Kristian Kahrs

Alder: 46
  RSS

Om Kristian

Følgere

Folkerettslig navlebeskuelse

Publisert nesten 4 år siden - 1433 visninger

I 1999 mente nåværende statsråd ved Statsministerens kontor Vidar Helgesen at NATOs krig mot Jugoslavia var i strid med folkeretten. I dag vil han ikke svare på om han mener det samme, men han skriver følgende i en epost som svar på mitt spørsmål: «Det går ikke an - heller ikke folkerettslig - å sammenligne NATO-intervensjonen i Kosovo med den russiske annekteringen av Krim.»

Selvfølgelig er anneksjon annerledes fra det å gå til krig som Norge og våre NATO allierte har gjort flere ganger siden slutten av den kalde krigen. Spørsmålet er imidlertid hva som er det alvorligere bruddet på folkeretten, en anneksjon av et landområde etter en folkeavstemning eller drepe mange mennesker for å installere et nytt regime i et land, alternativt etablere nye stater?

Retorikk. I en situasjon hvor regjeringen bruker meget sterk retorikk mot Russland for deres folkerettsbrudd, er det interessant å merke seg at regjeringen ikke er villig til å se på sine egne folkerettsbrudd.

For de som kritiserer Russland er det nyttig å se på hvordan Norge har brutt folkeretten, først mot Jugoslavia i 1999, så mot Afghanistan i 2001 med et tvilsomt FN-mandat. Norge, under forsvarsminister Kristin Krohn Devold, besluttet å støtte USA og Storbritannia med Arthur-radarer i krigen mot Irak i 2003 for å lokalisere irakisk artilleri.

I 2011 gikk Norge langt utover mandatet med å beskytte sivile, og de var med på å legge forholdene til rette for regimeskifte, stikk i strid med FN resolusjonen. NRK Brennpunkt har med dokumentaren «De gode bombene» gitt et godt bilde av hvordan vi gikk til krig uten at Stortinget var samlet og kun ved hjelp av SMS fra utenriksministeren.

Tungvekter. En bok som ikke har fått så mye oppmerksomhet som den fortjener er tungvekteren Ståle Eskelands De mest alvorlige forbrytelser fra 2011. I dagens situasjon er denne boken meget aktuell med presise og gode juridiske betraktninger. Denne boken burde være obligatorisk å lese for alle politikere som uttaler seg offentlig om folkerettsbrudd.

Men tilbake til Vidar Helgesen. I Eskelands bok kan vi lese at han i 1999 var forsker på Institutt for forsvarstudier. Helgesen skrev da artikkelen «Kosovo og folkeretten» som forsker på Institutt for forsvarsstudier, en solid juridisk analyse av spørsmålet om det fantes et folkerettslig grunnlag for angrepet på Jugoslavia.

Helgesen konkluderte følgende på om krigen mot Jugoslavia var i pakt med folkeretten: «Jeg er kommet til at et slikt grunnlag ikke finnes verken i FN-pakten eller i folkerettslig sedvane. Det er heller ikke grunnlag for å si at intervensjonen har skapt ny folkerett.» 

Trist. Mange andre tunge juridiske eksperter har også gitt uttalelser om hvordan krigen mot Jugoslavia var i strid med folkeretten. I sin bok trekker Eskeland frem Bruno Simma, professor i folkerett ved Universitetet i München og dommer i Den internasjonale domstolen siden 2003. Før Norge gikk til krig mot Jugoslavia, leste den norske regjeringen artikkelen hvor Simma konkluderte med at det at NATOs trussel om flyangrep mot det tidligere Jugoslavia ikke var autorisert av Sikkerhetsrådet, verken direkte eller indirekte, ikke var i samsvar med FN-charteret.

Det er trist at Norge har en så endimensjonal holdning til folkeretten, men det er kanskje enklere å kritisere sine nye fiender i Russland enn å ha et kritisk søkelys på sine egne folkerettsbrudd?

Gå til innlegget

OSSE spioner i Ukraina?

Publisert nesten 4 år siden - 936 visninger

I Verden på lørdag i dag kunne vi høre at Hans-Wilhelm Steinfeld gjorde alt han kunne for å latterliggjøre påstanden om at det finnes vestlige spioner som opererer under dekke av å være observatører for Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, og hvis noe skulle tilstøte disse observatørene, ville det kunne stå om Russlands medlemskap i Europarådet. Men har Steinfeld egentlig grunn til å være så skråsikker?
Kan det hende at oberst Axel Schneider jobber for tyske Bundesnachrichtendienst i tillegg til å være OSSE-observatør? Se reportasje om gislene i Lørdagsrevyen.

Tidligere har  vi sett at vestlige etterretningsorganisasjoner har brukt OSSE aktivt for sine operatører. Et godt eksempel er Kosovo Verification Mission i 1998 og 1999 før NATO gikk til krig mot Jugoslavia på den tiden Knut Vollebæk var leder av OSSE som norsk utenriksminister.

En av KVM-observatørene den gangen var Kåre Eltervåg, som i dag er leder for Kosovo-seksjonen i Utenriksdepartementet. I boken Nato’s Gamble: Combining Diplomacy and Airpower in the Kosovo Crisis, 1998-1999, ser vi at oberstløytnant Dag Henriksen som i dag foreleser på Luftkrigsskolen i Trondheim kommer med mange interessante observasjoner. (For de som ønsker å lære mer om forholdet mellom politikk, diplomati og luftmakt, har jeg ikke lest bedre analyser enn det jeg har lest i Henriksens bok.)

La meg sitere fire avsnitt fra side 158 og 159:

158. Kåre Eltervåg, who was the political adviser to the head of KVM, William Walker, says he was surprised by how great nations (particularly the United States and the United Kingdom) operated as parties in the conflict under the OSCE’s neutral umbrella. Not only did they provide maps to the KLA, but as the KVM left, “some nations left behind communications equipment that the KLA later used to provide NATO with map references, assisting bombing missions and battle-damage assessment.”

158. The deputy head of mission/chief of staff for the Kosovo Verification Mission, Maj. Gen. Bjørn Nygård, shared Eltervåg’s perception. Eltervåg personally witnessed this communication from Macedonia after the war had started, and as he later reflected, “It was like some of the powerful nations had foreseen what was to come, and decided that this was one of the few opportunities to get intelligence information out of Kosovo when the war finally started. For all practical purposes, this activity largely reduced the integrity of the OSCE which was needed in order to play a significant role as an international body in Kosovo after the war.”

158. Eltervåg’s perception was that the KLA strategy was to provoke the Serbs in order to trigger forcible retaliation, which in turn would provoke the international community and lead to NATO involvement. Maj. Gen. Nygård later stated that he had exactly the same perception. This view was later confirmed by Remi, who on camera did not conceal the KLA’s ultimate goal: “We did not have adequate firepower for larger operations, but we could provoke the Serbs by using snipers. Our intention was to get NATO to intervene as fast as possible.”

159. Between the October agreement and Christmas, a UN report stated that some 150 civilian Serbs had been kidnapped, and even Albanian LDK activists were targeted by the KLA. Interestingly, Nygård points out that the international community seemed to have demonized the Serbs as the source of the problems for so long that anything the KLA did in this period was perceived as more or less legitimate resistance by the weaker party. According to him, within the KVM in this period, the French and German perception of the situation was significantly more objective than that of the United States and Britain.

Det finnes lite som er svart/hvitt, og jeg ville ikke bli overrasket om noen av de 13 OSSE observatørene har lenker til vestlige etterretningsorganisasjoner.

En annen sak i samme innslag i Verden på lørdag hvor Steinfeld nok en gang er skråsikker er saken om skarpskytterne på Maidan. Her er Steinfeldt 100 prosent sikker på at regjeringen sto bak. Joda, Steinfeldt har stor respekt i Norge, og han har en Russland-nestor i NRK. Likevel kan det være lurt å se om det kan være andre forklaringer enn det Steinfeldt kommer med. I denne russisk-produserte videoen, har de interessante analyser og kameravinkler som kan tyde på at skarpskytterne kom fra opprørerne, ikke politiet. For de som forstår russisk, kan de også se del en og del to av denne videoen på originalspråket.

https://www.youtube.com/watch?v=xUpIGpizAps

Gå til innlegget

Svart å kvit, men bare for RBK

Publisert rundt 4 år siden - 911 visninger

Bortsett fra at jeg er lidenskapelig svart å kvit når det gjelder å støtte mitt elskede Rosenborg, er det aldri lurt å ha en svart/hvit holdning til politiske begivenheter i for eksempel Ukraina.

Joda, jeg deler Rosenborg-patriotismen med vår trønderske utenriksminister, og jeg var en ung og ivrig konservativ spire som brettet brosjyrer og deltok på politiske møter på Høyres Hus i Fjordgata fra 1985-92. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var Børge Brende lederen vår i Unge Høyre, men i dag er Brende alt for svart/hvit i sin tilnærming når han snakker om fredelige demonstranter som ble drept av det korrupte og kriminelle Janukovitsj-regimet, bare fordi de ville ha demokrati. Dette eren retorikk som Brende har brukt gjentatte ganger.

Kristian Kahrs som en Unge Høyre spire (17) med ambisjoner om å bli statsminister for Høyre på Unge Høyres sommerleir på Håøya i Oslofjorden 1989 sammen med Børge Brende og Wenche Frogn Sellæg.

Mine perspektiver deles av Helge Lurås, leder av Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA) i sin kronikk Overmodige hyklere på NRK Ytring. Lurås skriver blant annet at «Vestens anklager og nesten refleksbaserte fiendtlighet overfor Russland er ikke bare hykleri. Det er også en geopolitisk tabbe.» Denne kronikken ble referert både i aktualitetsmagasinet Her og Nå, hvor Lurås stilte opp i debatt med UD, Dagsnytt 18 og Dagsrevyen på fredag.

Med bakgrunn fra Forsvaret, FN, NATO og Norsk Utenrikspolitisk Institutt er ikke Lurås en utenrikspolitisk lettvekter, og dette er en kronikk som bør leses av alle som har interesse for Norges og Vestens forhold til Ukraina og Russland. Kronikken bør være spesielt interessant for Brende som har en kategorisk svart/hvitt tenking når han setter klare skillelinjer mellom de som er korrupte og de som er demokratiske, noe som ikke er mulig i Ukraina.

Lurås anklager også Vesten for hykleri fordi de ikke bryr seg særlig mye om folkerett når det gjelder å gå til krig mot Jugoslavia i 1999, Irak i 2003, Libya i 2011 og nesten mot Syria i 2013, hvis ikke Russland hadde reddet dem. Han skriver også at den sterke retorikken mot Russland er en gavepakke for Al Qaeda fordi russerne egentlig burde være en strategisk partner for Vesten i kampen mot disse ekstremistene.

I Debatten om Ukraina på NRK torsdag kveld var det mange som hadde mye fornuftig å si, selv om publikum var meget partisk med klapping og heiing på de som var mot Russland. Russland-forsker Julie Wilhelmsen og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen hadde gode og reflekterte innlegg, men Brende slapp billig unna med påstander om at de fredelige, demokratielskende demonstrantene på Maidan ble drept av den onde og korrupte Janukovitsj. Hva slags beviser har utenriksministeren for at det virkelig var Janukovitsj som beordret skarpskyttere til å åpne ild?

Selv om andre medier ikke har skrevet mye om dette, har nrk.no publisert den interessante artikkelen Strid om skarpskyttarar i Kiev. Her kan vi lese om samtalen mellom EUs utenrikssjef Catherine Ashton og den estiske utenriksministeren. Her fortalte Urmas Paes om at mer og mer tyder på at krefter i Maidan-opprøret var ansvarlige for skarpskytterne som drepte både demonstranter og politimenn, uten at Ashton reagerte med mer enn et skuldertrekk. EU har visst om dette siden 26. februar uten at de har endret noe av retorikken sin. Som estisk utenriksminister er Paes er på ingen måte noen russofil, og han støtter det nye regimet i Kiev. Han har derfor ingen annen agenda enn å få sannheten på bordet.

Vi ser imidlertid at Hans-Wilhelm Steinfeld på Søndagsevyen kategorisk avviser at det nye regimet har noe med dette å gjøre, men jeg tror det er for tidlig å være for kategorisk når det gjelder sterke konklusjoner. Det er lite som er svart og hvitt. Selvfølgelig må de skyldige straffes hardt, og her er det nødvendig at FN sørger for en uavhengig etterforsking, hvor de også tar hensyn til russiske kilder og de fra den ukrainske sikkerhetstjenesten som sitter på mye informasjon om de kaotiske dagene.

I Debatten kunne vi også se at at Bjørn Ditlef Nistad, doktor i russisk historie, var meget opprørt og anklagde Brende for å vite om dette. Joda, han var meget kategorisk i sitt angrep på utenriksministeren og sin støtte til Russland, men i stedet for å svare på gode spørsmål fra Nistad, ble han latterliggjort av programlederen, en indignert Brende og et hån-leende publikum. Hvis disse opplysningene stemmer, burde Brende bli konfrontert med at han kategorisk hevder at drapene var noe som Viktor Janukovitsj beordret.

Den ukrainske historikeren Sergey Belous har gitt en god analyse hvor han sitter på mange primærkilder i artikkelen Right Sector a threat to Ukraine, og Jahn Otto Johansen har også advart mot de kreftene som har tatt makten i Ukraina i sitt innlegg Er vi blinde? på verdidebatt.no. For de som er interesserte i detaljerte transkriberinger fra Debatten, har Frode Klettum gitt gode analyser i tråden Sannhet og løgn om Ukraina på nyemeninger.no. Klettums analyse av for eksempel en fremstående akademiker som førsteamanuensis  Geir Flikke ved UiO med fagområder Russland, Sentral-Europa og Balkan om hvordan han bruker ordet hinsides, er meget interessant og avslørende lesing.

I 2000 hadde jeg mye av de samme tankene som Brende gir uttrykk for da Norge sendte meg til hovedkvarteret for den NATO-ledede KFOR-styrken i Kosovo. Forsvaret mente jeg ville bli en god talsmann for den fordi jeg snakket greit engelsk, men i dag det er på ingen måte behagelig å bli konfrontert med mine uttalelser og naive iver for demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter, definert av NATO og Vesten. Ja, selvfølgelig er jeg 100 prosent demokrat, og kompromissløs når det gjelder ytringsfrihet, men jeg har lært at NATO og Vesten ikke alltid har monopol på å definere våre grunnleggende friheter.

Børge Brende, du er hjertelig velkommen til å være totalt svart å kvit og synge dæ hæs for Troillongan sammen med Kjernen, men vær så snill å tenk mer nyansert i utenrikspolitikken.

Kristian Kahrs
journalist og skribent, sorryserbia.comSvart å kvit lidenskap en kald høstdag 2013 på Sør Arena i en aldeles herlig seier mot Start. Med svart og kvit lidenskap er det ikke nødvendig med skjorte, uavhengig av temperatur, men i andre saker enn fotball er det aldri lurt å tenke svart/hvitt. Foto: Kenneth Andresen.

Gå til innlegget

Normisjons ledelse

Publisert over 4 år siden - 2482 visninger

Med de signaler Ingvar Torsvik har gitt i media, er det bra at det i dag ble klart at han ikke blir Normisjons nye generalsekretær, men det er grunn til å stille spørsmål med vurderingene som ble gjort av ledelsen og Landsstyret i Normisjon.

Mange hadde store forventninger til den nye generalsekretæren i Normisjon, og derfor var det mange som fikk kaffen i vrangstrupen da de leste intervjuet i med han i Dagen 31. oktober. Her ble han ble spurt om sin holdning til de åtte flertallsbiskopene som går inn for å undergrave ekteskapet mellom mann og kvinne. Når han svarer «Jeg har ikke forholdt meg til det, har ikke tenkt på det» og i tillegg omtaler denne saken som perifer, er det klart at det stilles spørsmål om hans egenskaper som leder av en organisasjon som Normisjon.

I tiden etter dette intervjuet, stilte jeg meg spørsmål om Torsvik var mer en administrator i stedet for en åndelig høvding som hans forgjengere i Normisjon har vært. Torsvik har senere bekreftet at han stiller seg bak Normisjons teologiske grunnlag, men i et leserinnlegg 13. november, sier han også at «deltakelse i teologiske og kirkepolitiske debatter blir for meg sekundært

Hvis en leder av Norges fremste misjonsorganisasjon kun skulle forholde seg til indre prosesser i organisasjonen, ville han fremstått som en svak leder uten evne til å kommunisere. Det at han i tillegg sagt at han vil fortsette å pendle fra Sandnes er problematisk. I mindre krevende stillinger, hadde det vært mulig å få til fleksible løsninger, men en generalsekretær i Normisjon må være tilgjengelig ved organisasjonens hovedkvarter i Oslo.

Når det gjelder Torsviks evne til mediehåndtering, er det også interessant å se at Vårt Land publiserer et meget bittert brev som Torsvik sendte til Normisjons ansatte i ettermiddag. Vårt Land forsøkte å få tak i Torsvik på telefon, men han har ikke besvart henvendelsene. Det er merkelig at Torsvik sendte et slikt brev, samtidig som han ikke har vært tilgjengelig for kommentarer til medier.

Saken er selvfølgelig trist for alle de involverte, men det bør også stilles et spørsmål med hva slags kriterier Landsstyret, Rolf Kjøde og resten av ledelsen hadde til den nye generalsekretæren. Var de bevisste på at de heller ville ha en administrator mer enn en god og tydelig åndelig leder? Når Normisjon skal ansette ny generalsekretær, bør de prioritere en kandidat som er tydelig og god på ekstern kommunikasjon, med en tydelig teologisk profil.

Gå til innlegget

Intervjuet med Bondevik

Publisert over 4 år siden - 1105 visninger

Etter at Vårt Land skrev den gode og informative artikkelen  «Ut mot Bondevik-hemmelighold», svarte tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik på sett og vis, ikke med så mye med fakta men heller noe som lignet mer på et personangrep i sitt innlegg «Selsomt av Kristian Kahrs» i Vårt Land 8. august.

Vår samtale var visstnok «det mest selsomme intervju han noen gang har opplevd». Bondevik står fritt til å bruke de ord han selv vil, men jeg har i alle fall lagt ut hele intervjuet på adressen sorryserbia.com/files/bondevik.3ga slik at lytterne kan være enige eller uenige med Bondevik.

Her er det greit at lytterne selv kan ta stilling til om jeg har saklige oppfølgingsspørsmål eller driver med usaklig polemisering, som Bondevik påstår. Han trodde kanskje han kunne komme unna med påstander uten å dokumentere dem, men dette er ikke måten jeg arbeider på. For meg er det meget viktig å ha solid dokumentasjon på egne påstander og informasjon jeg innhenter fra andre kilder.

Før min samtale med Bondevik hadde jeg større forventninger enn det som møtte meg, og må innrømme at jeg er skuffet over mangelen på refleksjon og dokumentasjon på det Bondevik hevder, spesielt når vi vet at Bondevik er en profesjonell fredsmekler og grunnlegger av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Da jeg spurte om kilder for hans påstander, nektet han å svare og henviste meg til forsvars- og utenriksdepartementet.

Problemet var at da hadde jeg snakket med Espen Barth Eide som ikke gav noen dokumentasjon på Bondeviks påstander. Det går faktisk så langt at Norges utenriksminister sier vi ikke hadde gode nok grunner til å gå til krig i 1999, og han mener det samme i dag:

«Jeg var kritisk av to grunner: Denne aksjonen var ikke hjemlet i FN og sånn sett ikke hadde noen internasjonal legitimitet som senere operasjoner har hatt slik som Afghanistan og Libya. Den andre grunnen til at jeg var skeptisk var at jeg var kritisk til hvor reelle Rambouillet forhandlingene hadde vært, om man hadde vært tilstrekkelig engasjert i å finne en genuin politisk løsning uten bruk av militær makt.»

Selv om sentralstyret i KrF mener prosjektet mitt er så seriøst at jeg bør få tilgang til regjeringsarkiver, er Bondevik uenig med sitt eget parti. Jeg er ikke sikker på hva Bondevik forsøker å skjule, men det er beklagelig at det ikke er åpenhet om grunnene til at Norge startet krigen mot Jugoslavia i 1999.

Bondevik forsøker å fremstille dette som en personlig konflikt mellom oss to, og det er beklagelig hvis han greier å redusere en så alvorlig sak til en personkonflikt. Personen Bondevik er ikke veldig viktig i denne sammenhengen, men spesielt når vi ser sterke krefter i Venstre og Fremskrittspartiet som vil eskalere lidelsene i Syria med å gå til krig og risikere en større konflikt, trenger vi en reflektert debatt.

At Bondevik ikke er villig til å gå inn i noen debatt er beklagelig, og som jeg skrev om i mitt innlegg «Snakkes i retten, Kjell Magne» på Verdidebatt 6. august, ønsker jeg fremdeles partnere som kan betale utgiftene med å prøve denne saken i Oslo tingrett.

En kortere versjon av dette innlegget sto på trykk i Vårt Land 28. august.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Norge, en fredsnasjon?
5 minutter siden / 189 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
21 minutter siden / 9025 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
33 minutter siden / 354 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 354 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 354 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 354 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 354 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 354 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Gud hade en man, hans namn var Josef
rundt 2 timer siden / 179 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 9025 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 3 timer siden / 354 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 3 timer siden / 313 visninger
Les flere