Jens Petter Gitlesen

Alder:
  RSS

Om Jens Petter

Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Spesielt engasjert i sosialpolitikk og skolepolitikk.

Følgere

Fag, politikk og fagblindhet

Publisert over 6 år siden

De fleste med trisomi 13 og 18 er utsatt for dødelig diskrimineringen.Siri Fuglem Berg har markert seg i kampen mot selektiv abort.Når en snakker om barn som har skrevet i journalen at de ikke skal gis livreddende helsehjelp, så snakker en ikke om abort, men om et uforsvarlig og diskriminerende helsetilbud.

Når en snakker om senaborter fram mot termin, er det også vanskelig å se dette i den tradisjonelle abortdebatten.Jeg kjenner til ei mor som ble anbefalt abort i uke 31.I slike tilfeller er «aborten» en provosert fødsel av et levende barn.Det levende barnet dør som følge av manglende omsorg og helsehjelp.Fødte barn kan vanskelig betraktes som foster.

Ingen av de politiske partiene kan forsvare situasjonen.Hverken helselovgivningen eller abortloven er ment å fungere på denne måten.

Statsråd Bent Høie taler klart og viser til lovens bestemmelse om at det ikke kan gis tillatelse til svangerskapsavbrudd når det er «grunn til å anta at fosteret er levedyktig».«Dette forbudet er absolutt.Det vil si at grunner som for eksempel lav alder, graviditet som følge av kriminell handling eller andre sterke sosiale grunner ikke kan begrunne abort av levedyktige fostre», skriver Høie i brev til gynekologforeningen.

Selv om helse- og omsorgsministeren har vilje, er det trolig bare Stortinget som har evnen til å rydde opp.Spørsmålet om hvilke fostre som er levedyktige og hvilke som ikke er det, er et faglig spørsmål som avgjøres av legene og ikke av statsråden.Det samme gjelder spørsmålet om hvilke tilfeller livreddende behandling av småbarn.En livreddende behandling av et barn som likevel vil måtte dø, kan være i strid med de faglige forsvarlighetskravene.

Problemet er at fagblindheten erstatter fagligheten.Fosterdiagnostikerne har som oppgave å avdekke avvik, noe de blir stadig flinkere til.Men i verktøyskrinet deres finnes lite som hjelper til i behandling av avvik.Standardmiddelet er abort, uavhengig av hvor langt i svangerskapet en er.

Trisomi 13 og 18 er sjeldne tilstander som nyfødtlegene har liten kjennskap til.Når ledende nyfødtleger betrakter tilstandene som «uforenelig med liv», er fraværet av livreddende behandling forståelig.Selv refleksjonsnotatet fra Etisk komité ved Oslo Universitsetssykehus stadfester og viderebringer fordommene og irrelevant empiri.Når den medisinske elite uttrykker seg på denne måten, er det naturlig at nyfødtlegene ved mindre spesialiserte sykehus følger etter.

Skal en unngå at flere barn med trisomi 13 og 18 diskrimineres til døde, må Stortinget si at alle pasienter skal vurderes på like vilkår.Kromosomtall og diagnose er ikke grunnlag for forskjellsbehandling.Når en velger å ikke gi livreddende behandling er det som følge av at behandlingen ikke vil bedre pasientens prognose.

Det viktigste med innlegget til Siri Fuglem Berg, er at hun gir faglig dokumentasjon på at legene lar barn dø samtidig som vi vet at mange kunne vært reddet og flere ville fått gode liv.Forventet levealder blant barn med trisomi 13 og 18 er vesentlig kortere enn for folk flest, men dette er irrelevant.Vi behandler tross alt livstruende sykdommer hos pensjonister.

Gå til kommentaren

Fremskritt, men ingen løsning

Publisert over 6 år siden
Randi Johnsen – gå til den siterte teksten.
Bent Høies presisering av en absolutt grense for abort, er et fremskritt.

Høie har uttrykt mye bra, men det er Stortinget og ikke Høie som bestemmer hvilke lover vi skal ha.  Høie som bestemmer ikke hvordan lovene skal forstås eller praktiseres. Rett nok har han en viss innflytelse på hvordan lovverket skal forstås i de delene av forvaltningen hvor han er øverste leder.

Gå til kommentaren

Abort av spedbarn!

Publisert over 6 år siden

En kan diskutere når livet starter og når fostrets blir et menneske. Men abort av fostre i 5.-6. måned og fram mot termin, dreier seg om nyfødte som lever. De dør av manglende omsorg og helsehjelp. Det å la barnet dø utenfor livmoren, vil nok de færreste kalle for abort.

Det å ikke gi fødte med trisomi 13 og 18 livreddende helsehjelp, kan heller ikke betraktes som abort. I en fin ordbruk kunne en kanskje snakket om barmhjertighetsdrap. Men forholdene kan vel så godt beskrives som dødelig diskriminering eller rasehygiene.

Gå til kommentaren

Hva mener Lars Ødegård?

Publisert over 6 år siden
Skal kvinner tvinges til å føde, hvis de kjenner at de ikke har kapasitet til å ta hånd om barnet? Da kan selvsagt Ødegård si at det er samfunnets ansvar å tilrettelegge og avlaste foreldrene.

Det er ikke godt å si hva Lars Ødegård vil si,men tilrettelegging er gitt både som plikter og som rettigheter. Kanskje han ville ha vist til at likeverd er en grunnleggende verdi i et sivilisert samfunn og det å legge tilrette for likeverdighet er mer grunnleggende enn det å legge tilrette for avlastning av slitne foreldre?

Kanskje spørsmålet fra Afsar kommer av en slik samfunnsskapt grunnholdning som ikke er helt i samsvar med likeverdstanken? En gang i tiden var homofili såpass belastende at ingen sto frem som homofile.

Jeg har store problemer med å forstå Down syndrom som en tragedie. Holdninger påvirker handlinger og handlinger påvirker holdninger. Ønsker en å få flere til å synes at Down syndrom er en tragedie, skal en bare fokusere på all elendigheten syndromet kan medføre. Intensiveres jakten på fostre med trisomi, vil det også bidra til en økt aksept av tragedien.

Så sent som på 1990-tallet, var det knapt noen som snakket om utfordringene med å få et barn med Down syndrom. Blant Danske gravide, er det knapt noen som ikke prater om den mulige tragedien.

Gå til kommentaren

Selvbestemt abort og senabort

Publisert over 6 år siden
Lars Ødegård – gå til den siterte teksten.

Lege og professor Salvesen uttalerer seg til NRK og anbefaler at det må bli tillatt med abort senere enn 24 svangerskapsuke. Han lukker øynene for flere realiteter i sine kommentarer og synspunkter om kvinners rett til abort etter 7 måneders svangerskap.

I denne diskusjonsstrengen stilte Lars Ødegård noen alvorlige og interessante spørsmål om senaborter.Alle seriøse synspunkter som fremmes i abortdebatten er en logisk konsekvens av premissene som ligger til grunn for synspunktet.Det blir både enøyd og respektløst å dreie spørsmålene til en generell abortdebatt.

Regjeringen har varslet et lovforslag for å presisere reguleringen av senaborter. I Stortingets etterfølgende behandling, er jeg overbevist om at senabortene vil bli diskutert uten at en tar en omkamp på hele abortloven. De som er mest opptatt av å få klarere regelverk knyttet til senaborter, er de som har mest å tjene på å la omkampen ligge.

Et spesielt forhold i problemstillingene som Lars Ødegård trekker opp, er NRK-intervjuet med professor Kjell Å.Salvesen hvor han sier at abort etter 24.uke "(Det) burde være lov hvis man vet at dette barnet aldri vil få noe leveverdig liv". Her kommer Salvesen med et nytt argument i debatten om abort: Noen liv er verd å leve, andre liv er ikke verd å leve. Argumentasjonen er den samme som for barmhjertighetsdrap: Som en hjelp for å slippe det ulevelige livet, skal legen ta livet av deg.

Argumentasjonen er til forveksling lik argumentasjonen bak Hitlers masseutryddelse av mennesker med funksjonsnedsettelser under T4-programmet. Men argumentasjonen går lenger enn tilfellet med  aktiv dødshjelp. I dødshjelp debatten er det tross alt den som vil slippe livet som fremmer ønsket om å dø. Slik er det ikke med senabortene.

Gitt at noen liv ikke er verd å leve, hvem skal avgjøre slike spørsmål? Jeg ser ingen som er kvalifisert til å ta slike avgjørelser. Spørsmålet fremstår som en historisk gjentakelse av usiviliserte og umenneskelige holdninger som en tidligere har tatt avstand fra.

Når en snakker om senaborter fra rundt uke 24 til termin, så snakker man om fødsler. Barnet som fødes, lever ofte, men det får ikke den helsehjelp som andre fødte får. Man velger kort og godt å la et levende barn dø. I enkelte land er det vanlig å hjelpe barnet til å dø, enten ved at det bores hull i det levedyktige fosterets hode før fødsel eller at det fødte barnet gis en injeksjon som medfører at det dør. I Norge dør slike aborterte barn av bevisst omsorgssvikt og fravær av helsehjelp. Forholdene er beskrevet i magasinet Plot, nr. 8, 2012.

En kan selvsagt knytte debatten om senaborter til en generell abortdebatt. Langt mer interessant vil det være å knytte debatten opp til hvem som har kompetanse til å avgjøre om et liv er leveverdig eller ikke. Når levende barn er født, kan det ikke lenger være snakk om et foster. Det mest interessante er kanskje å knytte debatten om senaborter til barns rett til helsehjelp.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3448 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
12 dager siden / 1225 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
18 dager siden / 883 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
10 dager siden / 815 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
10 dager siden / 627 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
22 dager siden / 561 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 490 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere