nazi-regimet for å finne «en endelig løsning» på jødeproblemet. Norges innsats står i sterk kontrast til det som skjedde i Danmark. Takket være dansk handlekraft ble nesten alle danske jøder reddet fra utryddelse. De ble sendt til Sverige. Med litt mer handlekraft kunne det også ha skjedd med norsk jøder, som var lengt færre enn de 8000 som bodde i Danmark.

Jeg ble både rørt og glad da jeg så at Samuel Steimann skulle få en begravelse på statens bekostning.

De norske jødene har opplevd både svik og svikt. Dette gjør du tydelig i ditt innlegg. Men det du skriver om arrestasjonene blir for ensidig. Det pågikk en intens aksjon for å berge de norske jødene. Mens man i Danmark fikk vite om arrestasjonene 3 dager før de begynte, takket være en høytstående tysk informant, hadde man i Norge bare 7 timer på seg, om jeg husker riktig. Her er noen sitater fra faglitteraturen:

”770 norske jøder omkom i tyske dødsleire, men ca. 1100 slapp unna – de fleste med hjelp fra motstandsbevegelsen og andre frivillige, som tok dem i dekning og loset dem til Sverige. Milorg, Sivorg og Komorg i Oslo risikerte også sine viktigste kurérruter. Danskene klarte å redde hele 95 prosent av sine jøder, men det skyldtes ikke minst et langt mildere okkupasjonsregime, fordi landet var blitt tvunget til total kapitulasjon allerede på okkupasjonsdagen.”

”Mange av de norske jødene hadde vanskelig for å tro at situasjonen var så farlig, i motsetning til de danske jødene som et år senere visste hva som hadde skjedd i Norge.” (Disse to sitatene er fra ”Myter om krigen i Norge 1940 – 1945” av Jan Christensen og Arnfinn Moland.)

”I Norge var det snakk om timar, i Danmark om dagar. Men desse som sprang rundt i Oslogatene, som trassa flyalarm, politi og soldatar, og fekk hundretals menneske bort før politipatruljen kom, tilhøyrar dei store redningsfolka i norsk historie.” (Ragnar Ulstein i ”Jødar på flukt.”)

”Så – høsten 1942 – slo okkupasjonsmakten til mot norske jøder, godt hjulpet av norsk statspoliti. Samtidig med at massearrestasjonene satte inn på slutten av oktober 1942, begynte en storstilt organisering av hjelpen med å bringe norske jøder i sikkerhet over til Sverige. Kapasiteten på rutene fra Oslo-området, der de fleste jødene bodde, var ikke stor da arrestasjonene begynte, antagelig 50-60 personer i uken.” (Kristian Ottosen i ”I slik en natt”) Ottosen skriver videre om de mange vanskeligheter som oppsto for å bringe hundrevis av jøder, inklusive barn og gamle, over grensen på kortest mulig tid.

Om kvinnenes innsats skrev Ottosen: ”Det er en historie om menneskekjærlighet, offervilje og personlig mot som ennå ikke – mer enn femti år etter at begivenheten fant sted – er fortalt i sin fulle bredde.”

Dette får være nok. Jeg kommer ikke til å følge opp dette i noen samtale videre. I boken ”Myter om krigen i Norge” som jeg har sitert fra, står det mye nyttig informasjon og dessuten gripende beretninger om heltemot og innsatsvilje. 

Gå til kommentaren

Ånd og ritualer

Publisert over 5 år siden
Rudi Wara – gå til den siterte teksten.
En har erstattet DHÅ med reitualer, hvorfor, fordi en selv ikke blir ledet av Ånden, men av tradisjoner, lover og regler.

Her vil jeg i all beskjedenhet henvise til mitt tidligere innlegg om "Vekkelse og liturgi", om noen skulle være interesserte.

Jeg kommer ikke til å følge opp denne samtalen.

Gå til kommentaren

Hva grunnteksten sier

Publisert nesten 6 år siden
Rudi Wara – gå til den siterte teksten.
Det en tidligere har trodd var at de tegnene som ble tydet till 666 var skrevet på habraisk og/eller gresk. Det har vært mye tydninger på dette fordi en hadde antatt at det var gresk eller/og hebaisk.

Helt til en begynte å lese grunskriftene og kunne forstå arabisk.

Og Shobat leser dette på grunntksten som arabisk, det som tildigere var tolket til å kunne være gresk og eller en kombibasjon mellom gresk og hebraisk.

Når han hleser det på arabisk, så står det = in the name of allah. Altså det som før var antatt å være gresk eller hebraisk stemte ikke.

Jeg har tatt en grundig pause fra å kommentere på Verdidebatt. Her gjør jeg et kort unntak, siden et par saksopplysninger kan oppklare en lang debatt. Jeg kommer ikke til å følge opp med videre kommentarer.

Jeg har lest grunnteksten. Hele Johannes Åpenbaring er skrevet på gresk. Ingenting i Bibelen er skrevet på arabisk (derimot er en liten del av Det gamle testamente på arameisk, som er noe helt annet).

På det aktuelle stedet står det først at det er snakk om et tall. "I Allahs navn" er ikke noe tall. Deretter står det hvilket tall det er. Det er sekshundreogsekstiseks. Greskere enn det står i grunnteksten kan det ikke bli. Omskrevet til norske tegn står det slik: heksakosioi heksækonta heks. "Heks" har ikke noe med hekser å gjøre, det er tallet seks på gresk. Dette er ikke arabisk, og navnet Allah forekommer heller ikke her.

Mange arabisk-kyndige har i tidenes løp lest Johannes Åpenbaring på grunnteksten. Som det har vært skrevet før, så ville det ha vært utenkelig om et arabisk utsagn ikke var blitt oppdaget før etter nesten to tusen år.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere