Jens Petter Gitlesen

Alder:
  RSS

Om Jens Petter

Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Spesielt engasjert i sosialpolitikk og skolepolitikk.

Følgere

Anektoter og for enkle betraktninger

Publisert over 7 år siden

Jeg er helt enig med deg, Atle Pedersen. Kommenteren min er selvsagt alt for enkel. Men kommentaren var heller ikke ment som noen grundig analyse, heller som noen enkle spørsmål knyttet til Vaage sitt innlegg og enkelte kommentarer i den etterfølgende diskusjonstråden. Når det gjelder råderett, har spørsmålet vært knyttet til om bioteknologiloven bør redusere restriksjonene eller ikke. Det aktuelle politiske spørsmålet har aldri vært å innføre restriksjoner, men å eventuelt fjærne restriksjoner. Uansett hva en mener om dette, kjenner jeg ikke igjen de aggresive holdningene fra tidligere tiders debatter om akkuratt samme tema. Har jeg rett i dette punktet, kan ikke endringen i kommentarform forklars med restriksjoner. Det samme gjelder verdisynene som fremmes, jeg ser ikke at de skiller seg fra verdisynene som har vært oppe i tidligere tiders debatt.

Blant alternative forklaringer som jeg har tenkt på, er det at nettdebattene har hatt sin egen utvikling og de har økt i omfang. Mange av nettdebattene kan ha mer karakter av kloakk enn den debattformen en f.eks. finner i mer tradisjonelle medier. Kanskje det at en ikke opptrer under eget navnt kan gjøre det lettere å fremsette krenkende påstander?

Robin Haug har utvilsomt rett i at prinsippielle standpunkt er ønskelige og at slike kan være svært nyttige. Men debatten på feltet er lang og foreløpig er det ingen som har greid å etablere noen mer eller mindre omforente prinsipper som er tilsrekkelige for å etablere en omforent politikk eller etisk syn. Det er kanskje nettopp dette som gjør at debatten på mange plan verken synes å konvergere eller å utvikle seg. Løsningen ligger i det som flertallet på Stortinget bestemmer seg for, noe som foreløpig er ukjent. Slike løsninger har en tendens til å være mer preget av pragmatisme enn prinsipiell tenknig. Uavhengig av synspunkter om selvbestemt abort, så ser jeg ikke at moraldiskusjonen som pågikk på 1970-tallet er løst. Noe helt annet er at de pragmatiske synene som lå til grunn for abortlovens bestemmelser om selvbestemt abort synes å ha fått større oppslutning i befolkningen.

Gå til kommentaren

Argumentasjon og holdninger

Publisert over 7 år siden

I all hovedsak fungerer folk greit sammen til tross for meningsforskjeller.  I Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har vi medlemmer med alle mulige syn på abort, noe som går aldeles utmerket selv om NFU ikke har noe som helst syn i saken. På 1980-tallet vedtok landsmøtet at NFU er mot selektiv abort. Det har aldri vært forslag om å endre vedtaket. Det er både enkeltmedlemmer og tillitsvalgte som er uenige i NFU sitt syn. Mangfoldet av meninger har vært helt uproblematisk nettopp fordi det vanligvis eksisterer en respekt også overfor meningsmotstandere.

I kommentarene under innlegget til forfatteren Lars Amund Vaage (se: http://neitilsortering.no/2013/01/07/menneskesyn/#comment-793 ) karakteriseres mennesker med Down syndrom som B-vare. Det benyttes karakteristikk som sjøtunge. Identifiserbare voksne med Down syndrom trekkes inn som eksempler på mennesker en ikke ville båret frem. Langt mer kan nevnes. Slike uttrykk og karakteriseringer er et nytt fenomen i debatten. En skal ikke ha spesielt stor omtenksomhet for å se at kommentarene kan ramme personer med Down syndrom. Flere med syndromet er opptatt av og følger med i debatten. Kommentarene ramme venner og pårørende. Kommentarene vil neppe bidra til å styrke kommentatorens synspunkt, men det er en svært effektive måte å si at noen er mindre velkomne i vårt samfunn.

Innlegget av forfatteren Lars Amund Vaage omhandlet hans frykt for at selektiv abort skulle påvirke menneskesynet i samfunnet. Han fryktet at omsorgsviljen skulle reduseres og at samfunnets toleranse overfor annerledeshet kunne avta. Flere av kommentarene fremstår som dokumenterte eksempler for at Lars Amund Vaage sin frykt er reell. Kanskje kommenterene også er et resultat av alminneliggjøringen av  fosterdiagnostikk og abort?

Det kan være svært langt mellom holdning, ytringer og handling. Vold overfor mennesker med funksjonsnedsettelser synes å være svært utbredt. Voldsbruken synes å tilta. Dette gjelder både overfor barn (se http://www.who.int/disabilities/publications/violence_children_lancet.pdf ) og voksne (se http://www.who.int/disabilities/publications/violence_children_lancet.pdf ). Flere av kommentarene under innlegget til Lars Amund Vaage viste en skremmende aggresjon i form og ordbruk. Hatvold oppstår heller ikke fra intet.

Gå til kommentaren

Om å holde seg til saken II

Publisert nesten 8 år siden
Robin Haug – gå til den siterte teksten.

vi skal i hvert fall ikke ha at et lite religiøst mindretall skal vurdere forskningens kvalitet og på bakgrunn av dette tvinge igjennom lover som tvinger resten av befolkningen.

Ingen, uten om deg Robin Haug, har trukket inn religion i denne strengen. Det har ikke noe med saken å gjøre.

Det er et vanlig krav innen klinisk forskning å dokumentere sine påstander. Påstander som ikke kan gis dokumentasjon, kan selvsagt også være riktige, men da er vanlig praksis å presisere at påstanden ikke er dokumentert. Når en har påstander som er i strid med velkjent dokumentasjon, bør en også gi informasjon om de dokumenterte funnene som en prater mot.

Professor Sturla Eik-Nes gjorde ikke noe av dette. Kunnskapssenteret har gått gjennom internasjonal relevant litteratur på feltet. Kravene for å inkludere undersøkelsene i Kunnskapssenterets rapport, er det redegjort for i rapporten. Verken professor Sturla Eik-Nes eller andre har i skriftlig sammenheng kritisert Kunnskapssenterets rapport.

På Bispemøtet gikk Sturla Eik-Nes gjennom en hel rekke helsegevinster med tidlig ultralyd. Han nevnte ikke at samtlige påståtte helsegevinster med relevans tidlig i svangerskapet er av en slik art at diagnostikk tidlig i svangerskapet ikke anbefales i hht. kunnskapssenterets rapport (kanskje det kan være et unntak med tanke på tvillinger som deler morkake. Her er heller ikke helsegevinster dokumentert, men de lærde synes å ha delte meninger om betydningen tidligdiagnostikk har mht. prognose).

Professor Sturla Eik-Nes viste en del tilstander som kunne behandles, men unnlot å nevne at dette var tilstander som en bør diagnostisere senere i svangerskapet og som heller ikke behandles tidlig i svangerskapet.

Eik-Nes hevdet at et ultralydbilde i uke 11-12 var nok til å avgjøre om barnet hadde en forstørret nakkefold som kjennetegner barn med trisomi. Hadde påstanden vært riktig, ville ikke dagens undersøkelsesprosedyre krevd blodprøve og fostervanns-/morkakeprøve i tillegg til ultralydundersøkelsen. Vurdert som test, er tidlig ultralyd en svært dårlig test.

Studien til Jaana Marttala (Acta Obstet Gynecol Scand 2011; 642) inkluderte 77.000 gravide, hvorav 64.000 (83 %) var under 35 år. Den ser på hvor godt undersøkelse med ultralyd og blodprøver tidlig i graviditeten – som et tilbud til alle – fungerte for å påvise Downs syndrom. Forskerne fant at treffsikkerheten var dårligere for yngre enn for eldre gravide. For kvinner under 35 år var rundt 97 % av de positive svarene falske positive, skriver Johan Arild Evang og  Morten Horn. Studien til Jaana Marttala ble publisert etter Kunnskapssenterets litteratursøk.

Den fosterdiagnostiske undersøkelsen som kvinner i risikogruppen kan får utført, gjennomføres ved landets universitetssykehus av gynekologer med spesialkompetanse til å foreta slike målinger. Undersøkelsen tar fra en halv til en time. Ca. 10% av de gravide gjennomgår undersøkelsen. Den fosterdiagnostiske undersøkelsen må ikke blandes sammen med tilbudet som private fertilitetsklinikker tilbyr for rundt 1300 kroner. Når spesialkompetanse som følger prosedyrene sliter med 97% falske positive, bør en være ytterst forsiktig med å blande inn disse private tilbudene. Professor Sturla Eik-Nes skillet ikke mellom typer av fosterdiagnostikk, men hevdet at tilbudet ble benyttet av 80% av gravide og knipset med fingrene for å illustrere hvor raskt og enkelt det var å stille trisomidiagnosen tidlig i svangerskapet.

Jeg vil inderlig håpe at biskopene ikke gikk på limpinnen av "markedsfremstøtet" til Sturla Eik-Nes, slik som vesentlige deler av det politiske miljøet har gjort.

Det at religiøse argumenter fremføres, må en akseptere hvis en er for åpne meningsytringer. Men når det gjelder faktagrunnlaget, kan jeg ikke erindre at religiøs argumentasjon noen gang er blitt fremført.

Gå til kommentaren

Tro eller vitenskaplig dokumentasjon

Publisert nesten 8 år siden
Robin Haug – gå til den siterte teksten.

Jeg vet ikke om jeg helt klarer å tro på denne påstanden. Skulle det her relevante forskningsmiljøet altså la seg kommandere av én enkelt person?

Sturla Eik-Nes er ingen hvem som helst innen fostermedisin, men han er ikke alene. Få, sannsynligvis ingen, har drevet såpass sterkt politisk påvirkningsarbeid som professorene Stula Eik-Nes og Kjell Salvesen.

Hva Robin Haug får seg til å tro eller ikke, angår ikke saken. Men før standpunktet befestes, vil jeg anbefale Haug å lese oppsummeringen av 2012 rapporten fra Kunnskapssenterer. Rapporten er ment å gi en oversikt over dokumenterte effekter av tidlig ultralyd og sier oppsummeringsvis: "Vi fant ingen dokumentasjon for helsemessig gevinst av rutinemessig tidlig ultralyd".

Kravene til evidens innen den akademiske medisinen er relativt greie å forholde seg til. Når professor Sturla Eik-Nes ikke forholder seg til disse i sine foredrag, synes jeg det er mer enn betenkelig.

Debatten om selektiv abort pågår for tiden her på Verdidebatt under innlegget til Bent Høie. Høyre vil som kjent stramme inn abortlovens § 2 pkt. c. Kanskje vi kan holde oss til faktadiskusjonen i denne strengen og heller ta de etiske sidene i diskusjonen under innlegget til Bent Høie.

Gå til kommentaren
Robin Haug – gå til den siterte teksten.

Det er fint at Fuglem berg tar opp Eik-Nes' mulige feiltrinn --- men er så heller ikke mer enn en korreksjon til Eik-Nes' person. Dermed uten særlig relevans for det medisinske miljøet.

Nå peker du på hovedproblemet, Robin Haug. Men jeg er uenig i din konklusjon. Nettopp feil fakta og fraværet av en debatt om faktagrunnlaget i det medisinske miljøet har gitt svært uheldige konsekvenser på politisk nivå. De udokumenterte argumentene fra Eik-Nes gjentas av ledende politikere og synes å være en viktig premiss for flere politiske partier: http://neitilsortering.no/2012/06/23/arbeiderpartiet-lot-seg-forlede-i-ultralyddebatten/#more-1125

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3448 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
12 dager siden / 1225 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
18 dager siden / 883 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
10 dager siden / 815 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
10 dager siden / 627 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
22 dager siden / 561 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 490 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere