Jon André Danielsen

Alder: 35
  RSS

Om Jon André

For jo flere ord, dess større tomhet! Hva gagn har mennesket av det? (Forkynneren 6.11) Dåren bruker mange ord; men ingen vet hva som skal hende. (Forkynneren 10.14) er ganske ambivalent til diskusjon. jeg mener at det er veldig berikende å diskutere for å få andre perspektiver på ting og komme et skritt nærmere til å forstå hverandre. men alt for mange er bare ute etter å vise at de har rett. slike folk har jeg liten tålmodighet ovenfor.

Følgere

Debatt eller sirkus?

Publisert over 6 år siden

Debatten på NRK 6.juni minnet mer om et underholdningsprogram enn et seriøst debattprogram. Når forskningen er så entydig på at klimaendringene er menneskeskapte, er det bare for å skape sirkus at NRK gir så mye taletid til klimaskeptikerne.

Et gammelt ordtak sier at «det finnes alltid to sider av samme sak.» I klimadebatten finnes det også det, men det betyr ikke at begge sider er like sanne. Innenfor journalistikken er det en utbredt oppfatning om at begge sidene skal fram, uansett. Slik sett vil man både være objektiv og få fram konflikten. Debatten på NRK i går kveld (6.juni) viser tydelig at denne oppfatning danner grunnlaget for hvem man inviterer til litteraturhuset.

Ole Henrik Ellestad er leder for «Klimarealistene» og representerer en liten gruppe forskere som mener at klimaendringene representerer naturlige sykliske variasjoner. Hvorfor er blir Ellestad invitert når han representerer en så liten gruppe, og enda viktigere, hvorfor er han den eneste forskeren som blir invitert?

Mange vil sikkert påpeke at ikke all vitenskap støtter konklusjonene fra FNs klimapanel, men vitenskap vil aldri kunne konkludere med 100% sikkerhet. Påstandene fra mange klimaskeptikere om at det ikke er rom for tvil og debatt innen forskningmiljøene er ikke veldig troverdig. Vitenskapen er et område hvor skepsisen råder, og hvor alt skal være falsifiserbart. Klimaforskningen er intet unntak.

Men til tross at skepsisen har stor plass i klimaforskningen, er forskningen overveldende samstemte i sine konklusjoner. Nylig gjennomgikk Universitetet i Queensland 12000 internasjonale forskningrapporter om klimaendringene. Av de 4000 rapportene som tok stilling til hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte eller ikke, konkluderte 97% med at klimaendringene skyldes menneskelig aktivitet.i

I en artikkel på fritanke.no uttaler Per Edgar Kokkvold, leder i Norsk presseforbund at
«det er et brudd på Vær Varsom-plakaten hvis mediene ukritisk viderebringer påstander som er i strid med vitenskapen» ii

Nå vil sikkert redaksjonen for Debatten gjemme seg bak de tre prosentene og si at vitenskapen ikke har konkludert på dette området. Men tre prosent uenighet er ikke grunnlag for en rimelig tvil. I jussen lærer man at skyldsspørsmålet må være hevet over enhver rimelig tvil. I spørmålet om klimanedringene er menneskeskapte, ville retten dømt klimaskeptikerne nord og ned.

Hvorfor skal da Debatten gi klimaskeptikerne så mye taletid? Jeg har ingen annen forklaring enn at det enten er for å skape en illusjon av objektivitet eller skape konfliktbasert underholdning på bekostning av journalistisk redelighet. Når Debatten attpåtil inviterer den kontroversielle journalisten Jon Huse som ikke har noe bakgrunn som klimajournalist, viser det at de er mer opptatt av skape sirkus enn saklig debatt.

NRK svikter i sitt samfunnsoppdrag når Debatten blir arena for fordummende hverdagsunderholdning. I dette tilfellet hindrer det en konstruktiv debatt om hva vi kan gjøre for å snu klimaendringene. Det kan koste oss dyrt.


Kilder: 

Forskerne er enige: Klima-endingene er menneskeskapte (nrk.no)

ii Per Edgar Kokkvold: -Mediene har ansvar for å formidle vitenskap (fritanke.no)

Gå til innlegget

Tør å vær uenig!

Publisert rundt 7 år siden

Politiet kan minske konsekvensene av ekstremistiske handlinger, men kan ikke forhindre at ekstremisme finner sted. Det vi trenger aller mest er ikke bedre beredskap, men et samfunn hvor ekstremisme ikke får sjansen til å blomstre.

Hovedårsaken til at ABB fikk utvikle sitt forskrudde verdensbilde, var at han fikk dyrke holdningene sine uten at folk rundt han reagerte. Den største ukulturen vi har her i landet er en konfrontasjonsvegring, at folk rett og slett ikke tør å si seg uenig. Da snakker jeg ikke om den offentlige debatten. Heldigvis har vi et demokratisk samfunn hvor ytringsfriheten står sterkt. Men ABB fikk ikke formet verdensbildet sitt av den offentlige debatten, men i høyreekstreme miljøer som bekreftet og bygget opp om hans egne fordommer. Hvordan kan slike miljøer ha eksistensgrunnlag i dagens åpne og opplyste samfunn? 

Menneskene som er en del av slike miljøer er også en del av andre fellskap, enten det er på arbeidsplassen, på skolen, i vennekretsen eller andre steder. Her er ytrer de kanskje ikke holdningene sine like fritt, men når de først gjør det, så får de alt for ofte lov til å forbli uimotsagt. Slik sett blir aldri meningene og holdningene deres satt på prøve, og får dermed blomstre fritt. 

Audun Lysebakken var den eneste som pekte på det i dagens stortingsmøte: alle har et ansvar for å si i fra når vi ser at noe er galt! Hvordan kan vi forhindre at barn vokser opp til å bli terrorister? Lysebakken peker på barnevernet, men jeg vil gå lenger å si at det er du og jeg! Hjelpeapparatene kan ikke hjelpe hvis det ikke varsles om at noen trenger hjelp. For at det skal skje, må lærere, naboer og familie tørre å ta ansvar og stille de kritiske spørsmålene.

"Pass dine egne saker!" får man høre hvis man setter spørsmålstegn ved oppdragelsen til en annens barn. Og du blir fort anklaget for personangrep hvis du påpeker det du mener er rasistiske holdninger til en kollega. Men hvis ingen tør å ta støyten og si i fra, skapes en ukultur av frykt og ansvarsfraskrivelse.

I dagens åpene informasjonssamfunn er fakta åpent tilgjengelig for alle. Samtidig er folk utrolig flinke til å sile ut alt informasjon som ikke passer inn i deres virkelighetsforståelse. De færreste får mulighet til å overbevise en ekstremist om at han tar feil, men vi kan alle være med å skape en kultur hvor slike ytterligående holdninger blir korrigert før de utvikler seg til ekstreme handlinger. Et åpent samfunn er ikke åpent før vi får en kultur hvor folk tør å si ifra når de mener noe er galt!

Gå til innlegget

Aid or Trade? (bistand eller handel?)

Publisert over 10 år siden

bistandsdebatten har rast i media i forbindelse med Dambisa Moyo's book Dead Aid. gjør vestlig bistand vondt verre for de landene de er ment å hjelpe? er det ikke bedre å la de afrikanske landene klare seg sjøl og med tiden kjempe seg opp fra søla? er fri handel løsningen for gi de landene økonomisk vekst og dermed kunne skape gode levekår for sine innbyggere? (her er en link to youtube-klipp fra debatt mellom henne og Raymond Johannsen på Gosvold: http://www.youtube.com/watch?v=L5Pkk2sq9Cg)

Jeg mener at det ikke trenger å være noen motsetning mellom nødhjelp og økonomisk vekst. det som er farlig er når mennesker blir gjort avhengige av nødhjelp for å klare seg, og spesielt når nødhjelp blir en sovepute og vei til lettjente penger for regjeringer. korrupsjon er et enormt stort problem i mange afrikanske land, og alt for mange bistandsmillarder havner i lommene til korrupte politikere og statsledere.

det er jo mange bistandsmillarder som blir brukt til å bygge veier, sjukehus, skoler osv. hvorfor har ikke disse midlene ført til høyere BNP? hvorfor forblir de fleste av disse landene like fattige og ute av stand til å klare seg sjøl? man kan jo stille et lignende spørsmål her i Norge. hvorfor blir det flere og flere som går på trygd og blir avhengie av å gå på sosialen. det er jo ingen stor hemmelighet at finansiell støtte har en tendens til å gjøre folk passive og forvente at andre skal dekke deres behov. i de tilfellene blir nødhjelp en bjørnetjeneste!

så hva er den rette formen for nødhjelp? det går ikke an å løse alle Afrikas problemer med bistandspenger, men i veldig mange tilfeller er det helt nødvendig å gi nødhjelp. spesielt gjelder dette når det oppstår store humaniære kriser, f.eks. etter jordskjelv eller tørke er det en plikt for resten av verden å hjelpe. dette er jo noe som rike vestlige land ofte også har behov for.

jeg mener at nødhjelp og utviklingshjelp er ta helt forskjellige ting og bør utføres på forkjellig måte! jeg er overbevist om at nødhjelp er en medmennesklig plikt å yte. når du ser at mennesker lider, blir det helt feil å tenke at de får klare seg sjøl og bare lukke øynene. og for at mennesker skal være i stand til å klare seg sjøl er det helt avgjørende at de har fått dekket sine grunnleggende behov først. et eksempel på dette er aids-pandemien som herjer i store deler av Afrika. denne rammer ofte store deler av en arbeidsdyktige befolkningen. uten behandling vil de bli arbeidsuføre og dø i ung alder. hvordan skal disse landene være i stand til å få bukt med aids-pandemien på egenhånd når de mangler både menneklige og finansielle ressurser? alt snakk om økonomisk vekst er helt fjernt for disse menneskene.

jeg mener at hvis vi gir bistand i form av akutt hjelp er det heller ingen fare for at de skal bli avhengige av ekstern hjelp. målet får en hjelpeorganisasjon må være å dekke de akutte behovene. når det så er gjort er det viktig at de har en strategi om hvordan de skal trekke seg ut og overføre ansvaret til de lokale myndigheter. hvis de mangler en slik strategi eller tilbaketrekkningen går får seint er det stor fare for at innbyggerne/politikerne kan bli avhengige av nødhjelpen.

jeg tror ikke at all form for utviklingshjelp er feil, men her er det ekstremt viktig at det blir stilt krav og kontrollert at det blir brukt på rett måte. på lang sikt er det å legge tilrette for fri handel, ved bl.a. å fjerne vestlige tollbarrierer og slette illegitim gjeld de viktigste virkemidlene for å få fart i u-landenes økonomi. inntill da og sannsynligvis i mange krisetilfeller senere, er nødhjelp nødvendig og en plikt for vestlige land. men det er viktig at det gitt i rett form og på riktig måte!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5194 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
30 dager siden / 3194 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2351 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1782 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
24 dager siden / 1761 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1744 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1677 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere