Joanna Bjerga

Alder: 49
  RSS

Om Joanna

Spaltist, journaliststudent, medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige. Mest opptatt av tro og livssyn, miljøvern og flyktningesaken. Blogger på www.jojobjerga.com

Følgere

Gift i all evighet

Publisert 21 dager siden - 1644 visninger

Vi tror altså helt konkret at familie­båndene som knyttes i dette livet er ment å vare for alltid.

Litt stille og forsiktige sitter de der på bakerste benk under gudstjenesten, med penn og papir, og kanskje et kamera.

De følger med på alt som foregår, og ­etterpå stiller de nøye planlagte spørsmål. De er elever i videregående skole, de har prosjekt i religion, og de har valgt Mormonkirken som emne.

Jeg må alltid smile litt når jeg ser dem. Jeg vet hva som kommer. Spørsmålene er stort sett ganske like fra år til år, og det samme er den ørlille skuffelsen jeg aner hos dem når det viser seg at vi verken er særlig eksotiske eller karismatiske. Det er lite halleluja-rop og hender i været, for å si det sånn.

Klassikeren

Nei, vi praktiserer ikke flerkoneri.

Det har vi ikke gjort på over 100 år. Jo da, det er noen små utbrytergrupper som fortsatt gjør det, men de er ikke tilknyttet oss. Nei, vi har ikke en annen Bibel. Vi tror på, og bruker den samme Bibelen som andre kristne. Jo da, vi har en bok til, som vi anerkjenner som hellig skrift, på linje med Bibelen, men den erstatter den ikke. Neida, vi tilber ikke Joseph Smith. Vi tror han var en profet, ja, men vi tilber bare Gud Faderen og Jesus Kristus. Nei, vi har ikke spesielt mye større familier enn vanlig. Jo da, kvinner kan både tale og undervise og ha lederansvar i organisasjonen.

Men klassikeren er denne: Kan du kort forklare forskjellene mellom deres tro og den norske kirke?

Tja. Jeg kan forklare ganske kort at vi tror at det ikke bare var nødvendig med én reformasjon av kirken for 500 år ­siden, men at det var behov for en fullstendig gjenopprettelse av ur-kirken. Jeg kan kjapt nevne at vi ikke praktiserer barne­dåp, fordi vi ikke tror at små barn er født syndige, og jeg kan fortelle at vi tror at familier og ekteskap kan bestå også etter dette livet, for eksempel. Det er nemlig en ganske stor forskjell.

Evig familieliv

«Ja, men», sier mange av dem da. «Det tror man da i den norske kirke også! Alle tror vel at vi skal se våre kjære igjen når vi dør, og få være sammen med dem i evigheten?»

Det er da jeg stusser litt over disse ellers svært oppegående og flotte ungdommene. De skal skrive oppgave om et annet trossamfunn enn det de selv er blitt døpt og konfirmert inn i, og skal sammenligne to forskjellige livssyn, men de vet sjelden nok om sitt eget til å kunne foreta en skikkelig sammenligning.

Jeg er da heller ikke kvalifisert til å sette meg ned med dem og forklare dem hva de egentlig tror på. Jeg kan faktisk bare fortelle dem hva jeg tror på.

Heldigvis er min versjon ganske så sjarmerende og romantisk. Vi gifter oss nemlig ikke «til døden skiller oss ad», men vi blir beseglet til hverandre «for tid og all evighet» i kirkens templer. Sånn skikkelig eventyrstil.

Vi tror altså helt konkret at familie­båndene som knyttes i dette livet er ment å vare for alltid.

Stayer

Hva betyr så det for ekteskap i kirken vår? Nå er vi for få i Norge til at noen har forsket på oss, men der det er medlems- og befolkningsgrunnlag for å kunne sammenligne, viser det seg at skilsmissetallene er lavere hos oss enn ellers i samfunnet. Vi gifter oss litt tidligere, og noen flere av oss gifter seg i stedet for leve som samboere. Dessuten er vi ganske opptatt av forebyggende tiltak.

Jeg har vært gift i snart 29 år. Jeg ­synes det er ganske lenge. Når jeg blir vekket av min bedre halvdels snorking, så tenker jeg av og til at den der evigheten kan dere bare ha, for min del. Men for det meste­ synes jeg at evighetsperspektivet, om enn noe abstrakt og vanskelig å forholde seg til, gir meg en større evne til å se litt stort på ting. Til å være mer tålmodig, mer raus og mer tilgivende. Og det gir meg stayer­evne …

Skoleelevene kommer og går, men ­ekteskapet – det består.

Gå til innlegget

Løsningen på pengeproblemet

Publisert rundt 2 måneder siden - 695 visninger

Siden 1969 har alle trossamfunn i Norge hatt adgang til å søke statlig og kommunalt tilskudd. Det har de gjort. Men ikke vi.

Så var det gjort. I hvert fall nesten. Adskillelsen mellom stat og kirke. Det er vel lov å si gratulerer?

Slik jeg har forstått det, vil 2017 preges av høringen om de forskjellige forslagene til fremtidige finansieringsmodeller, ikke bare for den norske kirke, men også for alle de andre tro- og livssynssamfunnene. Vel, ikke alle faktisk, men det kommer jeg tilbake til.

De alternative modellene varierer mellom å følge Sverige og Danmark med en livssynsavgift som tas inn over skatte­seddelen, en medlemsavgift, og en ­videreføring av dagens ordning med noen endringer.

Andre erfaringer

Siden Lov om trudomssamfunn og ymist anna ble vedtatt i 1969, har alle trossamfunn (og senere livssynssamfunn) i Norge hatt adgang til å søke statlig og kommunalt tilskudd per medlem. Det har de gjort. Men ikke vi. Derfor kan jeg, basert på egen erfaring som medlem av et trossamfunn som klarer seg helt utmerket økonomisk uten tilskudd av noe slag, komme med et lite tips til de som nå skal overveie de forskjellige forslagene: Prøv tiende.

Håpløst arkaisk og gammeldags, vil noen påstå. Ja, det er jo det. Første henvising til tiende finner vi jo allerede i Første mosebok. Det kan ikke fungere, vil andre si. Jo, det kan det. Og det gjør det.

Tiendeprinsippet er faktisk genialt. Vi betaler helt frivillig 10 prosent av inntekten vår til kirken sentralt, og så fordeles det ut igjen til menighetene for å dekk­e drift og vedlikehold. I tillegg får den ­enkelte menighet en sum basert på gjennomsnittlig antall medlemmer tilstede på nattverdsmøtene per kvartal.

De siste årene har tiende kvalifisert til et lite skattefradrag, uten at jeg tror at det har vært avgjørende for de som betaler.

Dugnad

Nå hjelper det at vi er en lekmannskirke, der alle som jobber i menigheten gjør det på dugnad, i tillegg til sitt vanlige arbeid. Den store fordelen er at når oppgavene fordeles på alle, blir det ikke så mye belastning på den enkelte. Samtidig er mange engasjert i arbeidet og føler eierskap til oppgavene de blir kalt til.

På en helt vanlig søndag i en helt vanlig menighet kan inntil 40 personer være i sving for å få avviklet gudstjenesten og undervisningen. Disse oppgavene går også på omgang, slik at så mange som mulig får anledning til å bidra. Og lære.

Tiende er helt rettferdig. Tiende er ­enkelt. Tiende er fornuftig. Tiende er et bud. Tiende er basert på ærlighet og kreves ikke inn. Den handler nemlig mindre om penger enn man skulle tro. I Malakias 3,10 står det: «Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for dere og utøse velsignelser over dere i rikelig mål!»

Som så mye annet i Bibelen tar vi denne befalingen ganske bokstavelig, både at det er et bud som skal holdes, og at vi blir velsignet for vår lydighet. Mange er historiene om de som har prioritert å betale tiende når det virket fornuftsstridig, og som har opplevd at utfordringer har løst seg, økonomiske eller andre.

Ikke så voldsomt

Dessuten betaler vi ikke bare tiende. Hver gang jeg er tilstede på gudstjenester i den norske kirke, glemmer jeg at det samles inn kollekt, og har beskjemmet måttet la kollektskålen passere. Jeg er rett og slett ikke vant til å ha med meg penger i kirken.

I min kirke betaler vi månedlig fasteoffer og gaver til humanitære prosjekter og misjonsfond, samtidig og i tillegg til tienden. Jeg tror mange medlemmer av den norske kirke og andre trossamfunn gir tilsvarende beløp og vel så det til sine lokale menigheter. Derfor tror jeg ikke overgangen ville vært så voldsom.

At Den norske kirke har et overveldende vedlikeholdsansvar for de mange hundre flotte kirkebyggene rundt om i landet vil nok fortsette å utløse et behov for statlige støtteordninger.

Men den vanlige driften av menigheter? Prøv tiende. Helt seriøst.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Finnes det fakta?
rundt 3 timer siden / 2457 visninger
Rudi Wara kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Evangeliets frikjennende dom mot lovens fordømmelses-dom
rundt 4 timer siden / 110 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Slipp Nina fri, det er (snart) vår!
rundt 4 timer siden / 1881 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Slipp Nina fri, det er (snart) vår!
rundt 5 timer siden / 1881 visninger
Les flere