Jarle Skullerud

Alder: 48
  RSS

Om Jarle

Jeg bor i Tomter i Hobøl, er gift med Heidi, og vi har tre jenter som er født i 1993, 1995 og 2003. Tidligere har jeg arbeidet som ungdomsarbeider, bibelskolelærer, forsamlingsleder i NLM, studentarbeider i Laget og undervisningskonsulent i Willow Creek Norge. Fra 2004 til 2010 var jeg daglig leder i FriBU, Frikirkens barn og unge. Og fra januar 2011 har jeg vært pastor i Bamble frikirke. I november 2014 ble jeg valgt til Synodeformann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Følgere

Frikirken som alternativ?

Publisert rundt 3 år siden

Frikirken har plass til både nye menigheter og nye medlemmer, uansett bakgrunn. Vi vil fortsette å bygge åpne fellesskap, der mennesker blir sett, møter Jesus og utrustes til å leve som hans etterfølgere.

Den Evangelisk Lutherske Frikirke har fremstått som ett av flere alternativer til Den Norske Kirke i snart 150 år. Det skal vi fortsette å være, for alle som opplever oss som et godt alternativ, samtidig som vi velsigner våre trossøsken i Den Norske Kirke og andre kirkesamfunn. Vi vil fortsette å bygge åpne fellesskap, der mennesker blir sett, møter Jesus og utrustes til å leve som hans etterfølgere.

Frikirken har plass til både nye menigheter og nye medlemmer, uansett bakgrunn. Det normale må fortsatt være at medlemskap er knyttet til innlemmelse i fellesskapet i en lokal menighet eller i et menighetsplantingsprosjekt. Vårt mål er dessuten å nå mennesker som ikke er aktive i Kirken fra før, mennesker som ikke bekjenner troen på Jesus som sin frelser. Kirken vokser ikke av at medlemskap flyttes mellom de forskjellige kirkesamfunnene. Men når kristne av ulike årsaker opplever seg fremmedgjort i den kirken de tilhører, har vi et ansvar for å ta imot dem, ikke som en nødhavn, men som deres nye åndelige hjem. Det vil være vårt ansvar å sørge for at dette hjemmet fungerer, men det kan være behov for å finne fleksible løsninger ut fra den enkeltes situasjon og ulike lokale forhold. Jeg vil derfor oppfordre våre menigheter til også å ta i mot nye medlemmer som har sitt hovedengasjement i en forening/organisasjon, men det må være opp til den enkelte menighet å avgjøre hvordan dette skal gjøres.

Frikirken står for en klassisk kristen forståelse av ekteskapet som et livslangt, monogamt forhold mellom en mann og en kvinne. Dette synet deler vi med majoriteten av kristne kirker i verden, slik det blant annet kommer til uttrykk i Lausannepakten, som vi er tilsluttet gjennom vårt medlemskap i Norme. Når en luthersk søsterkirke velger å gå bort fra denne forståelsen, vil det nødvendigvis utfordre det økumeniske fellesskapet. Da har vi et felles ansvar for å omtale hverandre med respekt og å finne en vei videre. Her vil Frikirken legge vinn på å være forutsigbar og tydelig.

Vi har også en del å be om tilgivelse for. Vi vil strekke ut en hånd til enkeltmennesker og grupper som har opplevd fordømmelse, utestengelse og baktalelse i vår kirke. Vi vil gjerne lytte til dem som ønsker å fortelle sin historie.

Frikirken står overfor viktige og nødvendige samtaler om hvordan vi møter mennesker som lever og lærer annerledes enn vår kirkes forfatning og bekjennelse. Disse samtalene vil vi gå inn i med ydmykhet og et ønske om å forstå hverandre bedre, samtidig som vi fastholder vårt skriftsyn, og vårt syn på ekteskapet.

Vi vedkjenner oss en kirke der troens bekjennere har styringsretten. Vi står sammen om oppdraget til å vinne mennesker i vårt eget nabolag og til jordens ender.

Gå til innlegget

Stopp bussene nå

Publisert over 3 år siden

De mange medieoppslagene om raske utsendelser fra Finnmark gjør sterkt inntrykk. Dette er mennesker i nød, som ikke får muligheten til å anke sitt avslag på asylsøknaden.

Hva slags samfunn vil vi ha i Norge? Hvilke verdier ønsker vi å bygge samfunnet vårt på?

De mange medieoppslagene om raske utsendelser fra Finnmark gjør sterkt inntrykk. Dette er mennesker i nød, som ikke får muligheten til å anke sitt avslag på asylsøknaden. Det opprører oss når mennesker blir sendt ut av Norge bare timer før besøksvisumet i Russland går ut. Det kan se ut som om regjeringens politikk bryter med Menneskerettskonvensjonen, som Norge har forpliktet seg på.  Tar våre politikere kalkulert risiko med menneskeliv for å stoppe andre fra å komme inn i Norge?

Den største gruppa av de 5000 som kom til Norge over Storskog var ifølge UDI syrere, og har dermed et reelt beskyttelsesbehov. Russland har ingen asylpolitikk, og de endret grunnloven sin i høst for å slippe å forholde seg til dommer fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Vi føler oss ikke trygge på at Listhaug har rett når hun sier at Russland er trygt for de fleste.

Denne politikken er ikke Norge verdig! Det er kaldt i Finnmark, men vi må ikke glemme å holde hjertene varme!

På denne måten vil også Frikirken være med og be regjeringen om å stoppe utsendelsene fra Finnmark og la alle få samme mulighet til en forsvarlig behandling av sine asylsøknader.

Tilsynsmennene i Frikirken; Gunnar Johnsen (Østre), Sølve Hatlen (Vestre), Bjørn Roger Stien (Nordre), Arnfinn Østerberg (Søndre), Arvid Hunemo (nestformann i synoden) og Jarle Skullerud (synodeformann)

Gå til innlegget

Har ikke prioritert familien høyt nok

Publisert rundt 9 år siden

Jeg har lenge ment at jeg har prioritert familien høyt. Det har vært viktig for meg at tjenesten / arbeidet i en kristen organisasjon, ikke skal gå på bekostning av ektefelle og barn. I dag må jeg likevel erkjenne at de store ordene og de gode forsettene ikke har blitt fulgt opp i praksis.

Jo da, jeg har passet på at det ikke er blitt alt for mange reisedøgn i året. Jeg har lagt vekt på at Heidi og jeg har hatt regelmessig kjærestetid alene, fulgt jentene på ulike aktiviteter, engasjert meg i deres liv og interesser. Men forrige uke ble jeg på nytt utfordret på hva det vil si å prioritere.

Mange av oss har vokst opp med en tanke om at den såkalte "tjenesten i Guds rike" er så viktig at den må komme foran alt annet. Og tanken har ligget i bakhodet mitt også. Familien er viktig, men dette møtet må jeg bare på, denne samtalen kan jeg ikke utsette, den konferansen vil bety så mye for meg, de blir så skuffet om jeg ikke kommer, jeg ble sittende i en viktig samtale....

Med tre barn blir det en del kjøring til og fra aktiviteter, og jeg må innrømme at jeg har sett muligheten for å gjennomføre noen telefonsamtaler på disse turene. I dag angrer jeg på det. Jeg vil ikke lenger bruke bilturer som "kontortid" når ektefelle og/eller barna er med. Da fortjener de at jeg er til stede med dem.

Jeg sier ikke at vi som gjør en lønnet eller ulønnet jobb i menighet eller annet kristent arbeid ikke skal gjøre jobben vår, men for min del har det heller aldri vært utfordringen. Jeg er redd jeg bare husker noen få ganger hvor jeg har endret på ting i jobben fordi noe i familien kom i veien (da regner jeg ikke med sykdom eller begravelser). Men jeg kan huske flere episoder der jeg har beklaget for Heidi og ungene at jeg dessverre ikke kunne følge opp en avtale med dem fordi det har kommet noe i veien i den såkalte "tjenesten i Guds rike".

I teorien har jeg prioritert i følgende rekkefølge:

1. Gud
2. Ektefelle
3. Barn
4. Venner og familie
5. Tjeneste i menighet / kristent arbeid (for min del også jobb)

Nå vil jeg begynne å leve etter dette. Jeg mener det! Og jeg tror at jeg ikke er alene om å ha behov for å samordne teori og praksis. Jeg mener at alt for mange av oss ikke har forstått alvoret i hva det vil si å prioritere sine nærmeste. Vi har latt oss lure til å tro at det finnes en såkalt "tjeneste i Guds rike" som ikke har noe med familien å gjøre, men jeg tror at dersom vi hadde prioritert anderledes de siste 50 årene, ville langt flere levd med Jesus og hatt et godt forhold til den kristne kirke i dag.

La meg også si at jeg kjenner flere som er gode forbilder på dette området. Takk til dere!

Men jeg kan ikke annet enn å be om tilgivelse, først og fremst til min familie, men også til de som har fulgt mitt eksempel. Heldigvis har jeg en familie som er veldig glad i meg, og som jeg er veldig glad i. Vi har tålt mye av hverandre, og må nok gjøre det fremover også. Men nå, når dette er sagt, kan de hjelpe meg til å leve ut mine prioriteringer i praksis.

Heldigvis har "troen i hjemmet" fått mer fokus i det siste. Nå håper jeg at vi vil se flere ledere som våger å tenke gjennom alt de gjør i kirke og organisasjonsliv, og som våger å endre program og verdier slik at familiene styrkes og Jesus blir synlig i hjemmene. Ledere som våger å være forbilder, både når de lykkes og når de mislykkes - ved å leve i åpenhet og vilje til endring.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
28 dager siden / 8510 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 6425 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
23 dager siden / 3396 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 2852 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
18 dager siden / 2691 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 2191 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 2016 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
12 dager siden / 1775 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
1 dag siden / 1741 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
16 dager siden / 1736 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere