Joachim Grün

Alder: 65
  RSS

Om Joachim

Teolog. Åndelig veileder. Grunnlegger 
av Peterstiftelsen og Solåsen Pilegrimsgård. Redaktør av tidsskriftet "Over Alt", Tidsskrift for kristen spiritualitet og åndelig veiledning.

Følgere

En mulig bro

Publisert 6 dager siden

Konflikten mellom biskop Atle Sommerfeldt og Alf Magnus kan tjene oss alle til det gode - hvis vi sammen lærer å skjelne mellom hva som virkelig er synd og hva som er vår personlige mening.

Kan konflikten mellom biskop Atle Sommerfeldt og Alf Magnus gi oss innsikt i en ny forkynnelse om fortapelsen som ikke er fordømmende?

Denne konflikten kan bli til stor skade for Dnk og den felleskirkelige enhetens framtid, eller den kan komme til å tjene til det gode.


Ett skritt tilbake

Biskopen har begrunnet sin «læretukt» med at den er rettet «mot forkynnelse som påtar seg rollen som «Gud og dømmer … og sender enkeltpersoner med bestemte meninger til helvete» (VL 14.08.19 og 17.08.19).

Så langt, så vel. En forkynnelse som dømmer mennesker med «bestemte meninger» til fortapelse bør avgjort få en biskop til å protestere. Den vil jo kunne skape forvirring og angst og hindre at mennesker erkjenner Guds godhet og søker tilgivelsen på korset. Her bør vi ta biskopens intensjon i beste mening.

På den annen side: Om vi leser prekenen fra en mer velvillig vinkel, så finner vi ikke en direkte dom som Magnus selv uttaler. Det han derimot taler konkret om er samlivsetiske synder. Ja, mange andre synder er likeså dødbringende, men ingen preken kan favne dem alle uten å bli abstrakt. Slik heller ikke biskopen kan når han siterer sin egen preken i Løken kirke i 2018 om at «det er liten plass i Guds fang for de av oss som er ansvarlig for økosystemets kollaps» (VL 17.08.19). Biskopen taler her konkret om våre økologiske synder, som stenger for Guds fang.


Med andre ord:

Er det slik at konflikten mellom Magnus og Sommerfeldt egentlig handler om hvilke synder (NB: ikke meninger) man lever i som truer vår frelse?

Magnus har, kanskje bortsett fra ett eksempel, ikke brukt det biskopen anfører, nemlig «meninger om aktuelle spørsmål», men sitert det Bibelen selv beskriver som fortapelsesgrunner, også noen konkrete om samliv og seksualitet, for eksempel 1. Kor 6,9-10. Ifølge Paulus er det også seksuelle synder som fører til at vi ikke skal «arve Guds rike». For Magnus er disse grunnene Guds åpenbarte vilje, ikke meninger. Da har han handlet rett ved å advare mot denne faren for fortapelse. Begge «advarer» altså mot fortapelsens mulighet.

Men nå må de – og vi – føre en dialog om hva som er mening og hva som er virkelig synd. I dag blir ofte det Bibelen kaller synd omtalt som «mening», men meninger truer ikke frelsen vår.


Langsom dialog

Nå bør derfor Sommerfeldt og Magnus få ro og avklare noen viktige, åpne spørsmål i en langsom dialog, slik Ungdom i Oppdrags leder, Andreas Nordli, allerede har invitert til.  Dialogen bør gi oss mer innsikt i:

1. Forholdet mellom mening og lære. Er de to syn i ekteskapssaken bare to meninger eller er det to uforenelige lærer? Når man har laget ny liturgi, så er vel det nye ekteskapssynet blitt ny lære for Dnk?

2. Dernest bør de avklare forholdet mellom synd og samlivsformer og sex.

3. Kan noen slike synder fortsatt føre til fortapelse når man ikke omvender seg fra dem, men bevisst lever i dem? Er det lov å sitere 1 Kor 6, 9ff?

4. Hvilke andre synder kan Borg-prester tale om som truer menneskets frelse?

5. Hvordan preke over å utsette sitt liv for fortapelse uten å felle Guds endelige dom?

6. Skal kirkens lære om fortapelsens mulighet bare bli stående som en ren teoretisk abstrakt tankehylse? Den dobbelte utgang, som Biskopen ikke vil fornekte, skal den ha relevans i Borg bispedømme med hensyn til levd liv? Slik Bibelen viser tydelige forbindelser mellom vår truede frelse og konkrete syndige handlinger - også våre økologiske ødeleggelser - hvis de ikke bringes til korset og Jesus Kristus for å få tilgivelse som føder det nye liv?


Frafallets alvor

 Kanskje kan striden tjene Guds folk i beste tilfelle til å gjenvinne en sannferdig forkynnelse i kjærlighet om frafallets alvor, uten å dømme? Da vil striden tjene oss alle til det gode.

Kanskje kan den føre til en sjelesørgerisk fornyelse av skriftemålet? Da vil den tjene til mye mer frihet og glede - det ser jeg ofte i mitt arbeid. Men bare Den Hellige Ånd kan gi innsikt i synd, og det kan ta tid før vi bøyer oss. Alltid etter å ha blitt trygg på Guds kjærlighet.

Om biskopenes endelige svar på slike spørsmål gir frihet til dem som også i framtiden vil advare mot fortapelsen, da vil denne striden og biskopen fornye enheten i Dnk og i Borg. Der finnes prester og predikanter som er bunnet i sin samvittighet til Guds ord om samliv, og jeg tror ikke at biskopen vil kneble deres talefrihet.

Kanskje det også er slik at han egentlig ikke ønsker å gi Magnus et varig taleforbud?


Stor skade

Hvis derimot biskopen bekrefter «læretukten» som et forbud mot alle som i sin forkynnelse og undervisning bevarer det Bibelen og den klassiske tro lærer om fortapelsen, inklusive advarsel mot synder, da ville skaden bli stor. Da ville hans brev bidra til å splitte Den norske kirke enda mer, og Borg bispedømme ville tvangsrenses i lengden av alle prester og predikanter som er bunnet i sin samvittighet til kirkens overleverte klassiske samlivsteologi.

Unge som vurderer en hyrdestilling i Dnk bør da advares eller frarådes å søke den i Borg. Fordi da ville hans læretuktsbrev i sin konsekvens kunne oppheve i Borg sågar kirkemøtes vedtak om at Dnk skal ha «begge rom» når det gjelder forkynnelsen om samliv. Men en slik tolkning av Biskopens advarsel tror jeg ikke er Sommerfeldts intensjon og vilje.


Nye innsikter

Begge sider behøver å møte hverandre i ydmykhet. Magnus har allerede innsett og sagt at «jeg kunne ha poengtert sterkere at det er Guds godhet som ligger bak Jesu alvorlige advarsel … fordi han vil berge oss fra fortapelsen». Biskopen har sikkert også fått nye innsikter. Sammen vil de kunne bygge en bro, som vi alle og Guds rike trenger. Det er mitt håp.

La oss gi denne dialogen god tid, forbønn og tålmodig håp! Biskopens siste ord må ikke være sagt.

Gå til innlegget

Denne konflikten kan komme til å tjene oss alle til det gode, særlig hvis vi sammen lærer å skjelne mellom hva som virkelig er synd og hva som er vår personlige mening (adiafora). Kanskje den kan gi oss innsikt i en ny forkynnelse om fortapelsen som ikke er fordømmende? Debatten kan ha spredd motløshet, den ønsker jeg å møte med håp.

Denne konflikten kan bli til stor skade for Dnk og den felleskirkelige enhetens framtid, eller den kan komme til å tjene til det gode. Jeg ønsker å bidra til en dialog som la seg prege av Paulus ord om å være «sannheten tro i kjærlighet» (Ef 4) og Luthers ord vedr. det 8. bud om å ikke lyve, det «å unnskylde ham (vår neste), taler vel om ham og ta alt i beste mening». Kanskje leseren vet at jeg ønsker å bevare den apostoliske tro -for enhetens skyld-, det utgjør mitt sannhetsengasjement. Men som åndelig veileder og retreatleder er jeg likeså mye opptatt av kjærligheten som gir frihet slik at den enkelte kan finne og gå sin vei med Gud.

Biskopen begrunner sin «læretukt» med at den er rettet «mot forkynnelse som påtar seg rollen som «Gud og dømmer….og sender enkeltpersoner med bestemte meninger til helvete» (VL 14.og 17.8.19). En forkynnelse som dømmer mennesker med «bestemte meninger på aktuelle spørsmål» til fortapelse, burde få en biskop som sier nei, stopp. Den vil jo kunne skape forvirring og angst og hindre at mennesker erkjenner Guds godhet og søker tilgivelsen på korset. Her bør vi ta biskopens intensjon i beste mening.

Men leser man preken velvillig så finner man heller ikke en direkte dom som Magnus selv uttaler. Han talte derimot konkret om samlivsetiske synder. Ja mange andre synder er likeså dødbringende, men ingen preken favner alle dem konkret uten å bli abstrakt. Heller kunne ikke biskopen det når han siterer fra sin preken (VL den 17.8.) i Løken kirke i 2018 «at vi er bunnet i synd, urett og ondskap..» «Det er liten plass i Guds fang for de av oss som er ansvarlig for økosystemets kollaps». Biskopen taler her konkret om våre økologiske synder som stenger for Guds fang.

Er det slik at konflikten mellom Magnus og Sommerfeldt egentlig handler om hvilke synder (NB: ikke meninger) man lever i som truer vår frelse?

Magnus har, kanskje bortsett fra et eksempel, ikke brukt det biskopen anfører nemlig «meninger på aktuelle spørsmål», men sitert det Bibelen selv beskriver som fortapelsesgrunner, også noen konkrete om samliv og seksualitet, f.eks. 1. Kor 6,9-10. Ifølge Paulus er det også seksuelle synder som fører til at vi ikke skal «arve Guds rike». For Magnus er disse grunner Guds åpenbarte vilje, ikke meninger. Da har han handlet rett ved å advare mot denne faren for fortapelse. Begge «advarer» altså mot fortapelsens mulighet!

Men nå må de og vi føre en dialog om hva som er mening og hva som er virkelig synd? I dag blir ofte det Bibelen kaller synd omtalt som «mening», men meninger truer ikke frelsen vår.

Nå bør Sommerfeldt og Magnus, resp. Ung i Oppdag (UiO), få ro og avklare noen viktige åpne spørsmål i en langsom dialog, som UiOs leder Andreas Nordli allerede har invitert til.  Dialogen bør gi oss mer innsikt i:

  • forholdet mellom mening og lære. Er de to syn i ekteskapssaken bare to meninger eller er det to uforenelige lærer? Når man har laget ny liturgi (liturgi er kirkens mest vitale lære) så er vel det nye ekteskapssynet blitt ny lære for Dnk ?
  • Dernest bør de avklare forholdet mellom synd og samlivsformer og sex.
  • Kan noen slike synder fortsatt føre til fortapelse når man ikke omvender seg fra dem, men bevisst lever i dem? Er det lov å sitere 1 Kor 6, 9ff?
  • Hvilke andre synder kan Borg- prester tale om som truer menneskets frelse?
  • Hvordan preke over å utsette sitt liv for fortapelse uten å felle Guds endelige dom?
  • Skal kirkens lære om fortapelsens mulighet bare bli stående som en ren teoretisk abstrakt tankehylse? Den dobbelte utgang, som Biskopen ikke vil fornekte, skal den ha relevans i Borg bispedømme i forhold til levd liv? Slik Bibelen viser tydelige forbindelser mellom vår truede frelse og konkrete syndige handlinger, også våre økologiske ødeleggelser, hvis de ikke bringes til korset og Jesus Kristus for å få tilgivelse som føder det nye liv?

Kanskje kan striden tjene Guds folk i beste tilfelle til å gjenvinne en sannferdig forkynnelse i kjærlighet om frafallets alvor, uten å dømme? Da vil striden tjene oss alle til det gode.

Kanskje kan den medføre til en sjelesørgerisk fornyelse av skriftemålet? Da vil den tjene til mye mer frihet og glede, det ser jeg ofte i mitt arbeid. Men bare Den Hellige Ånd kan gi innsikt i synd og det kan ta tid før vi bøyer oss-etter å ha blitt trygg på Guds kjærlighet.

Om biskopenes endelige svar på slike spørsmål gir frihet til dem som også i framtiden vil advare mot fortapelsen, da vil denne striden og biskopen fornye enheten i Dnk og i Borg. Der finnes prester og predikanter som er bunnet i sin samvittighet til Guds ord om samliv, og jeg tror ikke at biskopen vil kneble deres talefrihet. Kanskje egentlig heller ikke gi Magnus et varig taleforbud?

Hvis derimot biskopen bekrefter «læretukten» som et forbud mot alle som i sin forkynnelse og undervisning bevarer det Bibelen og den klassiske tro lærer om fortapelsen, inklusive advarsel mot synder, da ville skaden bli stor. Da ville hans brev bidra til å splitte Dnk enda mer, og Borg bispedømme ville tvangsrenses i lengden av alle prester og predikanter som er bunnet i sin samvittighet til kirkens overleverte klassiske samlivsteologi. Unge som vurderer en hyrdestilling i Dnk bør da advares eller frarådes å søke den i Borg. Fordi da ville hans læretuktsbrev i sin konsekvens kunne oppheve i Borg sågar kirkemøtes vedtak om at den Dnk skal ha «begge rom» når det gjelder forkynnelsen om samliv. Men en slik tolkning av Biskopens advarsel tror jeg ikke er Sommerfeldts intensjon og vilje.

Begge sider behøver å møte hverandre i ydmykhet. Magnus har allerede innsettsett og sagt «jeg kunne ha poengtert sterkere at det er Guds godhet som ligger bak Jesu alvorlige advarsel...  fordi han vil berge oss fra fortapelsen». Biskopen har sikkert også fått nye innsikter. Sammen vil de kunne bygge en bro, som vi alle og Guds rike trenger. Det er mitt håp.

La oss gi denne dialogen god tid, forbønn og tålmodig håp! Biskopens siste ord må ikke være sagt!

Gå til innlegget

«Politikk er mulighetens kunst». Denne kunsten kan bare utøves ved å vise storsinnet, pragmatisk empati til begge sider. Dette uten å velge å binde seg ideologisk til den ene eller andre politiske part. Hvorfor ikke frimodig forhandle? Kunne det bevare freden i partiet?

KrF - ta et pragmatisk, ikke et ideologisk valg!

I denne tiden ble jeg minnet på et utsagn fra den gamle politiske reven Otto von Bismarcks, som man kan oversette til: «Politikk er mulighetens kunst». Hva som blir mulig å få til, teller. Det gjelder ikke minst for KrF som har øvd og nå særlig bør øve seg i denne kunsten. Får man nå mer til i et samarbeid til høyre eller til venstre? Det vet man jo ikke før man har forhandlet med begge. Mulighetens kunst kan bare utøves ved å vise storsinnet pragmatisk empati til begge sider.

Å virkelig investere tillit i et mulig samarbeid til begge vil kunne av-ideologisere striden og kunne bevare partiet fra en splittelse. Det kan nok være avklarende å sammenligne KrF`s egne verdier en gang til, både med ideologiene til venstre og høyre. Her kan debattens og tankenes og følelsenes brytninger være bra. Men det virker håpløst å ville forme og forplikte et flertall i KrF til å si ja til høyre eller venstres «ideologi».

Derfor synes et ideologisk sidevalg, som binder KrF ensidig og langsiktig, ikke meningsfylt. Da vil bare mye energi og mange medlemmer tapes-uansett. Kan ikke denne energien heller samles ved å forenes dypere på partiets egne verdier, som hverken finnes ivaretatt på den høyre eller venstre siden? Deretter vil man også kunne gå inn i forhandlinger med ny kraft og identitet, gjerne forhandle frimodig med høyre og venstre samtidig, for å øve seg i mulighetens kunst.

Kan deretter ikke regjeringsveivalget i partiet tas -helt udramatisk- når forhandlingens resultater foreligger? Den politiske siden som gir mest uttelling for KrFs saker i denne regjeringsperioden, bør da velges som regjeringspartner.

Kunne ikke KrF på en slik måte bevare frihet til begge sider og fred innad?


Joachim F. Grün

Gå til innlegget

Lekfolkets myndighet og prestemangelen

Publisert over 1 år siden

La det bli menigheter med forskjellige profiler under samme tak i DnK, med et mer myndig lekfolk. Det vil kunne bidra til å bevare den enhet vi tross alt fortsatt har. En enhet som også ved eventuelle nye lærevalg i framtiden kan bli stående. Da kan DnK virkelig bli rausere med mer plass for unge prestespirer og annerledes-menigheter enn folkekirkens strømlinjete gjennomsnitts- modell tillater! Jeg håper og ber om at den nye valg -og kirkeordningen ikke må svekke den lokale menigheten enda mer.

Det som nå på kirkemøte (KM) og etterpå danner seg som en felles forståelse av menighetenes og lekfolkets autoritet, kan bli avgjørende for DnKs framtid. Det vil trolig bli avgjørende for hvor mange aktive lekfolk og frivillige den vil beholde eller som velger sågar å komme tilbake fra sitt indre eller ytre exodus.

Lekfolkets og dermed menighetens fornyede myndighet vil - helt uavhengig av den nå underliggende striden om samlivet - bli avgjørende for om DnK virkelig blir åpnere og levende demokratisk forankret. Her tenker jeg på de lokaldemokratiske røtter, ikke på de demokratiske valg av de sentralkirkelige organer

 

Vinner ikke DnK det aktive lekfolket, vinner den ikke framtiden! Får lekfolket ikke en ny iver, et «åndelig empowerment», blir folkekirken bare et skalkeskjul for umyndige menigheter. Det kan også skje når vi erstatter «lekfolk» med «velgere.»

 

Etter siste KM har det reist seg et helt nytt og meget avgjørende spørsmål: hvilken

myndighet, ja autoritet, har soknet/menighetsmøtet og lekfolket etter kirkeretten?

Skal de lokale lekfolkene som deltar -fortsatt- i gudstjenesten med sine tjenester, tid og penger og forbønn være delaktig i den læren som menigheten forkynner og underviser om, eller er det bare presten og bispe-/kirkemøtet som skal bestemme troens innhold? Skal de deltakende, aktive og støttende lekfolk på lokalplanet møtes med en uttalt eller uuttalt forventning om å delta i og formidle en tro de ikke deler? Skal bare prestene ha myndighet og rett til å handle i tråd med sin tro? Prestene har jo i vår aktuelle lærestriden fått rett til å beholde sin teologi, men KM ga også rett til å forkynne og undervise i den klassiske tro. Det kan jo ikke presten uten lekfolkene i menigheten. Det er derfor ingen løsning å gi presten alene denne retten. Menighetene ved menighetsmøter bør sammen med sin prest kunne bekrefte hva som skal læres. Særlig når ny lære velges, nå vedr. samliv i morgen vedr. andre lærespørsmål. Lekfolkets autoritet kommer kanskje tydeligst til uttrykk i menighetsmøter, som kirkens lokaldemokratiske sentrum.    

 

Vårt lutherske fundament for myndige menigheter

Skal lekfolket og dermed menighetsmøtet få beholde denne rettigheten å være medansvarlig i den læren som formidles som troens innhold? Kirkelovens § 11.1, vår lutherske trosbekjennelse, Augustana, f.eks. § 28, og ikke minst Det nye Testamentet gir lekfolket og menighetene rettighet, ja autoritet, til å si nei til ny lære som ikke er i overensstemmelse med den overleverte læren. Skal denne rettigheten tas fra menighetene slik noen kirkeledere har antydet?

Reformasjonen frigjorde enhver troende til å delta i det «allmenne prestedømme» som det gjerne kalles. Det blir særlig relevant når det også gjelder medansvar for den sanne lære. Ansvaret kan i lengden ikke bare reduseres til tekstlesning, menighetsråd, musikalsk deltakelse, kollektinnsamling, koking av kirkekaffe osv. Ja til frivillighetens mangfoldige medvirke, ikke minst blant arbeid med barn og ungdom og i menighetens diakoni. Men ja også til de lekfolk som kan og vil være med å bedømme læren. Det allmenne prestedømme er mer en en frivilligetssektor, derfor bør vi ikke erstatte «lekfolket» med «frivillig».

 

Jeg tror vi står foran et paradigmeskifte: enten svekker vi ytterlig det «allmenne prestedømme» og dermed en pilar fra reformasjonen, eller vi fornyer det nå og får et mye mer myndig lekfolk og menigheter i framtiden.

 

Kirkeloven §11.1 beskriver lekfolkets medansvar for den læren som stadig formidles i liturgien. Forkynnelsens pastorale læreformidling er prestens, hyrdens oppgave. Men liturgiens lære, som er lærens essens, den skal enhver troende forstå mer og mer av etter hvert. Den troende skal kunne tilslutte seg den hver søndag, i hver gudstjeneste og forsvare den.  Liturgien bør derfor enhver lek-kvinne og lekmann kunne gjenkjenne som sin personlige tro. NT oppfordrer enhver troende å bedømme læren. Alle som tror og er døpt er prester som skal bedømme. Peter taler om de troende som «en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk …» (1.Pet 2:9). I GT skulle prestene skille mellom hellig og ikke hellig, mellom urent og rent. NT beskriver Guds folk som prester som må ta et medansvar for læren. Luther vier dette reformatoriske anliggende en hel bok med den betegnende tittelen: «At en kristen forsamling eller menighet har rett og makt til å bedømme enhver lære og til å kalle, innsette og avsette lærere» (1523). Denne retten står nå på spill etter Lutheråret og det bør lekfolket nå ta tilbake!

 

Hvilken myndighet skal de lokale lekfolkene ha ved sokne- og menighetsråd og menighetsmøte når «sentrale maktinstanser» som kirke- og bispemøte vil innføre en ny lære som de lokale lekfolkene med teologisk begrunnelse oppfatter som vranglære? Skal lekfolket instrueres ved bli påtvunget en ny lære? Menigheter og lekfolket må ta, og Biskoper og kirkemøte bør anerkjenne, den myndigheten, ja autoriteten som kirkeloven, den lutherske bekjennelsen og ikke minst Bibelen gir til å si nei til ny ubibelsk lære. Om ikke, vil mange flere av oss miste frimodigheten til fortsatt å være medlem av DnK.

 

La oss derfor begynne en ny, saklig debatt fri fra samlivsspørsmålet, om lekfolkets medansvar for menighetens lære. Det bør bli en del av den debatten som skal konkludere med en ny valg- og kirkelov. Den nye loven bør ikke svekke lokaldemokratiet og det allmenne prestedømmet.

 

Spørsmålet er naturligvis ikke bare om lekfolket har en rett, men også om de vil ta det ansvaret de har. Eller om de ikke våger eller orker. Eller om de bare har tro på å ta slikt ansvar i nye «bedehus-menigheter». Men det er også et spørsmål til biskopene og kirkens ledere om de opptrer ved å sette mot i lekfolket og den lokale menigheten eller om de heller velger å ta frimodigheten fra dem. Men det spørres også om lekfolket vil si ja til det dette ansvaret som «koster».

 

Det vil jeg snart ta opp som et spørsmål til lekfolket i verdidebatten.

 

Vil kirkens ledere, også de lokale prester, sette mot i lekfolket til å bli myndig eller fortrekker de faktisk den passive deltaker og sier heller ja til at de aktive går ut av kirken? Det er jo et nytt samspill mellom kirkens lederskap og det lokale lekfolket som nå på nytt må utvikles.  Lekfolket bør få vite om at DnKs trosbekjennelse forplikter menighetene ifølge f.eks. CA 28 til å ta ansvar for læren. Dette ansvaret har reformasjonen fornyet for lekfolket, derfor bør lekfolket ta ansvar nå etter 500-års reformasjonsjubileet. Kanskje har og får den lutherske kirken sin egentlige åndelige autoritet fra det allmenne prestedømme?

 

Prestemangel og tomme kirker

Hvis man virkelig ønsker lekfolkets åndelige myndighet, så må kirkeledelse si ja til at de lokale menigheter sammen med sine prester står sammen for den læren som formidles som troens innhold i menigheten. Da blir det igjen levelig i menighetene. For å få denne friheten må det bli lov til at menigheter får forskjellige profiler med ulik teologi og forskjellige spirituelle uttrykksformer. Statskirkelig ensretting «ovenfra» må da oppgis selv om den nå kan ta på seg demokratiske klær, i verste tilfelle parti-klær. Forskjelligheten kan også finne sin ramme i en rausere og mer fleksibel ordning for valgmenigheter. Men også vanlige soknemenigheter må kunne velge ulik profil slik som f.eks. i England. Dette ville gi ny frimodighet for mange av oss til å brette opp ermene og ikke bare forvalte, men bygge menigheter, sammen med prestene!

Lytt til det nye nettverket «Frimodig Kirke» som tar til ordet for «annerledes-menigheter». Lekfolkets forventede engasjement må finne sin rette balanse i forhold til lekfolkets innflytelse. Og lekfolkets allmenne prestedømme må finne sin rette og nye balanse i forhold til prestenes kall og embete. Her bør vi be om at dette forholdet forløses i framtiden også i en ny kirkeordning og lov. Annerledes-menigheter hvor prest og myndig lekfolk går samme vei vil sette mot i de unge som har et kall, til å velge å la seg utdanne til prester. Denne frimodigheten svekkes blant de unge å ville bli prest i DnK fordi de med sin teologiske overbevisning passer ikke inn i den strømlinjeformete gjennomsnittsmodell som statskirken kunne påtvinge. Hvis DnK som folkekirke skal fortsette med å forme byråkratisk ovenfra alle menigheter etter en felles mal, da vil lekfolket blir enda mer umyndig og prestemangelen vil øke og enda flere kirkebygg blir nedlagt.

 

Jeg har tatt før og tar igjen til ordet for at det bør bli menigheter med forskjellige profiler under samme tak i DnK og at akkurat det vil kunne bidra til å bevare den enhet vi tross alt fortsatt har, en enhet som også ved eventuelle nye lærevalg i framtiden kan bli stående. Da kan DnK i sannhet bli rausere! 

Joachim F Grün

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5179 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3157 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2335 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2206 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1779 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1755 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1738 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1672 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere