Jon Kvalbein

Alder:
  RSS

Om Jon

Følgere

En FRI-gjort kulturrevolusjon

Publisert 26 dager siden

FRI vil omforme vår tenkning om familie, kjønn og seksualitet

 


 Organisasjonen «FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» har som mål å endre folks moralske holdninger når det gjelder kjønn, samliv og seksualliv. På FRIs nettside kan man lese organisasjonens politiske plattform. Sitatene nedenfor er hentet fra dette arbeidsprogrammet.

 FRI presenterer seg som en «medlemsorganisasjon for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnspersoner og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet». FRI omtaler disse som LHBTI-personer.  En norm er en regel for hvordan man bør leve. FRI ønsker ingen normer for kjønn og seksualitet. Alle former for samliv, atferd og seksuelle handlinger som er basert på respekt, likeverd og samtykke er positive.  Det er ikke bare kristen etikk FRI vil frigjøre seg fra, men alle tradisjonelle normer som er til hinder for den kulturrevolusjonen de ønsker.

 FRI kjemper aktivt imot det de kaller «heteronormen», der samlivet mellom mann og kvinne prioriteres som det naturlige, gitte og ønskelige.  Det finnes ikke to, men et mangfold av kjønn. Alle må fritt kunne definere sitt kjønn selv.  

«FRI mener at barn skal lære at ulike familiekonstellasjoner er en verdifull del av vårt samfunn.» «Alle mennesker uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller seksuell orientering skal ha mulighet til å stifte familie.» «Familiebegrepet skal ikke defineres ut ifra religiøse eller kulturelle forestillinger om hva en familie er eller ut ifra heteronormative forståelser av familien og av foreldre.» 

FRI er tilhenger av polygami. FRI vil i familiebegrepet ha med «ikke-monogame relasjoner, mellom flere enn to mennesker». FRI ønsker at også «den valgte familie» som består av partner(e) eller venner skal være inkludert. FRI vil at «det arbeides aktivt for å rekruttere lhbti-personer som fosterforeldre og avlastningshjem», at sæd- og eggdonasjon må tillates også for enslige og at mennesker som lever i alle typer familieformer sikres lik rett til adopsjon.

 I spørsmål som angår bioteknologi er det viktig for FRI at «ikke moralske, kulturelle eller religiøse forestillinger får forrang». Det dreier seg her om en omfattende kulturrevolusjon som vil bort fra tidligere idealer for familieliv. Selv om FRI sier at de vil legge vekt på barns beste, gis det klart inntrykk av at det er voksnes behov for selvrealisering som er det viktigste.

 FRI vil ikke at seksualundervisningen skal bygge på normer som forteller om hva som er rett og galt. Tvert imot. «Det er viktig at undervisningen er normkritisk og fokuserer på anatomi, råderett over egen kropp, seksuell nytelse, seksuelle rettigheter, samtykke og gråsoneproblematikk.» «Forutsetningen for å ha en god seksuell helse er å kunne leve ut sin seksualitet fri for skam.» 

Slik forsvarer FRI også Bdsm-utøvelse. Bokstavene står for binding, disiplin, dominans/underkastelse og sadomasochisme. Det dreier seg om en seksuell utfoldelse der sadisten brukes som navn på den bestemmende part, mens den underdanige kalles masochisten. Masochisten blir oftest fysisk bundet og påført smerter (f. eks. med ris eller pisk). Når dette skjer med samtykke fra begge, vil FRI at dette skal skje «uten påføring av skam, sykeliggjøring og stigma».

  I sin omtale av salg og kjøp av seksuelle tjenester, er det de prostituertes rettigheter FRI prioriterer. «Alle som selger sex har krav på rettigheter og beskyttelse, og det må alltid være det viktigste.» FRI ønsker at de prostituerte skal få «anerkjennelse for at sexsalg er arbeid».  FRI bruker betegnelsen «sexarbeider» og ønsker at deres stilling blir styrket i lovverket. FRI ønsker å fjerne paragraf 316 i straffeloven og dermed gjøre det tillatt å kjøpe seksuelle tjenester. Begrunnelsen er at dette er et «viktig tiltak for å ivareta både sexarbeiderens og samfunnets interesser».

Dette er helt i samsvar med FRIs overordnede ideologi, fordi tjenesten skjer etter «samtykke» mellom selger og kjøper. Samtidig avslører dette FRIs syn på seksuallivet. I FRIs politiske plattform finner vi absolutt ingenting om at samliv og seksualitet er knyttet til ansvar, troskap, trofasthet og gjensidig kjærlighet. Det dreier seg i stedet om et lystbehov som skal tilfredsstilles, og der alle skal ha frihet til å finne ut hvordan de best skal oppnå dette. 

En prostituert som selger sex for å tilfredsstille en kundes seksualdrift, blir her betraktet på linje med en kjøpmann som selger mat for å tilfredsstille kundens sult. Begge deler tjener «samfunnets interesser». Vi vet at «sexarbeideres» fysiske og psykiske helse ofte blir svekket og at deres virksomhet ofte er forbundet med bruk av rusmidler og narkotiske stoffer. De prostituerte, som naturlig nok er opptatt av å få kunder og inntekt, kan lokke ungdom inn i en livsførsel som har negative kroppslige, psykiske og moralske konsekvenser. FRI overser dette.  FRIs positive holdning til prostitusjon er helt i samsvar med organisasjonens overordnede ideologi om grenseløs seksuell frihet.

Jeg kunne sitert mer fra FRIs plattform. Målet er en omfattende kulturrevolusjon basert på deres egen «frigjørings»-ideologi. Det er forunderlig at denne revolusjonen får bred politisk støtte. Rosa kompetanse er en fagavdeling i FRI som blir offentlig finansiert og anbefalt for å gi bistand og undervisning til helsevesenet, barnevernet, skolesektoren og barnehagene. FRI har her fått en enestående mulighet til å undervise og oppdra barn og unge i sin ideologi.

Samtidig arbeider FRI for å frata kirker og kristne institusjoner statsstøtte dersom de forkynner og underviser i samsvar med kristen etikk. «FRI mener at offentlig tilskudd bare skal gis til trossamfunn som aktivt tar avstand fra og arbeider mot diskriminering av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.»  Vil FRI frata alle kirkesamfunn og kristne institusjoner offentlig støtte dersom de forkynner og lærer at seksuelt samliv utenfor det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne er synd og i strid med Guds vilje? Det sjette bud frontkolliderer med FRIs ideologi. 

Vil FRI sette hensynet til samvittighetsfrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet til side? En ideologi som starter i kamp for mennesker som beskriver seg som undertrykte, kan i neste fase bli en totalitær bevegelse som med juridiske og økonomiske midler undertrykker mennesker som har en annen overbevisning. 

Det er FRIs lokale avdelinger som oftest står bak Pride-festivalene. «Fri mener at festivalene skal utfordre normer og endre holdninger til det positive for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet gjennom sine aktiviteter.» FRI er imot kristen etikk. Likevel oppfordrer Åpen folkekirke og mange ledere i Den norske kirke sine medlemmer  til å gå i Pride-tog og benytte seg av en rosa kompetanse som fremmer den normoppløsningen som FRI ønsker. 

Menneskerettighetene fastsetter at staten skal respektere foreldrenes rett til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning. Dette er stadfestet også i Opplæringslova § 2-3a: «Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre rett til likeverdig opplæring. Elevar skal etter skriftleg melding fra foreldra få fritak frå delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut fra eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak.»

Foreldre som er imot FRIs ideologi bør benyttet seg av muligheten til å be om at barna deres blir fritatt fra slik påvirkning.  Norsk lov gir dem støtte når de krever dette.


Gå til innlegget

Idrettens verdier, livssyn og boikott

Publisert rundt 1 måned siden

Er idrettens verdier uforenlige med kristen tro og etikk?

 


Norges Håndballforbund har vedtatt at de ikke vil legge sine arrangementer til Oslofjord Arena fordi dette strider mot idrettens verdier. Flere vurderer nå å boikotte bruk av hallen. Personlig har jeg ingen tilknytning til Oslofjord Arena. Men jeg vil er opptatt av hvilke konsekvenser dette vil ha for forholdet mellom livssyn og idrett.

Boikotten er blitt begrunnet med at hallen eies av Brunstadstiftelsen, som har tilknytning til Brunstad Christian Church (BBC).  BBC lærer at seksualdriften ikke er synd. «Men seksuelt begjær utenom ekteskapet mellom en mann og en kvinne er det Bibelen kaller «lyster» og å gi etter for dem er synd. Dette inkluderer sex før ekteskapet, utenomekteskapelig sex, å leve ut urene seksuelle tanker, pornografi – og praktisere homofili». Nå kan Bibelens sjette bud utdypes på ulike måter. Men det er ingen tvil om at kristen etikk forutsetter at det seksuelle samliv hører til i ekteskapet mellom mann og kvinne. Nå er Brunstadstiftelsen en forretningsvirksomhet som ikke setter krav når det gjelder tro, livssyn eller etikk til institusjoner eller personer som leier eller bruker hallen. Man ønsker ingen diskriminering. Og ingen har satt fram anklager om at dette er skjedd.

Norges Håndballforbund har på sin nettside presentert sin visjon og sine verdier slik: «Norsk håndball skal bygge på og kjennetegnes ved den enkeltes stolthet og engasjement, og utøves gjennom våre felles verdier som er gjeldende for norsk håndball på og utenom banen.»  Hva som er «våre felles verdier» er ikke spesifisert her. Men jeg antar at menneskerettighetenes idealer om  tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet hører med.

Norsk håndball omfatter mange mennesker: Aktive utøvere i alle aldre, ledere og trenere, ansatte og frivillige, interesserte foreldre og  tilskuere. Målet må være et idrettsfelleskap på tvers av ulikheter. En SV-tilhenger spiller på lag med en som stemmer Frp. En svart med en hvit. En muslim med en jøde. En human-etiker med en kristen. Her er rom for de som vil holde seg til Bibelens lære om sex og samliv og for tilhengere av FRI som vil at alle slags samlivsformer og seksuell praksis som er basert på «samtykke» skal aksepteres og likestilles.  Er ikke dette er en av idrettens viktigste verdier: At ulike syn ikke skal være til hinder for at vi driver idrett sammen?

Men hvilket signal gir Håndballforbundet ved sitt vedtak: Et kristent syn på samliv og seksualliv strider mot idrettens verdier! Ønsker Håndballforbundet å stille alle aktive og støttespillere på valg, slik at de må velge det ene eller det andre? Da har Håndballforbundet inntatt en diskriminerende holdning på livssynsmessig grunnlag. Hensynet til tankefrihet og religionsfrihet er satt til side.

Hva blir så følgene dersom folk ikke vil benytte seg av en forretningsmulighet fordi man ikke liker eierens livssyn? I Norge har vi ønsket å verne om et tolerant samfunn. Kristne slutter ikke å handle i en butikk fordi eieren er ateist eller lever i likekjønnet samliv. Skal vi nå akseptere boikott mot å leie et lokale som eies av pinsevenner, fordi man ikke liker deres tro? Skal vi boikotte en tannlege fordi hun er muslim? Antisemittismen i mellomkrigstidens Tyskland startet med boikottiltak mot jødene. Dersom boikott blir anerkjent til bruk imot dem man ikke deler livssyn med, kan denne holdningen spre seg videre som pressmiddel mot dem man er uenig med av politiske grunner.

Idrettsorganisasjonene bør tenke seg vel om før de gjør vedtak som splitter idretten på livssynsmessig og ideologisk grunnlag.

Gå til innlegget

En skeiv revolusjonær tankemodell

Publisert rundt 1 måned siden

Et kritisk blikk på sex-revolusjonens tenkning

 


En revolusjon kan oppstå når mange oppfatter seg selv som en undertrykt minoritet som må kjempe sammen for å oppnå rettferdighet. Vår tids sex-revolusjon kan betraktes i dette perspektivet.

MARXISTISK TANKEMODELL.På en marxistisk-inspirert plakat fra 1911 ble det kapitalistiske system fremstilt som en pyramide. På bunnen av pyramiden ser vi de modige menn, kvinner og barn fra arbeiderklassen. Deres stolte og sterke skuldre bærer hele overbygningen. Over dem sitter representanter for overklassen i svarte dresser og slips. «Vi spiser for dere», kunne man lese på et bånd som karakteriserer dem. Enda høyere står militæret, og deres budskap er: «Vi skyter dere». Over dem står presteskapet: «Vi lurer dere». Så kommer kongen: «Vi styrer dere». Og endelig på toppen av pyramiden: En stor pengesekk med dollartegn, merket «kapitalismen».

En slik beskrivelse av virkeligheten hadde i sin tid en sterk revolusjonerende kraft. Plakaten viste hvem som var de undertrykte, og hvem som var fienden. Enhver som betraktet pyramiden, ville bli ledet til å tenke: Hvor befinner jeg meg? Hvordan kan jeg oppnå rettferdighet?

SEX-REVOLUSJONENS TANKEMODELL. I sin bok «The Madness of Crowds. Gender, Race and Identity» (2019) – som jeg omtalte kort i Dagen (2/1) - viser Douglas Murray til denne plakaten. Han hevder at den nye sex-revolusjonen bygger på en liknende tankemodell. Øverst i hierarkiet er de hvite, heteroseksuelle mennene. De utøver en dominerende patriarkalsk makt. Under disse finner man de undertrykte. Det er kvinnene og de diskriminerte rasene, men i dag først og fremst LHBTI-personene (lesbisk, homofil, bifil, trans og interkjønn). Sex-revolusjonen bygger på en makt-ideologi av marxistisk opprinnelse. Grunntanken er at alle mennesker har behov som må tilfredsstilles. Det man er født som, kan man ikke noe for. Medfødte egenskaper kan ikke gjøres til gjenstand for diskriminering. Kvinner har gjennom mange år kjempet for å få sitt likeverd fastslått gjennom menneskeretter. Så kom kampen for å få alle raser anerkjent som likeverdige. Nå må frihetskampen fullføres slik at LHBTI-folk kan få rett til å leve slik de ønsker. Alle som forsøker å motarbeide dette, må få vite hvor intolerant og diskriminerende de opptrer.

KRITIKK.Jeg vil i denne artikkelen sette et kritisk søkelys på denne tankemodellen. Synspunktene nedenfor er dels hentet fra Murray og dels uttrykk for egne refleksjoner. 

Blir LHBTI-personer undertrykt i Vesten i dag? Vi ser at Pride-togene får bred tilslutning fra politikere, medier og folkekirkens ledere. Det er rett å kjempe for at alle mennesker har samme menneskeverd og blir vernet mot vold og mobbing. Men ikke alle kan få leve i samsvar med sine drifter. Er man pedofil eller pyroman, må atferden reguleres med lov. Det er fortsatt ingen menneskerett at to av samme kjønn kan inngå ekteskap. Det er ingen menneskerett å få barn. Et samfunn er tjent med å prioritere ekteskapet som et forpliktende samliv mellom mann og kvinne, der barn får vokse opp i trygghet med sine biologiske foreldre. LHBTI-folkets engasjement for seksuell frihet kan ikke betraktes som en naturlig forlengelse av kampen for kvinners og rasers likeverd og menneskerettigheter. Deres rettighetskamp kan ikke brukes til å begrunne at ulike former for samliv og seksuell atferd må likestilles. Er det ikke kritikerne av LHBTI-bevegelsens fri-sex-ideologi som blir undertrykt i dag?

SELVMOTSIGELSER. Murray er skeptisk til sex-revolusjonens virkelighetsoppfatning. Han peker på en rekke selvmotsigelser i argumentasjonen. De aller fleste homofile og lesbiske har insistert på at de er «født sånn». Det er på dette grunnlag de har sammenliknet seg med kvinner og raser. Men ingen forskning kan bekrefte at årsaken er genetisk.  Eneggede tvillinger har samme arvemateriale, ofte uten å ha samme seksuelle orientering. Noen påstår at de har endret seksuell orientering, og det er vanskelig å vise at de lyver. Om enkelte har søkt andre om råd  før de tok en slik avgjørelse, er det urimelig å forby dette.

Det har i mange år vært kjent at noen ganske få barn blir født uten klare og entydige kjennetegn på at de er gutt eller jente. Her kan det være saklig grunnlag for medisinsk behandling. Men transpersoner kan ikke finne genetisk grunnlag for å si at de er født i feil kropp, de kan bare vise til egne følelser. Motsetningene mellom ulike grupper innen LHBTI-bevegelsen er åpenbare – fra de som mener at deres seksualliv er arvelig bestemt, til de som mener at alle til enhver tid har frihet til å velge både kjønn, seksuell orientering og kjønnsuttrykk. I samme Pride-tog går homofile og lesbiske som er dogmatisk overbevist om at deres seksuelle orientering er medfødt og like uforanderlig som kjønn og rase, – sammen med transpersoner som påstår at alle mennesker fritt kan velge sitt kjønn.

 Murray har registrert tegn til splittelse i Pride-bevegelsen. Ved London Pride i 2018 protesterte en gruppe lesbiske kvinner mot at transpersoner var i ferd med å overta toget. Den britiske homopressen beskyldte disse kvinnene for sneversyn og «hate speech». Og under Manchester Pride et par uker senere fikk en homofil mann sterk applaus da han sa at protestantene i London burde vært «slept bort etter sine hengepupper». Ikke få kvinner mener at transkvinner ikke er ekte kvinner, men tør ikke si det.

VERDIKAMP. Sex-revolusjonen vil ha oss til å tenke at kjønn er det viktigste begrepet når man skal beskrive et menneskes identitet. Men for de fleste mennesker er kjærlighet, omsorg og tilgivelse viktigere. Tro, religion, livssyn og moral er overordnede verdier i mange menneskers liv. Ut fra en marxistisk tenkning blir  imidlertid alle forhold mellom mennesker betraktet gjennom maktens briller. Filosofen Michel Foucault er en viktig bidragsyter til tenkningen bak sex-revolusjonen.  Her oppfattes vår tradisjonelle kultur som en hegemonisk kraft som kontrollerer oss og binder oss. Derfor må den «dekonstrueres». 

Moralen må få et nytt grunnlag. De akademiske fagene, politikere, barnehager og skoler må få en ny grunntenkning og et nytt språk, som kan frigjøre oss alle fra fortidens moralforestillinger, det vil i praksis si kristen moral. Men om noen definerer seg som «undertrykt», er deres atferd ikke fritatt for etisk vurdering.  I den nye «skeive» verden finnes det ingen overordnede normer for kjønn, seksualitet og familie.

SUNN FORNUFT. I H.C. Andersens eventyr «Keiserens nye klær» innbiller to bedragere både keiseren og folket at de har sydd vakre klær til keiseren. Han sprader gjennom gatene, og folket våger ikke annet enn å gi uttrykk for sin beundring. Da er det en liten gutt sier sannheten: Men han har jo ikke noe på seg! I lengden nytter det ikke å lure folk. Vår naturlige fornuft sier oss at vi er skapt som to kjønn, og at det er viktig for en kultur å verne om ekteskapet mellom mann og kvinne. Det er ikke tilfeldig at Murray bruker ordet «madness» (galskap) i sin boktittel. Men det kommer nok til å ta tid før politikere og folk flest innser at den «skeive» tankemodellen må dekonstrueres. I mellomtiden må noen si sannheten. Og våkne foreldre bør protestere høylytt imot at deres barn i barnehage og skole blir opplært i LHBTI-ideologien.


Jon Kvalbein


Gå til innlegget

Når toleransen blir totalitær

Publisert 3 måneder siden

Ordet «toleranse» blir i dag brukt på en ny måte som egentlig fremmer en intolerant holdning. Denne artikkelen vil vise hvordan dette skjer.




Toleransekan defineres som «evnen og viljen til å tåle, altså leve med, de av andres meninger, holdninger og handlinger som man selv ikke aksepterer».(Wikipedia) Denne  toleranseforståelsen har tolerert og respektert også mennesker som hevder at deres egen religion, ideologi eller livssyn er sann fremfor andres. Nå er dette i ferd med å endres. En postmoderne tenkning har fått innflytelse, særlig i Vesten. Postmodernismen er en form for normkritikk som betrakter alle ideologier og moraloppfatninger som nedarvede kulturelle konstruksjoner. Disse undertrykker oss. Og vi bør frigjøre oss fra dem.  Det finnes ikke lenger store fortellinger om meningen med livet, intet som er absolutt sant. Uttrykket «post-truth» ble av Oxford dictionaries kåret som årets ord 2016.

Nå kan en normkritisk analyse være positiv. Den kan rive grunnen under totalitære ideologier. Svakheten er at når det ikke finnes noen målestokk for hva som er sant, mangler man et redskap for å drive normkritikk. Postmodernismen kan da fremme normløshet. Alle gis frihet til å leve slik de anser fordelaktig for seg selv. I et kulturelt klima der frihet og selvbestemmelse er overordnede verdier,  får relativismen gode vekstvilkår. Fordi religioner, ideologier og livssyn ikke kan graderes, må de betraktes som likeverdige. Vil du være tolerant, må du aldri påstå at din egen tro eller moral er mer høyverdig enn andres. Da anvender du et undertrykkende maktspråk og er per definisjon «intolerant». Slik blir toleransen totalitær.

Denne nye toleransetenkningen er i så stor konflikt med den tidligere toleranseforståelsen at jeg her vil betegne den med et nytt ord: Tolerisme. Tolerismen er ikke bare uttrykk for en holdning, det dreier seg om en ny ideologi. Tolerismen fremstiller seg som nøytral, men er i virkeligheten en totalitær trosholdning som fører til at alle andre former for trosoverbevisning blir uakseptable. Mens sann toleranse gir mennesker frihet til å bekjenne sin tro som sann, vil tolerismen erklære en slik bekjennelse som «intolerant».

 Den gamle toleransen utfordret deg til å ta stilling for eller imot sannheten. Den nye toleransen tvinger deg til ikke å ta stilling til sannheten. Eller rettere: Du kan få tro hva du vil, så lenge du ikke påstår at det du tror, er sant for alle. Filosofen Hans Skjervheim advarte mot denne form for liberalisme i essayet «Det liberale dilemma» (1968): Når liberalismen blir absolutt, blir den absolutt illiberal. Påstanden «Det finnes ingen absolutt sannhet» er forøvrig logisk selvmotsigende, fordi den innebærer at denne påstanden heller ikke kan være sann.

Demokratiets styrke er at det motvirker enmannsvelde og diktatur. I demokratiet er det flertallet  som bestemmer gjennom frie valg. Demokratiets største svakhet er at det mangler en ytre, uavhengig målestokk som kan avgjøre om et flertallssyn er rett eller galt. Her oppstår flere ulike farer. Mangfoldet kan bli et ideal i seg selv. Uten et felles normgrunnlag oppløses de bånd som binder et samfunn sammen. En annen fare er at det demokratisk flertall kan styre slik at mindretallets friheter og rettigheter blir svekket eller satt til side. 

Tolerismen kan føre til at alle etiske problemstillinger blir redusert til spørsmål om likestilling, toleranse og diskriminering. Å hevde at en person normalt er født som gutt eller jente, blir omtalt som diskriminering av de «unormale». Å hevde at ekteskapet bør være mellom mann og kvinne blir stemplet som intolerant og diskriminerende overfor andre samlivsformer. Å være imot eutanasi er intolerant overfor lidende som ønsker hjelp til å dø. Å være imot fri abort er intolerant overfor gravide kvinner som ikke ønsker barnet. Kvinners «rett» til å felle dødsdom over sitt ufødte barn blir heller opphøyd til en menneskerett. Slik skjules et etisk dilemma bak en tolerisme-tenkning som på selvmotsigende vis forkaster etiske sannheter.  Tolerismen undergraver menneskers evne til etisk refleksjon.

Tolerismen snikinnfører en ny virkelighetsforståelse. Begrepene er våre tankers byggemateriale. Ved å endre ordenes innhold, endres vår tankeverden. La meg kort nevne noen nøkkelbegreper som nå har fått endret innhold: Kjærlighet innebærer å akseptere alle slags samliv og seksuelle uttrykksformer som to voksne er blitt enige om. Sannhet er en kulturbestemt tradisjon. Moral er noe individuelt og foranderlig. Dogmer oppfattes som unødvendige selvpålagte begrensninger. Tro er personlige meninger. Kjønn er selvbestemt og uavhengig av våre arveegenskaper. Ekteskapet er blitt en kjønnslikegyldig institusjon. Synd, skyld og skam har ikke noe med Gud å gjøre. De er  bare ord for opplevd svikt i forhold til egne og samfunnets forventninger.

Ved å gi våre begreper et nytt innhold, har tolerismen skaffet seg et kraftig maktspråk som slår andre synspunkter ut av banen.  Tror du at det bare finnes én vei til frelse ved troen på Jesus Kristus, diskriminerer du andres syn. Tror du at de ti bud er gode retningslinjer for et godt liv, nedvurder du andres moralsyn. Du er intolerant – du er ikke verd å lytte til, du er mørkemann,  fastlåst i fortiden, fundamentalist, en dogmatisk fanatiker. Å ha en fast overbevisning som man ønsker å formidle til andre, er i seg selv intolerant.

Tolerismen sier at den ikke diskriminerer, men gjør nettopp det. Kristne skoler trues med tap av offentlig støtte dersom de setter krav til ansattes tro og samlivsform. Statsråd Kjell Ingolf Ropstad fikk sterk kritikk fordi han ikke ville delta i Pride-parade i juni. Politikere og ansatte som var imot å heise regnbueflagget på offentlige bygninger, fikk høre hvor intolerante de var. Det er blitt klanderverdig ikke å hylle det seksuelle mangfold. 

Organisasjonen FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold kjemper for at alle samlivsformer, legninger og seksuelle utfoldelser skal aksepteres som likeverdige. FRI har sine trosdogmer. Homofili er medfødt, hevdes det. Men undersøkelser av eneggede tvillinger viser at årsaken ikke ligger i genene.  Seksuell legning kan ikke endres, får vi høre. Men mange kan fortelle at deres seksuelle orientering er endret.  

Samtidig kjemper FRI sammen med LHBTQ+-bevegelsen for at alle fritt skal få velge sitt kjønn og sin seksualitet og uttrykksform, uavhengig av biologi. De fører en målrettet  «identitets-politikk» til fordel for dem som deler felles identitet, enten de er homofile, lesbiske, bifile, skeive, transpersoner og så videre. Med grunnlag i såkalt «skeiv teori» finnes det i dag en lang rekke identiteter, som fremstiller seg selv som undertrykte, og krever rett til ikke å bli krenket. 

I 2006 samlet noen kjønnsaktivister seg i byen Yogyakarta i Indonesia. Der utarbeidet de noen prinsipper for å innarbeide beskyttelse av ulike identitets-grupper som en del av menneskerettighetene. Disse Yogyakarta-prinsippene blir nå brukt som internasjonale retningslinjer for politikere i mange land, blant annet Norge. Det blir arbeidet for at straffeloven skal  beskytte ulike identitets-grupper mot diskriminering. Siden det bare er den krenkede selv som kan avgjøre om de blir krenket, kan kritikk av disse bli straffbart. Noen synes å tolke enhver kritisk omtale som en hat-reaksjon.

 Nå må Stortinget opptre våkent. Alle mennesker har krav på vern mot vold og mobbing. Men en straffelov som kriminaliserer alle som ytrer seg kritisk til skeiv teori og ulike identitetsoppfatninger, vil være en alvorlig trussel mot ytringsfriheten og religionsfriheten. Skjer dette, er liberalismen blitt illiberal. Og toleransen er blitt totalitær.

Jon Kvalbein


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
20 dager siden / 2105 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
18 dager siden / 1767 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1765 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1260 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
11 dager siden / 1096 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
21 dager siden / 1018 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
26 dager siden / 973 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
14 dager siden / 903 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere