Jens Petter Gitlesen

Alder:
  RSS

Om Jens Petter

Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Spesielt engasjert i sosialpolitikk og skolepolitikk.

Følgere

Rektor Ottersens ytringsfrihet

Publisert 7 måneder siden - 2368 visninger

I takt med rektor Ole Petter Ottersen presiseringer av egne standpunkt, får forklaringene karakter av en uforståelig rundans. Lite tyder på at rektor Ottersen selv fatter innholdet i det han skriver.

I sitt første blogginnlegg angrep rektor Ole Petter Ottersen statssekretær Bjørnar Laabak for å inngå i regjeringens konspirasjon om å rasere universitetssektoren. Rektor Ole Petter Ottersen fungerte som bjellesauen og resten av professorstanden fulgte etter. Ingen av akademikerne syntes å forstå at Bjørnar Laabak kort og godt var en far som med god grunn ble forbannet på Aksel Braanen Sterris karakterisering av mennesker med Downs syndrom. Ingen skal måtte forsvare egne barns menneskeverd.

Kritisk tenkning er en høyt verdsatt egenskap i akademia. Egenskapen forsvinner når en går i flokk.

I sitt andre blogginnlegg endres rektors fokus fra norsk universitetspolitikk til ytringsfriheten. Jeg oppfordret rektor om å unnskylde overfor mennesker med Downs syndrom og andre som Aksel Braanen Sterri plasserer lang nede på skalaen over hva som er fullverdig liv. Rektor kom ikke med noen unnskyldning, men hevdet at "Som rektor må jeg hegne om det store meningsmangfoldet på campus. De som er uenig med Braanen Sterri, står selvfølgelig fritt til å kritisere hans uttalelser kraftig. Å nekte ham retten til å uttale seg, eller mene at hans syn bør medføre et yrkesforbud ved Universitetet i Oslo, er ikke i tråd med ytringsfriheten. Vi kan ikke ha et meningsfilter, men må ansette på grunnlag av kvalifikasjoner". Utsagnet er ytterst problematisk og trangsynt.

Det er ikke veldig lenge siden at en historieprofessor kom med påstander om den genetiske beskaffenheten til mennesker fra Punjab. Høgskolen i Oslo etterlyste ikke en debatt om utsagnet og inkluderte heller ikke yttringen som en del av høgskolens meningsmangfold. Heller ikke Universitetet i Stavanger viste til meningsmangfoldet på campus da den samme historikeren uttalte seg om folk fra Pakistan. Mange er glade for meningsfiltrene ved Høgskolen i Oslo og ved Universitetet i Stavanger.

Rektor viser til vår grunnlovfestede ytringsfrihet. Men hvordan Universitetet i Oslo betrakter FNs menneskerettighetserklæring sier rektor Ole Petter Ottersen ikke noe om. Artikkel 1 sier blant annet at "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter".

Universitetet burde følge menneskerettighetserklæringen. Få vil betrakte den som en trussel mot ytringsfriheten. En kan finne flere velbegrunnede prinsipper som rektor Ottersen også burde vurdert å innføre for universitetes forskning og formidling uten å komme på kant med ytringsfriheten.

I sitt foreløpig siste blogginnlegg, hevder rektor Ottersen ganske riktig at "Det er ødeleggende både for universitet og samfunn dersom rektor skal gå inn i den enkelte ytring og være meningspoliti". Men rektor har et ansvar for institusjonen. Skal rektor Ottersen ta det ansvaret, så trengs mer enn grunnlovens § 100. Det er ikke urimelig om universitetet følger konvensjonene som Norge har forpliktet seg til å følge. Universitets- og høgskoleloven nevner også noe om ansvar knyttet til faglig og etisk nivå. Ansvaret gjelder både forskning og formidling.

Rektor Ottersen refererer John Henry Newman, men sitatets innhold står i skarp kontrast både til Sterris forskning og formidling. Hvilke sannheter er det Sterri har funnet? Hvilke oppdagelser har Sterri verifisert? Sitatet av John Henry Newman uttrykker manglene ved Aksel Braanen Sterris budskap.

Referansen gir imidlertid en viktig historiske ramme. På den tiden John Henry Newman levde, ble mennesker med utviklingshemming regnet som mindreverdige. De manglet evnen til å ta imot guds ord og hadde derfor et redusert menneskeverd, mente man. John Henry Newman godtok situasjonen og problematiserte den aldri. Aksel Braanen Sterris uttrykker den samme typen holdninger som eksisterte på John Henry Newmans tid, holdninger som vi gradvis har forlatt etter siste verdenskrig. Det var heller ikke tilfeldig at siste verdenskrig ble et vendepunkt.

"Meninger skal møtes med motargumenter og kritisk debatt, ikke med sensur. Alle meninger - også de mest kontroversielle - bør diskuteres i det åpne rom", hevder rektor Ottersen uten å se at utsagnet er en problematisk overforenkling:

1. Det er god plass mellom den anarkiske ytringsfrihet og den totalitære sensur. Rektor Ottersen kan tenke over egen atferd. Hadde han ikke startet i rollen som bjellesauen som gikk i feil retning, så hadde trolig flere i universitetsflokken tenkt selv.

Foreldre korrigerer sine barn for å lære dem å fungere godt i samfunnet, uten å komme i konflikt med grunnloven. Tiltak av denne typen, knyttet til det å formidle, kan Universitetet i Oslo også iverksette. Det finnes også organer for forskningsetikk og det finnes fagmiljøer for kvalifisering og uttesting av påstander.


2. Rektor Ottersen har ingen grunn til å etterlyse den inkluderende debatten. Han forventer neppe at så veldig mange personer med utviklingshemming vil komme med motargumenter og kritiske innlegg til Sterris karakterisering av deres menneskeverd. Universitetet i Oslo har ikke lagt tilrette for en debatt som inkluderer dem Sterri tråkker på.

3. Universitetet i Oslo har heller ikke gjort noe for å etablere åpne rom. Det åpne rommet som rektor viser til er temmelig lukket. Sterri har uttrykker seg gjennom Minerva, NRK og moralistene.no, informasjonskanaler som få har anledning til å benytte.

Rektors flagging av ytringsfrihetene er en avsporing. Oppfordringen til en inkluderende debatt er meningsløs. I tillegg er oppfordringen nedverdigende. Jeg ser ingen grunn til å måtte argumentere for min datters menneskeverd.

Ole Petter Ottersen bør, på vegne av Universitetet i Oslo, gi en unnskyldning overfor dem som Sterri rammet med sine karakteristikker og sitt menneskesyn.

Gå til innlegget

Akademia er en trussel mot mennesker med utviklingshemming

Publisert 7 måneder siden - 4824 visninger

I Tyrkia og Ungarn er akademia truet av myndighetene. I Norge er mennesker med utviklingshemming truet av akademia.

Stipendiat Aksel Braanen Sterri har i intervju, blogginnlegg, leserinnlegg og på Dagsnytt atten, brukt svært stor plass på å fortelle hvor ille det er med Downs syndrom og hvor problematiske liv syndromet medfører både for dem som har syndromet og for samfunnet. Blant de grove påstandene Sterri kommer med, er:

Downs syndrom er "...begrenset i akkurat de kapasiteter som vi gjerne holder fram som spesielt attråverdige ved det å være menneske, som blant annet vår rasjonalitet, vår evne til å styre våre liv og evne til å søke sannhet". (Intervju i Minerva den 02.04.2017)


"De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det." (Intervju i Minerva den 02.04.2017)

"En person med Downs syndrom trenger hjelp og er en økonomisk belastning for samfunnet." (Intervju i Minerva den 02.04.2017)

"Rent subjektivt og hedonistisk kan kanskje personer med Downs ha gode liv, men jeg tviler sterkt på at noen ville valgt å ha Downs heller enn å være homofile."  (Intervju i Minerva den 02.04.2017)

"Å få et barn med Downs syndrom er for det første en betydelig kostnad for foreldrene sammenliknet med det å få et friskt barn." (Udatert blogginnlegg på Moralistene.no fra april 2017)

"Og når vi vurderer om barn, hunder eller personer med Downs syndrom lever gode liv, er den relevante standarden hva som er et godt liv, gitt de muligheter de har."  (Udatert blogginnlegg på Moralistene.no fra april 2017)

"Hvis det var mulig å finne opp en vaksine slikt at ingen ble født med Downs syndrom, så ville det vært en bra ting". (Intervju i NRK, Dagsnytt atten den 18.04.2017)

"... du kunne blitt lam, du kunne blitt blind, du kunne blitt døv eller du kunne blitt hva det måtte være, eller du kunne fått Downs syndrom. Og Downs syndrom ville vært den siste tingen jeg ville valgt å få, for det ville gjort at hele mitt liv, alle de tingene jeg synes er viktig i mitt liv ville ha forsvunnet". (Intervju i NRK, Dagsnytt atten den 18.04.2017)

Grunnlaget for utsagnene er Sterris egne synspunkter. Han har ikke tatt seg bryet med å undersøke hvordan mennesker med Downs syndrom har det, langt mindre spurt mennesker med Downs syndrom om hvordan de har det.

Hatefulle ytringer er kommunikasjon som nedverdiger en person eller en gruppe på grunnlag av rase, kjønn, etnisitet, nasjonalitet, religion, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse. For meg framstår Sterris formidling nettopp på denne måten.

Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, har ansvaret for at UiO holder seg innenfor kravene til faglig- og etisk nivå, et ansvar Ole Petter Ottersen ikke synes å ville ta. Det faglige nivået som ligger til grunn for Sterris uttalelser kan betviles. Det etiske nivået synes å ligge under kravene til universitetets eget etiske regelverk. En kan også stille spørsmål med om universitetet følger FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonens artikkel 1 påpekter at formålet med konvensjonen blant annet er å bidra til å styrke funksjonshemmedes iboende verdighet. 

Sterri og flere av hans kolleger viser til at Sterri benytter seg av en bestemt filosofisk tradisjon som bygger på nyttetenkning. Uavhengig av filosofisk tradisjon, så forblir hatprat krenkende, både akseptabelt etisk nivå og verdighet kan strykes og svekkes i de fleste teoretiske tradisjoner. Filosofisk tradisjon er ingen unnskyldning for noe som helst.

Det å sikre egen nytte kan medføre mye bra, men når realisering av egen nytte påfører andre mennesker negative konsekvenser, så har vi den samme situasjonen som vi er velkjent med fra forurensningsproblematikken. Universitetet i Oslo bør ikke være et forurensningsproblem.

Gå til innlegget

Rektor Ole Petter Ottersen må beklage

Publisert 7 måneder siden - 6633 visninger

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo bør unnskylde seg overfor mennesker med utviklingshemming. Den akademiske friheten rommer ikke krenkelser.

Få dager etter at Aksel Braanen Sterri ble ansatt som stipendiat ved Universitet i Oslo, kom han med krenkende uttalelser om mennesker med Downs syndrom. 

Statssekretær i kommunal- og modernigseringsdepartementet, Bjørnar Laabak, er selv far til en kvinne med Downs syndrom. Han reagerte i harme overfor Sterris uttalelser og sammenlignet Sterris argumentasjon med tankene som lå bak T4, Hitlers program for å utrydde mennesker med utviklingshemming og andre store funksjonsnedsettelser. Statssekretær Bjørnar Laabak ba Sterri trekke seg fra sin stipendiatstilling hvor han skal jobbe med etikk.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, reagerte kraftig overfor Bjørnar Laabaks utspill som han betraktet som et angrep på den akademiske friheten.

Ole Petter Ottersen bør takke statssekretær Laabak for hans reaksjon. Når universitetsansatte får fritt rom i media og fratar ens barn deres menneskeverd, så er harme en forståelig reaksjon. Når Ole Petter Ottersen ikke så ikke problemet og heller ingen andre universitetsansatte sa i fra, skal han være glad for at Bjørnar Laabak gjorde det.

I sitt blogginnlegg viser Rektor Ole Petter Ottersen til diskusjonen om hvilke ytringer studentene skal eksponeres for. Han glemmer å problematisere hvilke ytringer andre samfunnsmedlemmer skal rammes av.

Rektor Ole Petter Ottersen er både selektiv og tendensiøs i sitt valg av referanser når han omtaler den akademiske friheten. Han kunne like godt nevnt Max Planck som regnes blant verdens ledende forskningsmiljø. Det var ved Max Planck at institutt for antropologi, menneskelig arvelære og eugenikk ble opprettet. I 1938 ble den unge og lovende legen, Josef Mengele, ansatt som assistent for instituttdirektøren. Max Plancks ideologisk medansvar for nazismens forbrytelser er veldokumentert. Ingen forsvarer den umenneskelige delen av Max Plancks historie med akademisk frihet.

Akademiske friheten er hjemlet i universitets- og høgskolelovens § 1-5. Den samme paragrafen pålegger også universitetet å holde et høyt faglig og etisk nivå. Det finnes forskere ved Universitetet i Oslo som har jobbet lange liv både med menneskeverdet, funksjonsnedsettelser og etikk. Krenkende utsagn som Sterri kommer med, er svært uvanlige fra universitetshold. Den nyansatte stipendiat Sterri har ikke noe som helst faglig å vise til på feltet. Han leker seg med lettvektstanker som hensynsløst involverer og karakteriserer medmennesker.

Når Sterri i gjentatte intervjuer, innlegg og mediaopptredener kommer med krenkende uttalelser overfor mennesker med Downs syndrom, så er det verken høyt faglig eller etisk nivå. Sterri definerer sine Übermensch som sannhetssøkende personer med stor tankeevne, uten bistandsbehov. Slikt tankegods er er det god grunn til å ta avstand fra selv om en har akademisk frihet.

Rektor Ole Petter Ottersens blogginnlegg ble delt på hans egen facebookvegg og fikk hundrevis av likerklikk, spesielt fra universitetsansatte. Det er både trist og ugreit når velkjente professorer i blant annet jus, biologi og samfunnsfag ikke ser hvilken vei de går og hvem de tråkker på. Jeg vil håpe at disse velkjente professorene som støttet rektor Ole Petter Ottersen i form av likerklikk, ikke betrakter den akademiske friheten som en rett til å opptre krenkende.

Verken faglig dyktighet eller akademiske grader garanterer for etisk nivå. Alexander Graham Bell var en ivrig talsmann for tvangssterilisering av personer som var bærere av uheldige arveegenskaper. Nobelprisvinner William Shockley, la seg på en mer moderat linje og ville betale folk med lav intelligens for å la seg sterilisere. William Shockley var også bekymret over at fargede fikk flere barn enn hvite. I Norge har vi hatt problemer med Knut Hamsunds posisjon. Nederland sliter med kjemikeren Peter Debye som mottok nobelprisen i 1936. Zoologen og nobelprisvinneren Konrad Lorenz ble fratatt sitt æresdoktorat ved Universitetet i Salzburg. Slik kan man fortsette å liste opp. Historien har lært oss at akademisk frihet må følges opp med ansvar.

I debatt i Politisk kvarter fikk Ole Martin Moen ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk spørsmål om de kunne ansatt en nazist.

– Hvis det var en nazist som faktisk viste seg å være faglig veldig sterk, var den faglige sterkeste kandidaten, noe jeg tror en nazist ikke ville vært. Ja, da vil jeg tro det kunne vært mulig, svarte Moen.

Noen ved Universitetet i Oslo bør lære Ole Martin Moen litt historie.

Det minste rektor Ole Petter Ottersen bør gjøre, er å unnskylde overfor mennesker med Downs syndrom og andre som Aksel Braanen Sterri plasserer lang nede på skalaen over hva som er fullverdig liv. 

Gå til innlegget

Dødelig diskriminering av barn med trisomi

Publisert rundt 4 år siden - 4529 visninger

Professor Thor Willy Ruud Hansen har publisert et notat om medisinsk tilbud til barn med trisomi 13 og 18. Notatet er ulovlig diskriminerende. Alle barn har rett til det samme tilbudet uavhengig av kromosomtall.

Trisomi 13 og 18 er tilstander med dårlig prognose. Innen legestanden er det vanlig å beskrive tilstandene som «uforenelig med liv». Beskrivelsen er riktig for de fleste, men i en viss grad er dette et selvoppfyllende profeti. Barn med trisomi 13 og 18 er i praksis fratatt retten til helsehjelp.

De som har sett tenåringer med trisomi 18 leke, vil se glade og lykkelige barn. Helga ble 38 år, hun ble det eldste medlemmet i NFU med trisomi 18 som jeg er kjent med.

Ingen er utsatt for mer alvorlig diskriminering enn barn med trisomi 13 og 18. Mange diskrimineres til døde. På grunn av diagnosen, blir de nektet selv triviell medisinsk behandling. Helga var født med innoverbøyde føtter, en vanlig tilstand som er lett å rette opp. Men fordi Helga skulle dø, fikk hun aldri den behandlingen som andre barn i tilsvarende situasjon får. Helga måtte leve et liv i rullestol.

Endelig har ledende barneleger forstått at mennesker som kategoriseres som «uforenelig med liv» kan leve opp. Professor Thor Willy Ruud Hansen har forfattet et refleksjonsnotat om behandling av barn med trisomi 13 og 18. Notatet løsner litt opp i de kategoriske oppfatningene av barn som «uforenelig med liv». Betydningen som det kan ha for foreldre å få noen timer eller dager sammen med sitt barn, vektlegges. Refleksjonsnotatet kan være et verdifullt bidrag i å påvirke legenes forhold til trisomi 13 og 18. Men notatet må trekkes tilbake og kraftig omarbeides. Slik notatet nå fremstår, er det både diskriminerende og ulovlig.

Det finnes en mengde retningslinjer og veiledere i behandling av ulike lidelser, noe en selvsagt skal verdsette. Men refleksjonsnotatet dreier seg ikke om behandling av trisomiene.Notatet drøfter kun hvilke helsetjenester barn med trisomi 13 og 18 skal tilbys.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 4 to først ledd, sier at:

«Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.»

Kjære professor Thor Willy Ruud Hansen.Takk for at du tenker nytt og problematiserte den feilaktige og misbrukte kategoriseringen «uforenelig med liv».Tenk videre:Helsetjenester skal være like tilgjengelige for barn med trisomi 13 og 18 som for alle andre.Behandling skal gis i ut i fra barnets tilstand og barnets evne til å tåle behandlingen.I denne sammenhengen er kromosomtall komplett uinteressant.Gruppetenkning ut i fra kromosomtall er både diskriminerende og ulovlig.

Gå til innlegget

Fosterdiagnostikk, markedsføring og butikk

Publisert over 4 år siden - 725 visninger

En ny test for å avdekke fostre med trisomi er nylig kommet i salg. Testen fremstår som nær perfekt i produsentenes omtale og i valideringsstudiene, dette til tross for at testen tar feil i de aller fleste tilfellene når den påviser trisomi.

Testens fungere ved å identifisere fragmentene av fosterets DNA i den gravides blod. Har fosteret Down syndrom, skal en forvente at blodprøven inneholder 50% flere fragmenter fra kromosom 21 enn om fosteret ikke har Down syndrom. Ved å studere andelen fragmenter fra kromosom 21, kan en knytte sannsynligheter til syndromet.

Produsentenes påstander om en treffsikker og nøyaktig test har vært som sushi for fagfolket. Podusentopplysningene er slukt rått.

International Journal of Women’s Health brakte en oversiktsartikkel. Evalueringsstudiene som ligger til grunn for blodprøven viser sensitivitet fra 80% - 100% (prosentandelen av fostre med trisomi som påvises av testen). Spesifisiteten varierer mellom 99% og 100% (prosentandelen som testen påviser riktig at fosteret ikke har trisomi).

I 2011 var det i følge Medisinsk fødselsregister 61773 fødsler og nemndbehandlede senaborter i Norge, av disse hadde 139 fostre Down syndrom. Anta at alle gravide tok den nye testenen. Anta vider en sensitivitet på 99% og en spesifisitet på 99,5%, dvs. i det intervallet som valideringsstudiene antyder. Vi kunne da ha forventet en situasjon som vist i tabell 1.

Testen traff i 138 av 139 tilfeller hvor barnet hadde Down syndrom (sensitivitet). Testen traff i 61326 av 61634 tilfeller hvor barnet ikke hadde Down syndrom (spesifisitet). Men testen sa feilaktig i 308 av 446 gangene at barnet hadde Down syndrom.

Positive feilprediksjoner er 69% (100%·308/446), samtidig som tabellen er regnet ut med spesifisitet på 99% og sensitivitet på 99,5%.

Når en veldig sjelden hendelse som det at fosteret har Down syndrom, sammenlignet med en veldig vanlig hendelse som graviditeter hvor fosteret ikke har Down syndrom, ergir testens spesifisitet lite mening, men den kan ha en viktig funksjon i markedsføringen av testen. De fleste vil nok lese 99,5% som «nesten helt sikkert».

Yngre kvinner har lav risiko for å få barn med Down syndrom. Men feilmarginen i testen er oppgitt som en konstant. Når gravide på 30 år får beskjed om at fostert har Down syndrom, er testresultatet feil i over 80% av tilfellene.

Like tvilsomt som selektiv rapportering av testegenskaper, er det at testen ikke er uttestet på gravide flest. Blodprøven er i hovedsak utprøvd på høyrisikogrupper. Ingen av valideringsstudiene omfatter kvinner med tilnærmet samme gjennomsnittsalder som gravide i Norge.

Samfunnsdebatten har bært preg av at de nye testene skal være svært nøyaktige. Dette stemmer ikke. Gravide utgjør et stort marked med høy betalingsvillighet. Aggressiv markedsføring av fosterdiagnostiske tester med tilsynelatende fantastiske testegenskaper bidrar til å øke etterspørselen etter testene. Internasjonal fosterdiagnostikk er blitt butikk. Mange lar seg nok forlede av testenes skyhøye sensitivitet og spesifisitet, men få vet hva dette innebærer. Den nye testen er overhode ikke treffsikker. For yngre kvinner er testen oppsiktsvekkende dårlig. En test som anvendt på gravide i Norge, vil gi feilaktig svar i 69% av tilfellene, vil nok mange mene er en upresis test.

Det som har slått meg mest når jeg har lest faglitteratur på feltet, er imidlertid ikke testens manglende presisjon, men fosterdiagnostikkernes manglende etiske refleksjon.

(Innlegget er en redigert og forkortet variant av et innlegg på neitilsortering.no)

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6319 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6760 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2202 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3552 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 474 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7987 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2659 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 14 timer siden / 333 visninger
2 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 15 timer siden / 160 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 18 timer siden / 215 visninger
1 kommentarer
Ledsagere som ikke lytter
av
Øyvind Håbrekke
rundt 21 timer siden / 805 visninger
6 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 81 visninger
1 kommentarer
Evig prøvekanin
av
Solveig-Marie Oma
1 dag siden / 165 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjetil Nilsen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
4 minutter siden / 805 visninger
Odd Sverre Hove kommenterte på
Midtøstens nye urokråke
rundt 1 time siden / 333 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1358 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4402 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4402 visninger
Lukas F. Olsnes-Lea kommenterte på
Klart nei til dødsstraff
rundt 1 time siden / 237 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Midtøstens nye urokråke
rundt 1 time siden / 333 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 1 time siden / 757 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1358 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 2 timer siden / 805 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4402 visninger
Kjell Sørsdal kommenterte på
til krig mot frelsesbønn!
rundt 4 timer siden / 76 visninger
Les flere