Johannes Morken

Alder: 60
  RSS

Om Johannes

Frå 1.2.2017 Redaktør og medierådgjevar i Stefanusalliansen. Alt eg har skrive før den tid vart gjort som tilsett i Vårt Land - frå 1987, skrivande i avisa sidan 1980. Var reporter på ulike felt innanriks (helse og etikk), utanriks (Midtausten) og kyrkjeliv i mange år til eg blei vaktsjef hausten 2003. Debattleiar frå hausten 2011. Debattredaktør frå hausten 2012 til 31.12.2016.

Følgere

Vi har forbetra verdidebatt.no

Publisert rundt 3 år siden

I dag har Vårt Land lansert verdidebatt.no på nytt. No er det mykje betre på mobil og lesebrett.

I 2009 var Vårt Land først ute med eit debattforum for debatt under fullt namn. I åra etterpå er forumet gradvis blitt betre.

I dag har vi lanert ei ny utgåve der både lesing og skriving er tilpassa mobil og lesebrett. Dette har vore ei svak side ved verdidebatt.no som sidan 2009 berre har vore tilpassa desktop.

Designet er mykje betre. Og alt stoffet frå det gamle forumet er blitt med over. Folk kan logge seg inn på same måten som før: Innlogginga ligg i ein menyknapp oppe til høgre. Der kan nye deltakarar registrere seg - med fullt namn, som framleis er kravet for å delta.

Vi har brukt dagen til å rette feil - og held fram med det. Vi vil også om ikkje lenge gjere det lettare å finne fram både forfattarar og innlegg. Bruk chattekanalen Trenger du hjelp? nede til høgre dersom du står fast med noko så prøver folk her å svare raskt.

 

Gå til innlegget

Nye grep på verdidebatt.no

Publisert rundt 3 år siden

I natt blir det nedetid - i morgon ser verdidebatt.no noko annleis ut, og det blir betre.

Vi lanserer verdidebatt.no på ny plattform i morgon tidleg. I natt blir det nokre timar uråd også å lese. Men i morgon tidleg skal alt vere oppe. Det vil sjå noko annleis ut enn i dag. Men dei viktigaste funksjonane for brukarane skal vere lette å finne fram i framleis.

Det kanskje viktigaste framsteget for mange er at forumet blir tilpassa smarttelefonar og lesebrett - både ved lesing og ved skriving. Dei som legg inn innlegg frå til dømes lesebrett, skal no sleppe å sjå at all tekst hamnar i eitt avsnitt.

Gje tilbakemelding på ein chattekanal som vil dukke opp dersom noko ikkje fungerer, så vil fleire her følgje opp.

Vi snakkast i morgon.

Gå til innlegget

Trumps farlige retorikk

Publisert rundt 3 år siden

Så lenge Trump ikke tar avstand fra truende antydninger om hva som vil skje dersom Clinton vinner valget, kan situasjonen enkelte steder i USA bli farlig.

Her er Vårt Lands (usignerte) lederartikkel 20.201.2016

«De siste dagene har Donald Trump kommet med anklager om at valget i USA kan være «rigget», og at han dermed kan bli fratatt en mulig seier.

Den Første gangen Trump antydet «rigging», var etter at det demokratiske partiet nominerte Hillary Clinton på bekostning av motkandidaten Bernie Sanders.

Til tross for at flere har tatt avstand fra Trumps antydninger og påstander, viser målinger at amerikanerne har mindre tro på at valg går riktig for seg, enn de hadde før.

Blant politikere har Trump liten støtte. Heller ikke hos sin egen visepresidentkandidat Mike Pence har Trump støtte for slike påstander. Søndag gikk Pence ut og erklærte at både han og Trump vil akseptere utfallet av valget.

President Barack Obama har også tydelig tatt avstand fra Trumps påstander. Han sier rett ut at dette er en konspirasjonsteori. Og stiller videre spørsmålstegn ved om hvilken måte valget skal være rigget.

Trump selv har ikke presentert noe bevis eller forklaring på hvorfor han frykter skittent spill under valget, men påstandene har kommet i forbindelse med de mange­ sakene som har svekket ham i valgkampen. Blant annet videoen av hans nedlatende uttalelser om kvinner og kritiske spørsmål rundt konas arbeidstillatelse den første ­tiden hun var i USA. I lys av ektemannens harde utfall mot ulovlige innvandrere, har Melania Trump i intervjuer understreket at hun alltid har fulgt regelverket. Flere medier har imidlertid vist modellbilder av henne fra 1995, et år før hun fikk oppholdstillatelse i USA.

Flere av historiene som amerikanske medier har skrevet, har truffet Trump hardt og ført til at han mistet oppslutning.

Derfor frykter nå flere at Trumps uttalelser skal føre til uro hvis han taper valget. Blant hans tilhengere har det vært enkelte spredte uttalelser av truende karakter om hva som kan skje dersom Clinton vinner. Så lenge Trump ikke tar avstand fra denne typen antydninger, kan situasjonen enkelte steder i USA bli farlig. I siste instans kan Trump svekke både seg selv og demokratiet.»

Gå til innlegget

Michelles tale

Publisert rundt 3 år siden

«Michelle Obama satte omsider Donald Trumps uttalelser om kvinner inn i sitt rette perspektiv», skriver Vårt Land på lederplass..

Vårt Land skriver på lederplass 15.10.2016:

««Jeg vet det er valgkamp, men dette handler ikke om politikk. Det handler om grunnleggende folkeskikk. Det handler om rett og galt». Michelle Obama satte omsider Donald Trumps uttalelser om kvinner inn i sitt rette perspektiv da hun talte på et valgmøte for Hillary Clinton i New Hampshire.

«Garderobepreik» er hvordan Donald Trump og flere av hans tilhengere har avfeid opptaket der Trump skrøt av å ha forsøkt å presse seg på kvinner. Underforstått: Det er slik mannfolk snakker når de er for seg selv. Det er ikke noe å bry seg om i den virkelige verden.

Men dette betyr noe for hele samfunnet. Hvis en som er kandidat til å bli president kan snakke som om kvinner er noe man kan forsyne seg av, så er det å nedverdige kvinner i sin alminnelighet. Det sender et budskap om hva samfunnets mektige tenker om dem. Hva gjør det ikke med unge jenter om de oppfatter at dette er en godtatt oppfatning?

Men det er ikke bare kvinner som nedverdiges. Dette er også å nedverdige mannen og mannsrollen. «Mennene i mitt liv snakker ikke om kvinner på denne måten. Og jeg vet at min familie ikke er uvanlig. Å avfeie dette som hverdagslig garderobesnakk er en fornærmelse mot skikkelige mannfolk», sa Michelle Obama. Det er ikke bare unge jenter som rammes når slikt kan sies av en som søker landets høyeste embete. Det gjør også noe med hvordan gutter forstår seg selv.

Morgenbladredaktør Friele sa en gang at kjønnsdriften er likelig fordelt mellom politiske partier. Det finnes utvilsomt eksempler på nedverdigende oppførsel overfor kvinner i det demokratiske partiet - Bill Clinton er et eksempel. Men det viktige poenget USAs førstedame griper fatt i, er at slikt ikke må unnskyldes, avfeies og normaliseres.

Det er dem som likevel vil stemme på Trump, fordi de mener Hillary Clinton og demokratene vil føre landet ut i verre ulykker. Vi er ikke enige i det, men det går an å hevde et slikt standpunkt. Det som ikke går an, er å akseptere eller bagatellisere at en leder i samfunnet viser slike holdninger. Det fikk Michelle Obama ettertrykkelig slått fast.»

FØRST PUBLISERT SOM LEDERARTIKKEL I VÅRT LAND 15.10.2016

Gå til innlegget

Finst det grenser for kor langt samfunnet kan gå i å tilby fostertestar som meir effektivt sporar opp foster med Downs syndrom? Det bør Bioteknologirådet svare på.

Eit stort fleirtal i Biotekno­logirådet har tilrådd at Universitets­sykehuset i Nord-Norge får ta i bruk ein ny og meir presis blodprøve som kan spore opp foster med mellom anna Downs syndrom. Blodprøven fangar opp DNA frå fosteret i mors blod.

Metoden vert kalla NIPT – ei forkorting for det engelske namnet Non-Invasive Prenatal Testing. Det inneber at du kan finne arvestoff frå fosteret utan å stikke­ for å hente ut fostervatn eller ein prøve av morkaka. Sjuke­huset i Tromsø har søkt om å få ta i bruk denne blodprøven i staden for eit anna sett av blodprøvar som i dag kartlegg om det er auka ­risiko for Downs syndrom eller to andre trisomiar­ – tilstandar med tre og ikkje ut utgåver av kromosom i arvestoffet.

Fleire med Downs. Fleir­talet argumenterer, som Kristin ­Hal­vorsen og Ole Johan Borge i Bioteknologirådet gjorde greie for i ein kronikk her i avisa sist veke, ikkje minst med at vi med NIPT vil oppdage fleire foster med mellom anna Downs syndrom. Og det vil bli behov for færre fostervassprøvar og morkakeprøvar som har ein mindre risiko (kring ein halv prosent) for spontanabort som følgje av sjølve stikket for å ta prøven.

Konklusjonen er at når vi først tillet fosterdiagnostikk for å ­avdekkje Downs syndrom og andre trisomiar, må vi godta også denne testen: «Gravide som trenger fosterdiagnostikk, må få tilgang til den mest hensiktsmessige testmetoden – selv om NIPT reiser viktige etiske spørsmål», meiner fleirtalet.

Dei etiske spørsmåla får altså ikkje fleirtalet til å seie at her må vi stoppe opp: Prøven kan gjerast i god tid før grensa for sjølvvald abort. Og prøven kan på sikt gje mykje informasjon om sjukdommar og tilstandar hos fosteret – og den vil også kunne avdekkje andre eigenskapar som kjønn.

Å ta i bruk NIPT i dag er klart dyrare enn dei blodprøvane som testen skal erstatte. Det meiner fleirtalet er greit. Poenget er ikkje kronene i seg sjølv, men det signalet dette sender til dei gravide: Samfunnet meiner det er viktig å tilby meir presise testar for å finne Downs syndrom (og Trisomi 13 og 18) – så viktig at verken viktige etiske innvendingar eller større utgifter skal bremse jakta. Det er, seier mindretalet i rådet, «et tydelig signal til personer med trisomier og bryter med idealet om et samfunn der det er plass for alle».

Vi skal vere medvetne om at å ta i bruk denne nye testen kan – eller vil – auke presset både for å ta fostertesten og ta abort ved funn av Downs syndrom eller dei to andre tilstandane.

Påfallande. Det påfallande er at det store fleirtalet i Bioteknologirådet ikkje eingong meiner at vi skal vente på ein breiare debatt om fosterdiagnostikken i ei tid med stadig nye tekno­logiske landevinningar. Den debatten kan og bør takast i ei varsla stortingsmelding som skal evaluere Bioteknologilova. Fleirtalet meiner testen må kunna takast i bruk så raskt som styresmaktene får handsama den. Det har KrFs Olaug Bollestad i intervju i Dagen rett nok minna om vil bryte med Samarbeidsavtalen mellom KrF, Venstre og regjeringspartia og at det difor er politisk uråd før 2017.

Men det er påfallande at fleirtalet i Bioteknologirådet ikkje brukar denne saka for sjølv å formulere nokre viktige grenser for kor langt vi skal kunna gå.

Ein dag må vi rekne med at NPIT kan gjennomførast utan bruk av fostervassprøvar og ­
mor­kakeprøvar i det heile. Å bruke denne testen åleine for å få sikkert svar gjennom fosterceller i mors blod, har vore forskardraumen i mange år. Kva slags grensesteinar skal vi ha då? Den einaste grensa fleirtalet held fast på, er at testen i dag berre skal vere tilbod til dei gruppene som får tilbod om fosterdiagnostikk. Men desse grensene – mellom anna aldersgrensa på 38 år – er under stadig press.

Ingen grenser? Ifølgje rådsfleirtalet er premissane at når vi først tilbyr fosterdiagnostikk, må «den mest hensiktsmessige metoden» brukast. Det er ein ­argumentasjon som sklir akku­rat så langt det passar til ei kvar tid. Den same argumentasjonen kan brukast for å ta stadig nye steg med denne blodprøven, og snart er det ikkje sikkert det finst vesentlege grenser tilbake – ikkje for kven som kan få tilbodet, ikkje for kva tilstandar som kan avslørast med statens hjelp og ikkje for kor tidleg kunnskapen om fosteret kan framskaffast.

Dei som argumenterer for s­tadig betre metodar i fosterdiagnostikken avviser at sorteringssamfunnet er på full fart inn. Men kor mange steg kan ein gå? ­Argumentasjonen for NIPT viser ei god evne til å tenkje etikk slik ein sel strikk i metervis.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.10.2016 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere