Adopsjon er absolutt et alternativ til abort, mener politikere i Stortingets familiekomité, men det er uansett mødrene som skal ta valget.

20 par er klare til å adoptere norske, nyfødte barn, men det er i praksis ingen barn å adoptere, fortalte Vårt Land lørdag.

Rugekasser. – Det er avgjørende at vi ikke oppfordrer kvinner til å fullføre svangerskap fordi noen venter på barnet. Vi kan ikke oppfordre kvinner til å bli rugekasser for barnløse par. Å føde eller abortere er kvinnens valg. Jeg forsvarer selvbestemt abort, sier Rannveig Kvifte Andresen, SVs representant i Stortingets familiekomité til Vårt Land i dag.

Hun synes det er feil å koble såkalt samtykkeadopsjon med nyheten om at det uføres abort etter 22. svangerskapsuke.

– Det er forkastelig med senaborter på levedyktige fostre, men ingen må tvinges til å gjennomføre et svangerskap, sier Rannveig Kvifte Andresen.

Penger? Det trengs ikke egne tiltak for adopsjon, mener hun. Ordningene og reglene som eksisterer er tilstrekkelige.

Linda Hofstad Helleland (H) er ikke enig:

– Jeg tror det er riktig og viktig å gjennomgå både praksis og regler for innenlandsadopsjon. Er det for vanskelig å adoptere norske barn?

– Kan det være aktuelt med økonomiske støtteordninger for å få gravide til å bære fram barn til adopsjon?

– Umiddelbart er jeg skeptisk til dette. Det er en fremmed tanke at det skal gå an å tjene penger på å føde barn, sier Linda Hofstad Helleland.

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

BØR ET BARN HELLER BÆRES FRAM OG ADOPTERES ENN Å BLI ABORTERT?

Abortklagenemnda sa ja til at Oslo universitetssykehus kunne utføre aborter etter uke 22. Brudd på loven, sier Helsedirektoratet og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Dette er en alvorlig sak og det er viktig at Helsedirektoratet har kommet med en klar konklusjon. Nemnda må gjøre vanskelige vurderinger, men brudd på abortregelverket skal ikke forekomme, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Vårt Lands nettutgave skriver at hun lørdag fikk et brev Helsedirektoratet som konkluderer med at praksis knyttet til senaborter etter 22. uke har vært i strid med loven. Mandag går hun ut og slår fast at praksisen skal opphøre – noe den også har gjort, ifølge departementet.

Abortloven slår fast at etter utgangen av 18. svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.

LES ABORTLOVEN

 Likevel har den sentrale abortklagenemnda innvilget aborter etter uke 22. Helsedirektoratet sier i brevet til Strøm-Erichsen at det ikke er tillatt med abort av levedyktige fostre selv om sterke sosiale grunner skulle tilsi noe annet. Departementet sier seg enig, opplyser statsråden: Kvinnens lave alder, at graviditeten er resultat av en kriminell handling eller andre sterke, sosiale grunner kan ikke begrunne abort av levedyktige fostre.

Saken om senaborter etter uke 22 ble reist etter at ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS) varslet Helsedirektoratet og klinisk etikkomité ved OUS.

Her er pressemeldingen fra Helse- og omsorgsdepartementet utsendt 7. mai:

«Helse- og omsorgsdepartementet mottok 5. mai svar fra Helsedirektoratet som konkluderer med at praksis knyttet til senaborter etter 22. uke har vært i strid med loven. Brevet inneholder en juridisk vurdering av forbudet mot abort når det er grunn til å tro at fosteret er levedyktig. Videre redegjøres det for faglige utfordringer knyttet til å fastsette svangerskapets lengde.

Departementet har bedt om en vurdering av dette etter at direktoratet orienterte om abortklagenemndas praksis. Departementet fant grunn til å innhente en redegjørelse for de faktiske og juridiske forholdene.

Abortloven slår fast at etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.

Etter direktoratets vurdering, er det ikke tillatt med abort av levedyktige fostre selv om sterke sosiale grunner skulle tilsi noe annet. Departementet slutter seg til denne vurderingen. Kvinnens lave alder, at graviditeten er resultat av en kriminell handling eller andre sterke sosiale grunner kan ikke begrunne abort av levedyktige fostre.

- Dette er en alvorlig sak og det er viktig at Helsedirektoratet har kommet med en klar konklusjon. Nemnda må gjøre vanskelige vurderinger, men brudd på abortregelverket skal ikke forekomme, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Spørsmålet om abort etter 12. svangerskapsuke skal innvilges eller ikke avgjøres av uavhengige abortnemnder. Verken departementet eller direktoratet kan instruere nemndene om avgjørelsen i den enkelte abortsak.

Direktoratet har tatt opp problemene med den sentrale abortklagenemnden. Departementet er informert om at nemnda har endret sin praksis i tråd med direktoratets juridiske vurderinger.»

Her kan du laste ned brevet fra Helsedirektoratet om den ulovlige praksisen

FINNES DET  TILFELLER DER DU MENER LEVEDYKTIGE FOSTER SKAL KUNNE ABORTERES ETTER UKE 18? HVORFOR TROR DU PRAKSISEN HAR FÅTT UTVIKLE SEG?

Oljefondets etiske regelverk har gitt fondet 10,6 milliarder kroner mindre i avkastning siden 2005.

Beregningene er utført av Norges Bank, og beløpet går fram av stortingsmeldingen om forvaltningen av det såkalte Statens pensjonsfond utland som ble lagt fram i mars, skriver Finansavisen.

55 selskaper er i dag utestengt på grunn av brudd på fondets etiske regelverk.

– Kostnadene ved de etiske retningslinjene har vært enorme. Hva har vi egentlig fått igjen? Er verden blitt et bedre sted? Har de ekskluderte bedriftene sluttet med det som regjeringen misliker? Praktiseringen er selektiv og inkonsekvent, og helt uten virkning, sier Frps Christian Tybring-Gjedde.

LES MER I VÅRT LANDS UTGAVE

ER DU ENIG MED TYBRING-GJEDDE I AT VI IKKE FÅR NOE IGJEN FOR ETIKKEN? ELLER MENER DU AT VI MÅ SETTE ETIKK FØRST SELV OM DET KOSTER MILLIARDER?

Trygg Trafikk vil ha edru foreldre som kan hente hjem russen.

Foreldre bør være edru og tilgjengelige i russefeiringen slik at de kan kjøre når det trengs. Det mener Trygg Trafikk.

– Det er mange russ som forteller at de ikke kan ringe hjem og be om å bli hentet fordi foreldrene har drukket, sier Marianne Mittet Solbraa til Hamar Arbeiderblad.

Lederen i Trygg Trafikk Hedmark oppfordrer derfor foreldre til å la flaska stå uåpnet under russetiden slik at de kan stille opp når ungdommen har bruk for dem, for eksempel til transport hjem fra russearrangement nattestid.

Bør foreldre holde seg unna alkohol i barnas russetid?

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

Kan det ligge ved Oslo domkirke?

22. juli-minnesmerke utenfor domkirken vil være ekskluderende, mener styringsgruppen. Trond Bakkevig er uenig.

I går kom forslaget om hvor minnesmerket i Oslo etter 22. juli skal ligge. Nisseberget i Slottsparken er stedet, mener styringspruppen, ledet av Åse Kleveland.

Prost Trond Bakkevig mener området ved Oslo domkirke burde være et naturlig sted siden det var her tusenvis av sørgende søkte til etter terroranslaget som rammet landet 22. juli i fjor.

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

Hvor mener du minnestedet bør ligge?

Unge jenter vil bli godt likt på Facebook.

Resultatet er spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde, mener Redd Barna-leder.

Kroppsfiksering blant barn og unge når nye høyder på internett. Nettsamfunnet Facebook har den siste tiden flommet over av sider med navn som «Norges fineste kropp», «Norges diggeste jente» og «Norges peneste». Her kjemper jenter helt ned i elleveårsalderen en åpen kamp om å få flest til å trykke «liker» under deres bilde, og dermed bli kåret til månedens peneste.

LES MER I VÅRT LAND

Fra de første Facebook-sidene ble opprettet i fjor sommer, har trenden blitt svært populær: Facebook-gruppen «Norges fineste 97'er» har oppunder 38.000 tilhengere. Til sammenligning består et vanlig norsk årskull av om lag 60.000 elever.

Sidene frustrer unge.

– Jeg synes det hele har gått litt langt, sier Astrid Sofie Festøy til Vårt Land i dag.

Hun går i 9. klasse på Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo. Sammen med venninnene Julia Sandstø, Taran Løvdal og Ella Høegh er de enige om at utseendepresset er sterkt.

– Det er et ganske stort press om å være pen og få mange «likes» på Facebook, konstaterer Sandstø.

Hva mener du om kroppsfikseringen og hvordan kan foreldre, skole og kirker og andre hjelpe jentene til å være seg selv?

At barna skal utvikle en personlig tro er lite viktig når foreldrene sender de små til kirken for å være med på trosopplæring, viser rapport.

– De fleste foreldre er lite opptatt av at barna skal utvikle en personlig tro, sier forsker Ida Marie Høeg i stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) til Vårt Land.

Sammen med kollega Irene Trysnes ved Universitetet i Agder leverte hun denne uken rapporten «Menighetens samvirke med hjemmet», hvor forholdet mellom kirke og hjem settes under lupen.

– Foreldre er svært lojale mot barnas deltakelse i trosopplæringen og strekker seg langt for å bidra på barnas premisser, sier Høeg.

En egen foreldreundersøkelse forteller at mødre og fedre til barn i Den norske kirkes trosopplæring gjerne deltar som frivillige medarbeidere, for det meste i praktiske oppgaver knyttet til menighetens tilbud til barn og unge.

– Selv er de kanskje fremmede for det kirken står for, men de stiller opp for barna og deltar gjerne i praktiske arbeidsoppgaver knyttet til barne- og ungdomsarbeid i kirkelig regi. Samtidig setter de fleste en klar grense for hvor langt de kan gå i sitt engasjement. Innholdet i trosopplæringen overlater de til staben og de andre aktive i menigheten, forteller Høeg.

Hva er det viktigste i kirkens trosopplæring?

Somalieren som ble dømt for å ha kastet kokende vann på afghanske Ali, er nå frifunnet.

 Ali selv må forlate landet siden hans historie som konvertert til kristendommen ikke blir trodd.

Gulating lagmannsrett har opphevet dommen over somalieren som skåldet den afghanske asylsøkeren Ali på asylmottaket i Hå.

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

Retten konkluderer med at det verken er bevist at den somaliske mannen handlet med forsett eller uaktsomt.

Først dømt. Det var i august i fjor at afghaneren, som er kjent i media som Ali, fikk andregradsforbrenninger i nakken og på venstre skulder på asylmottaket på Nærland i Hå.

Den 27 år gamle mannen fra Somalia ble i februar dømt til fem måneders ubetinget fengsel for å ha ha helt kokende vann på den afghanske mannen. Han ble også dømt til å betale oppreisningserstatning på 40 000 kroner.

Flere asylsøkere som har konvertert frå islam til kristendom forlot asylmottaket etter at de følte seg truet. De mener at hendelsen også er motivert av at afghaneren har konvertert, men dette ble ikke en del av tiltalen.

Avslag. Afghanske Alis advokat Liss Byrkjedal vil nå søke voldsoffererstatning for sin klient. Kravene til bevis er lavere i en voldsoffererstatning enn lavere enn i en straffesak.

Ali fikk forrige uke vite at han også har fått avslag på klagen på asylsøknaden. Han har fått frist til førstkommende fredag 20. april med å forlate landet.

Utlendingsnemnda (UNE) tror ikke på at han er en reell kristen, men at han har konvertert for å få opphold. En enstemmig nemnd på tre personer konkluderer med at han ikke har vist tilstrekelig refleksjon rundt å ha vendt seg bort fra islam.

Verken dåpen i Bryne Frikyrkje eller «den anførte konverteringen» anses for å være uttrykk for en reell og oppriktig kristen overbevisning, heter det i avslaget fra UNE.

Pastor Håvard Sandve i Bryne Frikyrkje er sjokkert.

– Juristene i Utlendingsnemnd har ingen forståelse for hva religion er og hva det innebærer å konvertere. De har totalt neglisjert det jeg har skrevet, som har kjent ham i lang tid, sier Sandve.

HVA MENER DU OM UTLENDINGSMYNDIGHETENES BEHANDLING AV ALI?

Diskusjonen går på Kirkemøtet. Nordahl Griegs etterkommere vil ikke ha sangen i salmeboka.

Kort tid før Kirkemøtet i Tønsberg begynte sist uke, kom en epost fra Gyldendal forlag som gjør det klart at etterkommeren etter Nordahl Grieg motsetter seg at sangen blir tatt inn i Den norske kirkes nye salmeboka. 16 av de 21 medlemmene i komiteen som arbeider med å sluttføre salmevalget, ønsker å etterkomme dette ønsket. Flere av komitemedlemmene har dessuten teologiske innvendinger mot at sangen som er blitt mye brukt etter 22. juli skal gjøres til en salme.

Mindretallet i komiteen gir seg ikke uten sverdslag. I innstillingen fra komiteen heter det:

«Til ungdommen» har i ein viss mon vore brukt i mange ulike kyrkjelege samanhenger og har vore med i høyringsmaterialet til ny salmebok, inklusive handsaming i Kyrkjerådet og Bispemøtet. Teksten gjev uttrykk for ei sterk fellesmenneskeleg lengt etter fred, og har for ansvaret vi har sm menneske for å fremje rettferd. Dette er viktige etiske verdier som har djupt rotfeste kyrkjas tru og teologi.».

Tirsdag avgjøres saken.

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

Bør «Til ungdommen bli med i den nye salmeboka?