Johannes Morken

Alder: 58
  RSS

Om Johannes

Frå 1.2.2017 Redaktør i Stefanusalliansen. Alt eg har skrive før den tid vart gjort som tilsett i Vårt Land - frå 1987, skrivande i avisa sidan 1980. Var reporter på ulike felt innanriks (helse og etikk), utanriks (Midtausten) og kyrkjeliv i mange år til eg blei vaktsjef hausten 2003. Debattleiar frå hausten 2011. Debattredaktør frå hausten 2012 til 31.12.2016.

Følgere

I skvis etter IS-barbariet i Irak

Publisert 8 dager siden - 200 visninger

IS prøvde å tømma Irak for religiøse minoritetar. Når krefter i og utanfor Irak gjer opp buet etter barbariet, blir kristne og jezidiar nesten gløymde.Stefanusprisen

Fleire tusen jezidiar – som høyrer til ein av verdas eldste religionar – vart drepne eller kidnappa av IS i 2014, fleire hundre tusen flykta. Mange jezidi-kvinner og -barn er framleis i IS-slaveri. Landsbyar ligg i ruinar

Symbolsk gravferd. 

Frustrasjonen er djup. Ei gruppe unge jezidi-aktivistar arrangerte 3. august, dagen for det jezidiane kallar folkemord, ei symbolsk gravferd. Dei gravla FN. Det ­internasjonale samfunnet og Iraks ­regjering får likeleg fordelt sinne over at ingen er stilte til ansvar.

Saad Salloum er ein av dei fremste ekspertane på minoritetane i Irak. ­Salloum som får Stefanusprisen 2018 saman med dominikanarprest Ameer Jaje, seier at minoritetane blir syndebukkar i konfliktar mellom mektige krefter og offer når store, religiøse grupper prøver å løysa konfliktar seg i mellom.

Jobben for å berga minoritetane er krevjande. 100.000 jezidiar har drege frå Irak. Berre ein kvart million kristne er igjen.

USA varsla i sommar at landet vil ­finansiera hjelpeprosjekt for kristne og jezidiar gjennom lokale aktørar i Irak, ikkje gjennom FN. Saad Salloum stør planane. Men han seier at kortsiktige byggjeprosjekt ikkje held.

Vetorett. 

Mistilliten som både kristne­ og jezidiar har til det muslimske samfunnet, er djup. Forsoning og ny tillit er uråd utan oppgjer. Bagdad har ingen strategi for oppgjer eller for å stoppa den hatefulle talen som fyrte opp barbariet.

Forhandlingane om ny regjering ­etter valet i mai pågår. Men eitt veit vi: Minoritetane er nedst på sakslista. Dei kristne har fem sete i parlamentet, jezidiane har eitt. Nokre minoritetar har ingen.

Saad Salloum meiner kvotane er symbolikk utan makt. Han føreslår at minoritetsrepresentantane får vetorett i saker som gjeld trusfridom og minoritetsrettar.

Det trengst nye lover som forbyr diskriminering. Det trengst nytt skulepensum slik at elevane lærer å leva saman og får kunnskap om andre religionar enn sin eigen.

Iransk maktspel. 

Den politiske og militære kampen som skvisar minoritetane, går på mange plan: Viktige område der kristne og jezidiar budde før IS-barbariet, er «omstridde». Både sentralregjeringa i Bagdad og sjølvstyre­regjeringa i den kurdiske regionen i nord vil ha kontroll. Men minoritetane vil ikkje vera kaste­ballar når kreftene barkar i hop.

Tyrkia som har sine eigne kurdarar, blandar seg også inn, for å halda kurdarane i Irak unna grensa.

Sjia-muslimar skal leia regjeringa i Irak. Men dei er delte i to. Muqtaba al-Sadr som overraskande vann valet, mislikar iransk innflytelse – som grein to av sjia-islamsk politikk tek imot.

Iran har auka fotfestet i Irak. I nokre kristne landsbyar har Iran finansiert innflytting av sjia-muslimar. Storpolitikk skvisar altså minoritetar.

Vår jobb er å ropa ut at dei må ut av skvisen – og støtta dei som tek den tunge å hindra at Irak blir tømt for ­religiøse minoritetar.

Trykket i Vårt Land 11. september 2018.

Gå til innlegget

Trosfrihet under press

Publisert 15 dager siden - 238 visninger

Kinas undertrykking av trosfriheten er sterkere enn noen gang siden den brutale Kultur-revolusjonen. Da kan ikke Stortingets utenrikskomité være tause i Beijing.

Skrevet av Ed Brown, Generalsekretær i Stefanusalliansen og Johannes Morken, Redaktør i Stefanusalliansen.

Fra 3. til 6. september besøker Stortingets utenrikskomité Kina. Det er bra at norske myndigheter har direkte kanaler. Men da forventer vi at avtalen fra desember 2016, signert etter seks års kulde i kjølvannet av Fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, ikke gjør stortingsrepresentanter ulne eller tause.

Det skjer alvorlige menneskerettighetsbrudd i Kina. Overgrepene mot de muslimske uigurene er grove – en hel befolkning gjøres rettsløse. Ifølge det FNs komité for eliminering av rasediskriminering mener er troverdige kilder, holder Kina en million uigurer i hemmelige omskoleringsleire i Xinjiang-provinsen.

Sprengte kirke. 

Men utviklingen i Kina er bekymringsfull på flere måter. Trosfriheten er skrevet inn i grunnloven – som beskyttelse av «normal religiøs aktivitet». Men begrepet er vid-åpent for politisk innstramming. I president Xi Jinpings Kina skal all religion bygge opp under Kinas verdier. Verdiene er definert av presidenten. Dette er tvang. En diktator ser fiender mot sin makt overalt, også i religiøse grupper som møtes jevnlig.

Religionsloven ble strammet inn 1. februar. Et øredøvende varsel kom i januar. Da jevnet kinesisk politi med jorden den store Golden Lampstand-kirken (Gylne lysestake) i Linfen i Shanxi. Støvskyen spredte frykt. Flere kirker er ødelagt. 17. juli ble Liangwang katolske kirke i Shandong – med kors over inngangen – gjort om til en haug av knust betong.

River kors. 

Associated Press rapporterer om 62 år gamle Guo, i Henan. Han hadde fått oppfylt sin drøm – å bygge en kirke. Men i mars kom politiet. De beordret korstegnet og et maleri av innstiftelsen av nattverden tatt ned. Kravet var at alle gudstjenester måtte avlyses inntil kirken og hver kirkegjenger var registrert. Det fulgte razziaer, overvåkning og avhør. En pastor fortalte at mange var stilt nærgående spørsmål om tro.

China Aid forteller fra Henan om kirker som er truet med stenging dersom de ikke fjerner kors og ikon. Innstrammingen rammer ikke bare de uregistrerte kirkene som prøver å holde seg unna statens grep. Kravet om å fjerne kors rammer også flere steder Tre selv-kirken – den godkjente kirken. Flere steder kommer krav om å synge patriotiske sanger.

Bilde av presidenten. 

Tidlig i juli fikk kirker i Jiangxi-provinsen en advarsel fra lokale myndigheter, melder China Aid. De måtte bytte ut korsene med et bilde av presidenten eller av det kinesiske flagget. Det finnes eksempler på menigheter som har stått imot, andre har ikke sett noe annet valg enn å bøye av.

Telegrambyrået Reuters fortalte for få dager siden om den store uregistrerte kirken Zion i Beijing. Den har fått operere med en viss frihet, med hundrevis i kirken hver søndag. Men i april ble kirken pålagt å installere overvåkningskamera for bruk 24 timer i døgnet – med sikkerhet som oppgitt grunn. Kirken nektet kamera i kirkerommet. Da startet politiet å trakassere kirkegjengere, ringe den og kontakte arbeidsplassen for å få dem til å slutte å gå i kirken. Det er frykt for at kirken blir presset til å stenge.

23. juli gikk så 34 uregistrerte kirker i Beijing til det høyst uvanlige skritt å signere en felles erklæring: De ber regjeringen respektere trosfriheten.

Presser buddhister. 

Innstrammingen rammer også tibetanske buddhister. Larung Gar, verdens største tibetansk-buddhistiske lærested, ble tidligere i år underlagt kontroll. I fjor høst ble tibetanske munker i Xinjiang pålagt å integrere sentrale sosialistiske verdier i sin religiøse praksis og gjøre tilbedelsen «mer kinesisk».

Mennesker som hører til Falung Gong utsettes for grove overgrep, blant annet i tvangsarbeidsleire hvor de må avgi organer til et vestlig marked.

Det er i år 70 års jubileum for Verdenserklæringen for menneskerettigheter og paragraf 18 om tros- og livssynsfrihet. Dette er ikke året for å tie stille om en bekymringsfull innstramming for menneskerettigheter og trosfrihet i verdens mest folkerike land.

Trykket i Vårt Land 4. september 2018.

Gå til innlegget

Nøye planlagte forbrytelser i Myanmar

Publisert 26 dager siden - 239 visninger

Drapene og den brutale fordrivingen av muslimske rohingyaer fra Myanmar for ett år siden, var meget nøye forberedt. De som gjennomførte de massive forbrytelsene, må holdes ansvarlige.

 25. august er det ett år hæren i Myanmar satte i gang brutale aksjoner mot landets muslimske minoritet, rohingyaene. Mer enn 700 000 flyktet hals over hode til Bangladesh, andre ble fordrevet internt. De flyktet for sine liv etter at hæren angrep dem, brente landsbyer og drepte tusenvis av minoritetsbefolkningen i den nordlige delen av den fattige Rakhine-staten.

 FN kalte tidlig det som skjedde et «skoleeksempel på etnisk rensing». FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar, Yanghee Lee, sa i mars til FNs menneskerettighetsråd at hun mer og mer er kommet til at det hadde «folkemordets kjennetegn». Hun krevde at de involverte holdes ansvarlige.

 

Planlagt brutalitet

Hæren hevdet at den slo tilbake etter at Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) hadde angrepet noen politistasjoner 25. august i fjor. Men dette var ikke et spontant svar, det var en nøye planlagt brutalitet for å fordrive en minoritet. Hærens forberedelser og voldelige handlinger dokumenteres i en omfattende og systematisk rapport fra Fortify Rights – en menneskerettsorganisasjon som med base i Sørøst-Asia undersøker og dokumenterer overgrep. Rapporten «They gave them long Swords», viser en annen historie enn den hæren i Myanmar forteller.

Hæren har i årtier stått for systematiske brudd på menneskerettighetene for rohingya-folket. Myanmar hevder rohingyaene er ulovlige immigranter fra Bangladesh, selv om de har bodd i Myanmar i generasjoner.

 9. oktober 2016 angrep en gruppe rohingya-menn, utstyrt hovedsakelig med stokker og kniver, noen politiposter. Ni politimenn skal ha blitt drept. Hæren i Myanmar angrep i etterkant 40 landsbyer og fordrev anslagsvis 94 000 sivile.

Brydde seg ikke

Det internasjonale samfunn gjorde ingenting. Det merket hæren og øvrige myndigheter i Myanmar seg, påpeker Fortify Rights. Mellom oktober 2016 og august 2017 satte hæren i Myanmar i gang storstilte forberedelser:

 • Hæren konfiskerte alle kjøkken- og gårdsredskaper som rohingyaer kunne tenkes å bruke i selvforsvar. Soldater tømte hus og hjem for kniver og andre gjenstander.

• Hæren rev systematisk ned gjerder og murer slik at soldatene fikk fri sikt mot landsbyene.

• Hæren trente opp og bevæpnet ikke-rohingyaer i Rakhine-delstaten. Våpenutdelingen har gitt navn til rapporten: «De ga dem lange sverd».

• Hæren stoppet humanitær hjelp. Rohingyaene ble svekket av mangel på mat.

• Det ble iverksatt portforbud bare for muslimer i den nordlige delen av Rakhine-staten.

Folkemord
25. august slo så hæren til med styrker helt ute av proporsjoner i forhold til den trusselen som kunne foreligge. Minst 27 bataljoner fra hæren med opptil 11 000 soldater ble satt inn, det samme ble tre politibataljoner med anslagsvis 900 politifolk, skriver Fortify Rights. Hæren aktiviserte også ikke-rohingyaene som var blitt bevæpnet.

De systematiske forberedelsene faller, ifølge rapporten, inn under FNs definisjon av forberedelser for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Argumentasjonen og dokumentasjonen til Fortify Rights støtter sterkt opp om konklusjonen til FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar: Dette bærer «folkemordets kjennetegn».

Her er det grundig dokumentert mord, total ødeleggelse, voldtekter, deportasjon eller tvangsfordriving, tortur, fengsling, tvungne forsvinninger og forfølgelse.

Fortify Right gjennomførte – fra oktober 2016 til juni 2018 – i alt 245 intervjuer, med øyenvitner og overlevende, ledende militære i Bangladesh, folk i hæren og politiet i Myanmar, medlemmer og tidligere medlemmer av opprørsgruppen ARSA og hjelpearbeidere.

Pessimisme

I juni underskrev Myanmar en avtale med FN om «frivillig, trygg, verdig og bærekraftig» repatriering av flyktninger. Mange rohingyaer er pessimistiske. Flere landsbyer er blitt byggeplass for hæren, forteller Amnesty. Og hvordan skal de hjemvendte kunne stole på «velkomstkomiteen» som brutalt fordrev dem?

Fortify Rights krever at FNs sikkerhetsråd bringer de ansvarlige inn for Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det er et velbegrunnet forslag. Det vil være et nederlag for internasjonal rettsorden dersom noen av veto-maktene hindrer dette. De som planla og gjennomførte drapene, torturen, fordrivingen og voldtektene, må ikke få slippe unna med det.

Myanmar har ikke underskrevet traktaten som opprettet Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Dessverre har Aung San Suu Kyis regjering – i et brev i slutten av juli – blankt avvist at Den internasjonale straffedomstolen har noen som helst rett til å gå inn i hendelsene. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar er tidligere nektet adgang til landet.

Beklagelig
Både forbrytelsene og regimets avvisende holdning til internasjonal kritikk er meget beklagelig. Vi har håpet at Myanmar skal utvikle seg til et demokrati med respekt for minoriteter. Behandlingen av rohingyaene vitner om det stikk motsatte.

Aung San Suu Kyis regjering sier den har satt ned en egen undersøkelseskomite. Men den har, etter det som har skjedd, meget liten troverdighet.

Gå i seg selv

FNs må opprette en undersøkelsesmekanisme som kan etterforske og dokumentere overgrepene med sikte på internasjonal straffeforfølgelse.

Men det internasjonale samfunn må også gå i seg selv for å finne ut om FN og andre kunne handlet annerledes og forhindret eller begrenset Myanmars forbrytelser. Brutaliteten høsten 2016 var et dystert forvarsel om det som kom for ett år siden.

Nå må det komme en regnskapets dag, både for forbryterne og for dem som snudde ryggen til altfor lenge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Per Sandberg på kjærleikens naive feriereise

Publisert rundt 1 måned siden - 2935 visninger

Medan Per Sandberg var i Iran, vart fire kristne i landet taua inn av politiet for å sona lange fengselsstraffer. Iran er ikkje berre er eit ferieparadis.

No er det sjølvsagt lov å dra på ferie til Iran, også for politikarar. Men ein reisande, ikkje minst ein statsråd, skal vera svært varsam med å uttala seg sterkt om eit land ut frå ferieinntrykk.

Uansett kva Frp-politikaren og statsråden tidlegare måtte ha sagt og meint om det strenge shia-muslimske regimet, var den påståtte «privatpersonen» Sandberg i ferd med å bli ein politisk reklamemann som det iranske prestestyret kunne dra stor nytte av. Prestestyret i Teheran er sikkert enig med Sandberg i at Iran kanskje er «ett av de mest misforståtte landene i verden», som Sandberg skreiv på Facebook.

Gledeleg nok rykte Sandberg til slutt ut med mellom anna ein NRK-kronikk om at ingenting er endra i hans og Frps syn på regimet i Iran. I kronikken er han, endeleg, hard mot regimet som brukar dødsstraff og piskeslag og delvis byggjer på sharia.

Men dersom Sandberg skal ha rett i at handel, teknologi og besøk til landet kan vera med på å endra regimet, må han i alle fall dra lærdom av sitt eige verbale paradisskryt. Og han må ha augo og øyro vidopne for det som skjer medan han let seg avfotografere saman med kjærasten, til bruk i sosiale medier.

Henta med makt

22. juli – på dei tider Sandberg var i Iran – knuste politiet i byen Rahst inngangsdøra til pastor Yusuf Nadarkhani. Dei brukte rå makt sjølv om han ikkje gjorde motstand. Pastoren vart deretter frakta til det berykta Evin-fengslet i Teheran.

I dagane etter vart tre andre medlemmer av Church of Iran henta. Dei fire fekk i mai stadfesta fengselsdommar på ti år. Nadarkhani og ein av dei andre fekk i tillegg to års fengsel som dei skal sona på ein fjerntliggjande og ugjestmild stad sør i landet. Alle er dømde for å ha «truga den nasjonale tryggleiken» og for å spreia «sionistisk kristendom». No var tida komen for å sona.

Det Nadarkhani har gjort, er å leia ei kyrkje der muslimar kjem til kristen tru. Å konvertere frå islam er ikkje lov. For knapt ti år sidan vart han dømd til døden for å ha fornekta den islamske trua, ein dom som blei omgjort til tre års fengsel.

Pressa ut

Eg er nettopp komen tilbake frå Tyrkia. Der møtte eg fleire andre iranske kristne. Dei leia eit nettverk av husgrupper, med kristne frå muslimsk bakgrunn. Dei visste det var farleg og gjorde alt dei kunne for å opptre i løyndom for politiet.

Men ein kveld i 2012 banka overvakingspolitiet på døra. På ein eller annan måte hadde politiet fått vita at denne kvelden var eit drygt dusin menneske samla til det leiarmøtet dei hadde kvar månad.

Bortsett frå to kvinner med babyar, vart alle arresterte og sat inne i to eller tre veker. Alle, også dei som ikkje vart fengsla, vart i avhøyr sette under eit brutalt psykisk press. Politiet ransaka hus på jakt etter medlemslister og kontaktinformasjon. For overvakingspolitiet var dette ein kriminell gjeng i Sandbergs ferieparadis. Dei fengsla måtte betala høge kausjonar for å vera heime medan dei venta på dommane.

Dommane lydde på eitt års fengsel og 60 piskeslag. Seinare vart dommane omgjorde til eitt års fengsel og to års forbod mot å forlata landet. Det siste var motsett av det Iran verkeleg meinte: regimet ville pressa heile gjengen til å forlata landet.

Det gjorde nesten alle. Etter at dei slapp ut fengslet, kunne dei nemleg ikkje oppsøkja kyrkjemedlemmane, det ville ført overvakingspolitiet rett til dekka bord. Overvaka og hardt pressa reiste nesten alle dei dømde ut av Iran, før dommane var sona. Slik regimet ønskte.

Minoritetsrettar

No er det slett ikkje slik at alle kristne med muslimsk bakgrunn blir fengsla. Men politiet slår til mot grupper som veks og mot leiarar som er ekstra aktive. Regimet toler ikkje tanken på ein kristen massebevegelse i eit islamsk land.

Det er heller ikkje slik at det er forbode å vera kristen i Iran. Kristne som høyrer til den armenske og assyriske minoriteten, som har halde til i Persia i uminnelege tider, er sikra rettar i grunnlova. Dei kan halda gudstenester på sine eigne minoritetsspråk, men ikkje på farsi, og berre i kyrkjene sine. Dersom dei slår seg til ro med å vera andreklasses borgarar som ikkje opponerer mot det shia-muslimske styret, kan dei leva ut trua.

Sandberg har heilt rett i at det er eit flott folk i eit flott land. Dei iranske kristne eg møtte i eksil i Tyrkia, understreka også sterkt at det er regimet, og slett ikkje folket, som forfølgjer. Frå folk flest hadde dei ingenting å frykta, motsett dei mange ekstremisttrugsmåla mot kristne i Pakistan.

Så er det dei som har det verre i Iran enn kristne med muslimsk fortid. Desse blir som regel ikkje utsette for fysiske overgrep, berre mentale.

Er du kurdisk milits, er du ille ute. Det er farleg å vera bahai i Iran – å vera bahai vert rekna som kjetteri og er forbode. Bahaiane er ikkje eingong andreklasses borgarar.

Dette er uansett eit så ille regime at ein påstand om at handel, teknologi og besøk vil kunna endra regimet, verkar som ein lettvint resept etter ein naiv ferietur.

(Ei utvida utgåve av eit innlegg trykt i Klassekampen 8.8.2018)

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 7 timer siden / 338 visninger
13 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 7 timer siden / 211 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 7 timer siden / 821 visninger
2 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 688 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 16 timer siden / 582 visninger
2 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 16 timer siden / 158 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Skinne klart
6 minutter siden / 582 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Opprop til dugnad
6 minutter siden / 2254 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Mer enn én Gud
6 minutter siden / 1701 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
7 minutter siden / 338 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
30 minutter siden / 338 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
42 minutter siden / 338 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 1 time siden / 1701 visninger
Dag LIEUNGH DAG Lieungh kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 338 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 338 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 338 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
De unge enslige
rundt 2 timer siden / 688 visninger
Les flere