Jens Tomas Anfindsen

Alder: 44
  RSS

Om Jens Tomas

Katolsk kristen. Dr. philos. med spesialisering innen antikk filosofi og religionsfilosofi. Erfaring som foreleser til ex. phil., ex. fac. og andre filosofikurs, bl.a. vitenskapsfilosofi. Var med å stifte bloggen HonestThinking.org sammen med sin bror Ole Jørgen Anfindsen. Er nå bosatt i Sveits og jobber som filosofi- og religionslærer ved Kollegium Gambach i Fribourg.

Følgere

Herren Jesus og treenighetslæren

Publisert nesten 2 år siden - 2453 visninger

Er Jesus fra Nasaret Gud?

Ifølge klassisk kristen doktrine er Gud én substans bestående av tre personer, Gud Fader, Gud Sønn og Gud Hellig Ånd. Og selv om hver av guddommens personer helt og fullt er Gud, og selv om hver av guddommens personer er distinkte, finnes det likefullt bare én guddommelig substans, bare én eneste Gud – dette er Kirkens bekjennelse.

Treenighetslæren i dogmatisk form, slik vi kjenner den, var ikke ferdig utviklet før mot slutten av det fjerde århundre. Treenighetslæren er ikke eksplisitt formulert i Bibelen, men er blitt til gjennom teologisk refleksjon over det bibelske materialet.

Ole Jørgen Anfindsen, som, for den som måtte være i tvil, er min kjære bror, problematiser i sin siste bok, Fundamentalistiske favntak (2015), Kirkens klassiske treenighetslære. Ikke slik å forstå at han avviser den kategorisk, men i et eget appendiks lister han opp en rekke skriftsteder han mener harmonerer dårlig med denne doktrinen, og han etterlyser en ny gjennomtenkning av og en ny kirkelig debatt om den. Spørsmålet som plager ham ganske spesielt er allerede formulert i innledningen til denne artikkelen og kan her presiseres: Gir Bibelen godt belegg for å betegne Jesus fra Nasaret som Gud?

I denne artikkelen ønsker jeg å presentere noen av grunnene til at Kirken og de fleste teologer mener at svaret på dette er ja. Artikkelen vil ikke være uttømmende i forhold til temaet på noe som helst vis. Jeg har kun valgt å ta med materiale som jeg anser som særlig klart og overbevisende. Spesielt interesserte må rimeligvis henvises til faglitteraturen for dypere drøftelser. Min motivasjonen her er å gjøre populært tilgjengelig den tankegang, den form for teologisk rasjonalitet som leder fradet bibelske materialet tiltroen på Jesus som Gud.

I.

En første tilnærming til saken kunne være å påpeke at det faktisk finnes en del skriftsteder som eksplisitt kaller Jesus Gud. Jeg mener vi kan identifisere i hvert fall disse: Rom 9:5; Tit 2:13, Hebr 1:2-14; 1. Pet 1:1; trolig også Åp 1:8-18; 21:1-7; 22:6-13.

II.

En annen type tilnærming, som jeg tror er mye viktigere for å forstå på hvilken måte de aller første kristne kom til tro på Jesus som guddommelig, er å observere hvordan Jesus tilskrives egenskaper, roller, titler, lovprisning og tilbedelse som i GT tilkommer Gud, og som i jødedom generelt var strengt forbeholdt Gud alene. Her er, aller først, tre helt sentrale slike elementer:

(1) Gud er skaper, ikke skapt, og står over alt det skapte. (2) Gud er dommer, det er han som skal dømme menneskeheten på den ytterste dag. (3) Gud er det eneste legitime objekt for tilbedelse.

Disse tre elementene er av en slik karakter at vi, i konteksten av jødisk tro og tenkning, kan kalle dem Guds unike og essensielle vesensegenskaper. Tar vi dette over i logikken, kan vi si at Guds vesensegenskaper, både samlet og hver for seg, utgjør nødvendige og tilstrekkelige betingelser for guddommelighet. Dette betyr at dersom noe er skaper og står over alt det skapte, da må dette være Gud. Dersom noe eller noen skal dømme menneskene på den ytterste dag, da må dette være Gud. Dersom en gitt realitet kan betraktes som legitimt objekt for tilbedelse, vel, da må dette være Gud.

Nå er det en smal sak å anføre en hel mengde skriftsteder som viser at Jesus tilskrives presis disse egenskapene i NT. (1) Den himmelske Jesus er før verdens begynnelse, er den gjennom hvem alt er skapt og er til, og står over alt det skapte. (2) Jesus skal komme tilbake for å dømme levende og døde, det er hans som skal tre frem som konge og dommer på Herrens dag. (3) Jesus er verdig, ikke bare menneskers, men også englers lovprisning og ære.

Faktisk kunne listen over slike paralleller mellom GTs tale om Gud og NTs tale om Jesus forlenges: (4) GT omtaler Gud som Alfa og Omega; NT omtaler Jesus som Alfa og Omega. (5) GT omtaler Gud som frelser; NT omtaler Jesus som frelser. (6) GT omtaler Gud som kongenes konge; NT omtaler Jesus som kongenes konge. (7) GT omtaler Gud som klippen; NT omtaler Jesus som klippen. (7) GT omtaler Gud som Den Hellige; NT omtaler Jesus som Den Hellige. (8) GT omtaler Gud som hyrde; NT omtaler Jesus som hyrde. (9) GT omtaler Gud som det sanne lys; NT omtaler Jesus som det sanne lys. (10) GT omtaler Gud som en snublesten; NT omtaler Jesus som en snublesten. (11) GT hevder at hvert kne skal bøyes for Gud; NT hevder at hvert kne skal bøyes for Jesus. Og så videre. Listen kan forlenges ytterligere. (Ikke enhver av disse betegnelsene må, isolert betraktet, referere til Gud).

For referanser, se denne ressurssiden fra Hebrew for Christians for en nyttig parallellføring av skriftsteder fra NT og GT som er spesielt relevante for forståelsen av Jesu guddommelighet. 

III.

En tredje tilnærming til NTs vitnesbyrd om Jesu guddommelighet finner vi i den urkristne bekjennelse av at Jesus er Herren.

Begrepet «Herre» oversetter ordet «Kyrios» i den greske grunnteksten. Kyrios forekommer meget hyppig i NT, 719 tilfeller i alt. I omtrent 100 tilfeller referer begrepet mest trolig til Gud (Fader), i de fleste andre tilfeller til Jesus, og i de fleste av disse igjen til den oppstandne og opphøyede Jesus. I en del tilfeller er det uklart om «Herren» refererer til Gud (Fader) eller Jesus (for eksempel Apg 9:31; 1 Kor 4:19; 7:17; 2 Kor 8:21; Kol 3:22; 1 Tess 4:6; 2 Tess 3:16), hvilket er et interessant datum i seg selv.

«Kyrios» forekommer også meget hyppig i den greske oversettelsen av GT, den såkalte Septuaginta, der det oversetter det hebraiske «Adonai». Mange forekomster her er helt trivielle, for eksempel dersom det betegner et slave herre-forhold, men i 6828 tilfeller representerer Kyrios det hebraiske gudsnavnet JAHWE. Grunnen til at det forholder seg slik er at jødene utviklet en tradisjon på at navnet JAHWE var så spesielt og hellig (antakeligvis tenkte man seg at det hadde en magisk kraft) at det bare fikk uttales under helt bestemte omstendigheter. I dagligtale, eller ved daglig bønn og skriftlesning, ble så navnet JAHWE erstattet med Adonai, hebraisk majestetsplural for «Herren». Denne tradisjonen ble skriftliggjort i Septuaginta, der «JAHWE»-navnet altså blir gjengitt med «Kyrios» 6828 ganger. (En rekke engelske, tyske og franske oversettelser, blant annet, markerer dette ved å bruke store bokstaver («LORD», ikke «Lord») i de tilfeller der JAHWE-navnet ligger til grunn for oversettelsen. Dette er dessverre ikke synlig i Bibelselskapets oversettelser).   

Alt dette utgjør selvfølgelig et høyst relevant bakteppe for bruken av Herren-begrepet i NT. Vi må anta det perspektiv at Paulus & co – jøder i Jesu samtid – hadde et fullstendig selvfølgelig og automatisert forhold til det faktum at Gud, i daglig omtale, bønn og liturgi, ble referert til med begrepet «Herren», det være seg på hebraisk, arameisk eller gresk. Paradigmatisk i så måte er den jødiske trosbekjennelsen, Schma Israel, som fromme jøder var og er forpliktet til å resitere hver morgen og kveld: «Hør Israel, Herren (JAHWE) er vår Gud, Herren (JAHWE) er ett» (5 Mos 6:4).

Dette betyr ikke at Herren-begrepet i NT betyr Gud. Langt ifra. Når, for eksempel, Jesu disipler skulle hente et esel og en eselfole, fikk de beskjed om å si, dersom noen skulle komme med spørsmål, «at Herren har bruk for dem» (Matt 21:3). Det synes ganske klart at dette ikke kan bety «si at Gud har bruk for dem». Begrepet Herren brukt om Jesus før oppstandelsen kan nok enklere forklares som en ærestittel med allusjon til håpet om den kommende davids-kongen enn som en gudetittel. Dessuten finnes det tilfeller der vokativformen (tiltaleformen) kyrie ikke trenger å bety så mye mer enn et ærbødig monsieur. Det finnes en stor historisk-kritisk litteratur om dette emnet, som jeg ikke skal gå nærmere inn på her.

Det som imidlertid synes klart, og som er bredt anerkjent i litteraturen, er at «ho Kyrios», i bestemt form entall, blir den gjengse kristne tittelen for å referere til den oppstandne Jesus Kristus. Og det som også synes klart i den sammenheng, er at det språk som NT anvender for omtale, tiltale, takk, bønn, hymner og lovprisning til den oppstandne Herren, går langt utover det en from jøde ville kunne utsi til noen annen enn Gud. Dette språket er av en slik karakter at det inkluderer ieller identifiserer den oppstandneHerren med den realitet vi kaller Gud. Den såkalte filipperbrevshymnen er et slående eksempel på dette.

Filipperbrevet 2:6-11 :

Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik, 
men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik.
        
Da han sto fram som menneske,
fornedret han seg selv
ble lydig til døden, ja, døden på korset.

Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.

I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
          
og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!

Allerede i første verset, «Han var i Guds skikkelse» (morfh theou) og «Gud lik», finner vi en uhyre intim assosiasjon med Gud; å være i Guds morfh betyr så å si å ha Guds kropp. Den presise betydningen av dette kan diskuteres.

Det at Jesus er «opphøyd til det høyeste» identifiserer Jesus med den posisjon JAHWE har i GT (Salm 97:9). At Jesus har «navnet over alle navn» alluderer til JAHWE-navnet. Og, spesielt viktig, det at hvert kne skal bøye seg for og hver tunge skal bekjenne at «Jesus er Herre» er en ordrett henvisning til JAHWE sitt herredømme i Jesaja 45:23. Dette er språk som GT eksklusivt bruker om JAHWE.

Filipperbrevshymnen er et veldig tidlig eksempel på det som blir en bred trend i hele NT-litteraturen, nemlig at den form for tilbedelse, hyllest eller lovprisning – såkalte doksologier – som de tidlige kristne lot tilkomme Herren Jesus, tilsvarer den form for tilbedelse, hyllest og lovprisning som GT lar tilkomme JAHWE. De første kristne brukte tydeligvis det JAHWE-språket de hadde for hånden, for å si det slik, og appliserte dette på sin himmelske Herre. Vi finner interessante eksempler på doksologier i 1. Tim 1:17; 6:15-16; 2. Tim 4:18; 2. Pet 3:18 og Rom 9:5.

I dette avsnittet har jeg altså ønsket å vise hvordan Herre-dyrkningen av den oppstandne Jesus inkluderer ieller identifiserer den oppstandneHerren med den realitet vi kaller Gud

Konklusjon

Det nytestamentlige materialet knyttet til personen Jesus må ha utgjort litt av en tankemessig kabal for de første generasjoner av kristne teologer. En ting er at de aller første kristne, i ekstatisk begeistring over at mesteren var oppstått fra de døde og i radikal tro på at Herren var tilstede midt iblant dem der hvor to eller tre var samlet i hans navn, begynte å dyrke ham og tilbe ham i kategorier som tilkom JAHWE (dette er jo egentlig hodestups revolusjonerende i seg selv, og det er desto mer interessant å merke seg at vi ikke finner spor av at dette har vært kontroversielt i de kristne menighetene), men noe helt annet er spørsmålene som melder seg når den første bølgen av begeistring har lagt seg: Hvordan i all verden kommer vi til rette med denne troen; hvordan forklarer vi hva det er vi driver med her?

Jeg ser for meg at de første generasjoner av teologer så seg konfrontert med to tilsynelatende motstridende sett av data i NT: (1) På den ene siden er det klart at Jesus ikke kan være den samme som den personen han selv kalte Gud. Jesus anså seg som utsendt av Gud, han tilba sin Gud, han kalte sin Gud «Far», og etter sin himmelfart har han satt seg ved Faderens høyre hånd i det høye. Selv i de passasjer der Jesus omtales som pre-eksistent, for eksempel som Logos, foreligger en distinksjon mellom Jesus og Gud. (2) På den annen side kalles Jesus faktisk Gud en del steder i NT, han har egenskaper som bare tilkommer Gud, og han dyrkes og tilbes slik bare Gud får dyrkes og tilbes. Hva gjør vi med dette?

Vel, dere kjenner utfallet. Kirken arbeidet seg frem til et svar som sier at guddommen er én substans som består av tre personer, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Kirkens svar er treenighetslæren. Treenighetslæren er en stor og rik doktrine, og jeg håper å komme tilbake til en behandling av selve treenigheten og relasjonene i den i en senere tråd. Her har jeg bare ønsket å formidle noe om det bibelske rasjonalet for den kristne tro på at Jesus er Gud. 

Gå til innlegget

Hillestads rasisme

Publisert over 3 år siden - 408 visninger

Humanisme uten proporsjoner

Israels ambassadør, George Deek, beskylder tekstforfatter Erik Hillestad for å spre jødehat (VL 07.08). Hillestads tilsvar (12.08) er så overbærende at man merker at han ikke føler seg utfordret.

Etter mitt skjønn tar Hillestad litt for lett på det. Selv om det er fullstendig urimelig å beskylde Hillestad for å hate jøder som sådan, kan han nok beskyldes for en annen og i hans kretser langt mer utbredt form for rasisme, nemlig de ulike standarders rasisme.

Når man har en langt høyere moralsk målestokk for Israel og jøder enn for noen andre land og folk, mens man gjerne ser igjennom fingrene med de mest groteske og himmelropende moralske overtramp fra arabere, vitner dette om en vurdering av disse folkegruppenes moralske evner, som – når den gir seg utslag i forskjellsbehandling – fortjener betegnelsen rasistisk. Den internasjonale BDS-bevegelsen, som Hillestad slutter opp om, gjør seg skyldig i slik forskjellsbehandling.

Så blir det bare en bitter ironi at Hillestads form for rasisme samtidig bærer ved til de virkelige jødehaternes bål. 

Dette innlegget stod på trykk i papirutgaven av Vårt Land den 18.08.2014. 

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6592 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6884 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3578 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8052 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 5 timer siden / 89 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 7 timer siden / 150 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 121 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 9 timer siden / 354 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 21 timer siden / 1231 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 22 timer siden / 787 visninger
16 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
9 minutter siden / 1611 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
9 minutter siden / 1611 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
29 minutter siden / 1925 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
33 minutter siden / 1925 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
38 minutter siden / 787 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
39 minutter siden / 1925 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 1 time siden / 787 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 318 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 318 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 1 time siden / 1611 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Et symboldokument
rundt 2 timer siden / 121 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 2 timer siden / 787 visninger
Les flere