Jan Willy Løken

Alder: 55
  RSS

Om Jan Willy

adm. direktør i Jølstad begravelsesbyrå

Følgere

Å dø, litt

Publisert 12 dager siden

Å dø er ikke noe man gjør litt. Det er enten eller. Det samme gjelder begravelse. Vi dør bare en gang og de fleste vil at det skal markeres ordentlig. Nye aktører i bransjen vil at etterlatte skal redusere ambisjonsnivået. Det tror ikke vi er fremtiden.

Tvert om. Vi merker at kundene blir stadig mer omtenksomme når de skal markere sine nærmeste. Seremonier blir stadig viktigere for folk. Når vi spør befolkningen hva som er viktig når de skal planlegge en begravelse legges det vekt på at det blir en seremoni som passer avdøde (32%) og at det blir en verdig seremoni (41%). Når vi spør våre kunder om det samme, er tilbakemeldingen lik: Etterlatte har et ønske om at avdøde skal minnes på en verdig og flott måte. 

Kvalitet

Det er forskjell på faghandel og varehus. Det ene er ikke nødvendigvis dårligere enn det andre, men valg av butikk forteller mye om hvilke behov du har.  Noen har behov for at en begravelse skal være svært enkel, kanskje til og med uten seremoni. Ofte er dette begravelser der avdøde har få nærstående. Svært enkle løsninger kan løses med standard pakker, men jo flere ønsker, jo mer skreddersøm.

De fleste av oss har heldigvis liten erfaring med å håndtere og markere et dødsfall. Derfor trenger vi kontakt med mennesker som har erfaring og tid til å høre og forstå både de uttalte og de underliggende ønskene og behovene – uavhengig av ønsker og økonomiske ressurser.

Ikke trivielt

Når tjenester fra begravelsesbyråer diskuteres brukes ofte varehandelens logikk. Ja; vi er forbrukere også når våre nærmeste dør. Men; vi er også sørgende, ivaretakende, fortvilte og opptatt av at den avdøde skal få en verdig avslutning og at familie og venner får tatt et ordentlig farvel.

Personlig hjelp

Å bidra med råd og veiledning i en fase av livet som for mange er helt ukjent, er meningsfullt. Gravferdskonsulenter har gjerne lang fartstid og har opplevd mye. Få timer etter at noen er død skal våre kollegaer starte en relasjon som varer til avdøde er gravlagt, og ofte lenger enn det. Mange pårørende trenger en hånd å holde i, i en periode av livet fylt av usikkerhet og følelse av kaos. Denne hjelpen kan ikke erstattes med selvbetjeningsløsninger eller algoritmer.

Følelsene ligger i detaljene

Begravelse er mer enn transport og praktisk hjelp. Men begravelse er også akkurat det. Alt skal gjennomføres smertefritt, samtlige detaljer skal være på plass. Pynten skal være som avtalt, musikerne skal dukke opp i tide, annonsen skal stemme, programmet skal være uten skrivefeil. Listen oppleves endeløs. Følelsene ligger i detaljene – og feilskjær blir ekstra smertefullt i en begravelse. Daglig møter vi pårørende som puster lettet ut når vi sier at vi skal sørge for at alt går bra, og at det skal bli en fin avskjed i tråd med avdødes eller pårørendes ønsker.

Skape minner

Begravelsens betydning for hvordan den avdøde minnes undervurderes av mange. Et flott og verdig punktum for et levd liv kan bidra til at minnet om avdøde får en ny dimensjon som gjør det lettere å leve videre. Vi har mange eksempler på at selve seremonien blir et godt minne om den døde. Nye historier og andre sider fra avdødes liv dukker opp, nye bekjentskaper fyller ut bildet av avdødes liv. Vi opplever også både strid og forsoning mellom «mine, dine og våre». Fra avdøde sovner inn til begravelsen finner sted, går det ofte ikke mer enn en drøy uke. Mange beslutninger skal tas i en kriselignende situasjon. Avgjørelsene er viktige for hvordan de nærmeste ser tilbake på begravelsen – et av de viktigste ritualene vi har.

Få vil være hyllevare

Både Jølstad og de fleste begravelsesbyråene i Norge tilbyr pakkeløsninger. Vår erfaring er allikevel at pårørende ikke synes at døden kan løses med en pakke. For - ingen ønsker å bli behandlet som standard hyllevare. Vi er unike – og det speiler også våre ønsker når det gjelder egen eller nærståendes seremonier. 

Fremtiden

Vi har et viktig budskap. En verdig avskjed handler om summen av små og store valg. Det er ingen som melder tilbake til oss at begravelsen ble for stor eller at de ble fulgt opp for mye. Det er ingen motsetning mellom å være nøktern og å forvente kvalitet.

Da Jølstad begravelsesbyrå ble etablert på femtitallet var det som en reaksjon på at bransjen var luguber og uproff. Vårt oppdrag var å heve begavelsens anseelse. Vi gjorde bransjen bedre, akkurat som nye aktører i dag bidrar til enda større mangfold. Kontinuerlig omstillingen og utvikling er nødvendig, og pårørende og etterlatte får stadig større valgfrihet.

Det er ikke trivielt å dø. Døden er definitiv, og den fortjener en markering, gjort med omtanke.

Jan Willy Løken
administrerende direktør
Jølstad begravelsesbyrå

Gå til innlegget

Kan døden gjøres enkel?

Publisert 7 måneder siden

Gravferdsbransjen utfordres av nye byråer. Det er bra. Enhver bransje, organisasjon og bedrift trenger jevnlige påminnelser om hva og hvem man er til for og hva samfunnsoppdraget er.

Nå skal døden gjøres enkel. Er det mulig? Hvis vi med «enkel» i denne sammenhengen mener å skape ro, oversikt og forutsigbarhet i en situasjon som av mange oppleves som svært kaotisk, da har vi i Jølstad - og bransjen forøvrig - gjort døden enklere for veldig mange veldig lenge.

Det har vi gjort gjennom god rådgivning, hjelp og oppfølging slik at etterlatte kan ta valg som er robuste og som man kan se tilbake på med anerkjennelse og gode minner.  

Galt av sted. 

Men, hvis man med «enkel» mener rask, overfladisk og lettvint, kan det derimot bære galt av sted. Etter et dødsfall kommer normalt en sorgprosess. Selv om den kan arte seg ulikt, er det allikevel vår entydige erfaring at god praktisk tilrettelegging og stor grad av delaktighet og involvering av de etterlatte, er en viktig del av deres sorgarbeid. Og, sorgarbeid er ikke noe man kan skynde seg med. Det tar den tiden det tar. God veiledning og gode valg, gjør begravelsen til et viktig holdepunkt i sorgen. Da kan sørgetiden bli litt mindre strevsom.

Seremoniformer og religiøsitet er i endring. Våre økonomiske muligheter varierer. Med all verdens informasjon et tastetrykk unna, kan vi orientere oss som aldri før. Dette gjelder også når vi mister en vi er glad i. Men, da kan alle mulighetene bli overveldende, og vi kan føle at vi mister fotfestet. Da er det bra å ha gode hjelpere - også profesjonelle - som kan gå sammen med oss, og som gir varme og verdighet, fullstendig uavhengig av størrelsen på lommeboken.

En enkel begravelse. 

Etterlatte kommer ofte til oss i Jølstad for å få hjelp til å arrangere «en enkel begravelse». Når vi snakker sammen, blir vi fort enige om de mener «stilrent», om det skal være i tråd med avdødes ønsker, om begravelsen skal ha samme innhold som forrige gang de arrangerte en, eller om det skal koste lite.

Uansett ønsker, behov og ambisjonsnivå, får man en fast pris og økonomisk forutsigbarhet. Om en seremoni er verdig og vakker, handler først og fremst om det som sies om det livet som er slutt, relasjonene som har vært og muligheten for å ta en respektfull avskjed. Det handler ikke om antall fremmøtte, hvor mye den koster, eller om seremonien holdes i et lite kapell eller i en større kirke. De nye byråene tilbyr med andre ord lite nytt.

Vi lar oss gjerne utfordre. For, det å utfordre har vi god tradisjon for, både i Jølstad og i bransjen forøvrig. Det gjør samfunnsoppdraget vårt bare enda tydeligere: Å gi etterlatte innsiktsfull og kompetent hjelp, som har bærekraft og gir «værekraft», når døden inntreffer. Enkelt og greit.

Gå til innlegget

Digitalisering gjør at vi sørger mer åpent

Publisert 12 måneder siden

Sist helg opprettet Aviciis familie et eget nettsted der millioner av fans allerede har delt kondolanser og hyllester. Nettstedet gir mange en etterlengtet mulighet til å sette ord på sorgen og savnet etter et musikkikon som gikk bort så alt for tidlig, men som rakk å sette dype spor. Hilsenene betyr mye for familien, melder NRK.

Det samme opplever vi som hjelper til i en tidlig sorgfase. Så langt i år har digitale minnesider etter helt vanlige nordmenn hatt over 3,5 millioner besøk. Over 70.000 av oss har skrevet en hilsen eller tent et lys på de samme sidene. Det vitner om et stort behov for å dele og uttrykke sorg, og at de digitale kanalene brukes av mange også til dette. Digital deling av sorg har eksplodert og er i ferd med å bli en viktig del av våre sorgritualer. Erfaringen så langt viser at det er ca 5 ganger så mange innom en minneside som det er deltakere i en seremoni. Behovet er åpenbart.

Det er grunnleggende menneskelig å bry seg om de vi har rundt oss. Når en vi bryr oss om dør, kjenner vi behovet for å uttrykke hva han eller hun betød for oss, hvordan relasjonen preget oss, og hvilke spor hun eller han satte. Det kan vi gjøre både med og uten digitale hjelpemidler.

For, midt i vår digitale iver må vi ikke glemme at sorg aldri blir digital. Et tent lys på en minneside er en fin måte å vise deltakelse og omtanke på, og det kan til og med være det første skrittet mot å ta den noen ganger vanskelige kontakten med en som har mistet en av sine nærmeste. Den mellommenneskelige kontakten, den gode klemmen, det tilstedeværende blikket og den nære omsorgen kan aldri erstattes av et minneord på en minneside. Men vi merker at nye digitale flater gjør det lettere å sørge åpent på «gamlemåten»

Det er heldigvis ikke et enten eller, men et både og. Men, uten dilemmaer er det ikke; Så lenge sosiale medier og digitale kanaler fremmer menneskelig kontakt og muligheten til å vise medfølelse, er jeg med i heiagjengen, og blant de som bruker muligheten. Men, hvis den digitale hilsenen gir påskudd til å unnlate å se den sørgende i øynene, er det grunn til å være skeptisk.

Aviciis familie kan naturligvis aldri hilse på millioner av fans. Til det trengs en digital plattform. Men, når en vi bryr som om, dør eller opplever død tett på, trenger vi å få og å gi omtanke. Om nødvendig - digitalt.

Gå til innlegget

Om offentlig sorg

Publisert over 1 år siden

Nær familie slipper som regel ikke til med nekrologer i avisspaltene. Men når samtlige redaksjoner gjengir Marte Michelet sterke og personlige minneord over sin nylig avdøde far, Jon Michelet, illustreres hvordan etterlatte har behov for å dele sorgen, de gode (og såre) minnene og markere avslutningen på en relasjon og et liv.

Døden er muligens den av livsritene vi snakker minst om. Samtidig er det kanskje den som berører oss dypest. Og med størst sikkerhet. Marte Michelets åpenhet omkring sorgen og smerten som er igjen, bygger videre på et grunnlag som også Per Fugelli representerte.

Vi i gravferdsbransjen erfarer alle slags tilnærminger til døden. Fra de helt åpne og avkledde, til tilkneppet og lukket sorg. Vi ser at tradisjoner og rammer kan fungere som en klippe når alt annet oppleves kaotisk. Seremonien er en etablert markering for avslutningen av et liv, og samtidig markerer den overgangen til neste fase, der vi bearbeider sorg gjennom minner. 

Det er ikke noe mål i seg selv å avmystifisere døden. Samtidig erfarer vi at mange ikke ønsker å forholde seg til den, og helst unngår å snakke om den.

Når vi nå opplever offentlige personer som deler, og tar sorgen sin ut, blant oss, hjelper de omgivelsene med å finne språket, sette ord på smerten og erfaringene vi alle skal gjøre oss før eller senere. For i alt det vonde, skal vi som er igjen leve videre. Selv om det kjennes umulig her og nå. Da kan vi dele minner og kjenne på savnet – sammen, og med det i bagasjen, leve livene våre videre.

Takk for historiene du ga oss, Jon.

Takk for minnene du deler, Marte.

Gå til innlegget

Kan vi spøke med døden?

Publisert over 2 år siden

Under årets cupfinale i fotball for kvinner, sponset Jølstad begravelsesbyrå kampens dødballer. Reaksjonene strakk seg fra befriende jubel til en illsint telefon.

Sponsoravtalen fikk mye medieomtale og vi fikk mange reaksjoner til byrået. Hvorfor er det slik?

Det er få ting som forbindes med så mye alvor og tristhet som døden. De av oss som har opplevd at noen nære og kjære har dødd, vet litt om det. I gamle skrifter beskrives døden til og med som "den siste fiende", og mange opplever den nettopp som det. Så, døden er ikke noe vi bør ta lett på.

Da er det heller ikke så rart at de av oss som jobber i begravelsesbyråer oppleves som alvorlige. Det forventes nok til og med at vi skal være det. Vi må utføre yrket vårt med all den verdighet vi kan fremvise. Men verdighet innebærer ikke bare alvor. I mange samtaler med pårørende blir det både gråt og latter. Det er ofte befriende. Gråt og latter om hverandre blir det gjerne også i triste og fine gravferdsseremonier og minnesamvær. Jeg tror det er et sunnhetstegn at vi kan gi plass til både latter og gråt, også når vi har døden tett på oss.

Vi i Jølstad begravelsesbyrå har som ambisjon å gjøre det litt mindre vanskelig å forholde seg til døden. Hvis vi kan bidra til å alminneliggjøre omtale av døden, i hvert fall litt, har vi fått til noe viktig. Mange er redde for å dø, eller at noen nær dem skal gjøre det. Ta tak i det. Snakk om det. Sett ord på det. Sjansen er stor for at du vil oppleve det befriende. Mange terapeuter kan fortelle om mennesker som har fått det lettere med seg selv etter å ha snakket om det man er mest redd for.

Humor har vært brukt til å omtale krevende temaer i uminnelige tider. Mange vanskelige samtaler har blitt lettere etter en befriende replikk, gjerne med god selvironi. Da viser man at man ikke tar seg selv så høytidelig, og vi oppfatter det som regel som avvæpnende og sjarmerende. Så lenge humoren fungerer nettopp som avvæpning, og ikke som en avsporing, kan den ha svært god mening.

Da Røa idrettslags kvinnelag i fotball spurte om vi ville sponse deres dødballer i cupfinalen, oppfattet de fleste det som et artig ordspill og et flott tiltak. Kanskje litt spenstig kobling, men vi tok sjansen. Hvis vi kan være med å gi oppmerksomhet og støtte til damefotballen, så gjør vi gjerne det. Røa idrettslag var i hvert fall godt fornøyd med oppmerksomheten.

Om ordspillet rundt sponsingen av Røas damelag i cupfinalen gjorde det mindre vanskelig å snakke om døden, vet jeg ikke. Vi tenker uansett at dette var en flott anledning til å vise at "døden og livsutfoldelsen" kan gå hånd i hånd, på samme måte som glede og sorg så ofte gjør det. Gravferdskonsulenter blir aldri gjøglere, men et varmt smil og en lun replikk kan gjøre det litt lettere for pårørende som nettopp har mistet sin kjære.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3318 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2429 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
15 dager siden / 2391 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2357 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1814 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1646 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1496 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere