Werner Skaug

Alder: 45
  RSS

Om Werner

Studerer for tiden teologidamegen på Welton Academy online (www.weltonacademy.com). Spiller gitar og sjakk. Er opptatt av privat og kollektiv reformasjon, og ønsker å gi mitt lille bidrag i så måte. Tror på å ha beina godt plantet på vannet.

Følgere

Onde nyheter?

Publisert nesten 7 år siden

Da jeg var tenåring fikk jeg forkynt det glade budskap. Men det var en hake ved det hele - "Gud skal pine deg i all evighet om du ikke er enig!" Er dette gode nyheter? For meg høres det mer ut som en makaber spøk hvor ingen ler.

I Rom 5 konkluderes det med at alle er i Kristus. Enten de tror eller ikke. Alle er inkludert i frelsen. Alle goder i denne gavepakka tilhører alle. Far har forsonet verden med seg selv og har stiftet fred.

Før du kaller meg universalist (en som tror at alle kommer til himmelen), vil jeg si følgende: Ingen kan tvinges til å tro på Far. Ingen kan tvinges til å være sammen med ham i evigheten. Ikke alle tolker "ildsjøen" slik Vesten gjør. Et lite hint: De ortodokse kristne har aldri trodd på en slik tolkning av fortapelsen. Ikke alle troende er protestanter og katolikker, for å si det sånn. 

Det blir mer og mer klart for meg at lignelsen om den bortkomne sønn, er evangeliet på sitt tydeligste. Sønnen drar hjemmefra og lever i et land langt borte. Faren er hjemme og lengter inderlig etter sin sønn. Så ender det godt. Sønnen kommer hjem igjen og blir tatt imot med åpne armer av en overlykkelig far. Jesus forkynte evangeliet med denne lignelsen. Altså bare gode nyheter.

Evangeliet i Vesten er et potensielt (!) evangelium hvor alle ikke er inkludert. Og straffen (!) for å ikke ta imot Guds kjærlighet, er en evighet med tortur som ville gjort Inkvisisjonen til skamme. 

Kan man blande olje og vann? Nei. Kan man forkynne at Gud er kjærlighet og samtidig si at straffen fra samme Person vil bli hinsides all tenkelig lidelse, om man ikke godtar tilbudet? Ja, utrolig nok. Men det får følgende konsekvenser: Hele Vesten går rundt og er redd for Far. Enda Jesus sa igjen og igjen at vi ikke hadde noen grunn til å være redde.

Europa har tatt feil før. Martin Luther reformerte et helt kontinent som hadde misforstått hele boka. Dette var ikke et enestående tilfelle. Historien kan fortelle om flere reformasjoner som var sårt tiltrengt. Europa har nok en gang tatt feil. Derfor nådeforkynnelsen, som også kalles for "Den nye reformasjon".

Det finnes et evangelium som er bare gode nyheter. Hvor Jesus kommer ned til jorden for å fortelle oss om Far. En Jesus som trøster nervøse sjeler som har misforstått Far. 

Åge Åleskjær, Steve McVey, Joseph Prince, Baxter Kruger, m.fl, er eksponenter for den såkalte "nådebevegelsen". Så kan de som er interessert i dette fordi de er trøtt av å gå rundt å være redde for Far, sjekke om ikke disse har noe fornuftig å si. (PS! De nevnte predikanter er tidvis uenige, og kan heller ikke tas til inntekt for alt jeg skriver i dette innlegget.)

Det er flere måter å forstå Bibelen på enn i den lille bobla mange kaller "min menighet". Jeg melder meg ut av hele klubben. Orker ikke å være med i en gjeng som på den ene siden hevder at Gud er kjærlighet, for så på den andre siden true med en konsekvens som ville gjort Middelalderen dypt misunnelig. Jeg forstår ikke lenger Bibelen på denne måten. Kommer aldri mer til å oppsøke menigheter og forkynnelse som gir folk et så forskrudd og skremmende bilde av Far.

Vet ikke om jeg skal le eller grine. Mange menigheter har en hjemmeside hvor de punktvis forklarer hva de tror på:

Punkt 1. Gud er kjærlighet.

Punkt 2. Hvis du ikke er enig med oss, skal Gud pine deg med den største fornøyelse i all evighet.

Velkommen til møte!

En ny reformasjon er godt i gang. Og det blir bare flere og flere av oss. Europa og resten av verden blir daglig preget av denne forkynnelsen. Som med Luther og resultatene hans - så også med denne revolusjonen. Til trøst for troende som er lei av redsel. Til glede for de som ikke tror, og er lei av selvgode kristne som elsker å true. Til stor forargelse for den hjemmeværende sønnen i lignelsen = det religiøse etablissement som mister mer og mer kontroll over folk. En kvalmende makt Far aldri ga de i utgangspunktet.

La oss gå fra onde nyheter til bare gode nyheter. Ha en fin reformasjon!

:)

Gå til innlegget

Bibelen nevner ikke homofili

Publisert nesten 7 år siden

Geir Engebretsen skrev i går et innlegg som heter "Er homofobi hat?" I den anledning vil jeg gi de homofile et lite selvforsvarskurs når enkelte kristne bruker Bibelen mot dem. Nå skal du lære hvordan du nettopp kan bruke Bibelen til å gjendrive hat.

Personlig er jeg heterofil. Men når jeg ser hvordan de kristne behandler lesbiske, homofile og bifile - da vil jeg gi mitt bidrag til å få slutt på denne mobbekampanjen. 

Sodoma og Gomorra. Dette blir brukt som et argument mot homofili. De som bruker dette eksemplet, er historieløse. Disse byene tålte ikke at det kom inn folk utenfra. De ville være for seg selv. De som våget å nærme seg disse byene fikk tåle hard medfart. Homofili var ikke poenget.

3 M 18,22: "Med en mann skal du ikke ligge slik som du ligger med en kvinne." Ordet "mann" her kan også oversettes med "barn". Leser du dette kapitlet i helhet, er sammenhengen stort sett forbud mot innavl, incest og pedofili. Så det er da mer logisk å oversette med ordet "barn", sammenhengen tatt i betraktning.

Det blir et for langt innlegg å ta for seg alle versene som tar for seg dette temaet. Det hele beror på hvilket ord man bruker til å oversette med fra grunnteksten. Ja, man kan oversette slik at det blir et anti-homofili vers av det. Men det kan også brukes ord fra hebraisk og gresk som automatisk gir setningen en helt annen betydning. Som i eksemplet ovenfor.

I det romerske og greske riket, var det vanlig at voksne hadde sex med barn. Dette kommer fram av grunnteksten i Paulus' uttalelser. Var Paulus mer opptatt av å beskytte barn enn å blande seg inn i hva voksne gjør på soverommet? Jeg tror det. På grunnteksten kommer det også fram at enkelte var kvinnelige/mannlige tempelprostituerte. Altså avgudsdyrkelse. Er det mer rimelig å anta at Paulus ville dette til livs, heller enn å blande seg inn i hva voksne gjør på soverommet? Jeg tror det. 

Gi grunnteksten et par timer. Studer ordene og se hva du finner. Gå inn på crosswalk.org og tast inn de ulike versene. Velg King James utgaven i menyen. Trykk på "interlinear view" som står under selve teksten. Vips så har du grunnteksten. Nå kan moroa begynne!

Kan det være at Bibelen ikke nevner og derfor heller ikke forbyr homofili? Jeg er av den oppfatning. Dette er faktisk alvorlig. Hvordan man oversetter et ord betyr hele forskjellen for livet til folk. Og skulle jeg ta feil og at Far er mot homofili, så kommer han i hvert fall til å gi meg det at jeg forsvarte hans barn mot den kristne mafia. 

Ha en glad (gay) dag!

:)

Gå til innlegget

Far i Åpenbaringsboken

Publisert nesten 7 år siden

I et par innlegg nylig har jeg vært opptatt av å forstå Far i himmelen som kjærlighet. Denne gangen vil jeg kort dele noen tanker om Åpenbaringsboken. Er dette en bok hvor Gud svir av planeten i fullt sinne, eller kan man forstå boken annerledes?

Åpenbaringsboken har som mål å gi oss tro og håp om Jesu gjenkomst. Særlig legges det vekt på den nye himmel og den nye jord på slutten av boken. Men hva med alt det forferdelige som skjer før dette? Er det Gud som hevner seg på en jord og menneskehet som har gått langt over streken?

Man leser om syv segl, syv trompeter og syv skåler med vrede. Umiddelbart kan man tro at dette er noe Gud har bestemt. Noe Far ønsker skal skje med jordens befolkning. Men jeg tror ikke så er tilfelle. Jesus kom for å vise oss Far. Og Jesus var alltid en elskverdig person som bare ville andre vel. 

De syv segl, basuner og skåler, er heller en beskrivelse av hvordan menneskeheten selv kjører seg selv ned i diket. Jesus åpenbarer denne framtiden for Johannes for å fortelle oss om det som kommer til å skje. Men det er ikke Far som hevner seg på mennesket! Fars løsning på en klode som har gått amok, er fortsatt forkynnelsen av evangeliet og en hel rekke andre ting. Og endelig setter Far en stopper for galskapen og innfører sitt rike på jorden.

Tenk litt på dette. Har du alltid trodd at det er Far som går løs på menneskeheten i denne boken, får du et problem med ditt bilde av Ham. Hvis det er som jeg sier, at denne framtiden er et resultat av mennesket selv og dets praksis av demonisk aktivitet, blir saken en helt annen.

Nå leser jeg Åpenbaringsboken med helt nye briller. Det er ikke Far som er på krigsstien! Han er fortsatt kjærlighet! Men i mange år trodde jeg at denne framtiden vil være et resultat av at Far dømmer planeten for sine feiltrinn. Vel, det er ikke slik jeg forstår Far i evangeliet om Jesus. Og heldigvis trenger jeg ikke lenger å lese Johannes Åpenbaring på den måten jeg gjorde tidligere. En Far som er kjærlighet, og en Far som utsetter jorda for katastrofer slik det er beskrevet i denne siste boken i Bibelen, harmonerer ikke med hverandre.

Gå til innlegget

Evangeliet i Jobs bok

Publisert nesten 7 år siden

Hele Bibelens budskap er konsentrert i Jobs bok. La oss se om vi kan få noe fornuft ut av denne historien, som ved første øyekast kan virke nokså kryptisk.

Lignelsen om den bortkomne sønnen, handler i korte trekk om at sønnen drar hjemmefra. Han løser ut arven og lever i sus og dus i et land langt borte. Det hele ender dårlig. Til slutt drar han hjem til faren sin og det blir fest. Faren er overlykkelig over å se barnet hjemme igjen. Faren lengtet etter sin sønn i lang tid. Var bekymret. Urolig. Den egenrettferdige broren liker denne hjemkomsten dårlig. Sønnens dårlige kår i utlandet var ikke en straff fra faren. Elendigheten var selvforskyldt. 

La oss prøve å forstå fallet til Adam og Eva også med denne lignelsen i bakhodet. Vi sjonglerer med flere baller i luften, men dette skal vi klare å dra i land.

Det hele begynner bra. Job er lykkelig. Så skjer katastrofe etter katastrofe. Til slutt har Job mistet omtrent alt. Hva i all verden er det som skjer i Jobs liv? Han tror feilaktig at det er Gud som har straffet ham. Han hevder til og med at Gud er urettferdig - Job har da ingen feil! Vennene kommer for å trøste ham. Og nå har vi det gående i mange kapitler. Hvis du ikke skjønner hva denne teologiske duellen mellom Job og vennene hans dreier seg om, er du i godt selskap. Jeg tror ikke de heller skjønte bæret når sant skal sies.

Ikke før Elihu endelig sprekker. Han påpeker Jobs egenrettferdighet. Bingo! Gud gir Elihu rett. Det teologiske makkverket til Job og vennene hans, står til stryk ifølge Gud. Job skjønner plutselig hele greia og ber Gud om nåde. Det får han i bøtter og spann. Akkurat som den bortkomne sønnen får av sin far, i lignelsen til Jesus.

Job roper på en mellommann før historien får en lykkelig slutt. En som kan tale hans sak for Gud. Her ser vi tydelig et forbilde som peker fram mot Jesus og hans nåde - kuren for all egenrettferdighet.

Det er nettopp dette som skjedde med Adam og Eva også. De ville gå sin egen vei. Altså egenrettferdighet. Og resultatet ble lidelse. Ikke fordi Gud straffet dem. De påførte seg selv denne lidelsen.

Evangeliet om Guds kjærlighet til oss i Jesus, er nydelig beskrevet i Jobs bok. Ja, det ligger der mellom linjene som et forbilde. Håper dette innlegget nøstet opp en del løse tråder som gjorde Jobs bok forståelig. Og jammen klarte vi å stikke innom fortellingen om Adam og Eva også.

Så vi har lignelsen om den bortkomne sønnen. Jobs bok. Historien om Adam og Eva. Men det er tre ting! Det går jo ikke, ifølge reklamen om Kinder egg. Klart det går!

Gå til innlegget

Hvilken type straff tok Jesus på seg?

Publisert nesten 7 år siden

Det hevdes ofte at Gud var så sint på menneskeheten, at han var nødt til å la det gå ut over noen. Jesus melder seg frivillig. Han går til korset slik at Far i himmelen får roet nervene. Stemmer dette?

Jesus sa at han ga sitt liv frivillig. Ingen tok det fra ham. Under Loven var dødsstraff den ytterste konsekvens for synd. Vi sier jo at Jesus tok vår plass på korset. Og han gjorde det. Men straffen han tok på seg var nettopp døden - ikke evig pine. Hvorfor lider ikke Jesus evig tortur i et flammehav i dette øyeblikk? Det skulle han logisk sett ha gjort om han virkelig tok vår plass. Men så er ikke tilfelle.

En annen ting som ofte hevdes, er at Gud var så sint på menneskeheten at han måtte få utløp for denne aggresjonen. Jesus melder seg frivillig som skyteskive. Gud får endelig tilfredsstilt sin trang til å drepe, og i dag er han fornøyd fordi Jesus døde på korset.

En del mennesker ser ikke korset på denne måten. De ser det som at korset var en kjærlighetserklæring fra Gud. Han var ikke sint. Han forsonte verden med seg selv i Jesus og stiftet fred. Tilga all synd. Gjorde oss alle rettferdige ved Jesu blod. Kjærlighet til sine barn var motivasjonen. Ikke hat eller hevnlyst! Korset handler ikke om at Gud fikk hevnet seg på sin Sønn så vi kan gå fri. Men det er dette mange tror.

"Men Gud er en dommer og derfor rettferdig!", vil noen si. Ja, la oss se litt på hva slags type rettferdighet Gud praktiserte på korset. Rom 3,25-26: "Ham stilte Gud fram som nådestol ved troen, i Hans blod, for å vise sin rettferdighet, fordi Gud i sin tålmodighet hadde båret over med de synder som var gjort tidligere. Slik ville Han vise sin rettferdighet i den tiden som er nå, så Han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus."

Gud praktiserte en type rettferdighet som ikke har noe med hevn å gjøre. Tvert imot. Heller en type rettferdighet som tilgir og gir mennesket tilbake verdighet og en ren samvittighet. Ser du forskjellen? Det er flere måter å dømme noen på. Flere måter å praktisere rettferdighet. Hevn er bare én av måtene man oppnår rettferdighet på. Benådning er en annen type rettferdighet, beskrevet i de siterte versene.

Nei, Gud gikk ikke rundt og ønsket livet av folk. Han var ikke så sint at Jesus måtte gå imellom for å redde oss fra Far. Hva slags Far er det? Hva slags frelse er dette? Jeg tar avstand fra den klassiske måten å tolke korset på. Den framstiller Gud som en grusom Person Jesus må redde oss fra. "Gud er hat!", skrev Johannes i sitt brev i Bibelen. Ikke? Skulle nesten tro det slik en del kristne framstiller hva Gud gjorde i Jesus på korset.

Syndens lønn er døden. Det straffer seg å gjøre feil. Det har vi alle erfart. Og det var det Jesus gjorde - han tok på seg all synd slik at vi kunne få en ren samvittighet. Det var denne type straff Jesus bar. Ikke straffen fra en hevngjerrig Gud.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 1506 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
6 dager siden / 1411 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
17 dager siden / 1101 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
13 dager siden / 1003 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 671 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
22 dager siden / 456 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere