Werner Skaug

Alder: 45
  RSS

Om Werner

Studerer for tiden teologidamegen på Welton Academy online (www.weltonacademy.com). Spiller gitar og sjakk. Er opptatt av privat og kollektiv reformasjon, og ønsker å gi mitt lille bidrag i så måte. Tror på å ha beina godt plantet på vannet.

Følgere

Guds sans for likestilling

Publisert over 6 år siden

I et kapittel i Jonathan Weltons bok "Normal Christianity" tar han for seg kvinner i Bibelen. På en kortfattet måte løser han problemstillinger hva kvinner og menn angår. I hovedsak et utdrag fra dette kapitlet med egne kommentarer ispedd.

Forbannelsen i 1 M 3:16 forandret ikke måten Gud forholdt seg til kvinnen på. Det som skjedde var at interaksjonen mellom mann og kvinne forandret seg. Gud har jo aldri vært under en slik forbannelse, så han var ikke påvirket av forskjellsbehandlingen som oppstod. Dette var noe mennesket selv hadde pådratt seg gjennom syndefallet. På samme måte som de selv utforsket og åpnet døren til synd, så pådro de seg også denne kjønnskampen - de var selv ansvarlige for og pådrivere av dette. Gud hadde advart dem på forhånd om følgene av synd. Dette hadde nå blitt en realitet. Men det var ikke Gud som førte mennesket inn i denne elendigheten. Gud har aldri forskjellsbehandlet menn og kvinner. Noe vi skal se nærmere på i dette innlegget. 

Profetinnen Miriam - søsteren til Moses og Aron (2 M 15:20)

Debora blir kalt av Gud til å være leder over Israel og profetinne. (Dom 4:4)

Profetinnen Hulda er et annet eksempel. (2 Kong 22:14)

Profetinnen Anna (Luk 2:36).  

Hvis Gud ønsket at kvinnen skulle være mindre verdt enn mannen, og at hun skulle underkaste seg - hvorfor setter han da disse fire kvinnene i posisjoner med autoritet? Jeg synes dette beviser at 1 M 3:16 er et menneskeskapt problem. Ikke noe Gud ville. 

Rom 16:7 viser at en kvinne er apostel. Den høyeste autoritet i Kristi menighet.  

Ordet pastor er bare brukt én gang i NT - i Ef 4:11. Kan en kvinne være apostel i NT, er det logisk at hun også kan være de andre tjenestene i Ef 4; profet, lærer, evangelist og pastor.

1) Hva med 1 Pet 3,6-7? 
Vel, Bruden og Brudgommen i form av Kristus og menigheten sier sitt. Jesus, som er brudgommen, er i høyeste grad interessert i å samarbeide med oss. Vi er jo Guds medarbeidere. Dette gir oss et riktig bilde av hvordan forholdet mellom mann og kvinne burde være. 
   Et kjent eksempel på et slikt samarbeid er når Abraham bøyer av for Sara i 1 M 16-21. Gud gir ekteparet løsning på konflikten i 21:10-12 - Abraham får beskjed av Gud om å høre på Sara.

2) Hva med 1 Tim 2,11-14? 
Det var læresetninger i sirkulasjon på den tiden som Paulus ville ha bukt med. Læresetningene - ikke kjønnene. Se 1:3-4; 4:1.7; 5:13. 4:1 snakker om demoners læresetninger. Og sammenhengen i brevet inkluderer både kvinner og menn når det gjelder å avstå fra å forkynne slike læresetninger.
   2:11-14 var en læresetning som hadde lokale og religiøse betydninger (avgudsdyrkelse). Dette var en læresetning som var i omløp på den tiden, og kan ikke brukes om kvinner og menn til alle tider, i alle kulturer. 
   Titus 1:10-11 har aldri blitt brukt til å tie ihjel mannen i menigheten. Det er interessant. Og det leder oss til siste eksempel.

3) 1 Kor 7:1 sier: "Når det gjelder det som dere skrev til meg om..." Dette setter det siste eksemplet inn i rett sammenheng - 14:33-35. Det var altså problemer korinterne hadde, som Paulus gir svar og løsninger på. På gresk er det anførselstegn i disse versene. Paulus siterer altså noe korinterne hevder, at kvinnen skal tie i menigheten. Det er altså ikke Paulus som hevder dette, selv om han har fått skylden for dette ned gjennom historien. Paulus' respons? Versene 36-40. Han er på ingen måte enig. Det er logisk å tenke da Paulus underviser både kvinner og menn i dette brevet om at de skal tale i menigheten, profetisk og på andre måter. 

Til slutt: Det er Maria som føder Kristus og verdens frelser - ikke en mann. Det evige riket ble innført via en kvinne. Og Jesus var en historisk banebryter for likestilling mellom kjønnene. 

Konklusjon: Det er mennesket selv som har skapt forskjellsbehandling. Gud har alltid likestilt kjønnene. Følgene av fallet var det noe Gud overga mennesket til. Men det var ikke hans opprinnelige plan. De hadde selv invitert synd og mørkets krefter inn i sine liv, jmf Rom 1.

Gå til innlegget

Hva er Kristi domstol?

Publisert over 6 år siden

Etter å ha hørt en preken om dette temaet så jeg disse ting i et annet lys enn tidligere. Domstol kan også bety tribune. Predikanten ville fram til at dette fenomenet er noe som skjer mens vi lever her i tiden.

"For vi skal alle fram for Kristis domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt." - 2 Kor 5:10

"Etter den Guds nåde som ble gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger på den. Men hver enkelt må se etter hvordan han bygger videre på den."

"Men om noen bygger videre på denne grunnvollen med gull, sølv, kostelige steiner, tre, høy eller halm, skal den enkeltes arbeid bli åpenbart, for Dagen skal vise det, for den skal bli åpenbart med ild. Og ilden skal prøve den enkeltes arbeid og finne ut hvilken kvalitet det er av." - 1 Kor 3:10.12-13

Den klassiske forkynnelsen forstår dette som en dag vi skal stå foran Jesus. Der vi skal få belønning for det som er bra. Det som var dårlig vil ikke belønnes.

Vers 13 bruker ordet "Dagen". Dette kan bl.a bety tid generelt. Dagene i livet. Og det er her jeg vil sikte meg inn og redegjøre for nevnte predikants tolkning.

Husker du da Jesus snakket om å rense grenene - oss - slik at vi kan bære mer frukt? Han tar bort det som er dårlig så det som er bra kan fortsette å vokse. Det var dette poenget predikanten ville fram til. Han forstod dette temaet som at det gjelder dagene i vårt liv. Her beskjærer Gud oss som grener. At ilden prøver vårt arbeid, er da en prosess hvor Gud oppdrar oss og lar oss vokse i Kristus. Her i tiden.

Nå er jeg ikke motstander av at det skal komme en dag hvor vi skal stå foran Jesus. Men jeg er ikke lenger sikker på at det blir som tidligere forkynnelse har antydet. For hvordan skal du "få igjen" det som er ondt? Alt i dette livet er jo tilgitt av Gud i Kristus. Hvordan kan du "få igjen" synder som er tilgitt ved en slik prosess? Jeg forstår tanken om belønning. Men det er uttrykket å "få igjen" det som er ondt jeg vil se nærmere på.

Uttrykket "få igjen" kan bety flere ting. Det kan også bety å ta vare på, røkte (slik hyrdene gjør med sauene), å sørge for at man har det man trenger, bevare, å gjenopprette. Dette beskriver altså en prosess hvor Jesus er Hyrde og vi fårene. 

"Over dette jubler dere, selv om dere nå, en liten stund, om så skal være, opplever sorg ved mange forskjellige prøvelser for at den prøvede ekthet i deres tro - som er mye mer dyrebar enn gull som forgår, selv om det lutres ved ild - må bli funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse." - 1 Pet 1:6-7

"Men hvis noen lider som en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud i denne sak. For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus." 1 Pet 4:16-17

Prøvelsene Peter snakker om i kapittel 1, er den samme "dommen" som han omtaler videre i kapittel 4. Dette brevet omhandler jo de kristnes ulike lidelser fordi de tror på Jesus. "Dommen" blir da at Gud prøver og bedømmer vårt verk, og gjør de nødvendige tiltak. Her i tiden. For Peter sier jo rett ut at denne dommen er nå. Altså en Far som oppdrar sine barn.

Jeg har ingen problemer med at det eventuelt skal komme en dag hvor jeg skal stå foran Jesus. Hvor han skal bedømme mitt verk på jorden. Men at den samme prosess skjer nå i tiden, var nytt for meg; at det er dette som ligger i uttrykket "Kristi domstol". Jeg tror at disse to prosesser skal hende. Den som skjer nå i tiden og den dag Jesus vil belønne vårt verk. Eller kanskje det bare er her i tiden at "Kristi domstol" skal skje?

:)

Gå til innlegget

Et tredje tempel?

Publisert over 6 år siden

En del kristne tror at Bibelen lover at et tredje tempel skal bli bygd en gang i framtiden. Stemmer dette?

Først må jeg stille deg et spørsmål: Var Guds Lam, Jesus, nok til å rense våre synder med sitt blod?

Hvis ditt svar er ja, forstår du at det ikke er behov for et tredje tempel med ofringer av dyr. Dyr som hvis blod skal rense synder som Jesu blod allerede har renset! Skal Jesus, det endelige Offer, stå og se på at dyr blir ofret i et tempel en gang i framtiden? Skal verdens Frelser erkjenne at det han gjorde på korset ikke var nok, og at det derfor er behov for et nytt tempel med alt hva det innebærer?

Hvis svaret ditt er nei, at Jesu offer ikke var nok, vil jeg be deg leses Bibelen én gang til. Jesu offer på Golgata var nok til å tilgi våre synder. 

La oss fortsette tankerekken. Det loves ingen steder i NT (eller GT) at et tredje tempel skal bli gjenreist. Dette er ønsketenkning og feiltolkning. I NT er hele tankegangen at vi er et tempel, og at Jesus selv er hjørnesteinen. Vi ofrer åndelige offer i kraft av å være prester for Gud. Vår Yppersteprest er Jesus selv.

Brevet til Hebreerne sier klart og tydelig at det gamle systemet er over. Et ny pakt har kommet med sitt system. Det loves ingen steder i dette brevet at Jesu offer på korset var av midlertidig betydning, og at det derfor er behov for ofringer av dyr en gang i framtiden. Ingen steder i NT finner du en slik tankegang. Ei heller i GT.

Men det er dette en del kristne egentlig sier. Det er ikke nok med Jesu blod, så Gud har angivelig lovet at det skal komme et tredje tempel hvor jødene skal ofre dyr igjen. På en eller annen måte må du klare å forsone Jesu offer og blod, med ofringer av dyr i et framtidig tempel - samtidig! Ser du galskapen i en slik forkynnelse?

Slik forkynnelse kalles futurisme. Det motsatte er preterisme. Futuristene tror at det skal komme et slikt tempel i framtiden. Preteristene mener at det ikke kommer noe nytt tempel.

Løftet om et tredje tempel finnes ikke i Bibelen. Det er komplett ulogisk, og det tramper på det blod Jesus utøste for våre synder. Dette er hvor alvorlig forkynnelsen til futuristene er. Man mer eller mindre gjør korset til en parantes i historien. 

Kan du se for deg Jesus i et framtidig tempel hvor dyr ofres for å rense synder? Kan du se for deg han som hang på korset, gi sin godkjenning til et tempel som har en yppersteprest som går inn i Det aller helligste? Sier ikke Hebr at Jesus er vår Yppersteprest som gikk inn i Det aller helligste i Himmelen? Men dette var ikke nok? Vi trenger et nytt jordisk tempel med et nytt alter hvor dyr skal ofres?

Jeg håper du kraftig revurderer futuristenes forkynnelse. Hvis du ikke har hørt om preterisme før, så er det en lære som sier at f.eks Matt 24 og store deler av Johannes Åpenbaring, allerede er oppfylt. 

Jeg har i dette innlegget vist deg hvor søkt det er å tro på futurismen. Den gjør Jesu offer og blod nærmest verdiløst. Et tredje tempel er en svært så viktig del av futuristenes teologi om framtiden. Og en slik forkynnelse er global i omfang. Men det er heldigvis preteristenes forkynnelse også.

Hvis du ønsker å bestille en bok om dette temaet og om endetiden generelt, vil jeg anbefale "Last Days Madness" av Gary DeMar. Den går nøye gjennom både futuristenes og preteristenes teologi. Forfatteren gjør en sammenlikning av disse to typer forkynnelse og konkluderer.

:)

Gå til innlegget

Glad og trist

Publisert over 6 år siden

Noen ganger er vi både glade og triste. Hvorfor kan vi ikke alltid bare være glade?

"Hjertet kjenner sin egen sorg. Ingen fremmed er med det i gleden."

"Selv når en ler, kan hjertet lide og gleden ende med sorg."

"Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig, sorg i hjertet gjør motløs."

(Ord 14:10.13 og 15:13.)

Glede og sorg er dypest sett private ting. Noen ganger tør vi å slippe andre inn i vårt indre. Da kan vi le sammen. Gråte sammen. 

Men noen ganger vil man bare være trist alene. Le alene. Være for seg selv.

Hvorfor ler man sammen med venner når man egentlig innerst inne har lyst til å gråte?

Og hvorfor vender alltid sorgen tilbake etter at man har hatt det morsomt? Kan ikke gleden bli værende! De andre virker så snille og gode. Det virker som de alltid er trygge og glade. Men jeg er ikke sånn. Jeg er usikker. Redd. Og kanskje det er derfor jeg er så trist? Og da blir jeg sint! Jeg vil vise de andre at jeg også er tøff!

Det er styrke i å le og å gråte. Og det føles jo godt å få renset seg med noen tårer, ikke sant? Det var ikke så farlig å gråte allikevel? De kan godt kalle deg pyse. Pytt! Hva gjør vel det. 

John Bradshaw, en terapeut fra USA, skrev følgende i sin bok "Som å komme hjem" (fritt etter hukommelsen): "Hadde alle latt tårene renne hver gang det var behov for dette, hadde vi ikke trengt psykologer!"

Tillat deg å være trist. Hvorfor? Fordi: "Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen blir det frydesang." (Salme 30:6)

Jeg tror sorg og glede er avhengig av hverandre. De lever sammen som siamesiske tvillinger. Jeg er ikke redd for sorg. Ikke redd for glede. Disse to gjør meg til et helt og sterkt menneske!

:)

Gå til innlegget

Et godt råd til ungdommen!

Publisert over 6 år siden

Visste du at Bibelen advarer mot for mye moral?

"Vær ikke altfor rettferdig, og vis deg ikke for klok! Hvorfor vil du ødelegge deg selv? Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?" - Fork 7:16-17

I Amplified Bible kommer det fram at man kan være opptatt av moral på en "morbid" måte. Slikt er skadelig, ifølge forfatteren av Forkynneren. Det motsatte er også sant; å gå for langt den andre veien er heller ikke bra.

Når man er ung har man store forventninger til framtiden. Man kanskje tenker at om man bare er ivrig nok, så vil man en dag klare å leve et nær sagt perfekt liv. Iver er bra. Og så går tiden. Med årene gjør man stadig nye feil. Man får etter hvert et mer realistisk og avslappet forhold til det hele. Man har altså blitt voksen.

Vet ikke om du har lagt merke til dette verset før. Virker det rart at selveste Bibelen advarer mot overdreven moralisme? Er ikke dette boken over alle bøker når det gjelder rettledning i hva som er rett og galt? Jo, de kristne mener i hvert fall dette. Andre er kanskje uenig. Men det er en debatt vi kan ta en annen dag.

Men Bibelen er også klok. Den vet at vi alle er mennesker. Uansett hvor hardt du prøver, vil du aldri klare å leve fullkomment. Du har kanskje lagt merke til at du ennå ikke klarer å leve feilfritt? Det har jeg merket for mitt eget vedkommende. Modning og erfaring er også viktige faktorer, ifølge Bibelen. Alder har faktisk mye å si i slike spørsmål. Det er ikke nok å pugge et vers og så tro at man skal klare å leve ut dette i all framtid. Så enkelt er det ikke. På samme måte som at man trengte oppdragelse som liten, så er det også slik videre i livet. Vi brynes mot hverandre og formes i sosiale settinger.

Til deg som er ung: Ro ned! Ikke bli perfeksjonistisk når det gjelder moral. Senk skuldrene. Nei, ikke bli likegyldig. Det er ikke det jeg sier. Men du må forstå at du er et menneske, du også. Som alle oss andre. Du lever på godt og vondt. Forson deg med dette. Forson deg med deg selv. Jo før dess bedre. 

Dette er et godt råd som Bibelen gir oss. Synes nå jeg, da. Hva synes du?

:)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2771 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1278 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 1002 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 687 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
3 dager siden / 620 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere