Kjell Arne Norum

Alder: 71
  RSS

Om Kjell Arne

Jeg er prest i Den norske kirke. Nå er jeg pensjonist, men tar på meg vikartjenester og deltar i menighetsarbeid på forskjellige måter ellers. Jeg liker å reflektere og grunne på ting. Dessuten er jeg glad i å ferdes i li og hei. Jeg bor i Oslo. Jeg har skrevet boken "Gud og miljøet. Hva sier Bibelen?" (Verbum forlag, 2019)

Følgere

Boken til Cornuke holder ikke mål

Publisert over 2 år siden
Kjell Arne Norum. Gå til den siterte teksten.
Forfatteren av boken "Temple" er ikke arkeolog. Han har knapt peiling på hva han driver med.

Dette er vel eit stjerneeksempel på å ta mannen i staden for ballen! Er det ikkje påstanden som skal vurderast - kva sanningsgehalt det kan vera i den, - ikkje mannen som kjem med utsegna - kva truverde han har og kva land han kjem frå?

Cornuke støtter seg lite til ekspertisen, - dei med titlane og prestisjen. Heile tida støttar han seg til relevante Skrift-belegg, - og dei er det mange av og alle er heilt eintydige. Dessutan er han ein skarp observatør med klår logisk sans og rasjonell tilnærming til saka - med relevant bakgrunn og erfaring: politietterforskar.

Eg synest hendinga frå NT med Paulus i tempelet er nok til å velta heile Tempelplass-plasseringa: Soldatane kom ned trappa frå Antoniaborga og berga Paulus. Så bar dei han bort frå jødane opp trappa til borga. Då borga ha lege høgare enn tempelet. Altså på Tempelhøgda, og tempelet lågare - på Sionsberget i Davidsbyen! 

Det er Bibelen som er den arkeologiske kjelda og fasiten her - og det er den Cornuke hentar argumenta frå.

Det er helt riktig at jeg har tatt mannen i stedet for ballen. Av og til er det nødvendig. Jeg gjorde det fordi jeg ønsket å gjøre anskrik overfor en mann som tilsynelatende får alt til å stemme, og som derfor overbeviser mange - men som ved nærmere ettersyn farer med faktafeil, misforståelser av kildene, utelatelser og løselige antagelser i en mengde som forbløffer. Dette gjelder dessverre enten han skriver om arkeologi eller om bibelstoff. Jeg kan ikke huske å ha sett maken i noen sakprosabok jeg har lest.

Cornuke forteller om sin bakgrunn som politietterforsker og mener at han på grunn av den er kvalifisert til å drive med arkeologi. Da er det fristende å foreslå at vi i så fall også kan gå motsatt vei og ansette arkeologer i politiet. Det er neppe noen god idé. 

Cornuke vil overbevise oss om at Tempelplassen i Jerusalem aldri rommet tempelet, men at det var der den romerske Antoniaborgen lå. Det han skriver om hendelsen med Paulus i tempelet er et stjerneeksempel på hvordan han legger tingene frem. Det er helt riktig at Antoniaborgen har ligget høyere enn tempelet, men det betyr ikke at tempelet lå nede i Davidsbyen, slik Cornuke mener. Arkeologene forteller oss at borgen lå på en forhøyning i terrenget ved tempelets nordvestre hjørne. Dermed var det nødvendig med en trapp ned til Tempelplassen. Så enkelt! Denne bergplattformen kan fortsatt sees. Men Cornuke nevner ikke denne muligheten med et eneste ord. Det er dessverre typisk for ham.

Den jødiske historieskriveren Josefus var født i Jerusalem og opplevde raseringen av tempelet i år 70. Han skriver: «Antoniaborgen lå i det nordvestre hjørnet av templets ytre forgård. Den var bygget av kong Herodes og reiste seg 40 alner fra en steinplatting som igjen lå 50 alner over grunnen. (...) Trapper ledet ned på tempelets søyleganger der de og Antonia møttes. Det var her vaktene steg ned.» (Gjengitt etter den forkortede utgaven «Josefus hovedverk» fra Hermons forlag. Jeg har lest det tilsvarende avsnittet i den fullstendige utgaven og har sett at sitatet stemmer med innholdet der.)

Cornuke vil ha det til at  Antoniaborgen kunne romme en legion, altså 10000 mann medregnet alle hjelpemannskaper. Derfor holdt det ikke med en relativt liten borg i nordenden av Tempelplassen, mener han. Han viser til at Josefus bruker det greske ordet tagma om hærstyrken i borgen og han sier Josefus brukte dette ordet «for å beskrive antall menn som var stasjonert på fortet, cirka 6000 menn pluss tjenere, slaver og ansatte». Men ordet tagma betyr rett og slett hæravdeling og sier ikke noe om hvor mange mann den består av. Det kan godt brukes om en kohort på 480 mann. Størrelsen på borgen kunne passe til en slik fast avdeling. Det betyr ikke at denne avdelingen var den eneste som fantes i området.

I følge Cornuke skriver Josefus at det var en avstand på 180 meter mellom Antoniaborgen og tempelet. Herodes skal da ha bygd to parallelle broer (beskrevet av Josefus som lemmer) som strakte seg over en 180 meter lang kløft mellom fortet og tempelet. Og så skriver Cornuke: «De fleste forskere nevner ikke disse to broene i det hele tatt fordi det ikke passer inn i deres virkelighetsforståelse. Noen mener at Josefus tok feil eller at han bare fant på de to broene.»  Men dessverre: Josefus skriver ikke et ord om broer eller lemmer. Han skriver om søyleganger. Søyleganger er ikke broer. Dessuten skriver han ikke om søyleganger ned til Davidsbyen, men om kollonadene som omga Tempelplassen. Der var det dobbelte søyleganger på alle fire sider. Josefus skriver at Antoniaborgen lå der hvor den vestre og den nordre søylegangen møttes. 

I boken er det kartskisser over Jerusalem. Her er de to påståtte broene tegnet inn mellom Tempelplassen og tempelet. I teksten under skissen står det: «Legg merke til de to 180 meter lange broene som Josefus beskrev.» Vi bør heller legge merke til at proporsjonene i tegningen er feilaktige. Når vi sammenligner de inntegnede broene med størrelsen på Tempelplassen, ser vi at de er bare halvparten så lange som 180 meter. 

Cornuke siterer fra en bok som er skrevet av den kjente israelske arkeologen Eilat Mazar: «Hvor leiren til den tiende legionen i Jerusalem egentlig lå er ikke avklart. Delen av leirens mur, de offentlige bygningene og de mange funnene knyttet til den tiende legionen i utgravninger indikerer at leiren befant seg i området ved foten av det sørvestlige hjørnet av tempelplassområdet, i tillegg til selve Tempelhøyden, selvsagt.» Cornuke føyer til: «Man har åpenbart avdekket nok bevismateriale til å rettferdiggjøre et slikt utsagn.» Her ser det ut til at Mazar gir Cornuke rett ved å mene at det var Antoniaborgen og ikke tempelet som lå på det vi kaller Tempelplassen. Det ville i så fall ha vært sensasjonelt. Jeg prøvde å finne ut mer om boken til Mazar. Den heter «The Complete Guide to the Temple Mount Excavations». Det er ikke engang nødvendig å åpne den. Forsiden viser et bilde av Herodes´ tempel, og det ligger akkurat der hvor Tempelplassen ligger den dag i dag. Eilat Mazar er ikke i nærheten av å mene noe annet enn at dette er tempelets riktige plassering.

Josefus skriver at hærføreren Titus rev ned Antoniaborgen under opprøret i år 70, slik at soldatene lettere kunne komme frem til tempelet hvor jødene hadde forskanset seg. Dette gir god mening hvis borgen lå rett nord for tempelet oppe på tempelhøyden, men det ville vært meningsløst dersom Antoniaborgen lå på det vi nå kaller Tempelplassen, slik Cornuke mener, mens tempelet lå nedenunder på den lavere ryggen ved Davidsbyen. Cornuke skriver et sted at han elsker øyenvitner. Josefus var et øyenvitne.

I følge Cornuke skrev Josefus at man ikke kunne se tempelet når man sto nord i byen. Altså kan det ikke ha ligget på Tempelplassen. Det Cornuke ikke forteller, er at Josefus beskrev utsikten fra baksiden av en kolle. Hva mer er, Josefus skriver at denne kollen formet i nord den eneste hindringen for synet av tempelet! 

La oss se nærmere på noen bibelsteder. Cornuke mener at siden Jesus sa at stein ikke skulle bli tilbake på stein av tempelet, så kunne ikke tempelet ligge på Tempelplassen. Store deler av fundamentet for plassen er nemlig bevart, og fundamentet for plassen må regnes med, sier Cornuke. De fleste vil anta at Jesu profeti bare gjaldt tempelbygningene, men det vil ikke Cornuke gå med på. Han siterer Matteus-evangeliet. «Jesus forlot nå tempelet. Da han var på vei ut, kom disiplene og pekte på tempelbygningene. Men han sa: «Ja, ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.» Her er det at Cornuke fester seg ved ordene om at Jesus forlot tempelet, hvorpå han skriver: «Det Jesus snakker om er hele tempelkomplekset, sett på avstand. Jesus  står på avstand og sier at alt skal rives ned.» Men dette tar han ut av luften. Det står jo vitterlig at Jesus var på vei ut. Det er noe annet enn at han sto på avstand. Det var da han var på vei ut at disiplene kom og pekte på tempelbygningene. Etter alt å dømme er det altså snakk om nettopp det – bygningene! Og dersom vi leser den samme fortellingen hos Lukas, ser vi helt tydelig at Jesus var på tempelplassen da han snakket om dette. Han selv og noen andre ser på tempelet, hvor fint det er utsmykket. Cornuke har definitivt ikke bevist at murfundamentet til tempelplassen er regnet med, tvert imot. Men Cornuke gjengir ikke Lukas ...

La oss nå se på 1 Kong 8,1-5. Her står det om hvordan paktskisten ble satt på plass ved innvielsen av Salomos tempel: «Så samlet Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for familiene, hos seg i Jerusalem. De skulle føre Herrens paktkiste opp fra Davidsbyen, det er Sion. (...) Da alle Israels eldste var kommet, løftet prestene kisten, og de førte Herrens paktkiste opp sammen med telthelligdommen og alle de kar som var i teltet». Cornuke mener at  tempelet lå i Davidsbyen. Men her står det at paktkisten ble ført opp fra Davidsbyen. Opp! Det er åpenbart opp til Tempelplassen. I 2 Kr 8,5 er det samme uttrykket brukt: « ... opp fra Davidsbyen, det er Sion.» Cornuke viser også til dette stedet i 2 Kr, men han gjengir det annerledes: « ... opp fra Davidsbyen, tilSion.» Han prøver seg med at paktkisten ble satt på et høyere nivå eller i en høyere bygning i Davidsbyen, og mener at det kan forklare ordet «til». Det er ganske søkt, etter min oppfatning. Men jeg har slått opp i mitt gamle testamente på hebraisk, og der står det overhode ikke «til». Den norske oversettelsen er riktig, og jeg tenker: Hvor har Cornuke dette fra? Hvordan er det mulig å skrive så feil? 

Cornuke sier helt korrekt i boken sin at Sion var navnet på Davidsbyen, som lå på en mindre rygg inn mot Tempelhøyden. Når det så står mange steder at tempelet lå på Sion, mener han at det avgjør saken og at tempelet lå i Davidsbyen. Det han ikke har forstått, er at når tempelet ble bygd og byen utvidet seg, så fulgte etter hvert navnet Sion med. Sion ble navnet på Tempelhøyden og den utvidede byen.

Cornuke siterer to ganger fra den siste delen av salme 48. Derimot siterer han ikke fra den første delen, der det står: «Stor er Herren og verdig lov og pris i vår Guds by, på hans hellige fjell. Fagert og høyt, en glede for hele jorden er Sion-fjellet lengst i nord, den store kongens by.» Ingen som ser den lille fjellryggen der den opprinnelige Davids-byen lå, kan si at den ligger fagert og høyt, så den kan være en glede for hele jorden. Denne ryggen ligger inn mot fjellet med Tempelplassen. Bare der oppe på høyden passer disse ordene for tempelets plassering. Salme 68,30 understreker det samme: «Fordi ditt tempel rager over Jerusalem, kommer konger til deg med gaver.» Et fotografi i Cornukes bok er til hjelp for å vise dette. Det eneste fotografiet i boken viser området for Davidsbyen innunder Tempelberget og illustrerer veldig godt det jeg skriver her. 

Jeg forstår godt at folk kan la seg overbevise av Cornuke, og jeg bebreider ingen, for han skriver så engasjert og tilforlatelig. Likevel kunne jeg fortsette å skrive lenge om feilene i boken hans. Det kommer jeg ikke til å gjøre. I stedet vil jeg henvise til andre som har gjort det.

Den grundigste imøtegåelsen jeg har sett, er skrevet av arkeologen Gordon Franz. Han skriver om mynten som ble funnet under vestmuren av tempelplassen, om plasseringen av Ornans treskeplass, om Gihon-kilden, størrelsen på tempelet i forhold til den disponible plassen i Davidsbyen, selvmotsigelser om størrelsen i boken til Cornuke, pilegrimen fra Bordeaux osv. Han går også grundigere inn på noen av bibeltekstene som Cornuke anfører, blant annet de eskatologiske tekstene, altså de tekstene som handler om tempelet i endetiden.

Den lange og grundige artikkelen er her: https://www.lifeandland.org/wp-content/uploads/2015/11/Review-of-Cornuke-Temple-12-Twelve.pdf

Franz har også skrevet en mye kortere og enklere artikkel her: https://www.lifeandland.org/2015/11/cornuke-temple/

Cornuke bygger på en bok fra 90-tallet av arkeologen Ernest Martin. Boken imøtegås av arkeologen Leen Ritmeyer, en av de mest anerkjente fagfolkene fra undersøkelsene av tempelområdet: https://prophecywatchers.com/response-dr-ernest-l-martin/

Kildene jeg her har vist til, svarer på det meste. Selv har jeg ikke anledning til å føre denne samtalen videre, så nå må jeg bare si takk for meg. 


Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden

Jeg kom utilsiktet over dette innlegget, som snart kan feire ettårsbursdag. 

Forfatteren av boken "Temple" er ikke arkeolog. Han har knapt peiling på hva han driver med. Likevel har han skrevet flere bøker og fått mye oppmerksomhet og positiv omtale.

De som er interesserte, kan finne en erfaren arkeologs kommentar her. (Jeg håper det virker. Adressen er denne:   https://www.lifeandland.org/2015/11/cornuke-temple/) Her kan man også finne henvisninger til en vurdering av Cornukes virksomhet og troverdighet forøvrig.



Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden

En veldig god oppsummering, Arne D.!

Gå til kommentaren

Noen sitater

Publisert over 4 år siden
Virkelig? Er "fagfolka" uenige med meg?
La oss da se på fakta.
For det förste er det bibeloversettelser i dag som totalt ser bort fra vaticanus og sinaiticus, som også "fagfolka" gjorde da de oversatte bibelen til engelse på 1600 tallet. Var og er INGEN av disse regnet som fagfolk av deg? Ok, det er ditt problem.

INGEN bibel brukte disse to "eldste og beste" tekster för på 1800 tallet!!!

Så i de foregående nesten 1800 år var det ingen bibler som visste om disse eller brukte dem som grunnlag for noen bibel!!!! ER INGEN AV DISSE FAGFOLK. VAR ALLE DISSE BIBELEN KORRUPERT, eller er det kanskje de laaaaaangt senere fun av aleph og codex B som er problemet??

Det bedrövlige sinaiticus som er et helt idiotisk dokument, var funnet ca 1860!! För det hadde vi ETTTTT ; ETT ENESTE; dokument, som kanskje stammer fra ett funn på 1400 tallet, ingen vet. Det eneste vi vet var at erasmus regnet det som vrangläre, og var aldri brukt som grunnlag for noen voersettelse INNTIL MODERNE TID. Så ALLE ANDRE GJENNOM HELE KIRKEHISTORIEN, PLUSS ALLE SOM SER BORT FRA DISSE TO ER IKKE FAGFOLK I DINE ÖYNE?

Jeg har en langvarig pause fra Verdidebatt, men lar meg likevel av og til friste til å komme med en saksopplysning eller et og annet sitat.

Sitatet ovenfor er fra et svar fra deg til Kjetil Kringlebotten. 

Jeg er på ingen måte noen ekspert på håndskriftenes historie, men jeg synes det kan være verdt å sitere noen avsnitt fra Hans Johan Sagrustens bok «Det store puslespillet». Sagrusten har arbeidet som bibeloversetter i Det norske bibelselskap. Sitatene får tale for seg selv.

«For 120 år siden hadde en ikke tilgang til noen manuskripter som gikk tilbake til tida før kirkemøtet i Nikea. Ved inngangen til 1900-tallet hadde forskerne bare tilgang til to store manuskripter fra 300-tallet: Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus. Men ingen av dem viser til hvordan Det nye testamentet så ut før år 325.» (Side 69)

«Tekstforskninga blir aldri mer den samme som før de store papyrusfunnene på 1930-tallet. Da ble det en gang for alle åpnet et vindu inn til 200-tallet, slik at alle som vil, kan se hvordan teksta til Det nye testamentet så ut før kristendommen ble statsreligion i Romerriket, og før den store forfølgelsen på 300-tallet.» (Side 87)

«Publiseringa av Papyrus 75 slo beina under denne teorien (om en revisjon av bibelteksten på 300-tallet – min anm.). Manuskriptet blir datert til tida rundt år 200 e. Kr. Mange forskere har undersøkt det, og et stadig klarere bilde har trådt fram fra undersøkelsene: Teksta i Papyrus 75 er så lik det gamle manuskriptet i Vatikan-biblioteket, Codex Vaticanus, at det ene manuskriptet nesten kan være skrevet av fra det andre. Trolig er begge etterkommere etter det samme manuskriptet, som må ha vært svært gammelt. Likheten bevitner at den tekstforma vi finner i Codex Vaticanus, må stamme helt tilbake fra 100-tallet e. Kr.» (Side 124-25)

«Noen har den holdningen at moderne bibelvitenskap fjerner seg lenger og lenger bort fra originalen, bort fra den opprinnelige bibelteksta. Etter mitt syn er det motsatt: Alle de gamle funnene av manuskripter til Bibelen, og det nøyaktige, vitenskapelige arbeidet med disse tekstene, har ført oss nærmere og nærmere de opprinnelige tekstene, som de første forfatterne i Bibelen skrev ned. Vi har aldri vært nærmere enn i vår egen tid.» (Side 142)

Med dette ønsker jeg alle en god sommer videre.

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden
Er forövrig helt uenig i at "de beste og eldste tekster" sier "lite tro" og dermed må väre rett oversettelse. Dette er en fotnote vi finner i NIV og lignende men de tekstene de henviser til er et lite fåtall som er fulle av feil. Disse burde aldri brukes som grunnlag for noen bibel, men i mange moderne oversettelser er de avgjörende. Vi må fölge majoritets teksten, og korrigere feilaktig oversettelser som bygger på disse få mindretalls tekstene, blandt annet ved å henvise til kirkeferdenes sitater og de eldgamle bibel versjonene som er eldre enn dise tekstene.

Som sagt går jeg ikke inn i noen videre diskusjon. Jeg anbefaler Hans Johan Sagrustens bok «Det store puslespillet», ikke minst side 175 og utover, der han med stor sakkunnskap tegner et helt annet bilde. 

Med dette sier jeg takk for meg.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere