Jørgen Lund

Alder:
  RSS

Om Jørgen

Følgere

Publisert over 2 år siden
Jens Espeland – gå til den siterte teksten.

Takk for svar, Espeland. Ja, det var nettopp en sik prinsipiell uenighet om følelsenes rolle og betydning som fikk meg til å kommentere. Men uenigheten går ikke bare mellom deg og meg, fordi du såvidt jeg kan se deler oppfatning med den majoriteten som står bak dagens tenkning og lovgivning om omskjæring i Norge og verden for øvrig. 

Felles for omskjæringstilhengerne i den norske debatten de siste ca åtte årene, er påberopelsen på fornuft og dertil hørende distansering fra følelser, som i stedet tillegges motparten. Sett fra min vinkel, er dette klassisk litengjørings-taktikk som har møtt endringstrengende minoritesposisjoner fra Platon til i dag, især kvinner og barn. 

Mot omskjæringstilhengernes forsøk på å få eierskap til "fornuft" og parkere motparten som irrasjonell, fortsetter jeg derfor å forfekte: Poenget er ikke, og har aldri vært, at følelser er et sannere og sikrere kompass enn fornuft når man står der og skal bestemme i en eller annen sak. Derimot er det essensielt å forstå at følelser i form av utvidelse av empatien har en ureduserbar plass i endring forstått som humanistiske og demokratiske fremskritt.  Det hadde aldri kommet noen lovgivning mot vold mot barn i foregangsland som Norge og Sverige uten erkjennelse av at også barn skal være fulle rettssubjekter, og slik erkjennelse hadde aldri kommet uten erkjennelsen av det iskalde, empatiløse og hjerterå i utestengelsen fra en slik status, for eksempel under den gamle ideen om at barn er foreldrenes "eiendom".

At kritikken av tvangsomskjæring av gutter nå eskalerer internasjonalt, og vi i Norge kanskje snart stolt kan være blant de første som beskytter barn på dette punkt uten hensyn til foreldrenes tro og fortid, beror såvidt jeg kan forstå på nøyaktig samme mekanisme. Det du fint refererer til som "grunnleggende verdier som menneskeverd og nestekjærlighet", har etter min mening neppe noen viktigere enkeltkomponent enn akkurat den evnen til "oppvåkning" av emosjonell karakter som her er det avgjørende. Dette dreier seg i nøyaktig samme grad om oppvåkning til ansvarlig beskyttelse av dem som til nå har fått lide, som til oppgjør med de autoriteter som bærer ansvaret for tingenes gang til nå: I virkeligheten i mindre grad oppgjør med "tradisjoner" og "kultur" enn med de nærmeste bærerne av slike tradisjoner, altså som oftest rett og slett foreldregenerasjonen.  

Jeg kan ikke se annet enn at historien byr på en ikke tilbakevisbar evidens for at følelsene og deres omkastende krefter er "grunnleggende verdiers" betingelse, deres sine qua non

Gå til kommentaren

Et spørsmål om kontakt med følelser

Publisert over 2 år siden

Espelands innlegget later til å implisere at det skulle være mer følelser og mer følelelssestyrt - ufornuftig - tenkning i Norge enn i USA. Det er en kuriøs antagelse som i seg selv trenger nærmere kvalifikasjon. 

Vi som vil beskytte barna mot omskjæring er vant til å bli beskyldt for å være følelses- snarere enn kunnskapsstyrt i våre resonnementer. Et poeng jeg har forsøkt å få fram en rekke ganger, er at forskjellen mellom å fortsette en vond tradisjon og å reise seg og få slutt på den, stort sett tilsvarer forskjellen mellom fortrengning av følelser og kontakt med følelser. Å få blikk for barns lidelser forutsetter empati, det er historien full av eksempler på, fra forbudet - det norske som USA fremdeles egentlig mangler - mot fysisk avstraffelse av barn, til omskjæring av jenter. Omskjæringsdebatten går ikke på forskjellen mellom følelser og fornuft, men på følelsenes kår, empatiens kår, altså hvorvidt man våger å ta barnas parti på grunnlag av empati, eller om man fortsetter gamle voldstradisjoner med rasjonaliseringer og fortrenginger. 

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden
Geir Wigdel – gå til den siterte teksten.

Geir Wigdel, ja det er forståelig at Hareide vil fremstå som en som står last og brast med jødene og Israel. Men gitt tradisjonen er det dessverre like forståelig - om enn ikke for Hareide og de som ønsker å stå rankt ved hans side - at det slett ikke finnes noen enhetlig størrelse "jødene" og Israel å stå last og brast med i denne saken. Det Hareide i virkeligheten solidariserer seg med, er derimot en bestemt praksis på barnas bekostning som dessverre finnes både her og langt ut over rekken av de mest tradisjonstro jødene. Motstemmer både innenfor og utenfor mangler det ikke på.

En ekte solidaritet og ekte rankhet ville ikke bare tatt side med den reelt svake part - både jødiske og andre barn - men forstått at det er en farlig vei å nekte visse barn - bare fordi de for eksempel har tradisjonstro jødiske foreldre - grunnleggende rettigheter til egen kropp. Det er dette som er diskriminering, og det er dette som er manko på solidaritet med utsatte grupper.

Religiøst informerte standpunkter til lovgivning på feltet barnerettigheter har dessverre en tung arv å bære, tenk bare på bremsekloss-funksjonen kristenfolket har hatt i spørsmålet om fysisk avstraffelse. At denne arven forblir like svart, demonstreres for tiden til fulle i og med det religiøse Norges holdning i omskjæringsdebatten. 

Gå til kommentaren

Identitet over menneskerett?

Publisert over 2 år siden

Knut Arild Hareide, premisset for ditt standpunkt er at "tradisjon", "identitet" og "religion" juridisk sett skal stå over det unge individets rett til egen kropp. Under headingen "verdidebatt" mener jeg da at den markerte lederen for ett av de sentrale norske politiske partiene skylder offentligheten å begrunne dette premisset i detalj. 

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden

Takk for et godt bidrag i omskjæringsdebatten. Artikkelforfatternes advarsel mot et "vi og dem"-perspektiv er betimelig. Her må man merke seg at det er omskjæringstilhengerne som er den egentlige eksponenten for dette, slik man ser når de i dagens Norge i stor grad har lykkes i å gjøre omskjæringdebattten til en debatt om jødene og jødedom. Det var denne taktiske innsnevringen og intet annet som i forrige runde fikk myndighetene til å vedta dagens lovgivning. Vi som jobber for en aldersgrense har i stedet forsøkt å betone at omskjæring globalt er et interkulturelt og inter-religiøst majoritetsfenomen, og at saken nettopp dreier seg om å forsvare prinsippet om at barnerettigheter er en universell sak.  

For det andre er det svært viktig at forfatterne påpeker svakheten i å argumentere med at en aldersgrense vil føre til at praksisen vil gå under jorden. Dette er et rent vikarierende argument som toer sine hender, og ser fullstendig bort fra at lovgivning ikke bare er en praktisk hindring, men et helt sentralt signal om rett og galt. En lovgivning som tar barnas side vil dermed utvilsomt kunne støtte mange som står innenfor den vonde overleveringen som kalles "tradisjonen for rituell omskjæring" og gi dem frihet til å bryte kjeden, ikke ta etter sine egne foreldre og endelig fatte mot til å reise seg og skåne egne barn.

Når det gjelder tredje punkt, kan jeg ikke huske å ha sett at noen kritikere faktisk har kalt de som omskjærer for overgripere. Det jeg derimot har sett, og selv står for, er at grunnen til at tvangsomskjæring må stoppes med lov, nettopp er at det er et overgrep å behandle barn på den måten. Mindre alvorlig enn de alvorligste formene for kjønnslemlestelse av jenter, javisst, men ikke av den grunn tillatelig og OK. Men det jeg oppfatter som å kalle en spade for en spade, er selvfølgelig ikke noe man skal gjøre for å si stygge ting om medmennesker og enda mindre for å stigmatisere grupper, men for å bryte en tradisjon for eufemismer og fornektelser som nettopp er noe av grunnen til at hensynsløsheten overfor barnekroppen har kunnet fortsette. Å kalle tingene ved deres rette navn, er først og fremst riktig for å støtte dem som selv har vært utsatt for det, slik at de vet at de ikke er alene og dermed kan styrkes til å ta oppgjør med det som foreldregenerasjonene har gjort, sørge over det og dermed unngå faren for emosjonelt blind overføring av angrepet på kjønnsorganene til neste generasjon. Denne fremgangsmåten, med betoning av konkret informasjon, bærer den dag i dag frukter på det afrikanske kontinent i kampen om kjønnslemlestelse av jenter. 

Fjerde punkt hos artikkelforfatterne er svært viktig. Verken USA-amerikanske kristne, jøder eller muslimer er ensartede grupper i spørsmålet om tvangsomskjæring av guttebabyer. Innenfor alle disse gruppene er det stigende motstand og økende erkjennelse av hva dette egentlig dreier seg om. Det er først og fremst kraften til å opponere mot negative tradisjoner, enten de serveres i "Guds", "tradisjonens" eller "vitenskapens" navn, som er veien å gå for å styrke barnerettighetene. At man kanskje kan mistenke det mange ganger uttalt islam-skeptiske partiet FrP for å underfundig islamkritikk som spesiell beveggrunn for sitt modige vedtak nylig, er en bagatell sammenlignet med det gledelige ved at et politisk parti i Norge nå endelig har blitt konkrete og vedtatt å arbeide for lovbeskyttelse av barna i denne saken. 

Artikkelforfatterne legger sterk vekt på språkbruk. Generelt vil jeg si at i saker som dreier seg om barndom, som denne, er det uvegerlig en egen psykologi på ferde. Her er det svært vanlig å flykte fra de mest smertelige realiteter, krenkelsen av barnekroppen, og begynne å snakke om språklige "krenkelser" voksne i mellom i stedet. Dette er en klassisk psykisk forskyvning fra det man egentlig ikke orker ta inn over seg. Men det er og blir uendelig mye viktigere å oppføre seg ordentlig mot barna enn å veie sine ord på gullvekt. Og redselen for å tråkke andre voksne på tærne, er og blir den primære grunnen til at samfunnet forblir så preget av emosjonell blindhet for barnas lidelser som det fremdeles er i dag. Tenk på bare på alle saker som ligner Christoffer-saken i dagens mediebilde. Krenkelsen er i omskjæringssaken virkelig ikke hva som blir sagt om voksne og deres handlinger, men den grelle forsinkelsen i barnerettighetstenkningen som ligger i dagens praksis, globalt og lokalt. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
25 dager siden / 1681 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
5 dager siden / 1604 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
25 dager siden / 1198 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
21 dager siden / 1154 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 876 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
15 dager siden / 823 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 792 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere