Jo Hedberg

Alder:
  RSS

Om Jo

Teolog, kateket og har vært leder av Bønn for Den norske kirke i 10 år. Hedberg og 3 andre startet i mai 2018 Bønnelista, som fikk en oppslutning på hele 13,6% i Kirkevalget sept 2019 i de 9 bispedømmene der Bønnelista stilte liste.

Følgere

Mer bønn i teologistudiet

Publisert rundt 2 måneder siden

Bønnelista støtter naturlig nok Tunsberg biskop Jan Otto Myrseth sitt ønske om mer bønn i teologiutdannelsen.

Myrseth etterlyser bl.a tidebønnens puls i hverdagen, noe vi tror vil styrke den enkelte kandidats åndelige liv. Det er en god ide om lærestedene legger til rette for to tidebønner om dagen og helst en obligatorisk retreat i halvåret. Det vil føre til at kandidatene blir kjent med retreatformen og antakelig også klart å få glede av retreaten.

Hvis vi tar en nærmere titt på Bibelhistoriene, så er det påfallende mange av historiene, der Guds viser seg og gjør store ting, nettopp når menneskene står i uoverkommelige eller iallfall vanskelige situasjoner. Tenker vi på oss selv og andre, så er det svært mange som fikk et personlig forhold til Gud eller en dypere relasjon til Gud i en vanskelig eller utfordrende periode i livet.

En prest bør være i stand til å veilede mennesker i nød, det betyr at en må ha vært der selv, eller i opplevd noe sammenlignbart for egentlig å være til noe hjelp. Utfordringen for studiestedene er hvordan de på en god måte kan forberede studentene best mulig på deres fremtidige utfordringer. En 30 dagers retreat med personlig veiledning for eksempel i andre studieår kan være en ide. Da vil en frembringe en uvant og utfordrende situasjon i et trygt miljø, med jevnlige åndelig påfyll og veiledningen fra noen som har vært i samme situasjon før. At en underviser om bønn, forbønn og helbredelse og deretter ber for hverandre kan være en annen modell. Den siste modellen er sårbar, men på en eller annen måte må dette læres. Alternativt kan en be for noen som kommer utenfra, men det vil antakelig ikke bringe den enkelte videre i forhold til om en får personlig forbønn.

Prestestanden i dag har etter min erfaring lav kompetanse på forbønn for syke og mennesker som har problemer. Det er fullt mulig å skaffe seg kompetanse på området, både teoretisk og praktisk, hvis en ønsker det. Det er mange steder vi kan lære noe om dette. Et naturlig førstevalg tenker jeg er den Anglikanske kirke i England. Dette er en kirke som ligner mye på vår egen kirke, både i struktur og oppbygning. Det er derfor lettere å hente kunnskap og erfaring derfra.  Med tanke på at ca 1/3 av Jesu tjeneste var å be for syke og helbrede dem, så bør vi også vite noe om dette og kunne be for folk uten uvitenhetens frykt og redsel. Dette bør alle kristne vite noe om og særlig våre ledere må ha kompetanse også på dette området.

Derfor heier Bønnelista på alle som ønsker mer bønn både i teologiutdanningen og i den enkeltes liv.

Gå til innlegget

Kirkedemokrati: Hvordan skal kirken styres?

Publisert 3 måneder siden

Bønnelista er etablert som en nomineringsgruppe for å få ledere i kirken som ønsker at Bibelen skal være kirkens avgjørende norm og autoritet. Samtidig står det i våre vedtekter at Bønnelista arbeider for å bli overflødig og skal da legges ned.

Det betyr at Bønnelista ikke tror at et partisystem er hverken godt eller gunstig for kirken. Det er heller ikke en Bibelsk styringsmodell. Det er heller ikke rent demokrati. I Bibelen – i kirkens trosgrunnlag - blir lederne valgt på mange ulike vis. Lederskapet går i arv, fra far til sønn (kongene i Israel). Lederne blir utvalgt av Gud og funnet og salvet av en profet. Ny apostel etter Judas blir valgt utfra kompetanse og loddtrekking (Apg 1,20-26). i Apg 13,2 blir lederne utvalgt og sendt på grunn av Den hellige Ånds tiltale under en gudstjeneste. Senere blir lederne valgt ut fra visse kriterier og innsatt av de som har startet menighetene (1 Tim 3,1-10 og Tit 1,5-9). Lederne skulle holde en vis etisk standard og være gode eksempler for det andre. Altså noen en skulle se opptil og følge etter i eget liv. Lederen skal være hyrde, en gjeter for de andre, som hjelper og verner dem og som sagt selv er et eksempel som Jesu disippel her på jord.

Så hvordan skal vi omsette dette til i dag i år 2020?

Lederstrukturen i dag i Den norske kirke er bygget opp etter hvor pengene kommer fra. En stor politisk administrasjon er bygget opp for å forvalte pengene som kommer fra staten til prestelønnene og bare for å drive denne forvaltingen. Det vil si driften av Kirkerådets administrasjon, Kirkerådet, Kirkemøtet og bispedømmene med administrasjon og bispedømmerådene. Dette utgjør nesten 2,2 milliarder kroner i år. Av dette går rundt 225 mill til pensjon, ca 500 mill til Kirkerådets administrasjon og 174 mill til administrasjon i bispedømmene, hvis Tunsberg sine tall på dette er likt i de andre bispedømmene. Det vil si at kirken har rundt 1,2-1,3 til prestelønner, som kommer lokalmenighetene til gode. Mens ca 41% av budsjettet på 2,2 milliarder fra staten går til administrasjon og pensjoner, på nasjonalt plan.
Spørsmålene vi bør stille oss er: Trenger vi å bruke 600-700 mill i året for at prestene skal få lønn? Hva med en fordelingsnøkkel som fører statstilskuddet direkte til lokalmenighetene? Jeg er klar over at vi må ha og vil ha glede av å ha noe felles, men vi har nok god grunn til å stille oss disse spørsmålene. Organisasjonene i Dnk har generalforsamling, som kan sammenlignes med Kirkemøtet, hvert 3 eller 4. år. Skal vi også begynne med det? Og velge delegatene til Kirkemøtet direkte fra menighetene? Da ville Kirkemøtet bli helt annerledes med en gang og alle nominasjonsgrupper ville bli overflødige og kirken ville bruke pengene sine på en mer riktig måte, nemlig til menighetsarbeid!  

Videre er det bygget opp lederstruktur i hver kommune (fellesrådene) for å administrere pengene fra kommunene til å lønne de øvrige ansatte i menighetene, kantorene, kateketene, diakoner, gravplassarbeidere, sekretærer, kirkeverger osv og vedlikeholde kirkehusene og kirkegårdene. Fellesrådene består av medlemmer fra menighetsrådene, eller menighetsrådet og fellesrådet består av de samme menneskene i små kommuner. 

Så endelig kommer vi til det lokale lederskap for menighetene – de egentlige lederne i kirken. For uten lokalmenigheter har vi ingen kirke. Da har vi bare tomme kirkehus. Hvordan skal disse velges?

Norkirken i Bergen har for noen år siden utviklet en disippelorientert ledermodell. Denne måten å velge ledere på er en mellomting mellom demokratisk valg og utpekning etter nådegaver, evner, anlegg og personlig egnethet. Vi tror at dette kan være en modell å se til, som ligger nærmere de bibelske måter å velge ledere på og som heller ikke er helt udemokratisk.

Det er også verd å merke seg at dagens valgsystem i Den norske kirke ikke stiller noen krav til den som skal være nasjonalleder og toppleder i kirken, bortsett fra at en er døpt, noe de fleste av oss ble før vi kunne gå eller snakke, og at en ikke har meldt seg ut av kirken. Det betyr at «mann i gata» uansett tilknytning og tilslutning til kirken teoretisk kan bli toppleder i kirken. Vi tror ikke det er hverken godt eller gunstig for noen organisasjon å ha et slikt ledervalg system, heller ikke for kirken.

Gå til innlegget

Prestemangel

Publisert 3 måneder siden

Jesus sier at høsten er moden. Men det er prestemangel i Den norske kirke og pastormangel i frikirkene. Be, derfor høstens herre sende arbeidere ut som kan høste inn hans grøde.

Vi trenger innhøstings-arbeidere.

I Den norske kirke (Dnk) ansettes mellom 20-30 prester i måneden. Svært mange av kirkens prester kom utav Jesus vekkelsen på 60-70 tallet. Disse blir nå pensjonister. I noen prostier er det nå opptil 40% av prestene som er vikarer. Der det før var mellom 20-30 søkere er det nå 2-3 søkere. En del stillinger er ubesatt og mangler søkere. Prestemangelen gjelder hele landet, ikke bare noen områder.

Det er forståelig at mange med prestekall ikke tar utdannelse og heller ikke søker tjeneste i Dnk, men samtidig blir det ingen bra kirke, hvis den ikke har gode arbeidere og særlig ledere.

Har du arbeidet i landbruket, så vet du at det kan være varmt, tungt, støvete, ja ubehagelig å være innhøstingsarbeider på jordet. Dårlig betalt er det ofte også. Men er det ingen som arbeider i landbruket. Ja, da sulter folket og folket vil også dø på sikt, hvis ingen vil så og høste.

Mange ser at det er og kan være strevsomt å være prest eller pastor, kanskje derfor vi har så få arbeidere. Få er motivert til å bære dagens byrde og hete. Men uten kristne ledere og forbilder vil ikke vårt folk bli frelst. Tenk så fantastisk å kunne få bringe menneskene verdens aller beste og viktigste budskap. Det blir forventet at du skal komme med det! Budskapet om frelse, evig liv og Guds hjelp og velsignelse. Det nye himmelske livet her og nå! 

I Dnk har vi en unik mulighet til å komme inn i tre fjerdedeler av alle norske hjem og dele det glade budet fra himmelen. Det forventes at du skal dele Guds Ord og be for folk. Det er jo din «jobb» som prest. Det er din oppgave… Og hvis Guds hellige Ånd får lede presten. Da kan jo de virkelige store ting skje, utav det som kan synes som ingenting.

Jeg har derfor følgende utfordring til deg:

1) Begynn å be, som Jesus sa i Luk 10,2: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» Jeg har alarmen stående på 09.45 hver dag med påminnelse om å be denne bønnen, som er Jesu primære oppskrift på hvordan skaffe arbeidere. Be, høstens herre sende arbeidere ut! La det skje!

2) Se etter en eller flere på ditt hjemsted, som kan være kalt til prestetjeneste. Be for dem og oppmuntre dem til å ta utdannelse. Jeg har lært av mine afrikanske prestebrødre, at i hver familie er det noen med et særskilt kall til å ivareta familiens åndelige liv. Noen med et særskilt kall til å ta vare på 5-10 families åndelige liv. I hver gruppe på 100 mennesker er det noen med et særskilt lederkall. Noen pr 500 mennesker, noen pr 1000 mennesker, også videre. Ber du frem og oppmuntrer du disse vil dere antakelig ha prest og kristne ledere i din menighet også i fremtiden. Kanskje du selv skal begynne å be over om du tjene Gud i Dnk?

Gud velsigner tjenesten!

Når vi gjør Guds vilje vil det føre til velsignelse, ikke bare for deg selv, men også for mange mange mennesker! Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap!  (Rom10,15B)

Sommerhilsen fra Jo Hedberg, Bønnelista.no

Gå til innlegget

Stiftsdirektørens stilling i bispedømmet er svært sentral og avgjørende i og med at Stiftsdirektøren sitter i alle utvalg som intervjuer og innstiller hvem som bør ansettes som prester og proster i Den norske kirke. Det er derfor ikke likegyldig hvem som blir tilsatt i disse stillingene.

Vi skal ha ny Stiftsdirektør i Tunsberg bispedømme. Ved tilsetting av nåværende Stiftsdirektør ble utlysningsteksten behandlet i bispedømmerådet, fordi direktøren arbeider på vegne av hele bispedømmerådet.
Denne gangen skal bispedømmerådet holdes utenfor. Det er kun bispedømmerådets arbeidsutvalg (AU) som skal forestå hele ansettelsesprosessen frem til innstilling. AU består av to reps fra Åpen folkekirke (ÅF) og biskopen. Innstillingsrådet skal også bestå av to fra Åpen folkekirke og biskopen. Dermed får hele ansettelsesprosessen en stor slagside.

Sammenligner vi dette med ansettelse av menighetsprest så blir også der utlysningen laget i samråd med hele menighetsrådet.  

Utgangpunktet var at bispedømmerådet (bdr) fikk beskjed på e-post at vi skulle få ny Stiftsdirektør. Deretter fikk bdr, prostene og de ansatte på bispedømmekontoret en undersøkelse, som stort sett gikk ut på å vekte forskjellige lederegenskaper med mulighet til å komme med innspill til slutt. Siden denne undersøkelsen var så lite konkret ba undertegnede om å få se utkast til utlysningen og mulighet til å kommentere denne. Noe som tydelig var uønsket for Åpen folkekirkes leder i Tunsberg bispedømmeråd. Det gikk ikke mange timer før det kom hastesak fra bispedømmekontoret om at AU kunne forestå hele prosessen osv. som nevnt over. Dette ble stemt igjennom mot 2 stemmer.

Åpen folkekirke i Tunsberg ønsker altså en lukket tilsettingsprosess helt frem til ansettelse av Stiftsdirektør, der alle som er med i prosessen har samme teologiske ståsted. Har ÅF glemt at det er flere i kirken enn ÅF sine med sine ca 500 medlemmer på landsplan? Leder i ÅF Tunsberg skrev i VL etter valget at hun gledet seg til å samarbeide med undertegnede. Hvor har det blitt av dette samarbeidet? Og hvordan stemmer dette med ÅFs idealer om en åpen og tjenende folkekirke?

Gå til innlegget

40 år i ørkenen?

Publisert 6 måneder siden

Skjærgårds, Oase og Den Internasjonale Kristne Ambassade feirer 40 år. Arrangementene står i fare for å bli avlyst. Har vi, som kristenhet i Norge vært 40 år i ørkenen? Og står overfor utfordringen til å gå over Jordan inn i det lovede land?

Tidene skifter fort og at vi som folk står overfor nye og ukjente utfordringer. Fortsetter vi parallellen over, så fikk landets leder Josva mange oppmuntrende ord om å være modig og sterk, fordi Gud ville være med han. Alt det han gjorde skulle lykkes, hvis han og folket «fulgte hele den loven som Moses…..påla deg å holde». Jos 1,7 

Israelsfolket hadde syndet og stolt på andre ting enn på den levende Gud. De hadde stolt mer på sin egen tanke enn på de ordene Guds tjener Moses hadde gitt videre fra Gud. Derfor kom de ikke inn i det lovede land. Selv ikke Moses kom inn, fordi også han hadde vært ulydig.

Nå ristes samfunnet vårt. Hvis dette pågår lenge, blir bare de virksomheter som er nødvendige og viktige for samfunnet stående. Alt annet vil forsvinne pga lønnsomhet. Vi blir nå stanset opp som enkeltpersoner og som samfunn. Det kan være sunt å spørre seg selv: Gjør jeg det som er rett? Bruker jeg livet mitt på riktig måte? Har jeg fred med Gud?

Det er ingen tvil om at vi som folk har syndet og stolt mer på oss selv enn på Gud. Derfor kalles vi til å re-kalibrere både vårt eget liv, kirke og samfunn, ellers vil vi trolig ikke lykkes.

Israelittene måtte kjempe mot alle de ugudelige folkene, som bodde i det lovede land, for å komme dit inn. Gud ønsket å utrydde folkene som bodde der pga deres mange synder. Deres synders mål var fullt. Derfor ville Gud gi dette landet til Guds eget folk, de som hører på Ham og satser sitt liv på det han har sagt. Vi må nok også være villig til å kjempe for det som er rett og godt, ja, være villig til å gi våre liv, om nødvendig, for å komme inni det lovede land. Det er verd prisen!   

Kanskje du tenker at synd ikke har konsekvenser i dag? - nå lever vi i den nye pakt, under nåden.

Da må jeg spørre: Hvorfor sier Jesus til kvinnen: «Gå bort og synd ikke mer fra nå av» Joh 8,11 eller til mannen på tempelplassen; «Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg» Joh 5,14. Synd, altså ulydighet mot Guds kjærlighet og Guds vilje, får ennå små og store konsekvenser i våre liv og i vårt samfunn, men Gud ønsker å tilgi og gi oss alle et nytt og evig liv. Joh 3,17.

Kan det være at vi nå er kalt til noe nytt, å gå inn i det lovede land?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere