Jørgen Lund

Alder:
  RSS

Om Jørgen

Følgere

Tidlig traume

Publisert over 3 år siden
Leif Knutsen – gå til den siterte teksten.

Leif Knutsen, individuelle erfaringer, og forskning, som anullerer den gamle myten om at det ikke er så farlig hva man gjør med barna fordi "de glemmer det allikevel", har intet å gjøre med det du ønsker å parkere som "fantasering". Ditt grunnlag for å foregi å vite at  "ingenting [...] tyder på at gutter som er omskåret tidlig har symptomer på noen form for traume", burde du spesifisere. Heller ikke jeg kjenner til til konkrete undersøkelser som dokumenterer slike traumesymptomer, men dét har ingen argumentverdi mot påpekningen av at også nyfødte kjenner smerte, skrekk og viser forsvarsmekanismer mot slikt. 

Poenget mitt forblir at å "huske" er en stor og sammensatt ting, langt utover det kognitive, og at forestillingen om psykisk skadefrihet av hva som helst man utsettes for tidlig i livet, er nullifisert av all moderne innsikt om barndommens betydning for menneskets utvikling og ve og vel. At det skulle være greit å bli holdt fast og skåret i som barn, blir en stadig grellere forestilling. 

Alt i alt syns jeg diskusjonen står stille og spinner omtrent ved spørsmålet om tvangsomskjæring er vondt og skadelig, og dermed et overgrep, eller ikke. Du og de andre tilhengerne fortseter å bedyre at så ikke er tilfelle. Etter min mening er det eneste som foreløpig holder dere, og det norske majoritetssamfunnet, tilbake fra å stoppe opp og innse den triste sannheten om omskjæring, er at de fleste - uansett religiøs eller ikke-religiøs orientering - fortsetter å ha legitimering av foreldregenerasjonens handlinger som en langt viktigere verdi enn enkeltindividets og det enkelte barnets ve og vel. Hylekoret som utløses ved enhver ærlig barndomstematisering i litteraturen i dagens Norge, bevitner dette. Utviklingen av rettsbeskyttelsen for barn, og den bevissthetsendring som knytter seg til dette, vil heldigvis uvegerlig etterhvert også få slutt på kjønnslemlestelsen av gutter. Snøballen ruller og lar seg ikke stoppe, slik er det med frigjøringsprosesser, men dessverre lar den ennå vente på seg når det gjelder "rituell omskjæring" i norsk lovgivning. 

Gå til kommentaren

Å huske smerte

Publisert over 3 år siden
Elisabeth Hoen – gå til den siterte teksten.

Takk til Elisabeth Hoen for å understreke viktigheten av informasjon til foresatte. En del av denne informasjonen burde etter min mening være at å "huske" betyr en rekke forskjellige ting, ikke bare å fastholde et klart og formulerbart bilde i bevisstheten. Når det gjelder barn og traumer, består "husk" ofte av usikkerhet og økt kroppslig beredskap i form av smertefølsomhet og lavere stressterskel. Det dreier seg om en impuls til å tilpasse adferd for å redusere faren for ny traumatisering. Så selv om et barn ikke skulle huske i kognitiv og mental forstand - kunne hente fram bilder som liksom er korrekt avfotografert i hodet - kan det huske i betydningen være merket eller regelrett mentalt skadet av det som har skjedd. 

Angående den tidlige omskjæringens angivelige uskadelighet, blir ett av minnene om min egen første datters fødsel sårt: Mindre enn fem minutter etter at hun var forløst, bortimot en måned før termin, fikk hun den rutimessige K-vitaminsprøyten av en av de ca fem tilstedeværende helsepersonell. Fra det øyeblikket gråt hun når akkurat denne pleieren eller jordmora - og ikke når noen av de andre hvitfrakkene eller vi andre - nærmet seg henne. 

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
Håvard Nyhus – gå til den siterte teksten.

Nyhus, for min del har jeg ikke beskyldt noen for å diagnostisere, men du har selvfølgelig helt rett i at jeg legger stor vekt på et psykologisk perspektiv i denne debatten. At noen for så vidt blir "psykologisert", er uunngåelig all den tid temaet er barndom. Skulle man respektert tendensen til å tabuisere psykologi og følelsesdimensjonen ved å sky "psykologisering" (for øvrig noe fullstendig annet enn diagnostisering), forblir man nettopp på omskjæringstilhengernes hjemmebane, der det gang på gang bedyres at man vil ha "fakta og empiri" (Knutsen) i stedet for følelser. Kohn har en rekke ganger sagt det samme. 

Mitt poeng er at det verken i denne saken, eller i forbindelse med forbudet mot generell vold mot barn og eller mot kvinnelig omskjæring, har vært annet enn det å tillate følelser og gjerne psykologi som har ført til fremskritt. Og hver eneste gang samfunnet har klart å bevege seg videre framover mot det å tilkjenne barn fulle menneskeretter og rettsvern, har det vært via krenkelse av den angivelige "foreldreretten" som du har som omdreiningspunkt. 

Du har i tidligere uttalelser formulert saken som om den står om hvorvidt barn skal være foreldenes eller statens "eiendom"; mitt poeng er at noens eiendom er det bare slaver som er. Saken er og blir at "foreldrettigheter" som skader barn er illegitime og dermed nettopp ikke rettigheter, uansett om tradisjonell rasjonaliserende flukt fra følelser og empati, og ikke minst religiøse miljøer, forblir en primær bremsekloss mot erkjennelsen av dette. Ikke å diskutere "rasjonelt med" dem som definerer voksenrettigheter som eierskap, men å stoppe dem med lovgivning, forblir - slik det var med forbudet mot juling og klaps og mot kvinnelig omskjæring - oppgaven for den som tar barnerettigheter på alvor. 

Gå til kommentaren

Oeen Elpelegs sannhetsmonopol

Publisert over 3 år siden
On Elpeleg – gå til den siterte teksten.

Oeen Elpeleg, å underkjenne et lands fagfolk i dag på grunnlag av fortidige feilgrep i samme land, er ikke annet en logisk ugyldig. Hadde du basert deg på den solide kunnskap som du gang på gang påberoper deg, ville du for øvrig visst - eller latt være å underslå så monumentalt - at enhver forsker du selv vil anerkjenne alltid vil komme fra land med tilsvarende og til dels langt verre forhistorie. Du snakker ikke ut fra kunnskap, men fra et annet, øyensynlig rabiat, behov for å forsvare en bestemt tradisjon med de midlene som du tror står til rådighet. Det er egentlig lett å forstå, gitt omskjæringsdebattens uhyggelige, voldelige kjerne. Det fins ingen vei videre i å krangle om forskning, men derimot i å vende desperasjon til raseri, smerte til sorg og reise seg mot uvesenet. 

Gå til kommentaren

Nyhus for eller mot

Publisert over 3 år siden
Håvard Nyhus – gå til den siterte teksten.

Håvard Nyhus, jeg er glad du sier at du ikke er for omskjæring. Men når du gang på gang har markert deg i den norske debatten med krass polemikk mot Barneombudet og andre motstanderes begrep om "barnets beste" og til støtte for det som angivelig går tapt når Ervin Kohn må "tilpasse seg argumentasjonen etter norske rasjonalitetskriterier" (Morgenbladet 18. oktober 2013), er og blir du en av de stemmene i norsk offentlighet som har tatt aller tydeligst og sterkest stilling mot forslaget om aldersgrense. Dermed, i den aktuelle konteksten, er du i utpreget grad for praksisen omskjæring og for den legitimeringen som per i dag ligger i norsk lovgivning.

Når du har erklært at du argumenterer for "Foreldreretten og Retten til fri religionsutøvelse" (Dagbladet 8. oktober 2013), når du fremstiller omskjæring som noe som sorterer under disse, og hevder at innføring av aldersgrense ville være å "overkjøre andres rettigheter", så er du faktisk en av praksisens mest artikulerte forsvarere i Norge, og dermed i den mest substansielle forstand for omskjæring. Med all respekt, Nyhus, dette lar seg ikke diskutere. 

Det som derimot lar seg diskutere, er hva det innebærer å vende en sak til debatt om debatten, og å erklære handlinger man selv ikke kan skrive under på som andres "rettigheter". Det er riktig som du sier, at dine uttalelser til nå har gått i en slik retning. Jeg har lyst til å utfordre deg og spørre om hvorfor du gjør dette. Men jeg skal nå først tillate meg noen flere betraktninger for egen del:

Jeg ser det hele naturligvis fra min posisjon i nettopp denne debatten, og min overbevisning er at å holde barn fast og skjære i dem uten at det er sykdom tilstede er og blir overgrep og traumatisering. At slikt får senskader av psykisk art, er i dag faglig omforent, selv om mange nekter for at akkurat omskjæring er slik traumatisering. Det jeg tror, er at forsvarerne av denne interreligiøse og inter-kulturelle skikken på ulike måter er tvunget til å flykte fra og fortrenge sakens helt konkrete og skremmende fysiske realitet. En av måtene å fortrenge på er her, tror jeg, mentalt å forskyve barnets virkelige offerskap over på ulike voksengrupper, som så blir definert som offer for "rettighetskrenkelse" såfremt de ikke får fortsette akkurat den skikken debatten står om.

Å tematisere debatten i stedet for saken, eller egentlig å ta svært tydelig parti i debatten og å snakke om noe litt annet samtidig som man gjør seg delaktig i den uhyggelige sakens kjerne, ser fra min kant ut som en klassisk fluktreaksjon fra en skremmende og smertelig realitet. Jeg tror det er det som skjer når man vil kurere debatten i stedet for å holde seg til saken. Dagens norske offentlighet og dens lenestol-forhold til det hele gjør nøyaktig det samme når jødefolkets reelle og kjente lidelseshistorie legges som en nesten helt tett folie over dagens reelle lidelser hos barn av foreldre med en rekke forskjellige konfesjoner. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3285 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
10 dager siden / 1215 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1057 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
16 dager siden / 876 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
8 dager siden / 803 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
8 dager siden / 617 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
20 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere