Jørgen Lund

Alder:
  RSS

Om Jørgen

Følgere

Ensidighet og "bias"

Publisert over 1 år siden

Usman Ranas bidrag viser noe annet enn det han påstår. Han beskylder omskjæringsmotstanderne for å være selektive i omgangen med forskning, men viser selv saklig nok ikke annet enn at forskningens verden er splittet  - og preget av påstander om kulturell "bias". Usman Ranas selvmotsigende bidrag understreker dermed ufrivillig at forskningen og ulike påberopelser av denne overhodet ikke eliminerer irrasjonelle, tradisjons-bestemte eller subjektivistiske beveggrunner. Etter min mening demonstreres her ikke rett og slett forskningens maktesløshet, men at fikseringen på autorisert forskning og ulike former for fagespertise i seg selv egentlig ikke er det mest relevante i omskjæringsdebatten.

Jeg er glad for at norsk og europeisk kontinental ekspertise deltar i den pågående reisningen for barnas selvfølgelige rettigheter, men trenger overhodet ikke dette som belegg for å vite med sunn fornuft, empati og sans for universelle menneskerettigheter at det er feil og galt å klippe og skjære i barn. 

Selvfølgelig er forskningen kulturelt og tradisjonelt farget, Rana, men blant annet derfor trenger vi å huske at offisielle forskningskanaler aldri har vært og nok aldri vil bli drivkraften for humane fremskritt. Ei heller for å forstå at den forskningen som er farget av humane holdninger snarere enn av pågående og inhuman praksis, har fremtiden for seg.

Det er en svært plausibel antagelse at forskning i barnespørsmål har et sunnere utgangspunkt og farges på riktigere måte i en kulturell sammenheng der vold mot barn er forbudt - som i de fleste vesteuropeiske, kontinentale land i dag, enn i land der "fysisk korreksjon av barn" (uinnpakket: juling), fremdeles er lov, som i USA (og Storbritannia). At de store representantene for omkjæring i dag er beklagelige sinker hva barnerettigehter angår, må slås opp langt større bokstaver enn det som skjer i en omskjæringsdebatt der man dels slår vitenskapelige undersøkelser i hodet på hverandre, dels bekymrer seg om angivelige "minoretetsrettigheter" som skulle anullere barns rett til egen kropp. 

Gå til kommentaren

Publisert over 1 år siden
Håkon Hovda – gå til den siterte teksten.

Håkon Hovda, hvis du ikke har sett en omskåret voksen som har gått i rette med det vedkommende har vært gjennom, har du fulgt like dårlig med som de mest markante bannerførerne for omskjæring i Norge i dag. Eller, mer ærlig sagt, verken Ervin Kohn (som heller "aldri har hørt om det") eller Hareide og Bollestad har selvfølgelig fulgt dårlig med. Sannheten er derimot at de kynisk lyver så det renner av dem for å tjene sitt syn, og antagelig til dels at de her preget av den emosjonelle blindheten som er så karakteristisk for alle som bruker livet sitt på å forsvare autoritære praksiser. Det eneste passende ord for dette er manipulering, og jeg oppfatter det som skammelig. 

Gå til kommentaren

Publisert over 1 år siden
Martin Sandstad – gå til den siterte teksten.

Nei, Martin Sandstad, det du har sett, er folk som har vært gjennom vonde ting i barndommen og som har klart seg fordi de har vært modige og heldige nok til å ta oppgjør med dette. Fordi de har blitt med på den livsviktige kampen mot "budet" om å ære far og mor. Resten fins i posisjoner der de kan bruke andre som lynavledere, eller - i mangel av denne muligheten - på Plata, i rennesteinen, eller som svingdørspasienter på antidepressiva og annet. For ikke å nevne det som er tristere enn alle disse statistikkene, nemlig tidlig på kirkegården. 

Gå til kommentaren

Publisert over 1 år siden
Martin Sandstad – gå til den siterte teksten.

Martin Sandstad, du spør om min kjappe formulering om å "forgude foreldregenerasjonen". Du har kanskje fått med deg at Inga Marte Thorkildsen har bidratt med en ny læresetning i spørsmålet om vold og overgrep mot barn: "Du ser det ikke før du tror det". Det er etter min mening noe av det klokeste som er blitt sagt om saken i kortform, og treffer nøyaktig det jeg her sikter til: Det jeg her kalte forguding av foreldre, er den "troen" som gjør at barns lidelser fremdeles i alt for stor grad blir oversett og bagatellisert, og det er presumpsjonen om at det foreldre gjør og er, er riktig. Forgudingen er den tro som hever seniorer over mistanke og i forhold til barn over normale rettsprinsipper. Når Thorkildsens setning slik gjør ordet "tro" til det springende punkt, må vi si at oppgaven er å  lage flest mulig huller i den enorme vanen som "budet" om å ære far og mor står i sentrum av, nemlig vår beviselig enorme tendens til å gå glipp av barns lidelser fordi vi tror at foreldre- og voksenverdenen utgjør en garanti for at det verste ikke kan være tilfelle. Det var denne trosvanen som bærer ansvaret for at det ikke ble grepet inn overfor Anders Behring Breiviks familie, foreldrepresumpsjone, og vi vet altfor godt hvor det bar. Men vi forntekter det likevel. Det er nøyaktig dette "trosproblemet", problemet med å få byttet ut det blondstenkede dogmet om at foreldre alltid har rett og gjør rett, som omskjæringsdebatten etter min mening handler om. 

Gå til kommentaren

Publisert over 1 år siden

Martin Sandstad, ja vi står på vårt begge to. Ditt standpunkt er det samme som det som har vært avgjørende for dagens norske lovgivning og som fremdeles utgjør majoritetstankengangen. Du deler det med regjeringen, nesten alle partiene, hovedaktørene i media og altså også Bollestad og Hareide, som fikk meg til å kommentere i denne tråden. Vi som arbeider for å beskytte småbarn mot tvangsomskjæring, håper å endre dette. 

Det jeg først og fremst forsøker, er å vise det vrange i det utslagsgivende argumentet om at omskjæring er en helt spesiell "jødisk rettighet", som Torbjørn Jagland skrev for et par år siden: At "staten" (egentlig nazityskerne og NS) "bortførte ca 700 [jøder] for 70-80 år siden" som du påpeker, er og blir intet argument for å nekte guttebarn eller noen av guttebarna full rettssikkerhet i dag. Det som ligger bak denne hårreisende psevdo-argumentasjonen, er såvidt jeg kan se selve erkeeksempelet på den tankefeil som fremdeles florerer fordi angst for alt mellom egne foreldre og "Gud Fader" forkludrer kontakten med følelsene og dermed med empatien for andre og en selv. 

Denne tankefeilen og disse skadevirkningene ved en egentlig patri- og matriarkalsk tradisjon viser seg på sin aller mest tragiske og destruktive måte i det vestlige forholdet til jødene. Grunnen til at jødene så mange ganger er blitt ofre for de mest motbydelige forbrytelser, er jo nettopp den angstridde syndebukk-logikken som dominerer så lenge autoritetsangst sperrer tilgangen til egne følelser og egen vitalitet. At "førerprinsippet" skulle bli selve toppen av dette, er ikke annet enn trist logikk.

Når vi nå altså gang på gang skal få høre makt-eierne og majoritetssamfunnet og dets "kristne verdier" si at at guttenes rettsikkerhet skal holdes tilbake på grunn av Holocaust - for det er i sannhetens navn nettopp dette som er det egentlige "argumentet" og som Hareide og co denne gangen var målbærerne av- er det bare en usigelig trist demonstrasjon av uførets dybde og fortsatte makt. Den barndomsfornektende og foreldre-forgudende majoriteten skyver jødene foran seg i denne saken, og det tjener ingen, bare tradisjonen for vedlikehold av angst, fiendebilder, hat og forvirring. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5391 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3730 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1300 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1177 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1013 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 959 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 942 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere