Jens Petter Gitlesen

Alder:
  RSS

Om Jens Petter

Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Spesielt engasjert i sosialpolitikk og skolepolitikk.

Følgere

Screeningtester bør også være validert

Publisert nesten 7 år siden

Det kan være at NIPD-testen vil fungere som en screeningtest hvor de med positive testresultater kan få et tilbud om fostervanns- eller morkakeprøve. Men ut i fra valideringsstudiene har en ikke grunnlag til å si noe om hvor godt NIPD-testen fungerer. Testen er først og fremst utprøvd på grupper med ekstrem risiko for å få barn med trisomi. I den ene undersøkelsen var forekomsten av Down syndrom 8,7%. Blant norske gravide er forekomsten 0,23%. Før testen eventuelt anvendes, bør den i det minste valideres for de gruppene som skal testes.

Gå til kommentaren

Det står respekt av Erna Solberg, Bent Høie og de andre sentrale Høyrepolitikerne som sto for sine prinsipper knyttet til menneskers likeverdighet. Det er en styrke for demokratiet at vi har politikere som ikke vil fire på et hvert prinsipp i håp om å vinne litt popularitet. Motstanderne av senabort på eugenisk indikasjon visste hvilken vei Høyres landsmøte ville ta, men valgte å ta et nederlag.

Kristin Clemet har vært like prinsippfast og aldri latt seg friste av populistiske snarveier i abortspørsmålet. Prinsippfasthet i essensielle spørsmål fortjener ros.

Kristin Clemet er utvilsomt klarsynt, men en kan håpe hun ikke er sannsynt. I sitt innlegg nevner Clemet ikke muligheten av å etablere motkrefter. Mulighetene i det å etablere motkreftene er Kristin Clemet selv et godt eksempel på, hun var en av de sentrale personene bak den brede koalisjonen som ble etablert på 1990-tallet. Noe lignende bør være mulig å gjenta.

Forskjellen fra 1990-tallets debatt og dagens debatt er knyttet til teknologisk utvikling, men kanskje først og fremst et langt svaker etisk fundament for debatten. Debatten om fosterdiagnostisk tidlig ultralyd avslørte også en skremmeden kunnskapsløshet selv blant ledende politikere.

Dersom en makter å etablere en bred faktabasert debatt på tverrs av partiene, ser jeg ikke bort i fra at utviklingen kan ta en annen retning enn Kristin Clemet skisserer i sitt innlegg.

Det er heller ikke slik at alt går i feil retning. Norsk gynekologisk forening kom med en interessant uttalelse den 8. mai (se: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Nyheter/2013/Tidleg-ultralyd/ ), hvor det avsluttes:

"Tidlig ultralyd har svært begrenset medisinsk nytteverdi, og den viktigste effekten av tiltaket nemlig påvisning av trisomier kan om det er ønskelig oppnås langt mer effektivt og billigere ved NIPD. NGF kan på denne bakgrunn ikke støtte innføring av tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen."

Gå til kommentaren

Behovet for en etisk debatt

Publisert over 7 år siden

I 2007 vakte det oppsikt da en lokalpolitiker skrev: «Jeg kan ikke se nødvendigheten av med viten og vilje å sette barn til verden som vi vet med sikkerhet vil komme til å koste samfunnet enorme summer i pleie, omsorg og utstyr». Det å komme med slike utsagn var dengang totalt uakseptabelt. Saken kom på Dagsrevyen. Rikspolitikerne markert sin avsky. Til og med partilederen måtte rykke ut og ta avstand fra setningen. Saken endte med at lokalpolitikeren mer eller mindre frivillig meldte seg ut av sitt parti. I dag ville utsagnet neppe vakt reaksjoner, en kan finne vel så horrible utsagn i offentlige dokumenter. Ser en på kommentarene under innlegget til Lars Amund Vaage, vil en finne langt mer oppsiktsvekkende utsagn. I mitt virke får jeg et sterkt fokus på debatten, politikken og forvaltningen på feltene som er sentrale for mennesker med utviklingshemning. Jeg er overbevisst om at normene på feltet har beveget seg mye på få år, uten at bevisstheten rundt de eksisterende normene og endringene i disse synes å være tilstede i nevneverdig grad. Med en etisk debatt, ville en fra mitt ståsted ikke kunnet kommet dårligere ut enn at mange bevisst valgte å gå i den retningen jeg ikke ønsker de skal gå.

Samfunnskonsekvensene av fosterdiagnostikk og selektiv abort er min bekymring. Sølvi Marie Risøy treffer en spiker når hun sier at «Når vi, samfunnet, tilbyr hver enkelt kvinne undersøkelser under parolen “valgfrihet”, må vi også forholde oss til at de fleste kvinnene som får valget tar den samme avgjørelsen og at denne får konsekvenser på samfunnsnivå». Jeg har forståelse for at Risøy sine betraktninger kan vektlegges forskjellig hos ulike, men jeg har problemer med å se at en problemfritt og skråsikkert kan avfeie hele problemstillingen. Det samme gjelder synspunktene til Brageprisvinneren som presenterer sin frykt for konsekvensene fosterdiagnostikk kan medføre for samfunnets omsorgsevne og omsorgsvilje. Frykten kan være overdrevet og forhold som forfatteren ikke tar opp, kan være avgjørende i mange sitt standpunkt til fosterdiagnostikk og selektiv abort. Men det å totalt ignorere problemstillingene eller å totalt avfeie dem, fremstår for meg som ureflektert.

Det er lett å mene at forholdene var så mye bedre før. Med Internett er det blitt mange debattarenaer og det er mye lettere å delta i debatten enn tidligere når debatten utelukkende var på papir, i media med svært begrenset spalteplass. Kombinert med det å skjule seg bak et alias, kan de være at den etiske debatten er mer utbredt i dag enn i den var i tidligere tider. De omtalte kommentarene under innlegget til Vaage kan være prisen en må betale for økt deltakelse, nytt medium med nye muligheter.

Når det gjelder fosterdiagnostikk, tror jeg en kontinuerlig etisk debatt er en nødvendighet hvis en er av den oppfatningen at feltet bør være under en viss kontroll. Med de nye testmetodene hvor fosterets genmateriale identifiseres i morens blod, kan en i prinsippet avdekke alle egenskaper ved fosteret som har kjent genetisk opphav. Mulighetene går lenger enn det. I mange tilfeller kjenner en bare i sannsynlighet til hva genetisk materiale kan realisere, da kan det bli relativt krevende for den enkelte å nyttiggjøre seg informasjonen på en meningsfull måte. Foreløpig er det få om noen tilstander i tidlig fosterfase som lar seg behandle, men det er ingen grunn til å tro at fremtiden ikke vil gi slike situasjoner og andre situasjoner som krever vanskelige avveininger. Lovgiverne skal slite med å holde tritt med utviklingen. Alternativene til en kontinuerlig etisk debatt er neppe mer individuell frihet, men heller større og innflytelse fra krefter som få er bevisst.

Gå til kommentaren

Publisert over 7 år siden

Hvordan Robin Haug mener at verden burde ha vært kan være viktig for ham, det kan være en viktig motivasjon for å forsøke å overbevise andre og det er et syn på statens rolle som deles av mange. Det er sikkert mulig å finne eksempler på at Robin Haug sitt syn har vært flertallssynet i politiske avgjørelser. Men det er liten grunn til å tro at synet vil bli spesielt godt representert i den varslede politisk gjennomgangen av medisinsk etikk. Regjeringspartiene har ulike syn og problemstillingene omhandler langt flere kontroversiele felter enn fosterdiagnostikk og tidlig ultralyd. Hvis det overhode kommer noe ut, er det god grunn til å forvente at utfaller er et resultat av pragmatisme og hestehandel.

Vi har allerede en situasjon hvor bioteknologiloven setter begrensninger på bruken av fosterdiagnostikk. Regjeringen har varslet en stortingsmelding som blant annet er ment å omfatte bioteknologiloven og tilgangen på fosterdiagnostikk. Partiene har markert sine standpunkt og de reelle alternativene som jeg ser er at enten fortsetter en med dagens restriksjoner eller så vil restriksjonene bli lempet på. Jeg er ikke kjent med at noen partier er for å fjerne enhver restriksjon.

På grunn av manglende omforente prinsippielle synspunkter blir det de pragmatiske løsningene som preger feltet. Dette kjenner vi også fra abortdebatten. Ikke noen av de etiske problemstillingene knyttet til abortdebatten er blitt løst, men vi fikk en abortlov som regulerer feltet.

Hva mener du, Robin Haug, om problemtillingen knyttet til kommentarform som Leif Arne Økland tok opp?

Gå til kommentaren

Publisert over 7 år siden

Jeg betviler ikke at du, Atle Pedersen, i likeht med svært mange andre mener mye. Vi vet også at mange deler dine meninger. Men hva mener du om kommentarene under innlegget til Lars Amund Vaage?

Der var de spørsmålene jeg oppfattet at Leif Arne Økland stilte og det var lignende holdeninger som bekymret forfatteren Lars Amund Vaage.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1193 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
14 dager siden / 1087 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 988 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 471 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 452 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere