Karl Johan Hallaråker

Alder: 73
  RSS

Om Karl Johan

Teolog og ordinert prest Den norske kyrkja. Har lang tid som prest, amanuensis, bibelskulerektor og generalsekretær i ImF. Har hatt ei rekke vêrv innan kyrkje, misjon og samfunnsliv. . Har skreve ei rekke bøker, oppbyggelege, truslære og om Israel og Midtausten

Følgere

Ja til felles kulturdagar

Publisert 8 dager siden - 113 visninger

Kulturpopulismen fornektar seg ikkje. Norsk helgedagslovgiving er på ny skyteskiva. Prestane Einar Gelius og Per Anders Nordengen går til angrep på dei norske kristne helgedagane. Skirtorsdag, Kr. himmelfartsdag og andre dagane bør bort i følge desse.

Eg tenker på innringingsprogrammet i NrK radio for ein del år sidan. Gelius og underteikna var debattantane saman med alle som ringde inn den fredagstimen. NrK si oppsummering fortalde at eg hadde støtte frå godt over 80% av alle som ringde inn. Gelius fekk sympati frå litt over 10%. Folket ville behalda desse helgedagane - uavhengig av tru og eige livssyn.

Eg argumenterte lenge heilt allment. Det er positivt for ein kulturnasjon at vi har slike felles fridagar samla. Det gjev mulighet for familiar, venner og kjende til å samlast enten dei bur sørpå, austpå, vestpå eller i det høge nord. Dersom slike sams fridagar blir borte, taper fellesskapet. Individuelle sjølvalde fridagar gjev ikkje denne samlingseffekten. Det er eit gode både for fellesskapskulturen og for folkehelsa at landet har slike dagar felles. Individualisme fremjer berre einsemd.

Eg hugsa også ein innringar spesielt - han sa det slik (etter minnet) - for meg er det avgjerande at det er slike felles fridagar, elles får eg aldri fri. Eg må nemleg levera varer om fridagane blir individuelle.

Så kom spørsmålet til meg - du som misjonsleiar, har du ikkje kristne argument? Jo, sjølvsagt har eg det. Sjølv om ikkje byar og tettstader har bruk for andre dagane, har mange stader det både for kyrkje og bedehus. Det er jo også viktig for leirarbeidet, felles turar m.m. at det er felles fridagar og samlingsmulighet. Tenk på alle kulturprogram i påskefestveka, korturar eller pinsefestar m.m. Vår kristne kulturarv er visseleg ikkje noko å skjemmast over.

Sjølvsagt ønskjer eg at flest mulig brukar dei kristne høgtidsdagane til å møtast i den kristne forsamlinga. Men vi har heldig vis ikkje religiøst vaktpoliti i vårt land. Difor gleder eg meg over at folk nyttar høve til å samlast med familie, venner og kjende enten det er i gudshusa, heime, på hytta ved sjøen eller på fjellet, eller på utanlandsturar for den saks skuld. Gud greier seg nok utan desse dagane, men folket vårt har bruk for dei - og stor nytte av dei. Difor slår vi ring om fellesdagane, og snur ryggen til kulturpopulismen sin egoistiske individualisme.

 

Gå til innlegget

Den norske kirke og lokalmenighetene

Publisert 4 måneder siden - 157 visninger

Dagens oppbygging av en kirkelig organisasjon med «fag-sjefer» på de ulike feltene har vi rett og slett ikke bruk for.

Ved starten av inneværende valgperiode 2015-2019 fikk vi utlevert Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd. Boken inneholder ni kapitler inklusive (NB!) ansvarsfordeling mellom de to organene. Håndboken ga et annet inntrykk enn den virkeligheten som jeg møtte i Bergen. Jeg var ikke alene med mine opplevelser.

Avgrenset mandat. I dagens kirkelov har altså soknet to organer – menighetsrådet og fellesrådet. Det er klargjort at disse står ikke i et over- og underordnet forhold til hverandre. Forholdet er beskrevet med at fellesrådet har et «positivt avgrenset» mandat. Det betyr at fellesrådets oppgaver er avgrenset til det som konkret er formulert i lov og forskrifter. Menighetsrådet har et «negativt avgrenset» mandat. Det betyr at menighetsrådets ansvar faktisk er alt som ikke konkret er lagt til annet hold. Hovedansvaret for menighetsrådet benevnes som ansvar for menighetens virksomhetsplan.

I forrige valgperiode oppnevnte Fellesrådet i Bergen (BKF) et utvalg til å komme med forslag om «Virksomhetsgjennomgang av kirken i Bergen». Dokumentet er på høring til 1. mars d.å.

Innledningen til mandatet begynner slik: «For å gi Fellesrådet grunnlag for å lede og videreutvikle en bærekraftig kirkelig virksomhet i Bergen.» Det gis inntrykk av at Fellesrådet er det overordnede styringsorganet med slike formuleringer.

Ikke løses på skrivebordet. Fellesrådet føyde før utsendelse til høring, et poeng i forslaget til vedtak om å komme med forslag om bedre ressursutnyttelse «til Den norske kirkes menighetsbygging i Bergen.» Det betyr blant annet at ressursbesparelse og stillingsendringer må ikke løses på skrivebordet, men sees i lys av hva menighetene trenger til menighetsbygging. Menighetsbygging har mange sider. Men det tør være liten tvil om at selve pulsslaget er menighetens samling om ord og sakrament. En virksomhetsgjennomgang uten klargjøring av hva dette er, må bli tilslørende. Jeg håper høringsinstansene merker seg denne tilføyelsen i vedtaket.

Sammensettingen av utvalget tyder også på at fokus har vært «ovenfra og ned». Bare tre av utvalgets 15 medlemmer var kirkelig folkevalgte. Utvalget har uten tvil gjort et grundig arbeid ut fra sine forutsetninger og premisser. Min hovedinnvending er dog at en har hatt fokus på det som kan kalles «fellesrådets organisasjon» med tanke på innsparing og rasjonalisering – og lite vurdert ut fra menighetenes ressurser til «menighetsbyggende arbeid».

Bør justeres. Dokumentet mangler et grunnleggende fokus på om den kultur som har utviklet seg, er i samsvar med regelverket eller har fått utvikle seg på en måte som bør justeres grunnleggende. Fellesrådet har blant annet ansvar for tilsettinger og personalrelaterte spørsmål i nært samarbeid med menighetsrådene. Hele stillinger er viktig.

Men henvisningen til arbeidsmiljøloven er ikke udiskutabel. En kan nemlig ikke uten videre argumentere med fellesrådet som en organisasjon. Det er et felles organ som skal ha personalansvar relatert til selvstendige sokn med behov for nødvendig personell. Det virker nærmest som om oppbyggingen av en kirkelig organisasjon betyr at kirkeverge og fellesråd er det ledende organet for soknet - kirken i kommunen – og ikke fellesorgan for de selvstendige soknene.

Noe helt annet. Dagens instruks for administrasjonsledere har som første poeng at stillingen er daglig leder i menigheten og stillingen er fellesrådets (kirkevergens) representant i lokalmenigheten. Dersom en ikke følger med, kan en tro at det er sant. Men reglementet i Håndboken sier faktisk noe helt annet: Det er menighetsrådet som utpeker daglig leder i menigheten. Da må det også sies at om pengenes kanal går gjennom fellesrådet, er alle stillinger i menigheten.

Fellesrådets personalansvar betyr ikke at fellesråd og kirkeverge kan styre lokale staber ved siden av menighetsrådet og deres virksomhetsansvar. Samordning av staber og funksjoner kan synes effektiviserende og ressurssparende på skrivebordet, men det er ikke nødvendigvis det samme relatert til menighetsbygging og gudstjenesteliv.

Klarere statlig kirkelov. Nett nå er vi inne i en ventetid på nye kirkelover. Om det går som jeg håper og tror, blir det en enklere og klarere statlig kirkelov der bare kirkemøtet sentralt og menighetsrådet lokalt blir de to rettslige styringsorganene (slik Departementet klokelig foreslår i høringsdokumentet). Da er tiden inne til å vurdere de grunnleggende strukturene og organiseringen.

Dagens oppbygging av en kirkelig organisasjon med «fagsjefer» på de ulike feltene har vi rett og slett ikke bruk for. Det er egentlig et tankekors at det organet som ikke er forankret i et kirkedemokratisk, har fått utviklet seg i en så mektig funksjon som det tilsynelatende synes som. Her trenges en offentlig debatt.

Karl Johan Hallaråker

Menighetsrådsleder i Nygård og medlem 
i Bergen kirkelige fellesråd (BKF)

Gå til innlegget

Våre norske verdirøter

Publisert 9 måneder siden - 243 visninger

Eg håpar NRK får med meir kunnskapsbasert kompetanse når dei skal debattera slike seriøse spørsmål enn gårsdagens debatt vitna om. Den debatten var både utan underhaldningsverdi og mangla elementær kunnskap.

Vi høyrde i går kveld på TV frå Harald Eia at det var opplysningstida og vitskapen med den franske revolusjonen som skapte den nye tid med toleranse for annleis tenkande. Vår tusenårige kristne arv frå kristenretten på Moster i 1024 var visst ingen ting å bry seg om. Vel, hadde Eia brukt vitskapen og ikkje eigne fordommar som briller, hadde han kunna sagt noko anna - og meir vitskapleg! Sanninga er at både opplysningstidas menn i Europa, USA og Frankrike var direkte og indirekte inspirert av kristendommen og reformasjonen si skjelning mellom regimenta. Opphavet til menneskerettane med fokus på likeverd starta med filosofen John Locke i 1689. Han skreiv at alle menneske er like og uavhengige. og heldt fram: "Menneska er nemleg skapt av ein allmektig og uendeleg vis Skapar, og dei tener ein uovertruffen meister, og dei blei sendt til verda på hans ordre for å utføra hans verk." Mennesket sitt likeverd og ansvar overfor Gud er sentrale poeng hos Locke. Går vi så til den amerikanske sjølvstendeerklæringa (The Declaration of Independence, 1776), var denne formulert av USAs tredje president, Thomas Jeffersen. Han var igjen inspirert av Locke, og hos han kom likeverdet og relasjonen til skaparen fram. Altså: Menneskerettane har klart kristne røter. Når den franske revolusjon (1789) kom i opposisjonen mot kyrkja, var det nettopp den katolske sammenblandinga - og kyrkja sitt krav på å stå over statsmakta - som var hovudproblemet, ikke kristendommen i seg sjølv eller reformasjonen si forståing. Opplysningstida var heller ikke fri for intoleranse mot annleis tenkjande. Filosofen Roussaus var sentral i den franske revolusjonen. Hans haldning til slike som tenkte annleis, var sanneleg ikkje prega av toleranse og respekt. (Diskriminering av annleis tenkjande/levande er visst ikkje eit nytt fenomen frå konservative kristne slik Eia antyda!) Sjølv om Luther ikkje levde opp til egne ideal, var det han som understreka at kjetterar og avvikarar berre skulle kjempast mot med ord. (Jfr. hans utsagn: "Eg kjempar mot djevelen med blekk".) Det er faktisk - vitskapleg sagt - regimentslæra - om ikkje åleine - som meir enn mykje anna har inspirert til og utvikla trus - og livssynsfridommen slik vi hyllar det idag. "Vår kristne og humanistiske arv" (Grunnlova) har visseleg fått med fleire bekkefar i utviklinga av vårt livssynsinkluderande samfunn i dag. Men at vår tusenårige kristne arv er sjølve bærebjelken, det vil eg hevda med solid vitskapeleg tenkemåte. Det bibelske fokus på at mennesket er unikt, skapt i Guds bilete, er det beste vern om enkeltmennesket og alle sitt likeverd. Kort sagt: Regimentslæra og det kristne menneskesynet er vern både mot teokratiet og sekularismen sin intoleranse i samfunnet. Eg håpar NRK får med meir kunnskapsbasert kompetanse når dei skal debattera slike seriøse spørsmål enn gårsdagens debatt vitna om. - Sidan det var forsøk på innleiing til politisk samtale med KrF sin leiar, kan vi likevel håpa på at verdimedvitne veljarar forstår kva verdimesig karakter dette valet står for. KrF og leiar Knut Arild Hareide kan stå opp med løfta hovud og sitt varme politiske hjarta. Det er tydeleg at Stortinget treng eit sterkt KrF. 

Gå til innlegget

Kloke bisperåd i ein vanskeleg situasjon

Publisert over 2 år siden - 3473 visninger

Eg kan ikkje sjå at det hadde blitt ei betre løysing for folkekyrkja si framtid om dei konservative biskopane hadde brote og overlate til dei andre å ta heile regien åleine.

Biskopane i Den norske kyrkja har vore samla sist veke for å sjå om dei kunne finna ein veg saman etter kyrkjevalet i september.

LES VEDTAKET FRÅ KYRKJEMØTET OG FØLG DEBATTEN

Spørsmålet om homofilt samliv og liturgi for slik inngåing av ekteskap var stridstemaet. I mitt område registrerte eg at biskop Halvor Nordhaug i forkant lanserte ei mogeleg løysing med respekt for båe syn – og ikkje minst den klassiske forståinga av ekteskapet som ordning for mann og kvinne. Eg har ­registrert at fleire på konservativt hald kritiserte biskopen, og bad om synleg splitting. Etter mi vurdering opplevde eg derimot nød for det klassiske synet, og klok strategi i biskopen sine vurderingar. Saman med kloke prostar og prestar i Bjørgvin bispedømme, trur eg saka også framover blir klokt handtert.

To ulike. Slik eg forstår vedtaket nå, har Bispemøtet gjeve sine råd i denne retninga – vi får to ulike liturgiar,­ ­respekt for overtyding til prestar og andre kyrkjeleg tilsette om ikkje å medverka ved samkjønna vigsler, samt ikkje høve til å nekta bruk av kyrkjer.

Homofilisaka er vanskeleg. Bibelen talar tydeleg om tokjønna ekteskap og alvoret med å leva i strid med ­bibelsk rettleiing. Samtidig veit vi at vi også med det omtalar menneske med mange­ kjensler og deira familiar med store prøvingar. Eg skulle difor ønskja at vi ikkje alltid talar høgrøysta og forsterkar deira vanskelege situasjon.

Stor forståing. Eg må tilstå at ut frå situasjonen som har oppstått etter ­valet, har eg altså stor forståing for både biskop Nordhaug og den løysinga ein har samla seg om. Det aller viktigaste
i rådet er faktisk konstateringa av at denne saka blir ein ikkje teologisk samde om. For meg tyder det at vi som har det klassiske synet ikkje kan overkjørast, men har fått stadfesta full råderett og talerett ut frå vår overtyding. Det er godt at biskopane ikkje dølgjer sanninga.

Eg kan ikkje sjå at det hadde blitt ei betre løysing for folkekyrkja si framtid om dei konservative biskopane hadde brote og overlate til dei andre å ta heile regien åleine.
Det er sjølvsagt mange ting ein kunne­ ønskt annleis, men eg ville krenka min eigen integritet om eg tagde med overtydinga og ikkje offentleg støtta biskopane i si vanskelege vurdering. Eg ­synest dei har handla klokt og ansvarleg i denne svært krevjande situasjonen.

Kloke råd. Eg håpar at dei nye ­bispedømeråda og det nye Kyrkjemøtet og Kyrkjerådet følgjer dei kloke råda biskopane har komme med. Det kan også gjerast med å få med fagleg sterke kandidatar mellom dei gamaltruande på dei resterande plassane i bispe­dømeråda. Det bidreg også til samling. Dei som kritiserer vil eg minna om at det er ikkje det same å styra einsarta organisasjonar eller forsamlingar, som å styra ei stor folkekyrkje. Nå har dei konservative biskopane vore med på å leggja premisser for utfallet i Bispemøtet.

Skal eg gje dagens organisasjonsleiarar råd, ville eg ønskja at dei forsterkar dei positive sidene ved bisperådet og slik ikkje bidreg til negative sjølvoppfyllande profetiar. Det er for meg vesentleg at dei ikkje overlet det til dei andre biskopane og deira støtte-spelarar åleine.

Klokt nok. Så skal også den andre helvta av biskopane ha ros. Med det nye fleirtalet i Kyrkjemøtet kunne dei også brukt si demokratiske makt til å gå vidare åleine. Det har dei klokt nok ikkje gjort. La oss be for alle som sit i ansvarlege kyrkjelege posisjonar i tida som nå er.

LES OGSÅ PÅ VL.NO: Frå kritikk for ros til biskopene

Først publisert i Vårt Land 3. november

Gå til innlegget

Haustens val treng nye fargar

Publisert rundt 3 år siden - 3663 visninger

Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Arbeidarpartiet må finna saman i kommunar og fylke etter valet til hausten. Det gjeld vårt lands framtidige kurs på fundamentale område.

Vi står føre eit viktig val for kommunar og fylke. Den blåblå regjeringa får sin første eigentlege karakter frå veljarane. Mange klyp seg i armen over korleis regjeringa og statsministeren spelar opp. Arbeidarpartiet veks di meir dei teier.

Vi var mange som i 2013 gjekk inn for regjeringsskifte etter dei åtte raudgrøne åra. Mange delte også Erna Solberg sin visjon om betre løysingar på mange viktige politiske område.

Alkohol. Men kva ser vi i dag av det nye prosjektet som skulle løfta landet og folket? Sant nok har dei ordna opp i fleire ting - med god hjelp av sentrum og KrF. Men spør du kva folk legg merke til, er ofte svara desse: Proffboksing, taxfree, lettare tilgong på alkohol, og meir i same «verdigate», i tillegg til klønete handtering av jordbruksoppgjer og ditto klønete asylpolitikk. Frivillig sektor er meir blitt kommersiell sektor og mindre ideell sektor. Lite ser vi av det store prosjektet.

Korleis skal vi tenkja om det komande valet? Media minner oss ofte om Jonas Gahr Støre sine frieri til KrF. Leiarskribentar lurer på kor lenge det går før Knut Arild Hareide bit på agnet. Eg veit at KrF sin partileiar er altfor klok til å sluka agna for tidleg. Både dei som håpar og dei som fryktar lyt smørja seg med tolmod om KrF sitt val for 2017. Det er mange vanskar - med litt korttidsminne veit vi at det raude alternativet er ikkje berre lyseraudt.

Rasering. Det første valet, lokalvalet i haust, dreier seg om to store spørsmål. Begge får så langt eg kan sjå, den beste løysinga i eit samarbeid mellom KrF, Senterpartiet og Arbeidarpartiet - (utan Sp i større byar der partiet mest er ikkje-eksisterande).

For det første går vi med den store kommunereforma inn i ei avgjerande tid for den folkevalde organiseringa i landet. Her er det lite positive signal vi får frå dei blåblå: Store kommunar og stripping av fylkeskommunane for viktige oppgåver. Resultatet blir ikkje utvikling av folkestyre og meir demokrati, men heller meir sentralisering med fare for rasering av variert busetnad i vårt vidstrakte land.

Det er tydeleg at regjeringa ikkje ønskjer tre forvaltningsnivå. KrF har vore ei drivkraft for tre nivå med nye regionar i staden for dagens fylke som mellomnivå. Etter landsmøtet i Ap ser vi at dei kjem etter med forslaget om mellom anna ein klar Vestlandsregion. Deira menyliste for regionane er eit godt grunnlag for samarbeid til å finna løysing.

Galskap. Den andre store saka eg tenkjer på, er organiseringa av livsrytmen. Vi har i lange tider - for ikkje å seia årtusen - hatt ein god livsrytme mellom helg og kvardag. Dei blåblå vil feia denne kulturarven bort med «kommersliberalisme» som gjer alle dagar like.

Det vil ha store konsekvensar for familieliv, arbeidsliv og ikkje minst kulturliv og frivillig sektor. Vi håpar enno at Stortinget tek til fornuft og respekterer folkeviljen. Men dersom det endar med Venstre sitt liberalistiske forslag om å flytta dette til kommunane, er det lett val for mange: Eit sterkt Ap og eit sterkt KrF og Sp kan i samarbeid stoppa galskapen.

Prøveklut. Eg veit at det er mange verdiutfordringar i eit slikt fellesskap ikkje minst når vi kjem til nasjonalt nivå. Kva kurs ein skal følgja i 2017, vil eg ikkje ta stilling til nå. Men vurdert ut frå dei to store tema ved dette valet, er mitt råd klart: Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Arbeidarpartiet må finna saman i kommunar og fylke. Det gjeld vårt lands framtidige kurs på fundamentale område som nært demokrati og vern om ein framtidsretta livsrytme for folk flest. Det kan også bli god prøveklut for 2017.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 22.4.2015

Gå til innlegget

Lesetips

Kristne i samfunnsdebatten
av
Nils-Petter Enstad
rundt 19 timer siden / 374 visninger
1 kommentarer
Mørke skyer i horisonten
av
Anders Breidlid
rundt 20 timer siden / 99 visninger
0 kommentarer
Når Bibelen blir dystopi
av
Ole Jakob Løland
rundt 20 timer siden / 163 visninger
1 kommentarer
Evna til å tenkje konkret
av
Oddbjørn Heinum
rundt 20 timer siden / 83 visninger
1 kommentarer
Bistand til å bygge en grunnmur
av
Bent Høie
rundt 23 timer siden / 214 visninger
0 kommentarer
Merket mysterier
av
Rolf K Eckhoff
4 dager siden / 85 visninger
0 kommentarer
Åndens mangfold
av
Erling Rimehaug
5 dager siden / 3123 visninger
36 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Blokhus kommenterte på
Syria-krisen krever mer enn humanitær hjelp
rundt 1 time siden / 2890 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 2 timer siden / 4874 visninger
Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 8 timer siden / 4874 visninger
Robin Tande kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 9 timer siden / 4874 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når Bibelen blir dystopi
rundt 9 timer siden / 163 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 9 timer siden / 2361 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 10 timer siden / 2361 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 11 timer siden / 880 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Evna til å tenkje konkret
rundt 11 timer siden / 83 visninger
Frode Meland kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 11 timer siden / 4874 visninger
Terje Gjovaag kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 11 timer siden / 4874 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 11 timer siden / 880 visninger
Les flere