Karl Johan Hallaråker

Alder: 74
  RSS

Om Karl Johan

Teolog og ordinert prest Den norske kyrkja. Har lang tid som prest, amanuensis, bibelskulerektor og generalsekretær i ImF. Har hatt ei rekke vêrv innan kyrkje, misjon og samfunnsliv. . Har skreve ei rekke bøker, oppbyggelege, truslære og om Israel og Midtausten

Følgere

KrF og ekteskapet

Publisert rundt 1 måned siden - 1218 visninger

Det er mange utsegner om KrF og ekteskapet som er meir fantasifulle enn i pakt med fakta. Her er ingen spagat. Partiet har eitt prinsipielt standpunkt: Elteskapet mellom mann og kvinne.

Det har vore litt underleg å lesa innlegg og kommentarar om KrF og ekteskapet også i denne siste runden. Eg kjenner dei berørte og vil ikkje legga meir stein til byrda. Om vi er aldri så engasjerte, må vi ikkje gløyma at denne saka også dreier seg om menneske og ei gruppe som har stridd med mange ting. Alle må ikkje kategoriserast ut frå Prideparaden.

Landsmøtet 2013 gjorde det reelt og formelt klart at partiet sitt standpunkt er ekteskapet mellom mann og kvinne. Dette blei forankra i partiet sitt "ideologi kapittel" med same vern som lovene (2/3 fleirtal). Eit overveldande fleirtal i landsmøtet slo dette fast - faktisk utan større motstand (sjølv om innstillinga frå programkomiteen, landsstyret og dåverande sentralstyret hadde nøyd seg med å ha det tokjønna ekteskapet berre med i programavsnittet for komande fireårsperiode 20113-17. Landsmøtet gjorde det klart at dette var ikkje berre eit tidsbestemt standpunkt for valperioden, men partiet sitt prinsipielle og normative standpunkt. Difor blei det forankra i ideologi kapitlet.

Så er det klart at strategispørsmålet om korleis ein skal aktualisera dette prinsipielle standpunktet i periodeprogramma, må programkomite og landsmøte ta stilling til for kvar periode. Det vil naturleg vis føra til diskusjon og virvla opp ein god del kvar gong i eit slikt ømtåleleg tema. Det vi då må forventa er at alle strategival skjer i lojalitet mot det prinsipielle standpunktet. Alle tillitsvalde - og særleg stortingsrepresentantar og partileiing må naturleg vis vera lojale mot standpunktet med mindre ein før val, tek personleg atterhald - i denne saka som andre saker.

I debatten om den konkrete handlinga har partileiinga forsøkt å forklara at med skilje mellom menighet og politisk parti var vigsla utført av presten og ikkje stortingsrepresentanten. Eit stykke på veg kan det vera forståeleg, men det er ikkje lett å sjå at det held heilt ut. Det er som ein LO topp sa ein gong om ei anna etisk sak, Lo tillitsvald er du fire og tjue timar sju dagar i veka. Det finst ingen private lommer å abdisera i!

Brutalt sagt - ein må helst finna seg i ghettoen innafor Sinsenkrysset utan å sjå at signaleffekten ved at partiet sin familiepolitiske talsmann utførde vigsla, ville overskygga alt og bli oppfatta som brot mot partiet sitt prinsipielle standpunkt. Det var ein kalkulert risiko som vi gjerne skulle vore utan. Så legg eg til - Stortingsrepresentanten har vore lojal mot partiprogrammet i si direkte utøving av vervet. Det er det aller viktigaste.

Oppsummert: KrF har eitt prinsipielt standpunkt om det to kjønna ekteskapet. Det er ikkje noko spagat. Så lyt vi leva med at det er fleire syn i medlemsmassen. Det er å håpa at diskusjonar blir saklege. For alle som står for partiet sitt prinsipiellle syn burde det ikkje vera grunnlag for mistillit eller utmelding. Det burde heller utfordra til enno meir oppslutning for å halda fast på grunnsynet. Landet treng KrF meir enn nokon gong, spør du meg.


Karl Johan Hallaråker, tidlegare sentralstyremedlem KrF

 

Gå til innlegget

Ja til felles kulturdagar

Publisert 4 måneder siden - 117 visninger

Kulturpopulismen fornektar seg ikkje. Norsk helgedagslovgiving er på ny skyteskiva. Prestane Einar Gelius og Per Anders Nordengen går til angrep på dei norske kristne helgedagane. Skirtorsdag, Kr. himmelfartsdag og andre dagane bør bort i følge desse.

Eg tenker på innringingsprogrammet i NrK radio for ein del år sidan. Gelius og underteikna var debattantane saman med alle som ringde inn den fredagstimen. NrK si oppsummering fortalde at eg hadde støtte frå godt over 80% av alle som ringde inn. Gelius fekk sympati frå litt over 10%. Folket ville behalda desse helgedagane - uavhengig av tru og eige livssyn.

Eg argumenterte lenge heilt allment. Det er positivt for ein kulturnasjon at vi har slike felles fridagar samla. Det gjev mulighet for familiar, venner og kjende til å samlast enten dei bur sørpå, austpå, vestpå eller i det høge nord. Dersom slike sams fridagar blir borte, taper fellesskapet. Individuelle sjølvalde fridagar gjev ikkje denne samlingseffekten. Det er eit gode både for fellesskapskulturen og for folkehelsa at landet har slike dagar felles. Individualisme fremjer berre einsemd.

Eg hugsa også ein innringar spesielt - han sa det slik (etter minnet) - for meg er det avgjerande at det er slike felles fridagar, elles får eg aldri fri. Eg må nemleg levera varer om fridagane blir individuelle.

Så kom spørsmålet til meg - du som misjonsleiar, har du ikkje kristne argument? Jo, sjølvsagt har eg det. Sjølv om ikkje byar og tettstader har bruk for andre dagane, har mange stader det både for kyrkje og bedehus. Det er jo også viktig for leirarbeidet, felles turar m.m. at det er felles fridagar og samlingsmulighet. Tenk på alle kulturprogram i påskefestveka, korturar eller pinsefestar m.m. Vår kristne kulturarv er visseleg ikkje noko å skjemmast over.

Sjølvsagt ønskjer eg at flest mulig brukar dei kristne høgtidsdagane til å møtast i den kristne forsamlinga. Men vi har heldig vis ikkje religiøst vaktpoliti i vårt land. Difor gleder eg meg over at folk nyttar høve til å samlast med familie, venner og kjende enten det er i gudshusa, heime, på hytta ved sjøen eller på fjellet, eller på utanlandsturar for den saks skuld. Gud greier seg nok utan desse dagane, men folket vårt har bruk for dei - og stor nytte av dei. Difor slår vi ring om fellesdagane, og snur ryggen til kulturpopulismen sin egoistiske individualisme.

 

Gå til innlegget

Den norske kirke og lokalmenighetene

Publisert 8 måneder siden - 162 visninger

Dagens oppbygging av en kirkelig organisasjon med «fag-sjefer» på de ulike feltene har vi rett og slett ikke bruk for.

Ved starten av inneværende valgperiode 2015-2019 fikk vi utlevert Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd. Boken inneholder ni kapitler inklusive (NB!) ansvarsfordeling mellom de to organene. Håndboken ga et annet inntrykk enn den virkeligheten som jeg møtte i Bergen. Jeg var ikke alene med mine opplevelser.

Avgrenset mandat. I dagens kirkelov har altså soknet to organer – menighetsrådet og fellesrådet. Det er klargjort at disse står ikke i et over- og underordnet forhold til hverandre. Forholdet er beskrevet med at fellesrådet har et «positivt avgrenset» mandat. Det betyr at fellesrådets oppgaver er avgrenset til det som konkret er formulert i lov og forskrifter. Menighetsrådet har et «negativt avgrenset» mandat. Det betyr at menighetsrådets ansvar faktisk er alt som ikke konkret er lagt til annet hold. Hovedansvaret for menighetsrådet benevnes som ansvar for menighetens virksomhetsplan.

I forrige valgperiode oppnevnte Fellesrådet i Bergen (BKF) et utvalg til å komme med forslag om «Virksomhetsgjennomgang av kirken i Bergen». Dokumentet er på høring til 1. mars d.å.

Innledningen til mandatet begynner slik: «For å gi Fellesrådet grunnlag for å lede og videreutvikle en bærekraftig kirkelig virksomhet i Bergen.» Det gis inntrykk av at Fellesrådet er det overordnede styringsorganet med slike formuleringer.

Ikke løses på skrivebordet. Fellesrådet føyde før utsendelse til høring, et poeng i forslaget til vedtak om å komme med forslag om bedre ressursutnyttelse «til Den norske kirkes menighetsbygging i Bergen.» Det betyr blant annet at ressursbesparelse og stillingsendringer må ikke løses på skrivebordet, men sees i lys av hva menighetene trenger til menighetsbygging. Menighetsbygging har mange sider. Men det tør være liten tvil om at selve pulsslaget er menighetens samling om ord og sakrament. En virksomhetsgjennomgang uten klargjøring av hva dette er, må bli tilslørende. Jeg håper høringsinstansene merker seg denne tilføyelsen i vedtaket.

Sammensettingen av utvalget tyder også på at fokus har vært «ovenfra og ned». Bare tre av utvalgets 15 medlemmer var kirkelig folkevalgte. Utvalget har uten tvil gjort et grundig arbeid ut fra sine forutsetninger og premisser. Min hovedinnvending er dog at en har hatt fokus på det som kan kalles «fellesrådets organisasjon» med tanke på innsparing og rasjonalisering – og lite vurdert ut fra menighetenes ressurser til «menighetsbyggende arbeid».

Bør justeres. Dokumentet mangler et grunnleggende fokus på om den kultur som har utviklet seg, er i samsvar med regelverket eller har fått utvikle seg på en måte som bør justeres grunnleggende. Fellesrådet har blant annet ansvar for tilsettinger og personalrelaterte spørsmål i nært samarbeid med menighetsrådene. Hele stillinger er viktig.

Men henvisningen til arbeidsmiljøloven er ikke udiskutabel. En kan nemlig ikke uten videre argumentere med fellesrådet som en organisasjon. Det er et felles organ som skal ha personalansvar relatert til selvstendige sokn med behov for nødvendig personell. Det virker nærmest som om oppbyggingen av en kirkelig organisasjon betyr at kirkeverge og fellesråd er det ledende organet for soknet - kirken i kommunen – og ikke fellesorgan for de selvstendige soknene.

Noe helt annet. Dagens instruks for administrasjonsledere har som første poeng at stillingen er daglig leder i menigheten og stillingen er fellesrådets (kirkevergens) representant i lokalmenigheten. Dersom en ikke følger med, kan en tro at det er sant. Men reglementet i Håndboken sier faktisk noe helt annet: Det er menighetsrådet som utpeker daglig leder i menigheten. Da må det også sies at om pengenes kanal går gjennom fellesrådet, er alle stillinger i menigheten.

Fellesrådets personalansvar betyr ikke at fellesråd og kirkeverge kan styre lokale staber ved siden av menighetsrådet og deres virksomhetsansvar. Samordning av staber og funksjoner kan synes effektiviserende og ressurssparende på skrivebordet, men det er ikke nødvendigvis det samme relatert til menighetsbygging og gudstjenesteliv.

Klarere statlig kirkelov. Nett nå er vi inne i en ventetid på nye kirkelover. Om det går som jeg håper og tror, blir det en enklere og klarere statlig kirkelov der bare kirkemøtet sentralt og menighetsrådet lokalt blir de to rettslige styringsorganene (slik Departementet klokelig foreslår i høringsdokumentet). Da er tiden inne til å vurdere de grunnleggende strukturene og organiseringen.

Dagens oppbygging av en kirkelig organisasjon med «fagsjefer» på de ulike feltene har vi rett og slett ikke bruk for. Det er egentlig et tankekors at det organet som ikke er forankret i et kirkedemokratisk, har fått utviklet seg i en så mektig funksjon som det tilsynelatende synes som. Her trenges en offentlig debatt.

Karl Johan Hallaråker

Menighetsrådsleder i Nygård og medlem 
i Bergen kirkelige fellesråd (BKF)

Gå til innlegget

Våre norske verdirøter

Publisert rundt 1 år siden - 250 visninger

Eg håpar NRK får med meir kunnskapsbasert kompetanse når dei skal debattera slike seriøse spørsmål enn gårsdagens debatt vitna om. Den debatten var både utan underhaldningsverdi og mangla elementær kunnskap.

Vi høyrde i går kveld på TV frå Harald Eia at det var opplysningstida og vitskapen med den franske revolusjonen som skapte den nye tid med toleranse for annleis tenkande. Vår tusenårige kristne arv frå kristenretten på Moster i 1024 var visst ingen ting å bry seg om. Vel, hadde Eia brukt vitskapen og ikkje eigne fordommar som briller, hadde han kunna sagt noko anna - og meir vitskapleg! Sanninga er at både opplysningstidas menn i Europa, USA og Frankrike var direkte og indirekte inspirert av kristendommen og reformasjonen si skjelning mellom regimenta. Opphavet til menneskerettane med fokus på likeverd starta med filosofen John Locke i 1689. Han skreiv at alle menneske er like og uavhengige. og heldt fram: "Menneska er nemleg skapt av ein allmektig og uendeleg vis Skapar, og dei tener ein uovertruffen meister, og dei blei sendt til verda på hans ordre for å utføra hans verk." Mennesket sitt likeverd og ansvar overfor Gud er sentrale poeng hos Locke. Går vi så til den amerikanske sjølvstendeerklæringa (The Declaration of Independence, 1776), var denne formulert av USAs tredje president, Thomas Jeffersen. Han var igjen inspirert av Locke, og hos han kom likeverdet og relasjonen til skaparen fram. Altså: Menneskerettane har klart kristne røter. Når den franske revolusjon (1789) kom i opposisjonen mot kyrkja, var det nettopp den katolske sammenblandinga - og kyrkja sitt krav på å stå over statsmakta - som var hovudproblemet, ikke kristendommen i seg sjølv eller reformasjonen si forståing. Opplysningstida var heller ikke fri for intoleranse mot annleis tenkjande. Filosofen Roussaus var sentral i den franske revolusjonen. Hans haldning til slike som tenkte annleis, var sanneleg ikkje prega av toleranse og respekt. (Diskriminering av annleis tenkjande/levande er visst ikkje eit nytt fenomen frå konservative kristne slik Eia antyda!) Sjølv om Luther ikkje levde opp til egne ideal, var det han som understreka at kjetterar og avvikarar berre skulle kjempast mot med ord. (Jfr. hans utsagn: "Eg kjempar mot djevelen med blekk".) Det er faktisk - vitskapleg sagt - regimentslæra - om ikkje åleine - som meir enn mykje anna har inspirert til og utvikla trus - og livssynsfridommen slik vi hyllar det idag. "Vår kristne og humanistiske arv" (Grunnlova) har visseleg fått med fleire bekkefar i utviklinga av vårt livssynsinkluderande samfunn i dag. Men at vår tusenårige kristne arv er sjølve bærebjelken, det vil eg hevda med solid vitskapeleg tenkemåte. Det bibelske fokus på at mennesket er unikt, skapt i Guds bilete, er det beste vern om enkeltmennesket og alle sitt likeverd. Kort sagt: Regimentslæra og det kristne menneskesynet er vern både mot teokratiet og sekularismen sin intoleranse i samfunnet. Eg håpar NRK får med meir kunnskapsbasert kompetanse når dei skal debattera slike seriøse spørsmål enn gårsdagens debatt vitna om. - Sidan det var forsøk på innleiing til politisk samtale med KrF sin leiar, kan vi likevel håpa på at verdimedvitne veljarar forstår kva verdimesig karakter dette valet står for. KrF og leiar Knut Arild Hareide kan stå opp med løfta hovud og sitt varme politiske hjarta. Det er tydeleg at Stortinget treng eit sterkt KrF. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Stortrommetakter
av
Gulla Nyheim Gramstad
rundt 4 timer siden / 46 visninger
0 kommentarer
Det glemte bibelverset
av
Petter Mohn
rundt 9 timer siden / 173 visninger
2 kommentarer
Liten tillit – skjør fred
av
Richard Skretteberg
rundt 10 timer siden / 555 visninger
0 kommentarer
Vi som spar møkka
av
Levi Fragell
rundt 14 timer siden / 670 visninger
2 kommentarer
Spa møkk eller bygge?
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 1353 visninger
14 kommentarer
En fot i bakken
av
Usman Rana
rundt 16 timer siden / 709 visninger
1 kommentarer
Rapport fra Oslo-skolen
av
Lars Gule
1 dag siden / 739 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
6 minutter siden / 677 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
7 minutter siden / 1436 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
14 minutter siden / 677 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Jordan Peterson om ortodoksien.
16 minutter siden / 442 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
20 minutter siden / 677 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
31 minutter siden / 1239 visninger
Toril Søland kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
32 minutter siden / 1436 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
40 minutter siden / 1239 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 18412 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Anders Ekström kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Les flere