John Røst

Alder: 8
  RSS

Om John

Følgere

Dialog med Johannes

Publisert rundt 7 år siden

Takk for bidrag på verdidebatt.no.

Det er oppstått berettiga spørsmål om det biletet du brukar på profilen din faktisk er autentisk, jamfør skjembilete vedlagt i denne eposten.

Vi har oppmoda folk om å leggje ut bilete av seg sjølve. Vi har ikkje slått ned på bruk av andre symbol enn portrett. Men vi slår klart ned på portrett som ikkje viser den aktuelle debattanten. Det er i så fall langt på veg å opptre under falskt namn sidan namn og bilete nøye heng i hop.

Vi ber deg om utan opphald å gjere greie for biletbruken.

 

Beste helsing

Johannes Morken

debattleiar

--------------------------------------------------------

Takk for en hyggelig forespørsel.

Man ønsker å unngå anonymitet på VD fordi det kan gjøre debatten redeligere og mer fruktbar. Dette støtter jeg. 

Dersom VD mener at profil bilder av annet enn sitt eget ansikt fører til en mindre redelig og fruktbar debatt ønsker jeg å høre disse argumentene.

Jeg opptrer ikke under falskt navn og avviser på det sterkeste at bildet endrer dette.

VD’s retningslinjer er gode og jeg mener de sikrer en redelig og fruktbar debatt. Når man ikke påstår bildet må gjenspeile sitt eget ansikt i retningslinjene så er det med god grunn.

Dersom jeg har brutt retningslinjene skal jeg ta konsekvensen av dette.

  

Ha en fortsatt fin dag :)

John Røst

--------------------------------------------------------

Takk for svar.

Det du gjør er å stjele en annens portrett og gi det ut som bilde av det seg. Det å stjele en annens bilde er med på å forvirre folk om hvem du er. Det blir tvil om hvem John Røst er/hvilken John Røst det er snakk om.

Derfor må du rette det etter denne påpekningen.

 

Hlsen

Johannes Morken

debattleder

--------------------------------------------------------

Hei :)

Så du mener noen kan bli i tvil om hvilken John Røst det er snakk om? Så du mener at om jeg i stedet hadde et bilde av en gullfisk så ville denne forvirringen bli borte? Jeg avviser denne påstanden i påvente av faktiske argumenter.

(Din påstand om at jeg har stjålet en annens portrett skal jeg ha meg frabedt. Det er ikke tyveri og jeg er ingen tyv.)

La oss likevel tenke oss at denne påstanden er riktig, (selv om den er absurd,) hvordan skal det i så fall ha noen konsekvens for virkeligheten? Og hvilke konsekvenser mener du denne forvirringen kan føre til? 

Behovet for en debatt med virkelig navn bunner i behovet for en redelig og fruktbar debatt. Noens forvirring om hvilken John Røst jeg er har ingenting med dette å gjøre, bortsett fra om noens forvirring har resultert i en uredelig og ufruktbar debatt, i så fall må du gjerne vise til dette.

I henhold til VD’s retningslinjer opererer jeg med ekte navn.

 

Vennlig hilsen

John Røst

--------------------------------------------------------

Vi har så langt ikkje kravd portrett, men oppmoda til portrett. Vi meiner det implisitt i kravet om fullt namn og redeleg debatt ligg eit krav om at den som brukar portrett, skal bruka portrett av seg sjølv. Å måtta tydeleggjere dette i retningslinene, burde vere unødvendig.

Dersom du meiner du ikkje har stole portrettet til han fyren i den amerikanske piperøykarforeninga, så veit ikkje eg kva du har gjort. At dette er så absurde innvendingar, forstår eg ikkje. Hadde eg funne eit bilete av deg eller ein annan på nettet og brukt i min profil, ville det sjølvsagt vekt heilt naturlege reaksjonar.

Sidan du ikkje vil byte ut portrettet frivillig, får eg gje deg ei åtvaring og deretter fjerne det herifrå. 

 

Helsing

Johannes Morken

debattleiar

--------------------------------------------------------

Hei

Hva som måtte være unødvendig å oppføre i retningslinjene legger jeg meg ikke borti. Det har ingenting med meg å gjøre.

Retningslinjene tillater deg ikke å endre portrettet. Retningslinjene går selvsagt begge veier.

Du påstår at mitt portrettbilde fører til forvirring, og at denne forvirringen fører til en uredelig debatt. Jeg gjør rett i å kalle dette for absurd inntil du har demonstrert denne påstanden.

Jeg synes det er unødvendig å minne deg på at en debatt består av argumenter og ikke av personer. Å påstå at mitt portrettbilde endrer mine eller andres argumenter er absurd.

Dette er veldig lett. Alt du behøver å gjøre er å vise til retningslinjer eller faktiske konsekvenser mitt portrettbilde har. Ellers mener jeg at jeg gjør rett i å oppleve dette som absurd. Det blir som om en dommer i en fotballkamp legger seg borti en spillers undertøy.

Dersom det du sier ikke har rot i virkeligheten skal jeg beholde mitt nåværende portrettbilde. Dersom mitt portrettbilde har på noe punkt resultert i en uredelig debatt, så vis meg hvor og hvordan, straks du gjør det så endrer jeg mitt portrettbilde.

Jeg er åpen for fakta og legger meg flat straks fakta ligger på bordet. 

Mitt krav om fakta er ikke urimelig.

 

Vennlig hilsen

John Røst

--------------------------------------------------------

Å føre debatt med deg om kor vidt ein kan bruke falskt profilbilde fører ingen stad. Falskt profilbilde er fakta i seg sjølv. Ditt portrett er sletta, og meldinga i førre epost står fast.

 

helsing

Johannes Morken

debattleiar

--------------------------------------------------------

Hei

Det er ikke min feil om du ikke kan argumentere for deg. 

Profilbildet mitt er ikke fakta i seg selv. Hva betyr denne påstanden om at bildet er fakta i seg selv? Hvordan kan noe som helst være fakta i seg selv? 

Retningslinjene til VD er klare og tydelige. De beskriver hva som kreves av debattanten og hva VD kan tillate seg å gjøre i tilfelle brudd på retningslinjene. Sletting av profilbilde er ikke tillat i følge retningslinjene. Dette er et overtramp og en ugyldiggjøring av retningslinjene. Om retningslinjer kan finnes opp når det måtte passe Johannes har de ingen verdi. 

Jeg opplever det som om du mener min, eller noen andres, person har noe som helst med en debatt å gjøre. De eneste tilfellene noens person har innvirkning på en debatt er ved personangrep og autoritetsargumentet. Begge deler er argumentasjonsfeil, begge deler er uredelig. 

Straks noens identitet blir en del av en debatt eller et argument er det argumentasjonsfeil og dermed uredelig. Å mene at noens profilbilde er relevant for en debatt er rett og slett absurd. 

Så fremt VD ikke kan komme med en gyldig grunn (synsing ikke gyldig) så forventer jeg en unnskyldning og profilbildet gjenopprettet. 

 

Vennlig hilsen

John Røst

Gå til innlegget

Kjære Gud jeg har det godt

Publisert over 7 år siden

 

 

 

 

 

 Kjære Gud jeg har det godt

 

 

 

 

 

 

Takk for alt som jeg har fått

 

 

 

 

 

 

Du er god, Du holder av meg

 

 

 

 

 

 

Kjære Gud gå aldri fra meg

 

 

 

 

 

 

Pass på liten og på stor

 

 

 

 

 

 

Gud bevare far og mor

 

 

 

 

 

 

Og alle barn på jord

 

 

 

 

 

 

 

 

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Child_mortality

  

  

 

Gå til innlegget

Demokratiet krever at man deltar. 

Det er så lett å ta sannheten for gitt. Det er så lett å sovne av i timen. 

Underskriftskampanjen "Ja til fortsatt reservasjonsrett for fastleger" går så det suser. På http://www.underskrift.no/ er det i skrivende stund et massivt flertall for å innskrenke kvinners rettigheter. Ingen kampanjer på www.underskrift.no er, i skrivende stund, i nærheten av oppsluttningen til underskriftskampanjen "Ja til fortsatt reservasjonsrett for fastleger".

Hjelp meg å spre bevisthet om dette til alle de som ikke har hørt om tema. Jeg har ikke facebook, så spesielt der er det jeg trenger hjelp. Men også send noen en epost eller sms om dette er et tema som er viktig for deg. 

Om du ikke handler nå så er det andre som får din stemme. 

Nei til fortsatt diskriminering av pasienter! 

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3892

Gå til innlegget

Argumentene for at leger skal ha reservasjonsrett når det kommer til henvisninger, hvor er de?

Jeg har hørt folk snakke om samvittighetsfrihet og om FN's menneskerettigheter. Jeg har hørt det sagt at legene har blitt frarøvet reservasjonsretten. 

Ingenting av dette har noe med saken å gjøre. 

Jeg har enda ikke blitt forklart hva samvittighetsfrihet er eller på hvilken måte det er et gyldig og relevant argument, eller at det i hele tatt er et argument. 

Hva menneskerettighetene (FN) sier er ikke et argument. Det som er rett er rett uavhengig av hva menneskerettighetene sier. Det som er feil er feil uavhengig av hva menneskerettighetene sier. Om FN i morgen endrer på menneskerettighetserklæringen deres og sier at slavehold er ok, hadde man da godtatt dette som argument? Hva FN sier er ikke et argument. Om FN kommer med noen argumenter som er relevant for diskusjonen så kom med dem, men hold FN utenfor dette. FN er ikke et argument. Menneskerettighetene er ikke et argument. Hvem er aldri et argument. 

Det er ikke sant at fastlegene har mistet sin reservasjonsrett. Noen gjorde en feil og sa de hadde noe de ikke hadde. Men la oss et øyeblikk late som om de har mistet reservasjonsretten. Hva ville det i så fall hatt med saken å gjøre? På hvilken måte er fortiden et argument for framtiden? På hvilken måte er det relevant for om det er rett at fastleger skal ha reservasjonsrett eller ikke? 

Hva har alt dette med saken å gjøre? 

Hvor er argumentene?

Tema er som følgende: Er det rett at fastleger skal ha reservasjonsrett når det kommer til henvisninger?

Det er det som er spørsmålet. 

Er det rett at fastleger skal ha reservasjonsrett når det kommer til henvisninger? 

Om "samvittighetsfrihet" har noe med dette å gjøre så kom med argumentet. 

Om menneskerettighetene har noe med saken å gjøre så kom med argumentet.

Om tidligere praksis har noe med spørsmålet å gjøre så kom med argumentet. 

La oss vaske bort alt som er sagt om denne saken, la oss se på prinsippet og bare på prinsippet. Hva er rett? Hva er galt? Og hvorfor? 

Er det rett at fastleger skal ha reservasjonrett når det kommer til henvisninger? 

Hvor er argumentene?

Gå til innlegget

En kort innføring i samvittighetsfrihet

Publisert over 7 år siden

I forbindelse med fastlegenes påståtte reservasjonsrett er det ett ord som går igjen, samvittighetsfrihet. Å finne opp nye ord eller gi etablerte ord en ny mening er et vanlig retorisk triks. Nazistene visste å utnytte det. Ārya var opprinnelig brukt om enkelte grupper i Iran/India. La meg få oppklare at jeg ikke sammenligner enkelte legers handlinger med Nazistenes handlinger, det er kun de retoriske metodene jeg sammenligner. 

Mulig jeg tar feil når jeg tror samvittighetstvang er et ord som er funnet opp nå nylig i forbindelse med striden rundt reservasjonsretten, men enn så lenge er det bare en teori jeg har. Dette retoriske trikset er svært effektivt, for hvem kan vel argumentere mot meg når jeg sier at spillik er bra for magen? Hvem kan motsi meg når jeg sier at klankli og rubbis er det samme? Jeg utsettes for krulledullux og det er ikke rettferdig!

For helt ærlig trodde jeg ordet samvittighetsfrihet også var funnet opp i forbindelse med reservasjonsrettsstriden. Jeg ble sånn sett litt overrasket over at det faktisk brukes i Menneskerettighetserklæringen: 

Artikkel 18. 

“Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.”

(Det er verd å nevne at Artikkel 18 indirekte nevner handlingsfrihet, og i hvilke kontekster vi har rett til å utøve våre tanker og vår religion.)

Så en anerkjent kilde bruker altså ordet samvittighetsfrihet. Det er viktig å skille mellom hvem som sier noe og hva som sier. Om det så er Paven eller Olsen nede i gata som sier noe så har det ingenting å si for sannheten i det som sies. Hvem som sier noe har ingen påvirkning på hva som sies. Men det er altså et ord som har vært i bruk, men mysteriet gjenstår, på hvilken måte? Hva kan man ut fra artikkel 18 si om ordets betydning? 

Både norsk og engelsk Wikipedia sier at tankefrihet og samvittighetsfrihet er det samme, at disse to begrepene brukes om hverandre om det samme. (Det kan for så vidt se ut som det ene er avskrift av det andre.) 

“Tankefrihet (også kalt samvittighetsfrihet) er den frihet et individ har til å ha et synspunkt, en synsvinkel, et perspektiv, en tanke, mening eller et standpunkt uansett andres syn.”

http://no.wikipedia.org/wiki/Tankefrihet

“Freedom of thought (also called the freedom of conscience or ideas) is the freedom of an individual to hold or consider a fact, viewpoint, or thought, independent of others' viewpoints.” 

http://en.wikipedia.org/wiki/Freedom_of_thought

Alle vet at man skal ta det som står på Wikipedia med en klype salt, men når den engelske og den norske siden er enige, så er det vel en påstand som kanskje er inne på noe? 

At noen kan finne på å si noe så tåpelig overrasker meg. Katterase og hunderase er ikke ubeslektede begreper. Grønnfarge og rødfarge er ikke fremmed for hverandre. Tankefrihet og samvittighetsfrihet er begge friheter. Men katt og hund er ikke det samme, grønn og rød er ikke det samme, tanke og samvittighet er ikke det samme. For meg er det åpenbart at det som ikke er det samme ikke er det samme. To ord som ikke betyr det samme kan ikke bety det samme. Så da vet vi litt mer om hva samvittighetsfrihet ikke er, men det svarer ikke på spørsmålet. 

Likevel tar det oss et skritt nærmere. Det vi ser er at ordet samvittighetsfrihet består av to ord, to konsepter som sammen danner et tredje. Tankefrihet er litt lettere for meg å forstå. Man er fri til å tenke hva som helst. På samme måte som ytringsfriheten er at man er fri til å ytre det man vil. Så da er man altså fri til å… Her stopper jeg litt opp... Man er fri til å samvittige hva man vil? Man er fri til å føle samvittighet eller ikke? Ingen skal tvinges til å føle samvittighet eller ikke føle samvittighet? Skal man kunne si noe om samvittighetsfrihet må man først kunne si noe om hva samvittighet er. 

Skygger kan betraktes og skildres deretter. Noe kan ha en stor skygge, eller kanskje en liten skygge. Og dette sier noe om hva sin skygge det er. Det som beveger seg fort har en rask skygge, det som beveger seg langsomt har en langsom skygge. Hvis vi ser skyggen til et menneske så kan vi si noe om det mennesket, selv om vi kun ser skyggen og ikke mennesket. Om jeg står oppreist med hevet hode vil noen kanskje si at jeg har en stolt skygge. Hvis jeg holder hodet i hendene vil noen kanskje si at jeg har en fortvilt skygge.  En skygge skygger oss. En skygge er vår skygge for å si det sånn. 

La oss snakke om verdighet. Om noen observerer at jeg har verdighet vil de også kunne observere at min skygge har verdighet. Slik er det også med tanke og samvittighet. Samvittigheten vår har en egen eksistens på samme måte som vår skygge har en egen eksistens. 

Her er det naturlig at noen rister lett på hodet og ikke er helt enig, for skygger har vel egentlig ikke egen eksistens? Det er riktig, det er derfor jeg sier “på samme måte som”.. Samvittigheten vår er avhengig av våre tanker. Ingen tanker ingen samvittighet. Samvittigheten er vår tankes skygge. Samvittigheten vår er en emosjonell respons på våre tanker og handlinger og har ingen egeneksistens.

Vi velger ikke om vi skal ha god eller dårlig samvittighet. Ingen har det valget. Vi kan påvirke det vi føler gjennom de handlingene vi velger og de tanker vi oppsøker kunnskap om, men vi er ikke fri til å velge vår samvittighet, ingen er det, uansett hva FN måtte mene om den saken. 

Samvittigheten er en konsekvens av tanken. Tanken er ikke en konsekvens av samvittigheten. Uten tankefrihet har vi heller ikke samvittighetsfrihet. Om vi har tankefrihet har vi også samvittighetsfrihet. Rent mekanisk sett er samvittighetens frihet som en skygge av tankens frihet. 

Så ja, man kan gi ordet samvittighetsfrihet en slags definisjon, men en meningsløs sådan. Det er altså et ord med mening, men en meningsløs sådan. 

Å dra menneskets skygge inn i en debatt om menneskets verdighet er like latterlig som å dra samvittigheten inn i en debatt om tankens frihet. 

Men når det er sagt så anerkjenner og respekterer jeg tankefriheten og ser hvor viktig den er. På det punktet støtter jeg artikkel 18. Likevel går det en grense mellom tanke og handling. Om jeg tenker at det er greit å ha sex med spedbarn så har jeg rett til å ha den tanken. Vi har rett til å tenke og føle som vi gjør. Og ingen skal kunne diktere eller nekte oss våre tanker eller følelser. Men i det øyeblikket mine tanker berører andre er det ikke lengre kun en tanke. Da er det blitt til en handling. Og her i Norge så har vi en begrenset handlingsfrihet. Vi har en total tankefrihet, men en begrenset handlingsfrihet. Min handlingsfrihet stopper der andres handlingsfrihet begynner. Slik er det her i Norge. Jeg er for liket for loven og for at min handlefrihet ikke skal være mer begrenset enn min fastleges handlefrihet. 

Samvittighetsfrihetstrikset beste funksjon er at det villeder. Dets primærhensikt er å avlede debatten fra det den egentlig handler om, nemlig skillet mellom tanke og handling. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
21 dager siden / 2250 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 2002 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
21 dager siden / 1618 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1396 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
8 dager siden / 1365 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
21 dager siden / 1273 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
24 dager siden / 1195 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
28 dager siden / 1128 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1120 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere