Johannes Strømstad

Alder: 65
  RSS

Om Johannes

Gift, tre sønner, tre svigerdøtre, tre barnebarn.

Følgere

Om strutser og kameler

Publisert over 1 år siden

Polariseringen går sin gang, i verdenssamfunnet og i lille Norge. Det gjør at det blir stadig vanskeligere å kjenne seg hjemme i politikken. De fleste vil finne noe de liker godt og noe de liker (svært) dårlig på begge sider. Dette kan man selvsagt forholde seg til på mange måter. Selv har jeg valgt strutseløsningen i mange år og latt være å engasjere meg i politikk. Hareides berømte tale rev meg ut av denne behagelige tilstanden. Da jeg var aktiv i KrF på 80-tallet stilte jeg ofte spørsmål om hvilken side partiet skulle høre til på. Svaret kom alltid like enkelt og selvfølgelig: Vi er gule og skal være i midten. Nå ser alle at dette spørsmålet er mer komplisert enn som så og i etterpåklokskapens navn ser vi også at dette spørsmålet burde hatt større oppmerksomhet i KrF.

Nå er valget tatt, det kan ikke reverseres. KrF fikk noen gode gjennomslag, men det er vel stripene og bulkene som kommer til å få mest oppmerksomhet. Ikke noe av dette kan gjøres ugjort. Mange vil nå si at dette kan vi ikke støtte, det går på integriteten løs. Men hva skjer hvis disse nå trekker seg fra sine verv og posisjoner i partiet og kanskje melder seg ut? Partiet vil i regjering ha enormt behov for støtte i partiapparatet. Skal de «blå» nå bli alene om dette ansvaret?

Vi er enige om at vi trenger mer KrF-politikk i dette landet. Men hvis alle de som nå er meget skuffet forlater sine posisjoner så er de i stor grad med på å oppfylle spådommen om enda mer blå-blå politikk.

I slutten av oktober bestemte jeg meg for å melde meg inn igjen i KrF den 3. november uansett hva utfallet skulle bli dagen før. Dette gjorde jeg fordi jeg innså at KrF trengs mer enn noen gang i norsk politikk og at det uansett retningsvalg vil bli stort behov for engasjement for å nøytralisere de mest ytterliggående standpunktene, dvs å sikre mest mulig gul politikk.

Jeg er ikke veldig fornøyd med resultatet. Og så vet jeg at jeg hadde heller ikke vært veldig fornøyd med resultatet om Hareide hadde fått det som han ville. Slik er det bare. Motsetningene er store og det blir bare verre. Derfor mener jeg at var det helt nødvendig å ta denne prosessen nå. Så kan man si at det skulle vært gjort på en annen måte. Ja, det kan alle si, etterpå. Nå er vi der vi er og nå må vi huske på Lots hustru og vende blikket framover, svelge kamelene i full fart og raskt finne ut hvor hver og en av oss kan bety noe for den gule politikken!

Så jeg håper at de som nå sitter på gjerdet eller allerede har hoppet over vil tenke seg om enda en gang og kanskje se om det ikke er et enda større problem for integriteten at man ved å trekke seg gir bedre rom for nettopp det man ønsket å motarbeide?

Johannes Strømstad

Ilseng

Gå til innlegget

På lørdag

Publisert nesten 2 år siden

skal jeg melde meg inn i KrF. Jeg skal melde meg inn uavhengig av hva utfallet blir på fredag.

Politikk handler om å gjøre det som er best for landet. Nå mener jeg det er best for landet at KrF ikke bare overlever, men vokser og kommer tilbake som en vesentlig faktor i norsk politikk. Ikke bare som tunga på vektskåla, men som en viktig premissleverandør i en krevende tid. Partiet har gjort en god jobb «på vippen» og kunne sikkert fortsatt med det. Men det er tydeligvis ikke godt nok for mange medlemmer og enda flere velgere, noe sperregrensetilværelsen viser. Partiet må altså inn i regjeringskontorene for å overbevise sine sympatisører om sin berettigelse. Om det blir på rød eller blå side har etter hvert blitt underordnet for meg. Partiet skal ikke bli hverken mer rødt eller mer blått. Det skal beholde sin klare gulfarge og lyse opp med den slik at grøftene på begge sider blir tydeligere. Så jeg melder meg inn på lørdag for å støtte dette viktige arbeidet med å holde Norge unna grøftene, både den på høyre side og den på venstre side. Så håper jeg de ivrige forkjempere for begge sider innser at slaget ikke er tapt om de «andre» skulle vinne, men i stedet tar hverandre i handa og bretter opp ermene. Nå begynner jobben!

Johannes Strømstad

Gå til innlegget

I slikt vær, da får du bønner, Gud

Publisert rundt 2 år siden

Wergeland hadde ikke hørt om verken Storm eller Yr da han skrev dette (Jøden/Juleaftenen 1842). Nå kan vi på et øyeblikk se hvordan været blir i lang tid framover. Da har det ikke lenger mening å vende seg til Gud om jorda skulle bli litt tørr, eller?

I dagens bibelord (fredag 13. juli), salme 68 står det i vers 10: Du lot regnet strømme, Gud, ditt utpinte land ga du styrke. Men dette er en ca 3000 år gammel tekst, den har vel ingen betydning i dag? Nei, den er ikke et løfte om at det skal begynne å regne i dag eller i morgen eller snart. Jo, den forteller oss at Gud er herre også over været. Ja, så kan han vel bare åpne kranene over Sør-Norge uten noe mer hokus-pokus! Ja, det kunne han gjøre! Når han ikke gjør det (hittil i hvert fall) så må vi spørre hva er det du vil lære oss, hva vil du lære meg, nå, Gud?

Guds kjærlighet til oss er så stor at han bruker de pedagogiske grep som må til for å få oss i tale. Dette ligger an til å bli en verre tørke enn i -47. La oss som enkeltpersoner og menigheter be om regn over Sør-Norge! La oss være forberedt på at svaret ikke nødvendigvis blir regn, men noe helt annet og mye viktigere!

 

Gå til innlegget

Venstrekjøring m.m.

Publisert over 3 år siden

En mann som flyttet fra England til Norge etter at han hadde passert 60 år fikk store problemer med bilkjøringen. Så jeg sa til ham flere ganger at i Norge er vi så rause og fleksible at han selvsagt kan fortsette å kjøre på venstre side av veien.

Men det ser ut som at han ikke forstår hva jeg sier. På samme måte forstår ikke jeg hva som menes når det sies at det skal være plass til to ekteskapssyn i kirken. Samme hvilket syn man holder for rett, så må man jo mene at det andre er feil. Og da er det ikke bare en liten feil, men rett og slett ikke etter Guds vilje. Og hvordan kan man mene at en kirke skal ha rom for en holdning og praksis som ikke er etter Guds vilje? Dessverre tror jeg at veldig mange rett og slett ikke har tenkt så langt. De kan vi overse i denne omgang. Men det er åpenbart at det også er mange helt opp i toppen av kirkeledelsen som har tenkt grundig gjennom dette. Hva er deres egentlige mening? Man skal ikke tillegge sine motstandere en mening de ikke gir uttrykk for, men her er det dessverre nødvendig å dvele ved hva som kan ligge bak uttalelsene. Jeg frykter at mange som sier at det skal være plass for begge syn egentlig mener: «Vi skal ikke kaste ut noen (enda), men de andre får være så gode å holde sine meninger for seg selv. Nå skal vi ha fred og det betyr at det er vårt syn som skal gjelde over alt der noe skal uttrykkes.» Hvis det ikke er slik man tenker så ønsker jeg å få en god forklaring på hvordan man for eksempel tenker å utforme etikkundervisningen for konfirmantene slik at begge synene kommer fram som likeverdige? Og hvordan skal kirken både beklage og ikke beklage at den ikke har gjort dette vedtaket tidligere? Denne type spørsmål må tas ut i lyset i full bredde nå for å avklare hva slags vilkår som kommer til å møte oss etter hvert. Jeg tror ikke vi kommer til å få noe gratis. Derfor foreslår jeg enten å blåse liv i Levende folkekirke igjen eller opprette en annen organisasjon hvor vi kan stå sammen og arbeide under Den hellige ånds ledelse og finne fram til hvordan vi kan fortsette å tjene Gud og vår neste gjennom kirken. Gud er over alle forhold. Derfor mener jeg at vi kan forbli i kirken. Men vi vil trenge et alternativt fellesskap.

 

Johannes Strømstad

 

Gå til innlegget

Tenk deg et stort skip med mange passasjerer.

Offiserene har mer eller mindre frivillig overlatt myndigheten til underoffiserer og menige tillitsvalgte etter demokratisk valg blant passasjerene. For å få en behageligere seilas har de nye lederne fått tegnet nye kart hvor de skumle skjærene i området er fjernet. For å verne miljøet har de stilt om maskinen slik at den yter bare halvparten av det normale, og de har innredet et dialogsenter på brua hvor alle som vil kan komme med synspunkter på navigasjonen.

Nå seiler båten mot de skumle skjærene, de ble jo ikke borte selv om kartet ble tegnet om, og det er stor spenning om hva som vil skje. Uten full motorkraft og med masse skravling på brua er det tvilsomt om de egentlige offiserene kan eller vil utrette noe.  

Disiplene vekket Jesus i båten og sa: «Herre, frels, vi går under!»  Han som var og fortsatt er herre over vinden grep inn i siste øyeblikk. Kan det skje igjen? Jeg må innrømme at jeg sliter med å se den muligheten. Jeg vil likevel fortsette å be om det!

Johannes Strømstad

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3544 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1232 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 924 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 567 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 442 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere