Jessica Ullevålseter

Alder: 33
  RSS

Om Jessica

Kunstner og aktivist fra Ullevålseter og Sagene i Oslo.

Følgere

3. november 2019 skapte jeg et kunstverk som søkte å hedre naturen og rette fokus på hennes hellige karakter. Jeg var invitert av prest Knut Rygh i Sagene Kirke til å skape en installasjon for å sørge over naturen på alle helgens dag. Jon Syver Norbye skriver 1.november at denne markeringen er i strid med Bibelen og alle helgens budskap om håp. Det er overraskende ord fra en prest.

3. november 2019 skapte jeg et kunstverk som søkte å hedre naturen og rette fokus på hennes hellige karakter. Jeg var invitert av prest Knut Rygh i Sagene Kirke til å skape en installasjon for å sørge over naturen på alle helgens dag. Deretter besluttet jeg å invitere inn urfolk i mitt arbeid, fordi det er disse som stadig lytter og kommuniserer med naturen.
Kunstverket kalles sacrum libellum eller hellige sertifikat, fordi det søker å rette fokus på at vi må finne tilbake til en tilstand der vi holder livet og alt det som gir oss, for hellig.

Jeg ble dypt forbauset over prest Jon Syver Nordbyes kommentar og hans duale måte å tegne sin virkelighet på.

Hva er Gud? Hvis ikke Gud er det som går forbi et dualt perspektiv; det uendelige som forener to motsetninger- som han skriver: skaper og skaperverket.

Men samtidig takker jeg Norbye, fordi hans kritikk er den endelige problemstillingen og muligheten vi ønsker å berøre.

Vi vet at det er i vestens navn at økosystemet er i ubalanse. Vi kan ikke se bort i fra at vesten er skapt ut i fra et kristent perspektiv. Det er klart at hvis vi skiller skaper og skaperverk , har vi kunnet utnytte og voldta naturen – i religionens navn - det vi har kalt det vulgære- til og med voldta menneskene av naturen: urfolket.

Kristendommen har blitt statisk slik en gullkalv
Hva betyr ordene ”En sann Gud fra evighet til evighet” hvis ikke enheten og uendeligheten? Gud er det som går forbi menneskelige barrierer – som død, forbi form.

Men Nordbye fokuserer på grensen, slik han kaller det selv.

Hva betyr egentlig enheten i sannheten om Gud, hvis det ikke er den kraften som gjennomsyrer alt og gir lys til alt liv; at Gud er grenseløs.

”Jeg er sannheten og livet” sa Jesus: forente seg med Gud og satte seg i himmelens trone: Det ville han lære oss å gjøre, ved verbet, ikke i minnet. Gud er livet, sannheten overalt.

Videre skriver Nordbye at uten Jesus er mennesket fortapt.

Men hvor er Jesus? 

Er Jesus en utvendig karakter- som et spøkelse eller en ånd man tilkaller - på sjamanistisk vis- eller en kraft du kan vekke i deg selv og slik gi deg nytt liv ved å forene deg med Gud?

Er det ikke på tide i at vi dykker ned i de esoteriske sannheter av bibelens tekster? Løsriver oss fra de gullbelagte, statiske glansbildene av Gud printet i tekst- og blåser liv i Ordet i våre egne liv?

Og mer er- er det i det hele tatt lov i 2019 og fremdeles si- at vi IKKE skal behandle skaperverket som hellig?

At vi IKKE skal komme sammen fra forskjellige trosretninger og stå sammen for enheten vi alle hører til- livet som er hellig, gitt av Gud ?

Kirkens stadige schizofreni viser til at Guds Enhet fremdeles ikke forstått, det som Jesus ved sitt liv lærer oss.

Hvis skaperverket ikke kan anses som hellig, hvordan er da Jesus hellig, ”kun” skapt av Gud.

Alt i universet har en mor og en far

Det finnes et allment behov for å sørge over at Moder Jord ikke står ved Fader Vårs side, at man skiller frø fra frukt. Det finnes større grunner, enn kirkens statiske utrykk, til at folk ikke lenger går i kirken. De trenger naturen igjen, integrere henne, kommunisere med henne og finne igjen den undertrykte naturen i seg selv.

Det har kommet en ny tid.

Kristendommen handler om å bli født på ny som et helt menneske, ved å forsone polene, slik som å forsone det maskuline og det feminine i seg.

2000 år ved å undertrykke det feminine, passive aspektet av eksistensen ,- har fått harde konsekvenser- ikke bare for natur og dyr, men også for mennesker.

Det er en sorg at kirken propagerer – ved prest Norbyes ord- et mistenksomt, kritisk, begrenset og ekskluderende syn på Gud og Jesus lærdom. I stedet for å stå ved kjærlighets budet og indusere et tredje rom -som man kanskje ikke har klart å se for seg enda- en hellig tilværelse- der himmelen er en tilstand, der jorden er hellig, der livet er et mirakel.

Det er en ny tid. En ny tid for å være modige, med friske hjerter og klare syn. Å erkjenne enheten og den gjensidige avhengigheten, er Guds kjærlighet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1324 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1279 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1161 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 814 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere