Jørgen Lund

Alder:
  RSS

Om Jørgen

Følgere

Publisert over 2 år siden

Ja nettopp, Skogøy Fjellstad, en likhet på det "åndelige" og "symbolske" nivået som er like irrelevant for den det går ut over som forskjellen på det samme nivået mellom æresdrap og blind vold på gata. 

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad, det kan ikke være noe annet sted enn på en liste over religiøse ritualer at det å holde tale og dryppe vann på hodet er "tilnærmet lik" det å angripe det beskyttelsesløse barnets kjønnsorgan med kniv og saks. At en slik liste er en monumental, og dessverre fremdeles dominant, flukt fra følelser og empati, visste jeg fra før, men ser det sjelden så tydelig demonstret som i den hårreisende formuleringen om "tilnærmet" likhet mellom det å vaske hodet og det å knivgå penis. 

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden

Bollestad og Hareide, at Norge blir "det mest jødefiendtlige land i den vestlige verden" hvis alle guttebarn, også av jødiske foreldre, her skal få samme rett til egen kropp som voksne, det må dere i sannhetens og anstendighetens navn argumentere grundigere for. Det har intet med "kunnskapsløshet" å gjøre, men derimot med den langsomme historiske avviklingen av empatiløshet overfor barn, hvis Norge nå omsider kunne følge opp de forpliktelsene som faktisk ligger i å ha vært et foregangsland i kampen mot "fysisk avstraffelse" og slikt som kjønnslemlestelse av jenter. 

Det overrasker dessverre ikke at dere to, som topprepresentanter for et erklært religiøst parti og dermed med tilknytninger til den monumentale tradisjonen for bremsekloss-virksomhet mot barnerettigheter som kirke og kristenfolk har vært, nå tilspisser majoritetssamfunnets triste standardargumenter for omskjæring helt inntil blank løgn: At dere fordreier virkeligheten fullstendig ved å si at "Rituell omskjæring av guttebabyer er medisinsk helt ufarlig", viser selv den statistikken som omskjæringstilhengerne vanligvis vedstår seg. At det ikke er slik at omskårne gutter ikke "opplever noen plager knyttet til dette senere i livet", er det nok å ha fulgt med bare i norsk offentlighet de siste årene for å vite. Dementien og sannheten ligger noen tastetrykk unna, men dere ønsker vel helst at også slike bevegelser som Jews against circumcision er en vrangforestilling i hodet på deres "uvitende" meningsmotstandere. 

At religiøse krefter bærer det historiske hovedansvaret for at empatien med barn fremdeles er underutviklet både her og andre steder, er egentlig slett ikke noe nytt, sannheten er bokfestet i det egentlig fullstendig blodstenkede "budet" om at man skal "ære sin far og sin mor".  Likevel er det sjokkerende, ja intet mindre en en skam, at øyensynlig så milde, moderne og flinke politikere som Hareide og Bollestad setter sitt navn under en egentlig iskald tekst som denne.

Jørgen Lund

 

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden

Viktigere enn detaljene i Kyros' renommé og viktigere enn disputter om hvor menneskerettighetene "kommer fra" på det store idehistoriske kartet, er etter min mening hvorvidt vi tenker abstrakt eller konkret om hva som er slike rettigheters vesen. Skal menneskerettighetene regnes som noe  som er i en eller annen emfatisk, metafysisk betydning - slik Bondevik i henhold til Tvedt sto for ved å se dem som "universelle i historisk forstand" - eller om de tilsvarer verdier som hver enkelt av oss til alle tider, på alle steder og under alle slags skjebner har hatt en eller annen kontakt med og har kunnet stå for eller ikke. Når jeg syns Tvedt yter et viktig bidrag i dagen Norge, er det fordi han - ved å gå til verks mot det han her omtaler som "den nye 'religionens' suksess " - etter min oppfatning peker mot denne distinksjonen. Dette gjelder uansett om han i sitt situasjonsbestemte engasjement for opprettholde identifikasjonen mellom menneskrettighetene og noe "vestlig" kanskje til en viss grad også kompliserer innsikten i den "religionen" han selv går i rette med. 

Når ideen om menneskerettstenkning som "universell i historisk forstand" er noe som drives fram av eksplisitt religiøse, eller eventuelt også kvasi-sekulære samaritan-posisjoner i det postmoderne Norge, viser det at det tilgrunnliggende engasjementet her er å få identifisert rettigheter og humanisme med en eller annen "høyere" dimensjon som mennesket som "utvalgt" har del i. Uansett hva man tror, tenker og føler, så bare er det slik, liksom, fordi vi er mennesker. Det dypere ærendet for den nye "religionen" er da nettopp metafysisk og religiøst: En tro på at vi blir gode når vi tror på at vi i bunn og grunn tilhører noe eller noen "høyere", når jeg tror at mitt tyngepunkt egentlige vesen ligger utenfor eller "over" meg selv om min egen livserfaring. At både historien og psykologien kan belegge at konvekvensene av slik tro egentlig er nærmest det motsatte av den velgsignelse dens talsmenn påstår, er egentlig ikke saken her.  

Det vesentlige i vår sammenheng er etter min mening derimot å se at både slike forsøk på å innskrive menneskrettighetene i et religiøst univers, og overdreven tro på at menneskerettigheter er fremkjempet fra ett eller annet bestemt skrivebord innenfor koordinatsystemet av "vestlig" eller "orientalsk", "gudløs" eller "troende" - at begge deler risikerer å fornekte at altruisme, humanitet, godhet i seg selv er og blir fremkjempelse, og har vært det til alle tider og alle steder: Det har selvfølgelig til alle tider og i alle kulturer vært mennesker som har vært heldige nok til å ha kraft og mot til å reise seg mot urett både mot dem selv og andre, og slik vil det alltid være. At det gjelder konger såvel som andre folk, behøver man ikke gå lenger enn til Shakespeare for å se. 

Det viktige er imidlertid å gjenkjenne, hegne om og kultivere det som gjør et godt utfall - humanitet - mulig. Og hvis man fortsetter å se i retning av noen nedskrevne ord og krangle om dem, enten det er "det hellige skrift" eller noen gulnede dokumenter fra opplysningstiden hvis rang på død og liv skal forsvares mot andre kulturer og tider, ser man i feil retning. Da fortsetter man etter min mening det metafysiske overslag det er å fornekte at omsorg, mot, moralsk sans, ansvar og "prinsippfasthet" hviler på den omsorg, kjærlighet og relativt fravær av livsfare man selv som individ i beste fall har vært heldig nok til å oppleve gjennom oppveksten. Å holde seg med kanoniserte tekster, skrevne og proklamerte prinsipper eller "verdier" hjelper mindre enn ingenting hvis dette ikke er i orden og i tillegg regelmessig med eksistensiell iver blir fornektet. Det at man eventuelt vil knytte seg til ord, og dermed øyensynlig "har noe å holde seg til", er fullstendig sekundært i forhold til hva verden i realiteten har møtt en som.  Og - og dette er det viktiste - enda viktigere er ens kulturelle og historiske situasjons grad av friheten til å tematisere, vurdere og kritisere den inngangen man har hatt, i ett ord barndommen. 

På dette avgjørende punkt møter til syvende og sist menneskrettigheter og religion hverandre som noe annet enn kappestrid, nemlig som reell tragedie og reell mulighet: Ingen humanitet, ingen moral og ingen etikk uten gammel og ny innsats mot kulten for det skrevne og fra høyere hold "talte" ord. Og - og dette turde være poenget når det er Tvedts tenkning som her er inngangen - ingen humanitet uten at dette nedrivningsarbeidet også vender ryggen til dagens kjekling om hvilken tradisjon, kultur eller observans som liksom skal krediteres for menneskrettighetene eller være deres rette far. 

Jørgen Lund

Gå til kommentaren

Nei, intet unntak

Publisert rundt 3 år siden

Abrahamsen Kohn, uansett hvilken del av den medisinske - somatiske eller psykologiske - ekspertisen man velger å formulere sine standpunkter i samklang med, er det godt å beholde blikket for problematiske avvik fra det standpunktet i dagens praksis. Ditt forsvar for omskjæring av babyer mener du er i tråd med "presisjon, systematikk og forskningsbasert kunnskap". Mitt standpunkt er og blir motsatt, nemlig at det er hjerterått, rystende og ematiløst å gjøre nyfødte gutter til unntak fra prinsippet om at amputasjon uten samtykke eller sykdom er forsikt sagt utillatelig. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere