Johannes Morken

Alder: 61
  RSS

Om Johannes

Frå 1.2.2017 Redaktør og medierådgjevar i Stefanusalliansen. Alt eg har skrive før den tid vart gjort som tilsett i Vårt Land - frå 1987, skrivande i avisa sidan 1980. Var reporter på ulike felt innanriks (helse og etikk), utanriks (Midtausten) og kyrkjeliv i mange år til eg blei vaktsjef hausten 2003. Debattleiar frå hausten 2011. Debattredaktør frå hausten 2012 til 31.12.2016.

Følgere

Overgrep - og ord mot ord

Publisert rundt 9 år siden

I 90 prosent av overgrepssakene i Kristen-Norge vedgår den skulda eit seksuelt forhold. Men kva med sakene der ord står mot ord?

Det melder Vårt Land på grunnlag av masteravhandlinga til Else Karin Bjerva. Ho har arbeidd med overgrepsspørsmål i Normisjon i mange år og har samla materiale rundt kring 300 overgrepssaker i Kristen-Norge.

Går vi nokre tiår tilbake, blei mange overgrepsssaker feia under teppet. I dag er haldninga jamnt over at kvinna som skuldar ein mann for overgrep, blir trudd. Avhandlinga vier altså at den skulda vedgår i ni av ti tilfelle. I dei andre tilfella blir det ord mot ord.

Laurdag fortalde Vårt Land historia om ein forkynnar i pinserørsla som kjenner livet sitt ruinert på grunn av slike skuldingar og som kjempar for å bli reinvaska.

Bør kyrkjer og organisasjonar ha som hovudregel å tru på den som skuldar nokon for å vere overgripar?

KJØP PAPIRUTGÅVA HER

Gå til innlegget

Kan kyrkja fornye seg?

Publisert rundt 9 år siden

Sju av ti kandidatar til Kyrkjemøtet meiner Den norske kyrkja slit med å vere aktuell.

Det melder Vårt Land på papir og nett. I dagens papirutgåve forklarar avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes i Kyrkjerådet at kyrkja på lokalplanet er nær menneskes liv i både fest og sorg – og at kyrkja nasjonalt har fleire reformer i arbeid for å fornye seg: Diakoniplan, gudstenestereform, trusopplæring og arbeid med kunst og kultur.

KJØP DAGENS PAPIRUTGÅVE

Kva bør den Den norsKe kyrkja gjere for å fornye seg?

Gå til innlegget

Pollestads harde oppgjør

Publisert rundt 9 år siden

Etter Pollestad oppgjør med gamle venner skriver Olav Rune Ekeland Bastrup om «ondskapens herredømme som erobret det katolske maktsentrum...»

«Jeg anså det som uverdig å kjempe for en stilling i Kirken,» skriver den profilerte katolikken i Anklaget dagbok 2008-2011.

LES MER PÅ VL.NO.

Pollestad omtaler Den katolske kirke i Norge som «en mer og mer ghettopreget minoritetskirke». Dette er Pollestads forsvarsskrift der han avviser alle anklager om seksuelle krenkelser og overgrep. Pollestad tar her et kraftig oppgjør med sine navngitte og anonymiserte motstandere, og takker samtidig sine venner og støttespillere. Han mener seg utsatt for minst to årtiers ondsinnet ryktespredning.

«Det eneste jeg nå skjønner er at jeg ikke har noen fremtid i en slik gjørme av hykleri og vilkårlighet,» skriver Pollestad.

Biskop Bernt Eidsvig sier blant annet til Vårt Land at han tror Pollestad har «problemer med å se konsekvensene av egne handlinger»:

– Det ville på dette tidspunkt ha vært ytterst vanskelig for Pollestad å komme tilbake. Med mange av sine utsagn hadde han provosert de fleste av sine kolleger utover det rimelige. Han antyder visst selv i sin bok at han ble grundig lei av å være «pater Pollestad». Jeg tror nok problemet heller var at han ikke lenger uttalte seg som den pater som tidligere hadde gledet, inspirert og oppbygget så mange. Jeg håper ennå at han finner tilbake til denne identitet og ikke søker å bli en sekulær kulturpersonlighet, sier Eidsvig.

Har Pollestad rett i at Den katolske kirke i Norge er preget av hykleri og vilkårighet? Eller har biskop Eidsvig rett i at Pollestad har provosert sine kolleger utover det rimelige?

Gå til innlegget

Dawkins trur på det han kan bevise

Publisert rundt 9 år siden

Sjefsateisten Richard Dawkins er intervjua i Vårt Land laurdag 3.9.

Dawkins: Trur på det han kan bevisePublisert 40 minutter sidenKommentar #181

Kollega Erling Rimehaug har intervjua Richard Dawkins i Vårt Land i dag, i serien Min Tro.  Her er nokre sitat:

«Det finnes ingen hensikt bak fjell, hav eller universet».

«Du tror ikke på troll, gjør du? Så hvorfor tror du på Gud?»

«Å finne mening i det mystiske vi ikke forstår, synes for meg å gå et tomt liv.»

«Jeg tror på det du kan bevise.»

«Du kan ikke anta noe som må forklares for å forklare noe annet.»

«Kampen mot fundamentalistisk kreasjonisme er viktig.»

For dei som vil lesa intervjuet kan avisa kjøpast her på nettet.

Erling Rimehaug stiller han spørsmålet:

«Så når noen sier at de elsker deg, så tenker du at det er noe som bare hender ut fra elektriske impulser i hjernen?

Dawkins svarer: jeg avskyr at religiøse mennesker kidnapper våre dype følelser til å argumentere for sitt syn. Dette er komplisert å forklare, men i prinsippet har det sin vitenskapelige forklaring i det som skjer i hjernen vår.

Debatten om tru og vitenskap pågår i Ola Didrik Saugstads blogg. Eg har lagt ut desse sitata der også, og debatten må gjerne pågå vidare i den tråden.

Gå til innlegget

Bør vi få ei interkommunal kyrkje?

Publisert over 9 år siden

Eit utval i Den norske kyrkja har levert ei utgreiing der konklusjonen mellom anna er at fellesråda i kvar kommune skal vekk og proestane skal tilsetjast av eit prostiråd, ikkje av eit bispedømmeråd.

Dei 426 fellesråda, som samordnar Den norske kyrkja i kvar kommune, skal erstattast av 80 prostiråd med ein representant for kvar kyrkjelyd i prostiet. Prostiråda skal forvalte løyvingar som skal komme frå kommunane i prostiet. I dag går kommunale løyvingar til fellesrådet i den same kommunen. Utvalet vil ha ei interkommunal kyrkjeordning.

Utvalet, leia av Trond Bakkevig, meiner at desse prostiråda skal bli den nye felles arbeidsgjevaren for kyrkjeleg tilsette – både dei som i dag er tilsette i fellesråda og prestane som er tilsette i bispedømma.

Presteforeminga seier i dagens papirutgåve av Vårt Land at dei er skeptiske til at prestar skal bli tilsette av einingar mindre enn dagens bispedømme. Leiar Gunnar Mindestrømmen seier at Den norske kyrkja på den måten blir svekka.

Styreformann Eigil Morvik i KA stør derimot forslaget.

– Vi ønskjer ei kyrkje som er robust organisert, som ivaretek den lokale tilknytnanden og som har ein naturleg struktur, seier han.

LES MEIR PÅ VL.NO

LES UTGREIINGA PÅ KYRKJA.NO

KJØP PAPIRAVISA

Vil ein slik kyrkjestruktur bli godt for lokale kyrkjelydar og for dei tilsette? Køyr debatt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere