Kaare Michael Christoffersen

Alder: 35
  RSS

Om Kaare Michael

Jobber som ungdomsprest for menighetene i Eid kommune.

Følgere

Det er viktig for meg å påpeke det at dette er skrevet med et smil om munnen og et glimt i øyet.

Forsker 1: Jesus var en romersk skatteinnkrever!

Forsker 2: Hvordan kom du frem til dette?

Forsker 1: Fordi Jesus sa: "Gi keiseren det som keiserens er"

Forsker 2: Men Jesus sa jo også "Jeg er verdens lys, den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."

Forsker 1: Nei, den perikopen kan jo ikke være et autentisk Jesusord, for en skatteinnkrever ville jo aldri sagt noe slik...

Forsker 2: Hmm. Hva med hans uttalelse: "Jeg er ikke kommet til andre enn de bortkomne sauene i Israel"? Det høres jo ikke videre romersk ut?

Forsker 1: Det bekrefter jo kun min tese. Her sier jo Jesus at Israelittene som han er sendt som skatteinnkrever til er kommet bort fordi de ikke betaler skatt til keiseren.

Forsker 2: Nei, jeg mener fremdeles at Jesus var en zoroastersk saue-entusiast.

Metodelære:

1. Ta utgangspunkt i en tilnærmet grunnløs antakelse om Jesu person
2. Let etter stoff som kan understøtte antakelsen
3. Argumenter for at alle Jesus utsagn som ikke bekfrefter din antakelse må være senere konstruksjoner fordi de ikke stemmer med hvem Jesus egentlig var og hva han da hadde funnet på å sagt.
4. Tjen masse penger på at media blåser dette opp i god tabloid og sensasjonell tradisjon.
5. Pensjoner deg.

Gå til innlegget

Økumenikk i en ny tid.

Publisert over 8 år siden

I den pågående økumeniske dialog hører man både gledesmeldinger og forferdede rop om at den konfesjonelle bevisthet er på vei ut i vår tid, at de konfesjonelle skillelinjene viskes ut. Stemmer dette?

Karl Barth og de dialektiske teologene mente at teologiens tid var øyeblikket. Og i skrivende stund er jeg litt inspirert.

Jeg har lite statistikk å vise til, men min opplevese er at vår tids unge i liten grad betrakter hverandre i klassiske konfesjonelle termer. Vi ser i liten grad på hverandre som lutheranere og katolikker, baptister og pinsevenner. Vi kjemper kanskje ikke de samme kampene som våre kirkesamfunn har kjempet i lange tider mot hverandre.

Men betyr dette at de konfesjonelle skillene er eller blir borte?

Nei, jeg tror ikke det.. Skillene mellom oss forblir, de endrer form, de endrer innhold, men de forblir.

Vi ser kanskje ikke en lutheraner eller en katolikk når vi ser på den andre, men vi ser brennende eller lunkene, kalde eller varme, aktive og passive, personlige upersonlige og tradisjonsbundne, liberale, moderate og konservative.

Vi bruker kanskje ikke så sterk grad de gamle murene til å holde andre på avstand lengre, men det har kanskje med at vi har funnet nye murer som fungerer like godt?

Jeg tror ikke de kristne idag er konfesjonelle analfabeter, jeg opplever at mange vet mye om hva de og deres kirkesamfunn står for. Det er kanskje bare ikke det mest relevante eller pressende i møte med andre kristene lengre?

Men hvorfor betyr de nye termene så mye mer enn de gamle i våre møter med hverandre?

Jeg tror kanskje det kan ha noe å gjøre med skiftet fra det kollektive til det individuelle. Fra vår tro til min tro. Fra å skape og realisere felleskapet, til å skape og realisere seg selv.

I møte med den individuelle tro så vil de gamle konfesjonene være indikator på hvilket felleskap man tilhører, en gruppetilhørighet, mens de nye begrepene i større grad beskriver sider ved individet selv, fremfor felleskapet.

Gjennom utrykk som aktiv/passiv, brennende/lunken, personlig/tradisjonell så skaper vi skillelinjer, men i større grad enn før går skillene på micronivå. Det er individets behov for å markere avstand eller anderledeshet fra et annet individ  som skaper skillet, et skille mellom meg og deg. Dette i stedet for individets behov for å markere tilhørighet til en gruppe, og gruppens behov for å markere skillet mellom oss og dem.

Hvordan møtes vi og skaper dialog for å imøtekomme disse nye murene som vi bygger opp?

En annen utfordring i vårt norske økumeniske landskap er jo at DNK har åpnet døren for læremessig pluralitet. Kirkemøtet stilte spørsmålet hva er det å være luthersk i dag? Og det er et viktig spørsmål. For øyeblikket råder det endel forvirring rundt hva vår lutherske kirke står for, og hvor grensene går når man først har åpnet for at kirken kan lære ulikt i ett og samme spørsmål. Hvorfor skal jeg beskrive meg selv som lutheraner dersom det ikke lenger er sikkert at det forteller noe om hva jeg eller felleskapet står for?

Dette er forsåvidt bare noen tanker som rables ned en sen natt på en lang busstur.

Kaare

Gå til innlegget

Vi møter i disse dager brev signert av både biskop Kvarme og Stiftsdirektør Sandnes til Gelius og uttalelser i media fra bispedømmet som helt enkelt anullerer innholdet i brevene. Hva skal vi tro? Hvordan skal vi reagere?

La meg begynne med å sitere brevet datert 16. November:

"Biskopen har konkludert med at han vil fremme sak for bispedømmerådet med innstilling om at rådet treffer vedtak om å avskjedige deg fra stillingen som sokneprest i Vålerengen sokn i Domprostiet og at du suspenderes fra stillingen frem til avskjedssaken er endelig avgjort"

Videre siterer jeg fra VG nett:

"Det eneste jeg kan si er at det det er en dialog mellom biskopen i Oslo og Einar Gelius. Konsekvensen av det er at endelig konklusjon i saken ikke er trukket. Utover det får du ingen kommentar, sier Sandnes til VG Nett."

Hva skal vi tro? Er det slik at biskopen har trukket sin konklusjon? Eller er det kanskje slik at man peker på at besluttningsmyndigheten ligger hos bispedømmerådet og at ingen konklusjon rundt Gelius sitt ansettelsesforhold kan trekkes før saken er reist hos rådet og de har kommet til en konklusjon?

Med Tanke på at Sandnes er en av dem som har undertegnet brevene som er lekket til media så mener jeg denne utydeligheten er skadelig for hele saken.

Det kan tolkes som at Kvarme har kvaler med sin egen besluttning og revurderer sitt ståsted. Dette er således med å skape enda mer folkelig støtte rundt Gelius og vil bare gjøre en avskjedssak mot ham vanskeligere for kirkens, og ikke minst Kvarmes, omdømme.

I en mediatidsalder hvor mennesker nøyer seg med overskrifter og grunnt innhold så er det ikke rart at 57% av befolkningen ønsker at Gelius skal få beholde sin stilling som sokneprest. Det er jo ingen som forklarer dem det faktisk alvoret i hans tjenestemessige overtramp. Ingen som viser dem alvoret i Gelius' tjenesteforsømmelse. Her trenger vi en kirke som er tydelig.

Som prestestudent ute i jobb som vikarprest, ble jeg både sint og opprørte når jeg leste at Gelius hadde avfeid en utrykkning da han hadde beredskapsvakt på grunn av en fotballkamp. Når man faktisk har møtt familier i sorg, når man vet hvilken viktig rolle en prest kan, og hvilken viktig støtte en kan være ovenfor en familie ved "normale" dødsfall, så er det helt avskylig at Gelius kan avfeie en familie i sorg og krise på den måten. Her sitter det en familie som har mistet noen på en ekstra vond og vanskelig måte, og så prioriterer Gelius fotballkamp fremfor dem.. Jeg må ærlig innrømme at mine tanker ad Gelius ikke var fredlige og kristlige da jeg leste dette.. Dette er et overtramp mot prestetjenesten, mot kirkens omdømme og først og fremt mot de pårørende, som ikke kan oversees.

Hvordan kan det at Gelius er en "fargeklatt" rettferdiggjøre slik adferd ovenfor den generelle befolkning? Hvordan kan Oslo bispedømme ungså å se viktigheten av tydelighet i en slik sak? Skaden av Kvarmes utydelighet er allerede skjedd, nå må bispedømme ut og drive skademinimering, i stedet for skademaksimerings som de faktisk har bedrevet hittil i saken..

Jeg har stort sett et positivt inntrykk av biskop Kvarme og er takknemelig for den jobb han har gjort og gjør i Oslo bispedømme, men etter denne saken burde han muligens følge det påbud han gav Gelius på et tidligere tidspunkt og delta på et obligatorisk kurs om "Prester i media".

Mvh Kaare M. Christoffersen. Stud. Teol

Gå til innlegget

Ateisten har ordet.

Publisert nesten 9 år siden

Stort sett rundt på nett så er ateister på offensiven og teistene inntar et defensivt standpunkt. Burden of proof and all that.. Jeg kunne tenke meg å utfordre forumets ateister til å besvare en del filosofiske problemer.

Beklager den noe tabloide tittelen, prøver kun å trekke folk :P

En del poster som tar opp lignende temaer blir noe forsøplet ved at teister slenger ut påstander som er uklare og fort missforstås, eller er blatant usaklige. Jeg ønsker å ungå dette ved å sette ateisten på benken som vitne i egen sak, i stedet for at jeg skal konstruere stråmenn for å blidgjøre andre teister. Jeg ønsker ikke å bli referert til videor av Sam Harris eller andre, dersom man har en forklaring så vær så snill å skriv den. Jeg har sett videor med Harris, Dawkins, Hitchens med flere, og jeg er lei. Jeg poster ikke linker til diverse kristne forskere og apologeter, men forsøker å fremstille argumentene selv så jeg faktisk kan vise at jeg har forstått dem. Gjør meg den tjenesten å gjøre det samme.

Mine spørsmål er som følger:

1. Kan en ateistisk virkelighet legge fundament for ondt og godt, rett og galt i et moralsk perspektiv? I såfall hvordan? (Jeg er ikke ute etter empati og moral som utviklet gjennom evolusjon ergo gyldig argumenter. Da vi har kunnskap om dette så er det kun deskriptivt.) Hva gjør moral normativ?

2. Kan en ateistisk virkelighet legge fundament for mening, annet enn en illusjon eller "meningsløs" opplevelse? I såfall hvordan?

3. Kan en ateistisk virkelighet, slik vitenskap etc ser ut i dag legge fundament for fri vilje, eller er en ateistisk virkelighet per definisjon deterministisk? (Med fri vilje mener jeg ikke en upåvirket vilje, men en vilje som på tross av innflytelser har et reelt valg). I såfall hvordan?

Med "ateistisk virkelighet" mener jeg virkeligheten dersom ateister har rett i at det ikke er noen Gud, jeg ønsker også å definere enhver form for høyere åndelig reflekterende makt under definisjonen. Altså ikke kun et klassisk gudebegrep, men panenteisme, deisme, panteisme og diverse nyåndelige strømninger, og østlig åndelighet.

Med en ateistisk virkelighet mener jeg en virkelighet forstått naturalitisk reduksjonistisk.

Merk. Jeg spør ikke noe sted om ATEISTER er UMORALSKE, jeg spør om en ateistisk virkelighet (dersom sann) kan ungå å i realiteten være amoralsk.

Mine ståsted skinner nok igjennom av mine spørsmål, men jeg opplever dem som saklige.

Mvh Kaare M. Christoffersen.

Gå til innlegget

Jesus og Mithra. La oss legge dette dødt.

Publisert nesten 9 år siden

Alt for lenge og alt for ofte har det blitt hevdet at Jesu fundamentale egenskaper og gjerninger er blitt lånt fra en persisk guddom ved navn Mithra. Dette skal vi se litt nøyere på.

La meg begynne med å sitere Vegard Moseng fra tråden "Om moral og ateisme" http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat43/thread83546/?next=0

"Disse igjen ga som sakt grunnlaget for den jødiske religionen, som selvfølelig var veldig interessert i ha jødene som guds folk, og religionen som f.eks. romerene hadde. Her er Mithra en slik gud som ble født av en jomfru, som hadde bursdag på 25. desember, helbredet folk og lagde mirakler, hadde 12 følgere, ble kalt "messias", frelset sjeler slik at de kom til en bedre plass, ble begravd i en grav og sto opp igjen etter 3 dager osv osv. Er nesten helt identisk med Jesus. Bare at denne troen daterer seg til rundt 600 år før år 0, altså 600 år før Jesus sin fødsel.

Noen vil kanskje gå så langt å påstå at Kristendommen, da med Jesus, ble stjålet (noe som var vanlig blandt nye religioner på denne tiden) fra andre religioner for å gjøre dens historie lettere å svelge. Eller at Mithra faktisk eksisterte og gjorde det han gjorde, men fikk sin gjennomståelse i form av Jesus, at Jesus kun er en metafor for det Mithra gjorde, men i en pakke som man kan kontrollere og distribuere."

Dette er en ganske standard fremstilling av det som blir hevdet, de mest vanlige likhetene som blir hevdet er som følger:

1. Mithra ble født av en jomfru den 25. desember i en hule, med gjetere tilstede.

At Mithra ble født den 25. desember er irrelevant, da verken NT eller de apostoliske fedre nevner Jesus for dette. At desember 25. ble Jesu bursdag i senere kristendom skyldes neppe Mithra, da 25 desember var vinter solverv og en hellig dag for så godt som alle, ikke kun Mithra tilhengere (det skal også nevnes at Mithrakulten var nokså marginal i forhold til det store flertallet.

At Mithra ble født av en Jomfru stemmer ikke med kildematerialet, Mithra ble født(som en fullvoksen man) av en sten, og selv om stenen teknisk sett nok kan regnes som en jomfru så er det få likhetstrekk mellom en voksen man som kjemper seg ut av en sten og et nyfødt spedbarn født av et menneske. At det var gjetere der stemmer, men det morsomme er jo at de måtte hjelpe mithra ut av stenen, og at alt dette beskrives skjedd før menneskeheten hadde blitt skapt. Altså var der, og var der ikke gjetere tilstede. Det skal også nevnes at Mithras fødsel av en sten er en del av post kristen Mithra kultus, og ikke finnes i den originale persiske versjonen. * Der finner vi ingen referanser til Mithas fødsel eller "conception" av noe som kan ligne en jomfrufødsel.

2. Han ble regnet som en stor omreisende lærer og mester.

Dette finner jeg ikke noe sted. Og utenom selvfølgen at en gud blir sett på som en mester, og lærer sin følgere noe, så klarer jeg ikke finne noe sted at han var en omreisende lærer og at det fantes likheter til Jesus i hans lære osv. Her kunne jeg tenkt meg at noen som hevder dette gir henvisninger til hvor og hvordan denne Jesuslikheten er.

3. Han hadde 12 disipler eller medvandrere.

Dette stemmer rett og slett ikke. I persisk religion finner vi Mithra ofte sammen med Varuna, en "med gud", altså en kompangjong, og i romersk mithrakultus finner vi han med 2. Koblingen 12 disipler gjøres med utgangspunkt i et bilde hvor Mithra dreper oksen med 12 tilskuere tilstede. Koblingen gjøres gjerne også at de tolv representerer stjernetegn, men ingen steder finnes det noe utførlig om hvem de 12 er, de tilegnes ingen navn, ingen egenskaper, ingen betydning i det hele tatt i kildematerialet. Det morsomme er også at dette bildet av Mithras som dreper oksen med 12 tilhengere er datert postkristent. Altså er det mer sannsynlig at de 12 er tatt fra kristendom, enn at kristendommen har tatt dem fra mithrakultus.

4. Mithras tilhengere ble lovet udødelighet.

Ok. Dette kan stemme, det finnes en innskrift som lyder " og oss til deg, frelst ved utrennelsen av evig blod" Noe som ikke henvis til Mithras blod, men oksen som han drepte. Denne innskriften dateres postkristent. Og Frelse i en eller annen form finnes i de fleste religioner, det er lite som likner kristendomm her. Jeg klarer blant annet ikke å finne noen referanser til Frelse fra synder osv.. Eller frelse ved stedfortredende død.

5. Mithra helbredet og utførte mirakler.

Dette stemmer, men kan du henvise meg til guder som ikke blir hevdet å gjøre noe overnaturlig? Dette er et så sterkt felleselement at det ikke gir mening å snakke om avhengighet av det ene eller det andre. Det må gjerne vises til likheter mellom miraklene som ble utført av Jesus og Mithra, dersom noen kan, jeg finner dem ikke :)

6. Han ofret seg selv som "solens store okse" for menneskeheten (verdensfred).

Dette stemmer bare rett og slett ikke. Dette er faktaforvrengning på det verste. Romersk Mithra kultus (ikke den persiske som er eldre) avbilder og forteller om Mithra som dreper en okse. Men dette beskrives ikke som for verdensfred, og heller ikke som offer for menneskehetens synd. Jesus ofret SEG SELV for menneskehetens synder. Jeg ser ikke likheten.

7. Han ble begravet i en crypt og stod opp fra de døde etter tre dager.

I det eldre kildematerialet finner vi ingen referanser til at Mithras dør, og heller ikke at han gjenoppstår, det vi har er en kommentar fra tertullian: " if my memory still serves me, Mithra there, (in the kingdom of Satan,) sets his marks on the foreheads of his soldiers; celebrates also the oblation of bread, and introduces an image of a resurretion, and before a sword wreathes a crown" I Mot vranglærere kapittel 40. Se www.earlychristianwritings.com.

Her er det det uansett usikkerhet om det Mithras eller hans etterfølgere som skal gjenoppstå, og kilden er uansett meget postNT og kan da heller tyde på en avhengighet til NT enn motsatt. Jeg ser ikke likheten, mellom "an image og a resurrection" Og Jesus stedfortredende død, og legemlige oppstandelse som foregang for hans etterfølgeres fremtidige legemlige oppstandelse.

8. Hans oppstandelse fra de døde ble feiret hvert år.

Dette finner vi rett og slett ikke. Vis meg den som kan hvor dette står.

9. Han ble kalt "Den gode hyrde" og ble identifistert som både lammet og løven.

Niks. Med unntak av løven.

Løven var i romersk mithrakultus hans "totemdyr". Det skal også sies at vi ikke finner dette i førkristen Mithranisme. Det skal også nevnes at løven som bilde på Jesus har jødiske røtter. Lion of Juda anyone?

10. Han hadde mange av de samme kristologiske titler som Jesus.

At Mithras ble kalt Messias kan jeg ikke finne, og det er heller tvilsomt da Messiach er en Jødisk betegnelse. At han har noen andre kristologiske titler må gjerne noe vise meg, jeg finner det ikke selv.

Det finnes flere hevdede likheter, men dette er de vanligste og mest brukte.

Ps. For dem som ønsker å se litt på det skriftlige kildematerialet vi har om romersk Mithrakultus se http://www.tertullian.org/rpearse/mithras/

For dem som ønsker å se på det østlige og eldre se www.sacred-texts.com under Zoroastrianism og Riga veda osv..

Men mye av kjennskapen til Mithra baserer seg på bilder og innskrivninger osv. Dette får dere grave frem selv.

Min utfordring bli at dere som hevder "kopi teorien" finner førkristent kildemateriale som påviser store nok likheter fra Mithra eller en annen guddom til å hevde at Jesus fortellingen står i et avhengighetsforhold til den.  (Ps, da det meste av det som hevdes om Jesus kan tolkes ut fra GT, finner jeg det rimelig absurd å ikke legge avhengigheten DIT, men søke andre mye mer langstrakte og tynne forklaringer andre stedet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5194 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
30 dager siden / 3194 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2351 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1782 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
24 dager siden / 1761 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1744 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1677 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere