Jeffrey Huseby

Alder: 60
  RSS

Om Jeffrey

Følgere

Den farlige aborten

Publisert rundt 2 måneder siden

Det kan oppleves «farlig» å snakke om abort i Norge, men vi må ikke glemme at for kvinner i store deler av verden er spørsmålet om abort knyttet til reell livsfare.

Skrevet av Lise Tørnby, ass. generalsekretær i NMS og Jeffrey Huseby, generalsekretær i NMS.

I mange av NMS (Det Norske Misjonsselskap) sine samarbeidsland utgjør illegale aborter en stor helserisiko. På Madagaskar blir en tredjedel av unge jenter i alderen 15 til 19 år gravide. De viktigste årsakene er tidlige ekteskap, prostitusjon, fattigdom og voldtekter. Uønskede svangerskap setter både morens og barnets liv i fare, spesielt når mor er et barn selv. Verdens helseorganisasjon estimerer at 21,6 millioner kvinner på verdensbasis gjennomfører utrygge aborter hvert år, og at 47 000 kvinner dør som følge av dette.

Fornyet samtale. 

NMS verdsetter biskopenes initiativ til en fornyet samtale om abort og de ulike moralske og etiske dilemmaene knyttet til det. Men vi må ikke glemme det internasjonale perspektivet.

Spørsmålet om abort er stort. Det er større enn uttalelsen fra biskopene i Den norske kirke (Dnk). Det handler om liv og død, om livets begynnelse og slutt – og hvem som har rett til å bestemme over det.

NMS og Dnk er begge aktører i et internasjonalt kirkelig landskap. Vi samhandler aktivt med våre søsterkirker i den verdensvide kirke om ulike prosjekt, tema og problemstillinger. Vi står sammen i kampen mot fattigdom og urett, og i arbeidet om å bringe det glade budskap videre til det enkelte menneske over hele jorden. Å være en internasjonal kirkelig aktør forplikter.

Vi oppfatter biskopenes utsagn om at «fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern», som helt grunnleggende i denne debatten. Det samsvarer med NMS sitt policydokument om kjønn der det står at «NMS regner ikke fosteret som en del av kvinnens kropp, men som et eget individ med egne rettigheter».

Sees i sammenheng. 

Spørsmålet om abort må imidlertid også ses i sammenheng med kvinners levekår. Av all inntekt i verden tjener kvinner kun en tidel og eier kun én prosent av all eiendom i verden. Kvinnekonvensjonen slår fast at kvinner har rett til å bestemme over egen kropp, men millioner av kvinner mangler muligheten til prevensjon. Dette, sammen med problemer som voldtekt, prostitusjon og tvangsekteskap, viser at kvinners rett til å bestemme over egen kropp ofte er svært begrenset. Derfor er fattigdomsbekjempelse og arbeid med kvinners rettigheter viktig for å få ned aborttallene i verden.

Det er utfordrende å finne fullgode alternativ til dagens abortlov. Det måtte i så fall være en ordning med obligatorisk rådgivning mellom kvinnen og en autorisert fagperson. Utfordringen i Norge er også at abort fremdeles er vanskelig å snakke om.

Nyansert og kunnskapsbasert. 

Kanskje vi i kirken må bli flinkere til å snakke om de grunnleggende strukturelle problemene som fører kvinner inn i en vanskelig situasjon? Vi tror også at samtalen om abort med fordel kunne vært mer nyansert og kunnskapsbasert. Møtet med aidsepidemien i de afrikanske kirkene har gitt dem erfaringer i å snakke om seksualitet og skam i kirkelig sammenheng som vi i Norge med fordel kunne lære av. Kanskje kan økt åpenhet om abort føre til at kvinner opplever seg ivaretatt i kirke og samfunn på en slik måte at de velger å bære fram barnet sitt?

De fleste er enige om at aborttallene må ned. Veien dit er det delte meninger om. Det viktigste vi kan gjøre, er å snakke om temaet og på den måten bryte tabuet og tausheten. I samtalene som oppstår må vi – spesielt mennene – våge å lytte til kvinners fortellinger og bidra til å bryte ned skammen og fremme forsoning. Som kirke og kristne organisasjoner har vi et ansvar for å forkynne forsoning og nåde. Jesus forsoner oss med Gud, hverandre og oss selv - det gjelder også abort og alle de feilgrep som er gjort i den forbindelse.

Gå til innlegget

Å lede det er å lære

Publisert rundt 2 måneder siden

I forbindelse med all uro i NMS og NMS Eiendommer AS ved inngangen til 2019 har det vært skrevet mye i kristen dagspresse. Journalistene har gjort jobben sin og pekt på kritikkverdige forhold. I tillegg har flere kommentatorer og samfunnsaktører vært på banen og gitt sine analyser. Åste Dokka i Vårt Land peker på utfordringen mellom markedskrefter og misjon. Høyskolelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole, Gunnar A Nordby understreker at endringsprosesser i menighet og misjon ikke kan gjennomføres på samme måte som i en bedrift. – Å involvere medlemmene slik at de har reell innflytelse er avgjørende for å lykkes, sier han.

Nye generasjoner må engasjeres 

Slik vi leser deres kommentarer er de begge skrevet i kjærlighet til NMS og den store utfordringen norsk misjon står overfor. Misjon er ikke lenger en folkebevegelse, og NMS har ikke lenger en forening i hver skolekrets. Likevel er det fortsatt slik at veldig mange har en bestemor, mor eller tante med et brennende misjonshjerte og strikkende hender som ber for misjonen.

De mange gjenbruksbutikkene til NMS over hele landet, har fått en stor plass i våre hjerter. Det samme tror vi at ønsket om å dele troen på Jesus, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet har. Vi er glade for å se at stadig flere ungdommer lar seg engasjere via Hald Internasjonale Senter og via ettåringstjenesten. Men vi trenger flere og nye former for deltakelse. Nye generasjoner må utfordres og engasjeres, slik at misjonsflammen til de første ildsjelene bæres videre.

Nødvendig med endring 

I 2013 gjorde Agnes Aboum, leder av Kirkenes Verdensråd en studie for NMS hvor hun nettopp så på misjon og misjonærrollen i en ny tid. Hun understreker at dersom NMS ikke gjør radikale grep og endrer sin misjonsforståelse og praksis betydelig, står organisasjonen overfor et potensielt stup. Kilden og kraften til å gjøre nødvendige endringer må NMS finne i den verdensvide kirke – ikke minst hos våre søsterkirker i det globale sør.

Ringer i vann

Siden den gang har NMS langt på vei vært i endring. I det globale arbeidet er vi bevisste på at all misjon starter med Jesus og eget trosliv. Og så sier vi at NMS ønsker å bidra til å skape en ny misjonsforståelse. Vi ser ikke lenger misjon som bevegelse fra nord til sør, men som bevegelser på tvers i den verdensvide kirke der alle har noe å gi og noe å få. Endringene i utenlandsarbeidet til NMS har de to siste årene vært radikale, men nødvendige. Vi ser at vi nå jobber på nye måter, måter som i større grad involverer og engasjerer våre partnerkirker over hele verden. Vi gir fra oss makt og innflytelse. Vi søker dialog og samspill. Det gir ringer i vann av gode resultat.

Omstilling og endring må til for å børste støv av misjonstanken. Å endre er ingen enkel sak, i alle fall ikke om man ønsker å endre handlinger og organisasjonskultur. Det tar tid og det krever forstand. Det må skapes forståelse for endring, – og en må tilrettelegge for gode prosesser.

Nedskjæring

Midt i denne prosessen er NMS dessverre kommet i en situasjon der en nedbemanning var umulig å unngå. Svikt i testamentarisk gaver i 2018 førte til at 11 personer har mistet hele eller deler av sin stilling. Det er smertefullt og trist å miste gode medarbeidere. Denne gangen har det gått utover medarbeidere i oppfølgingsarbeidet i regionene, og noen teknisk/administrative stillinger ved hovedkontoret. Det vil bli en krevende tid fremover, og vi må nå arbeide og legge til rette for at frivillige tar et enda større ansvar.

Grunnleggende verdier

Når endringene i NMS og NMS Eiendommer skaper støy, kommer vi tettere på medlemmene i organisasjonen og de demokratiske strukturene som vår organisasjon bygger på. Særlig utfordrende har det vært å etablere et nytt eiendomsselskap, som nødvendigvis må få spillerom til å utføre oppdraget om å skape inntekter for NMS. Men de grunnleggende verdiene som NMS er tuftet på, må ikke glemmes. Vi er lei oss for den støy som er skapt i og rundt NMS ved inngangen til 2019. Vi ser samtidig verdien av kritikken som er kommet og den kjærlighet som vi leser inn i den. Det gir oss mulighet til å se på organisasjonen med et «utenfra-blikk». Det gir også mulighet for erfaringslæring. Vi ønsker å være en organisasjon som tar tid til tilbakeblikk. I tilbakeblikket blir erfaringen ny. Det gir oss mulighet for å gjøre ting annerledes ved neste korsvei.

Ass gen sek NMS Lise Tørnby og gen sek NMS Jeffrey Huseby



Gå til innlegget

Å forvalte sitt pund

Publisert 3 måneder siden

Vårt Land skriver på lederplass at misjonsorganisasjoner skal «forvalte sitt pund». Det er det ikke vanskelig å være enig i.

NMS Eiendommer

I Vårt Land 15. januar sier tidligere leder i Christian Hotels Internatio­nal, Per-Steinar Krogstad, at kristne­ organisasjoner ofte har solgt eiendommer for å dekke underskudd i stedet for å drive eiendommene så godt at de gir overskudd til driften. Dette kjenner vi også fra NMS sin historie.

Øke fagligheten. For å endre på dette­ samlet landsstyret i NMS alle eiendommene sine i en eiendoms­avdeling (2009) og deretter i et eiendomsselskap (2017). Hensikten var å øke fagligheten i eiendomsforvaltningen, få økonomisk oversikt og få avkastning på eiendomskapitalen. Det har blitt tydeligere at NMS i mange år har subsidiert eiendomsdriften. Dette gjelder mange av leirstedene, Misjonshøgskolen og hovedkontoret.

Styret og daglig leder satte derfor i gang en snuoperasjon med landsstyrets velsignelse for å få leirstedene i balanse og overskudd på de øvrige eien­dommene. Det har ført til at driften på noen leirsteder er lagt om, at kontor­arealer blir effektivisert, eksterne leie­takere tatt inn og tjenester er tatt bort.

Ikke bare gode. 

Vårt Land har med stor tydelighet fått frem at prosessene­ ikke bare har vært gode. Ting har blitt kastet som kunne ha vært gitt til NMS Gjenbruk, og det har vist seg at arbeids­kraft har vært leiet inn uten at det strengt sagt var nødvendig. Medarbeidere er skuffet over kritikkverdige prosesser og over å ha mistet jobben.

Oppslagene i Vårt Land har vært sakssvarende ut fra materialet man har hatt tilgjengelig. Ledere i NMS har kommet til orde på forbilledlig måte. Det som har frustrert, er at overskriftene ikke alltid har vært i samsvar med innholdet i artiklene. I tillegg har man tegnet et bilde av NMS som en ubarmhjertig huseier som kaster folk på dør, deriblant én tidligere misjonær. Årsaken er imidlertid at det gamle Misjonærhjemmet ikke er brannsikret og at styret i NMS Eiendom ikke anser det som forsvarlig å la mennesker bo der i en slik situasjon.

Bedre neste gang. 

Som organisasjon er vi ikke stolte av det vi mislykkes med. Dessverre kan det ikke gjøres ugjort. Det vi kan gjøre er å erkjenne, beklage og gjøre det bedre neste gang. Det har da også daglig leder i NMS Eien­dommer gjort – også i Vårt Land.

Når det er sagt – så er store endringer som det NMS er inne i for øyeblikket vanskelige å håndtere uten smerte, sorg og frustrasjon. Omstillinger som er nødvendige for å tilpasse vår virksomhet til den økonomien vi nå har, gjør at medarbeidere mister arbeidet i NMS Eiendommer og i NMS. De som blir igjen merker også endringene, blant annet gjennom at arbeid må gjøres på nye måter. Vi må – på samme måte som i samfunnet for øvrig ­– forvalte vårt pund etter beste evne. Hvis vi ikke gjør det, gjør vi ikke det vi som misjonsorganisasjon er kalt til.

Gå til innlegget

#Me-too - Når krenkelser skjer hos oss

Publisert over 1 år siden

Den såkalte #me-too-kampanjen har vist at altfor mange kvinner - og også en del menn - opplever seksuelle overgrep, krenkelser og trakassering. Dessverre er ikke kristne miljøer noe unntak.

Erfaring fra historien

På slutten av åtti-tallet kom det for første gang frem i offentligheten at menn hadde begått overgrep overfor kvinner i kristne miljøer. Det tok tid før vi forstod alvoret og omfanget, og vi må innrømme at flere av disse sakene ble håndtert for dårlig. For ofte var kristne organisasjoner og menigheter mer opptatt av å beskytte det kristne miljøet eller den som var ansvarlig for overgrepet enn å ta kvinnenes historie på alvor. Maktaspektet ble oversett, og dessverre ble en del saker bare behandlet som utroskap. Dermed ble den krenkede gjort medskyldig og ble sittende igjen med skammen.   

Viktige retningslinjer

Disse erfaringene gjorde det nødvendig for oss å ta et oppgjør med historien og utarbeide tydeligere retningslinjer. Hensikten var å sikre at de som kom med sine vonde historier ble tatt på alvor, og at ansvaret skulle bli plassert på rett sted. I dag står Normisjon, IMF, NMS og NLM sammen om disse retningslinjene, og de ligger ute på organisasjonenes respektive nettsider.

Når saker kommer fram i lyset og håndteres på en faglig forsvarlig måte, er det også forebyggende. Det gir et signal til omgivelsene om at slike krenkelser ikke tolereres. Samtidig vet vi at seksuelle krenkelser stadig skjer og at vi må ha et kontinuerlig fokus på problemet. Den dokumentariske boken Det som ikke skulle skje av Gunnar Ringheim minner oss om at slike krenkelser har foregått både i gammel og ny tid i våre miljøer

Forebygging

Vi forsøker å øke kompetansen og bevisstgjøringen på dette feltet innen våre organisasjoner gjennom å sette temaet på dagsorden i undervisning og skolering. Rollebevissthet, makt og ansvar er viktige temaer vi jevnlig tar opp med ansatte, sammen med fokus på gode holdninger.  Alle ansatte skal også vite saksgangen når noe skjer, slik at det som har skjedd blir tatt tak i og ikke blir feid under teppet. Det er viktig for å få saker fram i lyset raskt. 

Alle saker er alvorlige

Den siste tidens debatt har minnet oss om at seksuell trakassering i alle former alltid er alvorlig og krenkende, selv om det ytre sett er forskjell på voldtekt og å bli utsatt for slibrige kommentarer eller uakseptabel berøring. Me-too-kampanjen har vist oss at også overtramp som enkelte kaller små, kan få stor betydning for den det gjelder. Derfor er vi opptatt av at ingen krenkelser skal bagatelliseres. Vi ønsker å løfte skylden og skammen av skuldrene til den som er utsatt og plassere den hos den som har oppført seg uakseptabelt og krenkende.

Ta kontakt

Det er avgjørende at kristne miljøer skal være et trygt sted å være for alle. Mennesker som er med i vårt arbeid skal oppleve seg sett og ivaretatt. Vi skal ha respekt for hverandres grenser. De som har opplevd seksuelle krenkelser i kristne miljøer tenker ofte at de er «den eneste», fordi krenker som regel har stor tillit og er en åndelig autoritet. Da blir det dobbelt vanskelig å si fra. Derfor vil vi understreke at vi ønsker at de som har vonde erfaringer skal komme til oss med dem. 

Å behandle saker knyttet til seksuelle krenkelser er krevende. Iblant har vi gjort feil. I enkelttilfeller kan vi ha opptrådt slik at utsatte har opplevd oss som unnvikende. Det beklager vi og er vi lei oss for. Vårt mål er å prioritere slike saker svært høyt og sørge for at utsatte blir ivaretatt og at saker håndteres med det alvor de krever.

De siste ukene har mange stått frem i media med både nye og eldre historier om overgrep og krenkelser. Slike krenkelser går aldri ut på dato, så lenge uretten ikke er konfrontert og tatt et oppgjør med. Vårt ønske er å ta folk på alvor som har slike historier, enten historiene er av ny eller gammel dato. Ta kontakt med oss om du sitter med en vond historie. 

Anne Birgitta Langmoen Kvelland (Normisjon), Erik Furnes (IMF), Øyvind Åsland (NLM) og Jeffrey Huseby (NMS)

 

 

Gå til innlegget

Kristne verdier forplikter

Publisert over 1 år siden

Selv om Bibelen ikke gir oss politiske fasitsvar må vi som velgere utfordre politikerne på det sentrale i kristen etikk og i det kristne menneskesynet.

«Sannelig jeg sier dere: Det dere gjorde mot èn av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

Hva er kristne verdier, og hvordan verner vi om dem? 2000 år etter Jesu ord, har disse spørsmålene blitt ett av valgkampens store tema.

Jesu ord inneholder, som sitatet illustrerer, så klare utfordringer at vi ikke kan unnlate å la det sette kursen for oss. Det gjelder i små og store valg i våre liv, så vel som når vi går til urnene og velger våre politiske ledere for de neste fire år.

Jeg finner det ikke forsvarlig å gi noen klare råd om hvilke partier kristne velgere burde stemme på valgdagen 11. september. Men jeg vil peke på noen grunntoner i kristen etikk og i det kristne menneskesynet som jeg mener utfordrer kristne velgere til refleksjon før valgdagen.

Evangeliet kjenner ingen landegrenser og kirken er verdensvid. De kristne verdiene egner seg ikke som en nasjonal markør som skal brukes som argument for å ekskludere, for ikke å snakke om å la være å hjelpe mennesker i nød.

Innvandrings- og integreringspolitikken har mange dilemmaer og alle land må sette en grense for hvor mange som kan få opphold. Men grunntonen må være viljen til å stille opp for mennesker i nød, og i ord og gjerning styrke tilliten og bygge broer mellom mennesker.

Mennesket har til alle tider måttet kjempe mot vår trang til å gradere andres verdi. Kombinasjonen av ny teknologi og en abortlovgivning som ikke sikrer rettsvern for de minste, gir oss nå nye store utfordringer. Mulighetene til å kartlegge menneskelige egenskaper, avvik og sykdomsrisiko krever at politikerne stiller seg spørsmålet om hva slags samfunn vi vil ha. Er vi villig til å ta de grep som må til for å sikre alle likeverd i et felleskap med plass for alle slags mennesker?

Likeså gir teknologien muligheter for å sette mennesker til verden løsrevet fra biologi og tradisjonelle parforhold og familier. FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til så langt det er mulig å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Ett av de mest brennbare spørsmål det nye Stortinget skal ta stilling til er spørsmålet om å tillate eggdonasjon. Det innebærer at morsbegrepet mister sin entydighet og at barn får èn genetisk mor og èn fødemor. Velgere som er opptatt av kristen etikk og verdier bør utfordre kandidatene og partiene på slike viktige etiske spørsmål før valgdagen.

Vi trenger igjen å hente frem nøysomhetens ideal og spørre oss hva det betyr i vår tid. Et av de mest slående trekk ved vår samtid er at på tross av globalisering og kommunikasjonsteknologi som binder oss tettere sammen, så lever vi med enorme forskjeller mellom de fattige og de mest priviligerte.

Akkurat nå drives det valgkamp i et bitte lite hjørne av verden der vi har vært umåtelig heldig med de fleste lodd vi har trukket.

Om noen skulle løfte blikket, utfordre politikernes perspektiver og etterspørre et samfunnsengasjement som går utover landegrensene, så må det være oss som ønsker et land preget av kristne verdier.

Norge har en stolt tradisjon for internasjonalt engasjement. Denne tradisjonen er i særlig grad båret frem av misjons- og bistandsorganisasjoner og andre frivillige bevegelser. Skal vi utnytte de ressursene som ligger i denne tradisjonen, trenger vi en utviklingspolitikk som vil spille på lag med og styrke det sivile samfunnets engasjement. Våre organisasjoners kompetanse må utnyttes i det videre arbeidet.

Selv om vi skal vokte oss for å låne Bibelens autoritet til å gi klare svar på krevende politiske dilemmaer, så må vi frimodig minne våre politikere på at kristen etikk og det kristne menneskesynet har stor betydning for våre politiske veivalg.

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere