Johannes Morken

Alder: 60
  RSS

Om Johannes

Frå 1.2.2017 Redaktør og medierådgjevar i Stefanusalliansen. Alt eg har skrive før den tid vart gjort som tilsett i Vårt Land - frå 1987, skrivande i avisa sidan 1980. Var reporter på ulike felt innanriks (helse og etikk), utanriks (Midtausten) og kyrkjeliv i mange år til eg blei vaktsjef hausten 2003. Debattleiar frå hausten 2011. Debattredaktør frå hausten 2012 til 31.12.2016.

Følgere

Tung arv av maktmisbruk

Publisert 12 måneder siden

Autoritære herskarar brukar ekstremisme som grunn til å ramma vanleg religiøst liv. Det har skjedd i Noreg også. Hans Nielsen Hauge blei sperra inne etter å ha blitt samanlikna med den ideologiske­ grunn-leggjaren av IS.

Skrevet av Ed Brown, generalsekretær 
i Stefanusalliansen og Johannes Morken, redaktør 
i Stefanusalliansen.

For vel 200 år sidan utfordra den vandrande predikanten Hans Nielsen Hauge statsreligionen. Han nekta å bøya seg for at all forkynning skulle godkjennast av presten.

Så kom det vanheilage tospannet – presten med lensmannen på slep – til samlingane til Hauge. Han hamna nokre veker i arresten – ti gonger på sju år før 1804. Folket skulle tru slik stats- og kyrkjemakta ville at dei skulle tru.

Ekstremist-trussel. 

I 1804 hadde biskop Peder Hansen i Kristiansand fått nok. I eit harmdirrande brev til Det Danske Kanselli åtvara han mot Hauges «fanatiske lære». Biskopen refsa «svermeren» og emissærane hans. Dei skapte «mistillit mot Statens øverste autoriteter og særlig lærerstanden» – det var prestane biskopen var uroleg for. Faren var uhyrleg, for det ser «ut som Hauge har valgt å ligne muhammedaneren Abdul Vechab».

Abdul Vechab heitte eigentleg Muhammad ibn Abd al-Wahhab. Han grunnla wahabismen, den strenge og «reinsa» forma for islam som vart og er statsreligionen i Saudi Arabia. Frode Ulv-
und har i Historisk Tidsskrift vist at dei skremsla som sultanen i Istanbul stod bak mot wahabismen, stod i avisene på tida Hauge verka.

Biskopen brukte altså det farlegaste dømet på religiøs fanatisme han visste om for med hjelp av makt å verna religionsmonopolet. Tek vi biskopens samanlikning inn i vår tid, likna altså Hauge på mannen som vart ideologisk grunnleggjar av terrorrørsla IS.

Tvang til dåp og nattverd. 

Oskar­ Skarsaune, professor i kyrkjehistorie, har i boka Etterlyst: Bergprekenens Jesus henta fram att samanlikninga. I boka set Skarsaune fingeren på dei ømmaste punkta i vestleg og norsk kyrkjearv – bygging av kyrkjer med makt og tvang. Boka fortener meir debatt enn ho så langt har utløyst, både om kva ei sann kyrkje er og om vilkåra for trusfridom.

Kristendommen har gjennom historia gitt mange gode impulsar til samfunnet – i undervisning, vitskap og helsestell. Men døma på maktbruk, tvang og undertrykking er diverre mange. Det skulle vore annleis.

Forteljingane i Det nye testamentet handlar om ein kristen minoritet som kjempar for fridom til å praktisera trua si. Styre-
smaktene skulle, les vi i Rom 13, handheva lov og orden, ikkje ei bestemt tru.

Muslimske stemmer. 

Det er annleis i Koranen som er skriven med det som premiss at islam beherskar samfunnet og sharia er lova alle skal følgja. Det er på eitt vis som i Israel i Det gamle testamentet. Der var Israels folkefellesskap og trusfellesskap samanfallande, og dei juridiske ordningane gjaldt heile folket. Men medan judaismens lov gjeld jødane, er islams politiske ambisjon universell. I muslimske land er minoritetar andre eller tredjerangs borgarar. Gledeleg nok har vi mange og tydelege muslimske stemmer i Noreg som står opp for trusfridom, ytringsfridom og demokrati.

IS har med sitt blodige valdsregime faktisk tvinga lærde på bana for å tolka viktige vers i Koranen motsett av IS. Vi ventar nervøst på om dette og diskusjonen om borgarrettar faktisk vil endra islam og lovverket i muslimsk­e land.

Jødisk-kristen arv. 

I Det nye testamentet er adressaten for det første bodet det enkelte mennesket, ikkje folket. Trusfridommen og ytringsfridommen er i vår kultur grunnlagt i gudstrua og den plassen som den jødisk-kristne arven gjev mennesket som skapt i Guds bilete og som forvaltar over Guds skaparverk.

Denne krafta har diverre slite tungt i møte med maktstruktur-
ane. Vi må likevel ikkje mista viktige nyansar av syne. I Romar-
riket, der kristendommen oppstod, måtte undersåttane ofra til keisaren. Den første trusfridommen kom med Konstantin i 312, den første kristne keisaren. Dette er også ein del av arven.

Men så gjekk det gale igjen nokre­ tiår etter Konstantin. Kyrkja klarte ikkje å motstå freist-
inga som ligg makt og undertrykking. Det skulle vara lenge. Den dansk-norske kongen og prestestyret hans – som bygde kyrkje med makt – øydela helsa til Hans Nielsen Hauge i ei fengselscelle mellom 1804 og 1811 og med to års slaveri frå 1813.

Iransk prestestyre. 

Det er ikkje heilt det same dei held på med i dagens Iran. Men noko liknar. Sentrale leiarar for raskt veksande huskyrkjer er nyleg dømde til ti og 15 år i fengsel. Den mest kjende skal også sona to års indre eksil. Regimet fryktar huskyrkjerørsla som ikkje bøyer seg for den sjiaislamske stats-
religionen.

Det iranske prestestyret er sjølvsagt hardare enn den dansknorske kongemakta var. Iran trugar potensielt kvar einaste omvende muslim og leiarane deira med arrestasjon, avhøyr, fengsling og psykologisk mishandling. Overvakinga er langt meir omfattande og avansert. Men Kongens embetsmenn måtte senda rapportar om Hans Nielsen Hauge­ som «spinner sitt nett over Norges rike», ifølgje biskopen. Det dansk-norske preste-
styret gjorde det dei kunne.

Riv ned krossar. 

Kina brukar i dag frykt for ekstremismen som orsaking for å ta statleg kontroll over all religionsutøving. Krossteikn blir rivne ned av godkjende kyrkjebygg. Regimet både stengjer og sprengjer kyrkjer som ikkje vil vera statskontrollerte. Mange er arresterte.

Den russiske kriminaliseringa av misjon i 2016 kom i ei pakke med lover som skulle verna landet mot terrorisme. I prinsippet kan alle religiøse ytringar som ikkje er godkjende, straffast.

Putins lovverk rammar minoritetar som den statslojale ortodokse kyrkja ser på «som ugras», for å låna orda til Trond Bakkevig. I Noreg gjekk det 41 år frå biskop Peder Hansens varsku mot «svermeren» Hans Hauge, til det norske «ugraset» endeleg fekk starta frikyrkjer. Dissenterlova av 1845 sikra det første rommet for kristne utanfor statskyrkja. Andre minoritetar måtte venta. Kva Noreg gjorde med jødane er eit stort tema – først i 1851 blei den skammelege jødeparagrafen i Grunnlova oppheva.

Overgrep. 

Fornorskingspolitikken mot samar og kvenar viste til fulle korleis makta vart brukt for å tvinga minoritetar til å gje opp tru, språk og kultur. Først nyleg har Stortinget oppnemnt ein sannings- og forsoningskommisjon for å ta tak i desse overgrepa.

Vi har all grunn til å kjempa for trusfridom og rettane til minoritetar i Kina, Russland, Iran, Myan-
mar, Pakistan og andre land. Å feia skikkeleg for eiga dør kan gje oss skjerpa blikk og større truverde.

Gå til innlegget

Truet på livet i pakistansk blasfemistrid

Publisert rundt 1 år siden

Ekstreme islamister i Pakistan krever Asia Bibi hengt, og de truer landets høyesterettsdommere på livet før avgjørelsen faller i saken mot den dødsdømte kvinnen Asia Bibi. Situasjonen er spent.

Da Pakistans høyesterett, ledet av sjefen for domstolen selv, 8. oktober i år endelig tok ankesaken fra Asia Bibi og hennes advokat, stilte de tre høyesterettsdommerne en rekke kritiske spørsmål til bevismaterialet. stef

Dommerne påpekte også at bønnelederen i landsbyens moské, som hadde anmeldt henne, ikke selv hadde vært vitne til det som hadde skjedd. Kan han ha vært redskap for noen andre? spurte en av dommerne. i et referat i den pakistanske avisen dawn.com

Siden 8. oktober har Asia Bibi, hennes familie og hennes støttespillere ventet på domsavsigelsen. De håper dødsdommen blir omgjort og at hun frikjennes. Ingen kvinne er hengt i Pakistan og ingen er så langt henrettet for blasfemi, selv om mange er dømt til døden. De som etter årelange prosesser frikjennes i rettssystemet, risikerer å bli tatt livet av i møte med ekstremistene så fort de er ute. Derfor lever mange frikjente i skjul.

Ekstremistene venter nemlig også på domsavsigelsen. Det ytterliggående islamske partiet Thereek-e-Labaik Pakistan (TLP) rettet på en pressekonferanse overført på YouTube, sterke trusler mot høyesterettsdommerne. 

Dommerne vil få en «fryktelig» slutt dersom Asia Bibi frikjennes, lyder trusselen. Det melder telegrambyrået AFP. Lederen av Den røde moskeen i Islamabad krever at høyesterett gir henne reiseforbud dersom Asia Bibi settes fri. «Vestlige krefter prøver å få henne ut av landet, men hun burde henges», sier moskeens talsmann, vel vitende om at Asia Bibis familie allerede har forlatt landet på grunn av truslene. Fredag 12. oktober, mens vi gledet oss over at Andrew Brunson ble satt fri i Tyrkia, tok ekstremistiske partier til gatene i Pakistan med krav om at Asia Bibi henges.

Dette er en dramatisk situasjon. 

– De ekstremistiske partiene er farlige, sier vår partner Sajid Christopher Paul i Human Friends Organization i Lahore i Pakistan.

I november i fjor tvang det samme ekstremistiske partiet – Thereek-e-Labaik Pakistan (TLP) – Pakistans justisminister til å gå av.

Legg press
 Vi ber innstendig norske myndigheter legge press på Pakistans regjering for å beskytte både dommerne, Asia Bibis støttespillere og Asia Bibi selv.

I lys av den dramatiske situasjonen i Pakistan fremstår samfunnsdebattant Muhammed Qasim Alis forslag om et forbud mot karikaturer av profeten Muhammed mildest talt tøvete. Qasim Ali viste til at den pakistanske statsministeren Imran Khan har bedt Organisasjonen for islamsk samarbeid om å ta karikaturspørsmålet opp med FN.

Er det noe vi ikke skal lære av Pakistan, er det landets blasfemilovgivning. Der brukes blasfemiloven for å mobilisere politisk, og falske blasfemianklager brukes for å true folk på livet. Ledende politikere er drept, som guvernør Salman Taseer som i 2011 ble tatt av dage etter å ha forsvart Asia Bibi.

Jeg vil gjerne utfordre Qasim Ali: Når han først viser til Pakistan – hva mener Qasim Ali om dødsdommen mot Asia Bibi og truslene mot landets høyesterettsdommere? Og er Pakistans erfaring virkelig at blasfemiforbud hindrer radikalisering?

Gå til innlegget

Midt under dramaet med eit mogeleg drap på ein journalist i eit saudi-arabisk konsulat i Tyrkia, kom ei gledesmelding frå landet: Den amerikanske pastoren Andrew Brunson er ett fri frå husarrest.

To år i fengsel og husarrest har ikkje knekt pastoren som fredag kveld kunne setja seg på flyet til USA saman med kona Norine.

«Eg er så takknemleg for alle som har støtta meg», sa Brunson til min kollega Maria frå Stefanusalliansen som møtte han i heimen i Izmir før ekteparet sette kursen mot flyplassen.

Då hadde rettssaka vart i seks timar. Dette var den fjerde høyringa i ei sak eg før har kalla ein farse. Det har eg gjort med støtte frå folk som verkeleg har kjent saka. «Ein farse og ein skitten samling konsirasjonsteoriar», sa Aykan Erdemir, vinnar av Stefanusprisen for to år sidan.

Risikerte 35 år
Brunson risikerte 35 års fengsel for «støtte til terrororganisasjonar og for spionasje». Han vart rett nok dømt for å ha støtta terror, men tiltalen for spionasje vart fråfallen. Han vart dømt til fengsel i tre år og 1 månad, men han vart sett fri straks på grunn av god oppførsel i to år i arrest.

Det skulle berre mangla. To år i overfylt fengsel og så husarrest for ein uskuldig mann er eit grovt overgrep. No er det over.

I denne rettsrunden var det ny aktor. Advokaten til Brunson seier at saka tok ei ny vending no. Fleire vitne fråfall vitnemåla sine. Fleire ting Brunson var skulda for, viste seg å ha hendt medan han var i fengsel.

Eitt vitne opplyste i retten at det ikkje var sant, som det stod i tiltalen, at vedkomande hadde sett eit medlem av Fetullah Gülens FETÖ-bevegelse heime hos Brunson. Vitnet hadde berre høyrt rykte om dette. Det er ikkje akkurat eit prov når tiltalen lyder på 35 års fengsel.

Gülen er skulda av Erdogan for å ha stått bak kuppforsøket mot Erdogan i 2016, og Brunson blei såleis skulda for å vera medskuldig i å ha planlagt kuppet. 

Utreinsking
Det var i etterkant av kuppforsøket sommaren 2016 at Brunson blei arrestert, 7. oktober 2016. Han vart tiltalt for å ha støtta både den kurdiske PKK-geriljaen og Gülen. Så absurd var tiltalen. Dessutan blei han tiltalt for spionasje. Våre appell- og forbønsvenner i Stefanusalliansen har engasjert seg sterkt for Andrew Brunson desse to åra sidan han vart arrestert som del av utreinskingane og arrestasjonsbølgja etter kuppforsøket.

«Denne dommen er ei stor overrasking for det tyrkiske folket fordi dei berre er blitt fortalt om dei forferdelege brotsverk som Andrew Brunson skal ha gjort», seier advokat Ismail Cem Halavurt til Stefanusalliansens utsende medarbeidar Maria i Izmir. Media i Tyrkia har fyrt opp mot Brunson. Dei som har trudd oppslaga, forstår ingenting i dag.

Ikkje prov
Det er heller ikkje lagt fram eit einaste prov for at Brunson har gjort det er dømt for. Men heldigvis ramla ein del av dei falske vitnemåla og sokalla «prova».

«Eg er en uskuldig mann. Eg elskar Jesus og Tyrkia,» sa Brunson sjølv i retten.

Advokaten vil ifølge Middle East Concern anke domen med krav om full frifinning. Det skjer med Brunson i USA.

Gissel
Erdogan har kravd Gülen utlevert i byte mot Brunson. Det har USA nekta – og Trump har innført sanksjonar mot Tyrkia. Dei har kome på toppen av feilslegen økonomisk politikk i Tyrkia og bidratt til økonomisk krise. Forholdet mellom USA og Tyrkia er sett på ei hard prøve. No er livet som storpolitisk gissel over for Brunson. Tyrkia er kvitt det som kunne blitt ein av mange digre skamplettar,

At Brunson er sett fri er difor ei glede. Han burde vore fullt frifunnen. Så får vi håpa at fleire av dei mange tusen arresterte i Erdogans Tyrkia slepp fri – folk som har færre støttespelarar internasjonalt enn Brunson.

Gå til innlegget

Stå opp for dødsdømte Asia Bibi

Publisert rundt 1 år siden

I åtte år har den kristne fembarnsmora Asia Bibi vore dødsdømt for blasfemi i Pakistan. Måndag tek endeleg høgsterett ankesaka - og vi må håpa ho blir frikjent og sett fri.

Høgsteretten i Pakistan har utnemnt eit dommarpanel på tre som skal ta stilling til appellen frå Asia Bibi. Høyringa i høgsterett skal skje måndag, melder United News of India.

Dommarpanelet blir leia av sjefen for høgsterett, Mian Saqib Nisar. Vi får håpa at høyrionga ikkje blir utsett igjen, i siste liten. Og vi må håpa at retten er stødig og frikjenner ei uskuldig kvinne og ikkje gjev etter for ekstreme krefter som vil ha henne hengd.

Dødsdommen mot Asia Bibi har skapt protestar verda over, og dei som har stått opp for Asia Bibi inne i Pakistan har levd i fare. I 2011 vart eks-guvernør Salman Taseer i Punjab skoten ned i fullt dagslys i Islamabad. Han hadde forsvart Asia Bibi. Drapsmannen Mumtaz Qadri vart dødsdømt for mord og avretta i 2016.

Den pakistanske minoritetsministeren Shahbaz Bhatti blei drepen i mars 2011 for sin motstand mot den pakistanske blasfemilovgjevinga. Han kjempa for å få oppheva dødsdommen mot Asia Bibi.

Asia Bibi vart skulda for blasfemi etter ein diskusjon med muslimske kvinner om eit glas vatn. Ho vart dømd til døden i 2010.

Det heile starta søndag 14. juni 2009. Då stod Asia Bibi tidleg opp for å plukka bær. På  ein solvarm dag gjekk ho til ei brønn for å kjøla seg ned med eit glas vatn. Ho tilbaud ei kvinne å drikka av glaset med vatn. Då ropte ei anna kvinne: «Ikkje drikk vatnet, det er haram.»

Asia Bibi var den einaste kristne blant dei, og nokre av kvinnene meinte at vatnet var blitt ureint av at ho drakk. Asia Bibi vart skulda for å skitna til drikkevasskjelda. For ein gongs skuld tok Asia Bibi, som var van til skjellsord, til motmæle mot slike skuldingar.

Ho vart skulda for å fornærma islam og profeten Muhammed. Asia Bibi blei sint og avviste dette. Ho fekk høyra at ho måtte konvertera til islam, men det nekta Asia Bibi. Det vart krangel og Asia Bibi blei hetsa og jaga vekk.

Fem dagar seinare våga Asia Bibi seg ut på jordet igjen saman med ei veninne. Dei hadde med eigne flasker med vatn. Etter nokre timar dukka mobben opp. Ho overlevde angrepet som følgde, men vart kasta i fengsel 19. Juni 2009. 8. november 2010 blei Asia Bibi dømt til døden.

 I ein tekst smugla ut frå fengselet skreiv ho:

«Jeg, Asia Bibi, er blitt dømt til døden fordi jeg var tørst. Jeg holdes fanget fordi jeg brukte samme kopp som de muslimske kvinnene, fordi vann servert av en kristen kvinne ble regnet som urent av mine dumme medarbeidere. Kjære Gud, jeg forstår ikke!»

Imran Khan som vann valet i Pakistan i sommar, har forsvart blasfemilova, men uttalte I 2010 at dødsdommen mot Asia Bibi var feil.

Vi i Stefanusalliansen har sendt appell for henne. I fjor haust sende Stefanusalliansens appellvener kilovis med oppmuntringsbrev til Asia Bibi. Vår partner i Pakistan, Human Friends Organization, er støttespelar for Asia Bibi og familien.

Vi er glad for at EU i januar la tungt inn over Pakistan at dødsdommen må oppehevast. Det har likevel vore ei frykt for at ekstremistiske krefter skal trua domstolen til ikkje å frikjenna henne. Eit ekstremistisk parti pressa i november i fjor justisministeren i Pakistan til å gå av, fordi dei hevda han ikkje var klar nok i blasfemisaka.

Når endeleg saka kjem for retten, er det å håpa at Asia Bibi blir frikjent. Sjølv om ho blir frikjent, vil ho og familien leva i fare. Ekstremistar i Pakistan har trua mange på livet etter frikjenning. Difor må den pakistanske regjeringa sikra familien etter ein frikjennande dom.

 Dei stemmene som akkurat no vil ha eit norsk forbod mot karikaturar av profeten Muhammed, bør sjølve snarast retta kravet om Pakistan om å fjerna blasfemilova og krevja dødsdommen mot Asia Bibi oppheva.

Gå til innlegget

I skvis etter IS-barbariet i Irak

Publisert rundt 1 år siden

IS prøvde å tømma Irak for religiøse minoritetar. Når krefter i og utanfor Irak gjer opp buet etter barbariet, blir kristne og jezidiar nesten gløymde.Stefanusprisen

Fleire tusen jezidiar – som høyrer til ein av verdas eldste religionar – vart drepne eller kidnappa av IS i 2014, fleire hundre tusen flykta. Mange jezidi-kvinner og -barn er framleis i IS-slaveri. Landsbyar ligg i ruinar

Symbolsk gravferd. 

Frustrasjonen er djup. Ei gruppe unge jezidi-aktivistar arrangerte 3. august, dagen for det jezidiane kallar folkemord, ei symbolsk gravferd. Dei gravla FN. Det ­internasjonale samfunnet og Iraks ­regjering får likeleg fordelt sinne over at ingen er stilte til ansvar.

Saad Salloum er ein av dei fremste ekspertane på minoritetane i Irak. ­Salloum som får Stefanusprisen 2018 saman med dominikanarprest Ameer Jaje, seier at minoritetane blir syndebukkar i konfliktar mellom mektige krefter og offer når store, religiøse grupper prøver å løysa konfliktar seg i mellom.

Jobben for å berga minoritetane er krevjande. 100.000 jezidiar har drege frå Irak. Berre ein kvart million kristne er igjen.

USA varsla i sommar at landet vil ­finansiera hjelpeprosjekt for kristne og jezidiar gjennom lokale aktørar i Irak, ikkje gjennom FN. Saad Salloum stør planane. Men han seier at kortsiktige byggjeprosjekt ikkje held.

Vetorett. 

Mistilliten som både kristne­ og jezidiar har til det muslimske samfunnet, er djup. Forsoning og ny tillit er uråd utan oppgjer. Bagdad har ingen strategi for oppgjer eller for å stoppa den hatefulle talen som fyrte opp barbariet.

Forhandlingane om ny regjering ­etter valet i mai pågår. Men eitt veit vi: Minoritetane er nedst på sakslista. Dei kristne har fem sete i parlamentet, jezidiane har eitt. Nokre minoritetar har ingen.

Saad Salloum meiner kvotane er symbolikk utan makt. Han føreslår at minoritetsrepresentantane får vetorett i saker som gjeld trusfridom og minoritetsrettar.

Det trengst nye lover som forbyr diskriminering. Det trengst nytt skulepensum slik at elevane lærer å leva saman og får kunnskap om andre religionar enn sin eigen.

Iransk maktspel. 

Den politiske og militære kampen som skvisar minoritetane, går på mange plan: Viktige område der kristne og jezidiar budde før IS-barbariet, er «omstridde». Både sentralregjeringa i Bagdad og sjølvstyre­regjeringa i den kurdiske regionen i nord vil ha kontroll. Men minoritetane vil ikkje vera kaste­ballar når kreftene barkar i hop.

Tyrkia som har sine eigne kurdarar, blandar seg også inn, for å halda kurdarane i Irak unna grensa.

Sjia-muslimar skal leia regjeringa i Irak. Men dei er delte i to. Muqtaba al-Sadr som overraskande vann valet, mislikar iransk innflytelse – som grein to av sjia-islamsk politikk tek imot.

Iran har auka fotfestet i Irak. I nokre kristne landsbyar har Iran finansiert innflytting av sjia-muslimar. Storpolitikk skvisar altså minoritetar.

Vår jobb er å ropa ut at dei må ut av skvisen – og støtta dei som tek den tunge å hindra at Irak blir tømt for ­religiøse minoritetar.

Trykket i Vårt Land 11. september 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere