Jarle Skullerud

Alder: 49
  RSS

Om Jarle

Jeg bor i Tomter i Indre Østfold, er gift med Heidi, og vi har tre jenter som er født i 1993, 1995 og 2003. Tidligere har jeg arbeidet som ungdomsarbeider, bibelskolelærer, forsamlingsleder i NLM, studentarbeider i Laget og undervisningskonsulent i Willow Creek Norge. Fra 2004 til 2010 var jeg daglig leder i FriBU, Frikirkens barn og unge. Og fra 2011 til 2015 var jeg pastor i Bamble frikirke. I november 2014 ble jeg valgt til Synodeformann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Fra juni 2020 kombinerer jeg dette vervet med pastorstilling i 20% i Oslo Østre Frikirke.

Følgere

Gudsbilde og veien til frelse

Publisert 14 dager siden

At Nordhaug skriver at Bibelen åpner for at det kan finnes en vei til frelse for dem som aldri har hørt evangeliet, er ikke noe annet enn det de fleste av forkynnerne på bedehus og leirsteder forkynte da jeg var ung. Men de sa samtidig at vi er bundet av Guds ord om å forkynne for alle folkeslag, fordi Gud ikke har gitt oss noen annen vei til frelse enn gjennom troen på Jesus Kristus. Det er dette den kristne kirke må forholde seg til som sitt oppdrag og mandat.

Jeg har fulgt med på artikler og debatt rundt biskop Nordhaug sin nye bok om frelse og fortapelse, og jeg synes på mange måter det er bra at noen våger å løfte frem temaet. Det er altfor alvorlig til bare å overlate til den enkeltes følelser.

Derfor vil jeg også gjerne kommentere et par ting fra denne debatten. For det første synes jeg det er leit at noen av de som skriver får det til å høres ut som om kristne tviholder på fortapelsen og nærmest ønsker at mennesker skal gå fortapt. Selv har jeg ingen problemer med å være enig i Halvor Nordhaug sin bønn om at alle mennesker må bli frelst. Ingenting ville glede meg mer enn om det viser seg at Gud har en plan som vi ikke forstod. At Nordhaug skriver at Bibelen åpner for at det kan finnes en vei til frelse for dem som aldri har hørt evangeliet, er ikke noe annet enn det de fleste av forkynnerne på bedehus og leirsteder forkynte da jeg var ung. Men de sa samtidig at vi er bundet av Guds ord om å forkynne for alle folkeslag, fordi Gud ikke har gitt oss noen annen vei til frelse enn gjennom troen på Jesus Kristus. Det er dette den kristne kirke må forholde seg til som sitt oppdrag og mandat. Bare Jesus frelser! Uavhengig av religion, geografi, etnisitet, livsførsel osv.

Dette fører meg til mitt neste punkt. Jeg synes ikke Nordhaug er tydelig på om han mener at det er opp til oss å avgjøre om Gud er rettferdig eller ikke. Han skriver at det ikke er rettferdig om geografi skal avgjøre menneskers frelse. Umiddelbart høres det både godt og rett ut, men er ikke dette et spørsmål som snur ting på hodet? Bibelen sier at Gud er rettferdig. Det er altså ikke vi som avgjør om Gud er rettferdig eller ikke. Det er ikke vår jobb å tilpasse Guds Ord etter hva vi opplever som rettferdig.

Jeg leser og hører oftere og oftere mennesker som uttrykker at «slik er ikke min Gud», eller «en slik Gud kan ikke jeg tro på». Ja, jeg har sikkert kommet til å si det selv også. Og la meg presisere at jeg absolutt mener at vi skal søke å finne ut mer av hvem Gud er, hele livet. Og at jeg selv ofte strever med mitt Gudsbilde, som lett preges av ulike erfaringer i livet. Men hvilken rett har vi til å begrense Gud ved å snakke om hvordan Gud må være for at vi skal tåle ham? Jeg har forsøkt å forklare og bortforklare hendelser i livet, og beskrivelser av Gud, mange ganger. Men så langt i livet har jeg landet på at jeg er glad for at jeg får tilbe en uforståelig og uforklarlig Gud. En Gud som ikke blir til av mine tanker eller ønsker, men en Gud som jeg er blitt til ved.

Vi er forpliktet på den helhetlige bibelske åpenbaringen av Gud, la oss derfor være bevisst på hvem som har definisjonsmakten.

Jeg vil gjerne være med å drøfte hvordan vi kan forkynne et sant Gudsbilde inn i vår tid, uten å skape unødvendige barrierer. Men jeg vil ikke være med på å definere rettferdighet ut fra menneskets begrensede kunnskap og innsikt. Jeg vil ikke tilbe en Gud som jeg kan forstå fullt ut, eller som jeg er enig med fullt ut. Jeg kjenner meg selv for godt til å kunne ønske det.

Gå til innlegget

Frikirken som alternativ?

Publisert rundt 4 år siden

Frikirken har plass til både nye menigheter og nye medlemmer, uansett bakgrunn. Vi vil fortsette å bygge åpne fellesskap, der mennesker blir sett, møter Jesus og utrustes til å leve som hans etterfølgere.

Den Evangelisk Lutherske Frikirke har fremstått som ett av flere alternativer til Den Norske Kirke i snart 150 år. Det skal vi fortsette å være, for alle som opplever oss som et godt alternativ, samtidig som vi velsigner våre trossøsken i Den Norske Kirke og andre kirkesamfunn. Vi vil fortsette å bygge åpne fellesskap, der mennesker blir sett, møter Jesus og utrustes til å leve som hans etterfølgere.

Frikirken har plass til både nye menigheter og nye medlemmer, uansett bakgrunn. Det normale må fortsatt være at medlemskap er knyttet til innlemmelse i fellesskapet i en lokal menighet eller i et menighetsplantingsprosjekt. Vårt mål er dessuten å nå mennesker som ikke er aktive i Kirken fra før, mennesker som ikke bekjenner troen på Jesus som sin frelser. Kirken vokser ikke av at medlemskap flyttes mellom de forskjellige kirkesamfunnene. Men når kristne av ulike årsaker opplever seg fremmedgjort i den kirken de tilhører, har vi et ansvar for å ta imot dem, ikke som en nødhavn, men som deres nye åndelige hjem. Det vil være vårt ansvar å sørge for at dette hjemmet fungerer, men det kan være behov for å finne fleksible løsninger ut fra den enkeltes situasjon og ulike lokale forhold. Jeg vil derfor oppfordre våre menigheter til også å ta i mot nye medlemmer som har sitt hovedengasjement i en forening/organisasjon, men det må være opp til den enkelte menighet å avgjøre hvordan dette skal gjøres.

Frikirken står for en klassisk kristen forståelse av ekteskapet som et livslangt, monogamt forhold mellom en mann og en kvinne. Dette synet deler vi med majoriteten av kristne kirker i verden, slik det blant annet kommer til uttrykk i Lausannepakten, som vi er tilsluttet gjennom vårt medlemskap i Norme. Når en luthersk søsterkirke velger å gå bort fra denne forståelsen, vil det nødvendigvis utfordre det økumeniske fellesskapet. Da har vi et felles ansvar for å omtale hverandre med respekt og å finne en vei videre. Her vil Frikirken legge vinn på å være forutsigbar og tydelig.

Vi har også en del å be om tilgivelse for. Vi vil strekke ut en hånd til enkeltmennesker og grupper som har opplevd fordømmelse, utestengelse og baktalelse i vår kirke. Vi vil gjerne lytte til dem som ønsker å fortelle sin historie.

Frikirken står overfor viktige og nødvendige samtaler om hvordan vi møter mennesker som lever og lærer annerledes enn vår kirkes forfatning og bekjennelse. Disse samtalene vil vi gå inn i med ydmykhet og et ønske om å forstå hverandre bedre, samtidig som vi fastholder vårt skriftsyn, og vårt syn på ekteskapet.

Vi vedkjenner oss en kirke der troens bekjennere har styringsretten. Vi står sammen om oppdraget til å vinne mennesker i vårt eget nabolag og til jordens ender.

Gå til innlegget

Stopp bussene nå

Publisert over 4 år siden

De mange medieoppslagene om raske utsendelser fra Finnmark gjør sterkt inntrykk. Dette er mennesker i nød, som ikke får muligheten til å anke sitt avslag på asylsøknaden.

Hva slags samfunn vil vi ha i Norge? Hvilke verdier ønsker vi å bygge samfunnet vårt på?

De mange medieoppslagene om raske utsendelser fra Finnmark gjør sterkt inntrykk. Dette er mennesker i nød, som ikke får muligheten til å anke sitt avslag på asylsøknaden. Det opprører oss når mennesker blir sendt ut av Norge bare timer før besøksvisumet i Russland går ut. Det kan se ut som om regjeringens politikk bryter med Menneskerettskonvensjonen, som Norge har forpliktet seg på.  Tar våre politikere kalkulert risiko med menneskeliv for å stoppe andre fra å komme inn i Norge?

Den største gruppa av de 5000 som kom til Norge over Storskog var ifølge UDI syrere, og har dermed et reelt beskyttelsesbehov. Russland har ingen asylpolitikk, og de endret grunnloven sin i høst for å slippe å forholde seg til dommer fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Vi føler oss ikke trygge på at Listhaug har rett når hun sier at Russland er trygt for de fleste.

Denne politikken er ikke Norge verdig! Det er kaldt i Finnmark, men vi må ikke glemme å holde hjertene varme!

På denne måten vil også Frikirken være med og be regjeringen om å stoppe utsendelsene fra Finnmark og la alle få samme mulighet til en forsvarlig behandling av sine asylsøknader.

Tilsynsmennene i Frikirken; Gunnar Johnsen (Østre), Sølve Hatlen (Vestre), Bjørn Roger Stien (Nordre), Arnfinn Østerberg (Søndre), Arvid Hunemo (nestformann i synoden) og Jarle Skullerud (synodeformann)

Gå til innlegget

Har ikke prioritert familien høyt nok

Publisert rundt 10 år siden

Jeg har lenge ment at jeg har prioritert familien høyt. Det har vært viktig for meg at tjenesten / arbeidet i en kristen organisasjon, ikke skal gå på bekostning av ektefelle og barn. I dag må jeg likevel erkjenne at de store ordene og de gode forsettene ikke har blitt fulgt opp i praksis.

Jo da, jeg har passet på at det ikke er blitt alt for mange reisedøgn i året. Jeg har lagt vekt på at Heidi og jeg har hatt regelmessig kjærestetid alene, fulgt jentene på ulike aktiviteter, engasjert meg i deres liv og interesser. Men forrige uke ble jeg på nytt utfordret på hva det vil si å prioritere.

Mange av oss har vokst opp med en tanke om at den såkalte "tjenesten i Guds rike" er så viktig at den må komme foran alt annet. Og tanken har ligget i bakhodet mitt også. Familien er viktig, men dette møtet må jeg bare på, denne samtalen kan jeg ikke utsette, den konferansen vil bety så mye for meg, de blir så skuffet om jeg ikke kommer, jeg ble sittende i en viktig samtale....

Med tre barn blir det en del kjøring til og fra aktiviteter, og jeg må innrømme at jeg har sett muligheten for å gjennomføre noen telefonsamtaler på disse turene. I dag angrer jeg på det. Jeg vil ikke lenger bruke bilturer som "kontortid" når ektefelle og/eller barna er med. Da fortjener de at jeg er til stede med dem.

Jeg sier ikke at vi som gjør en lønnet eller ulønnet jobb i menighet eller annet kristent arbeid ikke skal gjøre jobben vår, men for min del har det heller aldri vært utfordringen. Jeg er redd jeg bare husker noen få ganger hvor jeg har endret på ting i jobben fordi noe i familien kom i veien (da regner jeg ikke med sykdom eller begravelser). Men jeg kan huske flere episoder der jeg har beklaget for Heidi og ungene at jeg dessverre ikke kunne følge opp en avtale med dem fordi det har kommet noe i veien i den såkalte "tjenesten i Guds rike".

I teorien har jeg prioritert i følgende rekkefølge:

1. Gud
2. Ektefelle
3. Barn
4. Venner og familie
5. Tjeneste i menighet / kristent arbeid (for min del også jobb)

Nå vil jeg begynne å leve etter dette. Jeg mener det! Og jeg tror at jeg ikke er alene om å ha behov for å samordne teori og praksis. Jeg mener at alt for mange av oss ikke har forstått alvoret i hva det vil si å prioritere sine nærmeste. Vi har latt oss lure til å tro at det finnes en såkalt "tjeneste i Guds rike" som ikke har noe med familien å gjøre, men jeg tror at dersom vi hadde prioritert anderledes de siste 50 årene, ville langt flere levd med Jesus og hatt et godt forhold til den kristne kirke i dag.

La meg også si at jeg kjenner flere som er gode forbilder på dette området. Takk til dere!

Men jeg kan ikke annet enn å be om tilgivelse, først og fremst til min familie, men også til de som har fulgt mitt eksempel. Heldigvis har jeg en familie som er veldig glad i meg, og som jeg er veldig glad i. Vi har tålt mye av hverandre, og må nok gjøre det fremover også. Men nå, når dette er sagt, kan de hjelpe meg til å leve ut mine prioriteringer i praksis.

Heldigvis har "troen i hjemmet" fått mer fokus i det siste. Nå håper jeg at vi vil se flere ledere som våger å tenke gjennom alt de gjør i kirke og organisasjonsliv, og som våger å endre program og verdier slik at familiene styrkes og Jesus blir synlig i hjemmene. Ledere som våger å være forbilder, både når de lykkes og når de mislykkes - ved å leve i åpenhet og vilje til endring.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
6 dager siden / 2846 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1889 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
3 dager siden / 1377 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
9 dager siden / 1014 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
3 dager siden / 718 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 625 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere