Johan Lothe Okkenhaug

Alder: 71
  RSS

Om Johan Lothe

Pensjonert psykiater

Følgere

"...og mangt skal vi mestre!"

Publisert over 2 år siden - 608 visninger

Rapport fra Radiumhospitalet om fellesskap og håp.

Vi sitter 12-15 personer med et allsanghefte - de fleste synger. Tekstene gjør inntrykk; en kvinne tørker tårer. En av sangene er Erik Byes vise "Vår beste dag": "Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag - den kan bli vår beste dag". Det er ettermiddag på Vardesenteret; Kreftforeningens samlingssted innenfor kantina i 5. etasje på Radiumhospitalets pasienthotell. En annerledes halvtime etter middag med en gitarspillende forsanger. Her på Vardesenteret møtes vi pasienter av ansatte og frivillige med "Hei - har du vært her før?" og med kaffe, frukt, vafler og smågodt. Noen av oss prater gjerne med dem og hverandre, andre vil sitte i fred med aviser, noen legger puslespill, fargelegger eller strikker. Her ligger informasjon på bordene om ukas program med diverse utflukter og tordagskonserten ved hovedinngangen der det store flygelet står. Hit kom Wolfgang Plagge, Rita Eriksen, Jørn Hoel og mange andre kjente og ukjente artister som introduseres av en blid fritidsleder. Dersom hun ser små barn komme - de er vel på besøk til noen - skynder hun seg inn på kontoret sitt og henter et kosedyr. Hun får et overrasket barnesmil tilbake...

På dagen kan vi trene med apparater på "Pusterommet" under kyndig veiledning; alene eller i gruppe. Vi pasienter bor i hotelles 6. og 7. etasje. Smil og "hei" både i resepsjonen og fra rengjørerne. Det er 4 måltider daglig i kantina; alltid mulig med varm lunsj, kokken hilser blidt. Buffet og selvbetjening. Som ny kikker jeg usikkert rundt; skal jeg sette meg alene eller spørre om jeg kan sette meg sammen med noen? Etter hvert lærer jeg at de større, runde bordene er de "sosiale bordene" der man alltid kan regne med å få selskap. Måltidene har vid tidsramme fordi vi har forskjellige tidspunkter for strålebehandling. De 16 stråleenhetene anslutter til 1. etg.; det er bare å ta heisen ned. Eller gå trappene hvis man er i form til det.

Det sosiale ved måltidene er viktig - noen blir sittende lenge. De fleste er akkurat passe åpne om sin tilstand og sykdom. Noen er mer skrøpelig enn andre. Noen mangler hår pga. operasjon eller cellegift. Det er mye humor og støttende fellesskap. Vi er jo alle i samme båt; her er det "normalt" og "naturlig" å ha kreft! Vi som har samme diagnose utveksler erfaringer om strålingen og bivirkninger. Og ellers f.eks. "Gikk det bra hos legen i dag?" "Hvordan går det med deg?" Standardsvaret er "strålende!". Vi gjør hverandre små tjenester; "Jeg skal ut en tur og kan kjøpe snus for deg - hva het den, sa du?"

For 3 uker siden var jeg ferdig med 33 daglige strålinger gjennom ukas 5 hverdager; hjemme hver helg. Jeg var heldig og fikk få bivirkninger. Jeg lærte mye om fellesskap, samhold, gjensidig støtte, naturlig samtale om kreft og bevaring av håp. Og prognosen? Usikker for mange av oss, men i siste vers av Erik Byes vise heter det: "Dagen i morgen skal bli vår beste dag!" Man kan leve godt og lenge med kreft...

Gå til innlegget

Mobbing på VD?

Publisert over 2 år siden - 3409 visninger

"Konstruktiv og respektfull dialog" versus "latterliggjøring og ondsinnet ironi".

På VD's forside heter det "Vi oppfordrer til konstruktiv og respektfull dialog". Og i retningslinjene leser vi bl.a. "Vis respekt, særlig for den du er uenig med. Ikke så tvil om andres motiver. Ikke fordrei andres meninger. Diskuter sak og ikke person".

I en pågående tråd siteres H.N.Herland slik:"Vi lever med et debattklima som preges av en brutal mobbekultur - der usakelige argumenter basert på karakterdrap, latterliggjøring, ondsinnet ironi - er så utbredt at det hindrer kunnskapsorientert, konstruktiv debatt. Mobbekulturen ødelegger ytringsfrihetens verdi".

I ordboka brukes ordet mobbing "særlig om en gjeng / flokk som bruker fysisk eller psykisk vold mot en enkelt". Men med hyppig bruk av nettet og sosiale medier er det vel ikke så urimelig å bruke ordet også om mobbing i skrift. På Wiki heter det for øvrig: "De som oftest blir mobbere er mennesker med redusert evne til bearbeidelse av følelser og/eller tanker, som har behov for å opprettholde sitt ego ved å tråkke ned på andre".

Når jeg bruker VD's søketjeneste på ordet "mobbing" finnes det med jevne mellomrom beskyldninger om dette overfor meningsmotstandere. Og jeg har selv noen ganger vært rystet over enkelte debattanters språkbruk - som er svært langt fra "respektfull dialog". Jeg mener at noen debattanter har gitt opp å kommentere videre pga. sjikane. Jeg ser at moderator (som ikke kan overvåke alt) noen ganger fjerner kommentarer og noen debattanter er vel også blitt utelukket fra VD (for perioder?). Men pdas. synes jeg også noen debattanter blir i overkant hårsåre og vrangtolker utsagn i verste mening. Det å innta en offerrolle, kan også bli en posisjon å forsvare. Mens angriperen kan mene at han/hun slett ikke mobber / sjikanerer / trakasserer, eller hvilket ord man nå vil foretrekke. Så dette feltet er i høy grad subjektivt.

Jeg synes noen debattanter har en lett ironisk, kverulerende stil som ikke innbyr til kommentar (i hvert fall ikke fra meg), men som nok blir for mild til å kunne kalles mobbing. En arrogant, bedrevitende stil sees også hos noen. Da synes jeg formen står i veien for innholdet. Pdas. er noen av de (etter mitt skjønn) mest kunnskapsrike debattanter også milde, vennlige og respektfulle mot sine meningsmotstandere. Men igjen - jeg er subjektiv og bildet er sammensatt!

Gå til innlegget

De tapre ensomme

Publisert over 2 år siden - 1938 visninger

Jeg leser en del krim. Noen krimforfattere skriver så godt at det blir "litteratur", f.eks. Karin Fossum og Henning Mankell. Da blir plottet en ekstra bonus - hvis det er godt konstruert. For tiden leser jeg for første gang Håkan Nesser - nå "Skyggene og regnet" (til norsk i 2006). Og følgende - formidlet av karakteren middelaldrende hjemmehjelp - gjorde inntrykk:

"Jeg har sett Ensomheten. Jeg vil helst skrive den akkurat sånn, med stor E. Jeg har støtt på den i alle dens skikkelser og forkledninger. Når jeg har ringt på døren hos fru Andersson og er blitt sluppet inn, vet jeg at hun ikke har snakket med noe annet menneske siden jeg var der for tre dager siden. Ettersom sønnen ikke har ringt nede fra Stockholm som han lovet. Og hun har ikke villet forstyrre. De har så mye akkurat nå med det nye huset og alt mulig. 

Og jeg vet at herr Bergmann har sittet og fortalt katten sin om prisen på juleskinke, for jeg har stått og lyttet en stund utenfor døren - mens gamle frøken Lundgren i samme oppgang derimot ikke har brydd seg med å stå opp av sengen. Hun har ligget og grått hele formiddagen fordi det verket sånn i bena, og hun blir overrasket når jeg kommer. Hun har blandet sammen dagene igjen. Det er jo ingenting som skiller dem fra hverandre lenger, sier hun. Og disse tablettene hjelper ikke det grann mot det vonde. Men for all del, sett på støvsugeren, det blir i hvert fall litt liv og selskap.

Ja, jeg har sett de tapre. De som ikke venter på noe som helst, og som fyller dagene med kaffe, kryssord og små løgnaktige rutiner. Et TV-program er en samtale. En regnskur er en hendelse. Fiskepanetter med pulverpotetmos er en beslutning. ... De aller fleste jeg møter bærer sin lidelse med en tålmodighet og et mot som jeg ikke kan begripe. Beundre, men ikke begripe. Når vi blir hengende igjen et sekund for lenge i hverandres øyne, blir det så tydelig. Så tynn og gjennomsiktig er illusjonen at det er nok med en hånd på en arm i et ubevoktet øyeblikk. En uventet berøring, et par ord som får innhold til tross for at det ikke var meningen."

Lars Fr. Svendsens bok "Ensomhetens filosofi" ble utgitt i høst. Jeg har foreløpig kun lest noen anmeldelser. Antakelig er det mye klok analyse å finne. Men Håkan Nessers tekst gir meg en annen type innforlivet opplevelse. Og ja, det er tappert - det å holde ut ensomhet. En påminnelse til meg selv (som har en stor familie) nå rett foran jul når mange aleneboende opplever ensomheten ekstra tung... Og kanskje til flere enn meg? Hvem venter på mitt - ditt - besøk? Telefon? For tapperheten har vel en grense...



Gå til innlegget

Debattere eller kverulere?

Publisert over 2 år siden - 1261 visninger

Dette innlegget er foranlediget av Robin Tandes kommentar # 60 på tråden jeg innledet om generalisering som han avslutter slik: "Trådstarter fant et godt, kveruleringsvennlig diskusjonstema, men nå får vi kanskje overlate resten til leserne". Jeg begynte å gruble litt på hva det egentlig betyr / innebærer å kverulere. Da ordet også dukket opp på en annen tråd i dag, ble dette enda et incitament til å se nærmere på saken. Umiddelbart har jeg tenkt i retning av "retthaveri" og "flisespikking på bagateller". Men hva sier kildene?

Jeg finner på nettet at å debattere brukes synonymt med å diskutere som igjen betyr å drøfte, utveksle meninger (på en nøktern måte, tolker jeg for egen del). Mens å argumentere betyr å begrunne en mening, et standpunkt ut fra noen premisser og med den hensikt å overbevise noen (kfr. argumentasjonsteori).

Å kverulere betyr å "diskutere eller si imot uten egentlig gode argumenter" (Wiktionary) eller rett og slett å "krangle om bagateller" (Store norske Leksikon) - dette fant jeg på nettet. I min bokhylle har jeg Gyldendals fremmedordbok og der betyr kverulere å "stadig klage" mens kverulant betegnes som "person som stadig finner seg forurettet; trettekjær person". I bokhylla står også Gyldendals synonymordbok der kverulere er synonymt med å "bry seg, bråke, kjekle, klage, krangle, kritisere, mukke, si imot, skjenne, trette".

Jeg har lest mye på VD og må innrømme at jeg noen ganger har tenkt "kverulering". Jeg tror at det finnes flere grunner til å havne i kverulering, f.eks.: 1. Å bli særlig provosert (mer eller mindre berettiget), 2. Å oppleve seg urettmessig karakterisert eller satt i bås og bli såret, 3. Å være noe "firkantet" og lite raus i utgangspunktet med tilbøyelighet til retthaveri.

Egentlig burde VD's retningslinjer p.4. (om respektfull dialog etc.) være et godt vern mot å henfalle til kverulering. Dialog betyr "gjennom samtale" og "er ofte en løpende meningsutveksling for å skape forståelse og utjevne motsetninger" (Wikipedia).

Gå til innlegget

Om "generalisering" i VD's retningslinjer

Publisert over 2 år siden - 3382 visninger

I VD's retningslinjer heter det:" Ikke generaliser enkeltpersoner ut fra gruppetilhørighet (muslimer, fundamentalister, pietister etc.)" 

Jeg har tenkt at denne retningslinjen advarer mot å karakterisere en konkret mot-debattant ut fra allmenne oppfatninger om den gruppen (man antar / vet at) han / hun tilhører, men istedet vektlegge indvidualitet og det konkrete utsagn man vil kommentere. Jeg har altså trodd at retningslinjen ikke utelukker å skrive meninger og antakelser om en hel gruppe. Jeg mener å finne støtte i en slik tolkning gjennom lesning av tallrike innlegg eller kommentarer der det ofte har blitt skrevet generelt om kristne, ateister etc.

I Robin Haugs innlegg "Underkast deg eller dø - eller utrydd de som gir deg valget" (21.11.) skriver han bl.a. "Men ingen muhammedanere er interessert i debatt eller dialog". Morten Horn mener i # 4 at dette er en "uakseptabel generalisering" iht. VD's retningslinjer. Horn mener videre (# 21) at VL "lar Haug flytte grensen for hvordan det er akseptabelt å omtale muslimer i denne biten av det offentlige rom". Horn mener dette er "etisk og verdimessig feil" og påvirker "hvilke debatter og debattanter VD vil tiltrekke seg". Lenger ute i tråden følger så flere utvekslinger mellom Haug og Horn om generalisering.

Selv er jeg uenig i Haugs påstand som lar seg argumentere mot (noe som også skjedde utover i tråden), men jeg er ikke enig med Horn (tror jeg...) i at dette er en generalisering som bryter retningslinjene. På nettet kan man for øvrig finne definisjoner m.m. om "generalisering".

Jeg har tenkt at begrepet "generalisering" vanligvis går fra enkelt-observasjoner (de sauene jeg ser her er hvite) til det allmenne (alle sauer er hvite), mens VD's regel går i motsatt retning. Det hadde vært fint om VL kan presisere nærmere hvordan regelen skal forstås.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

KrF og ekteskapet
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 9 timer siden / 139 visninger
0 kommentarer
Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 10 timer siden / 330 visninger
0 kommentarer
Den forekommende hollender
av
Andreas Wahl Blomkvist
rundt 13 timer siden / 228 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 13 timer siden / 529 visninger
11 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 13 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1579 visninger
20 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 23 timer siden / 515 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 5 timer siden / 866 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 6 timer siden / 749 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Eutanasi
rundt 6 timer siden / 145 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Harry Mikkelsen kommenterte på
Eutanasi
rundt 6 timer siden / 145 visninger
Kjetil Kringlebotten kommenterte på
Konfirmanten som kommer alene
rundt 6 timer siden / 1409 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 7 timer siden / 529 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Eutanasi
rundt 7 timer siden / 145 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 7 timer siden / 529 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 7 timer siden / 749 visninger
Les flere