Johannes Morken

Alder: 61
  RSS

Om Johannes

Frå 1.2.2017 Redaktør og medierådgjevar i Stefanusalliansen. Alt eg har skrive før den tid vart gjort som tilsett i Vårt Land - frå 1987, skrivande i avisa sidan 1980. Var reporter på ulike felt innanriks (helse og etikk), utanriks (Midtausten) og kyrkjeliv i mange år til eg blei vaktsjef hausten 2003. Debattleiar frå hausten 2011. Debattredaktør frå hausten 2012 til 31.12.2016.

Følgere

Den svenske voldsforskeren Peter Gill sier det kan være en sammenheng mellom bølgen av overfallsvoldtekter i Oslo og Anders Behring Breiviks handlinger.

– Når en markant økning i overgrep inntreffer, krever dette ofte en forklaring som er går utover patologien hos den enkeltstående overgriperen, sier Gill.

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

Gill setter økningen i voldtekter i sammenheng med Anders Behring Breiviks grenseløse framferd. Professoren har lest terroristens manifest, og sitter i en svensk gruppe som har i oppgave å vurdere faren for skoleskytinger.

 – Det som er spesielt med Breivik, er at han satte en ond tanke ut i livet. Mange barn er mobbet, mange barn er aggressive, men de gjør ikke tanker om til handling av den grunn, sier Gill, som er professor ved Høgskolen i Gävle.

Han mener overfallsvoldtekter kan være et utslag av maskulin aggresjon, i større grad enn voldtekter begått i rus eller voldtekter som blir begått i nære relasjoner.

– Det er ren spekulasjon, men om økningen i overfallsvoldtekter i Oslo viser seg ikke å være tilfeldig, så kan det være en sammenheng med det Breivik gjorde, sier professoren.

Kan Gill ha rett i at det kan ha vært sammenheng mellom Anders Behring Breiviks terror og voldtektsbølgen?

Gå til innlegget

En ulovlig privat vei skal binde sammen to omstridte bosetningsblokker på Vestbredden. Veiprosjektet støttes av Karmel-Instituttet.

Det skriver Vårt Land i dag.Der kan du lese mer. Her et kort utdrag:

På et høydedrag i det bibelske Samaria overrekker Karmel-Instituttet formann 400.000 kroner til bosetternes talsmann Motti Isaak. Pengene skal gå til å sette opp nye brakker i den ulovlige utposten Alonei Shilo, en utbygging som er svært omstridt, også internt i Israel.

Alonei Shilo ligger på et høydedrag i bosetterblokken Karnei Shomron, sørvest for den palestinske byen Nablus og nord for bosetterbyen Ariel. I utposten bor det 35 familier, mange av dem svært store. I tillegger er det bygget en jenteskole med 130 elever. Fra Norge har bosetterne fått 23 brakker og tre lesesaler.

Vei. På fjelltoppene som omkranser Alonei Shilo ser en flere bosettinger. I en artikkel i Karmel-Instituttets blad Israel-Nytt kan en lese hvordan Alonei Shilo inngår i en bevisst plan for å erobre land fra palestinerne. Planen er å bygge en ny vei mellom navngitte bosettinger og utposter som Ma'ale, Ginot, Karnei, Alonei Shilo, Immanuel, Nofim, Yakir, Revava, Kiryat Netafim og Barkan. I første omgang skal veien være privat og bare kunne brukes av jeeper og terrengkjøretøyer. Målet på sikt er derimot at den skal utvides og bindes på riksvei 5 som går til den store bosetterbyen Ariel.

– Vi vil sammenbinde alle disse områdene med en vei. På den måten vil vi utvide bosetningslandet, og tette igjen alle åpne områder slik at vi slipper å gi opp noe. Vi lager historie i dette området, sier blant annet bosettertalsmann Motti Isaak til Israel-Nytt.

Fradrag. Regjeringen har tidligere besluttet at ordningen med skattefrie gaver skal tas fra irganisasjoner som samler inn penger til folkerettsstridige prosjekter. Dette bekymrer ikke Karmel som sier de har fått mer penger etter at beslutningen ble kjent.

– Litt av hensikten er at det i fremtiden skal være umulig å få til en palestinsk stat der. Dette er Israels land, som det står i Bibelen.

Hva bør norske myndigheter gjøre for å stoppe slike prosjekter? Er området som kalles Samaria, Israels land, slik John Skåland i Karmel hevder?

Gå til innlegget

Hvorfor forskes det lite på høyreekstreme?

Publisert rundt 9 år siden

Tore Bjørgo gikk lei i å studere ytre høyre. I dag er det trolig bare én som forsker på disse miljøene.

11. februar 1995 stormet politiet en bolig på Sandaker i Oslo. Her hadde unge nynazister og nasjonalsosialister hovedkvarter. Politiet aksjonerte med tåregass og køller for å tømme bygningen. I dag er det nynazistiske miljøet borte i Norge.

Avsluttet. Tore Bjørgo er terrorforsker på Politihøgskolen. På 1990-tallet var han blant de få som forsket på de høyreekstreme miljøene. Men Bjørgos siste datainnsamling ble avsluttet i 2001, og han sier det mangler ny og omfattende kunnskap om de nye, framvoksende høyreekstreme miljøene.

– I løpet av en periode på 10 til 15 år ble miljøet gjennomforsket. Det er opplagt at det er behov for ny forskning og en ny generasjon forskere. Vi kan ikke seile på gammel og delvis foreldet kunnskap, sier Bjørgo, som etter hvert gikk lei granskingen av miljøene på ytterste høyre fløy.

Terrorinteresse. Etter terroren 22. juli gjenoppsto medieinteressen for høyreekstreme miljøer. Anders Ravik Jupskås, som er stipendiat ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, blir ofte brukt som kilde. Han er stort sett alene om å fronte ny kunnskap om høyreekstreme miljøer.

– Mitt inntrykk er at det forskes veldig lite på disse miljøene i Norge. Jeg har fulgt med på feltet ganske lenge, men det er få som har beskjeftiget seg med det samme i nyere tid, sier Jupskås.

LES MER OM SAKEN PÅ VÅRT LANDS NETTSIDER.

HVORFOR FORSKES DET SÅ LITE PÅ HØYREEKSTREME MILJØER?

Gå til innlegget

Når barn blir slått i en menighet

Publisert rundt 9 år siden

Barneombudet: Lukkede trossamfunn beskytter voksnes som slår barn. De bør miste statsstøtten.

Barneombud Reidar Hjermann vil fjerne statsstøtte til menigheter som ikke tar klart avstand fra fysisk avstraffelse.

– Det skal ikke være farligere å vokse opp i et trossamfunn enn andre steder, sier barneombud Reidar Hjermann til Vårt Land.

Hjermann er bekymret for rapporter om vold mot barn muslimske og kristne trossamfunn, og ikke minst for uttalelser fra trossamfunn som har gjort det klart at de håndterer slike saker internt.

Hjermann viser til at den katolske kirke ikke vil løfte på kravet om taushetsplikt i skriftemål for å avverge seksuelle overgrep, og til et møte han nylig hadde med læstadianske representanter.

– Enkeltrepresentanter derfra sa at de forsøkte å behandle vold mot barn internt i miljøet. Krenkelser av barn skal politianmeldes, naturligvis. Handler det om omsorgssvikt, skal det behandles av barnevernstjenesten, sier Hjermann.

Bør staten ta støtten fra trossamfunn som ikke klart tar avstand fra fysisk avstraffelse av barn?

Gå til innlegget

Avhengig av norsk misjon etter 50 år

Publisert rundt 9 år siden

Den japanske Kinki-kirken ble startet av misjonærer. Fremdeles har de bruk for norsk støtte.

Dette skriver Vårt Land i dag. Ifølge en NMS' egne misjonærer, Odd Bjarne Ellefsen, har Kinkikirken i flere år vært «preget av bekymring og uro for fremtiden». Dette året «er de økonomiske og personellmessige utfordringene kanskje større enn noen gang», skriver han på misjonærbloggen sin.

– Om kirken er avhengig av norsk misjon er et definisjonsspørsmål. Men den har ikke nok prester selv, sier Jeffrey Huseby, generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS)

Hva bør NMS gjør etter 50 år i en misjonskirke? Bør en misjonsorganisasjon gjøre radikale annerledes prioriteringer?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere