Jeanine Horntvedt

Alder: 57
  RSS

Om Jeanine

50 år
Borgerjournalist.
Bachelor i Kultur- og samfunnsfag UIO
(Bachelor of Arts)

Meddommer i Borgarting Lagmannsrett 2011-2013 - 2013-2015

GOOGLEPROFIL:
http://bit.ly/Vi8uyZ

22. plass av 408 bloggere i Bloggvalget 2009 på Valgprat.no, med samme poengsum som Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Blogg - Jeanines Blogg. Når Offentlig sektor misbruker makt http://sommer17.wordpress.com

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER:
http://bit.ly/hwKs7V

Litt bakgrunn: Horntvedt og Krane – Vår slekt
http://bit.ly/l14hPs

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste - Forbrytelser uten straff
http://bit.ly/dZxQ3D

Fasiten – Hvordan sosialhjelpsmottakere langsomt blir tatt livet av, og annen nyttig informasjon
http://bit.ly/QDmTaJ

Nav instruerer lege til å endre sin erklæring om 100 % uføretrygd for pasient? http://bit.ly/HRY6sA

Om meg – Del 2:
http://bit.ly/zKYewd

Jeg utga en aldeles skrekkelig egenopplevd historie med Nav, med start i mars 2008 i Aftenposten som forøvrig har pågått over flere år. Men redaksjonen stanset alle mine ytringer etter få måneder, og varslingen ble tatt videre på blogg.

Der systematiserer jeg også artikler, tidsskrifter, kronikker, avhandlinger, rapporter m.m. og diskuterer dem opp mot dagens praksis.

Kjent politiker sa seg villig til å løfte min sak i juli 2012 – og per januar 2013 arbeider journalist med denne.

Jeg håper at mange forvaltningsrammede vil ha nytte av den store mengden av lov- og regelverk som er lagt inn på bloggen, her et eksempel:

Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen
http://bit.ly/sa6v67

I postene linket til under, trekkes frem noen ringe eksempler på andre menneskers horrible opplevelser med diverse aktører i Nav, og de multiple lovbrudd som systematisk begås:

For syk til arbeid er fastslått. Nektes uføretrygd!
http://bit.ly/7zrZC

Presset til taushet – Del 1 av 2
http://bit.ly/12JFi84

Presset til taushet” Del 2 av 2.
http://bit.ly/12CDqw

”Klageadgangene” man har når saksbehandlere ikke gjør jobben sin, trenerer saksbehandlingen, legger til grunnlag feil beregning for stønader osv. er bare en eneste stor farse.

Her vises et typisk eksempel på hvordan en kan bli møtt når man er i akutt behov av hjelp!:

Oslo byrådets hevn

Det skal være vanskelig å få sosialhjelp! uttalte helse- og sosialbyråd Listhaug på et fagmøte om sosialklienter i regi av Kirkens Bymisjon i 2006.

Så vanskelig at sosialklienter dør langt tidligere.
http://bit.ly/izZ2dS

Og jeg spør:

Hvem skal kontrollere kontrolløren?
http://bit.ly/Nm3M2q

En av år 2012 viktigste kronikker
http://t.co/wk8mwVyt

Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem? (utvidet informasjon av innlegget jeg satte inn her)
http://bit.ly/101QCi2

Følgere

På tross at fibromyalgipasienter ble innrømmet rettigheter allerede i 1995, herjer Nav med oss som aldri før - hele 19 år senere.

Fibromyalgi på Dagsrevyen

21.05.2013: Mandag 20. mai 2013, siste dag i pinsen, sendte NRK Dagsrevyen et innslag om fibromyalgipasienters vanskelige og risikofylte ferd mot en riktig kjennelse ved søknad om uføreytelser:

http://bit.ly/1uwFjuf

Norges Fibromyalgi Forbund (NFF) har utarbeidet en statistikk som viser endringsprosenten på avslag i Trygderetten til godkjenning i lagmannsretten. Sakene gjelder søknad om uføreytelser for pasienter med fibromyalgi/kronisk muskelsmertesyndrom.

Endringsprosenten fra avslag i Trygderetten til medhold i lagmannsretten er svært høy: 56,5 %.

Dette viser at flere enn halvparten av FM-pasientene som bringer avslaget på sin uføresøknad i Trygderetten inn for lagmannsretten, får medhold i lagmannsretten.

http://www.fibromyalgi.no/Nyheter/Fibromyalgi-paa-Dagsr

20.05.2013 – Fikk avslag av Nav to ganger på uførepensjon – retten ga medhold Over halvparten av pasienter med kroniske muskelsmerter som får avslag i Nav og Trygderetten får medhold når de anker til lagmannsretten. Nå ber Fibromyalgiforbundet myndighetene om å vurdere praksisen.

http://bit.ly/1wdoA1Y

Relatert sak i VG 16.05.13 «Hvem skal dømme Nav», skrevet av adv. Lene Frykman (Min nåværende Advokat)!

NAV henviser glatt til sosialtjenesten, selv om de er klar over at det er sykdom som gjør at brukerne ikke kan være i arbeid.

Jeg har en rekke ganger påpekt både i enkeltsaker og oppover i systemet at denne praksisen er lovstridig.

Direktøren for NAV Klageinstans har sagt at dette nå er et tilbakelagt problem.

Det stemmer ikke med min erfaring.

I den senere tid har jeg fått inn flere saker hvor NAV Klageinstans enkelt og greit definerer bort folks rettigheter, for eksempel ved å kalle et vedtak for en «beslutning».

«En beslutning kan ikke påklages», skriver de og slenger på tre paragrafer som for å understreke at de har rett.

Dette til tross for at det er snakk om helt ordinære enkeltvedtak hvor forvaltningslovens saksbehandlings- og klageregler gjelder fullt ut.

Klageinstansen, som skal ivareta brukernes rettssikkerhet og kontrollere at de vedtak som er fattet er korrekte, bryter loven og fratar brukerne grunnleggende rettigheter. Mest bekymringsfullt er det at dette er satt i system(sitat slutt)

http://www.frykmankramer.no/dokument/150513nav.pdf

MERK: Dette har Nav gjort i min sak og!

Jeg minner herunder om de erfaringer også Advokat Anders Andersen har gjort seg, vedrørende patetiske helsefarlige småkongers åpenlyse forbrytelser i offentlig tjeneste:

Det har utviklet seg en kultur om egen ufeilbarlighet i etaten (…)


Nav har en skrikende mangel på kompetanse.

Dette preger saksbehandlernes opptreden når de kommer til kort ved kontakt med brukerne og utløser irrasjonelle reaksjoner.

Det er umulig å få til noen bedring før det blir pålagt den enkelte ansvar for de feil som blir begått og før det blir satt i gang kompetansehevende tiltak både når det gjelder faglig kunnskap men ikke minst skolering i ydmykhet, respekt og alminnelig god forvaltningskikk (…)
http://bit.ly/1qFcGw2

http://bit.ly/1lrSNTR

Jeg krever også at den enkelte Navansatte personlig skal stilles til ansvar for egen praksis slik straffeloven fordrer, når offentlige tjenestemenn viser seg å ikke være stillingen verdig og bevisst overtreder sine lovpålagte plikter:

http://bit.ly/1pD9z3j ABACABL

Det følgende utdraget jeg viser til under, går helt tilbake til 1995.

På tross av at det allerede på dette tidspunkt ble behørlig vektlagt at  fibromyalgipasienter skal ha de samme rettigheter og vurderes i forhold til de samme regler for vilkår til uførepensjon som andre, blir vi  j*vlet med av Nav som aldri før i dag – hele 19 år senere!

VI HAR STÅTT PÅ STEDET HVIL!:

Stortinget – Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i enkelte andre lover. Innst. O. nr. 63 (1994-1995) Kildedok: Ot.prp. nr. 42 (1994-95) Dato: 01.06.1995 Utgiver: sosialkomiteen

2. Medisinske vilkår for rett til uførepensjon – folketrygdloven § 8-3 Tilhører sak Lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i enkelte andre lover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at det ved lovendring i 1991 ble foretatt en innskjerping av de medisinske vilkårene for rett til uførepensjon ved krav om at nedsettelsen av ervervsevnen i vesentlig grad skal skyldes sykdom.

I Innst.O.nr.66 (1990-1991) var komiteen bekymret for at den sterke økningen i antall uførepensjonister blant annet kunne føre til uønsket passivisering av enkeltmennesker (…)

Flertallet registrerer at det i denne gruppen er mange, f.eks. kvinner med muskel- og skjelettlidelser, som ikke er syke nok til å få uførepensjon, men har problemer og symptomer som gjør det vanskelig å være i arbeid.

Flertallet mener at det her først og fremst må satses på behandling, rehabilitering og yrkesmessig attføring (…)

Flertallet ber imidlertid om at det vies spesiell oppmerksomhet overfor denne pasientgruppen, også med hensyn til uførepensjonering, for å sikre en likebehandling i forhold til andre grupper.

Flertallet legger her vekt på opplysninger gitt i Ot.prp. nr. 42 om foreløpige resultater i den omfattende evaluering departementet har satt i gang for å følge opp personer som får avslag på søknad om uførepensjon.

Flertallet forutsetter at dette blir grundigere omhandlet i stortingsmeldingen om våre velferdsordninger (…)

Dette flertallet støtter i denne sammenheng også forslaget om at en ikke lenger skal ha egne regler og en særbehandling av lidelser « uten objektive funn » med bred medisinsk enighet ». 

Denne gruppen pasienter, f.eks. fibromyalgipasienter, skal ha de samme rettigheter og vurderes i forhold til de samme regler for vilkår til uførepensjon som andre (!!!)

Disse medlemmer vil imidlertid anta at en del av dem som har mer diffuse muskel- og skjelettlidelser, sansynligvis vil få enda større problemer med å få uførepensjon etter de nye reglene.

Disse er ofte i en situasjon der de ikke betraktes som syke nok til å få uførepensjon.

Samtidig er de ikke friske nok til å være i arbeid.

Mange blir heller ikke arbeidsføre etter tilbud om rehabilitering og attføring.

Disse medlemmer synes erfaringene så langt med lovendringen/forskriftsendringene i 1991 tyder på at det ble gjort for vanskelig å få uførepensjon for enkelte lidelser.

Disse medlemmer kan derfor ikke nå være med på lovendring som vil skjerpe kriteriene i lovteksten.

Den lovtolking som legges til grunn i den omtalte fibromyalgisaken i Trygderetten, bør i stedet også komme til uttrykk i forskriftene til loven (…)

http://bit.ly/1wdumRo

MERK: Som man ser i kolonnene t/h så er verken møtereferatene eller beslutningene som ble tatt, nettpublisert: Lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i enkelte andre lover Ot.prp. nr. 42 (1994-95), Innst. O. nr. 63 (1994-95), beslutning. O. nr. 75 (1994-95)

Lovsaken er ferdigbehandlet og sanksjonert i statsråd. Loven gjelder fra det tidspunktet som bestemmes i loven, eller som regjeringen bestemmer.

http://bit.ly/1nKnK4S 

NOU 1995: 27 Pappa kom hjem

6 Rådsdirektiv av 19. desember 1978 om gradvis gjennomføring av prinsippet om lik behandling av menn og kvinner i trygdespørsmål VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Dette direktiv har som formål en gradvis gjennomføring av prinsippet om likebehandling av menn og kvinner i trygdespørsmål, på området trygd og andre former for sosial stønad som fastsatt i artikkel 3, heretter kalt «prinsippet om likebehandling».

http://bit.ly/YvuzRY

ME og Fibromyalgi

http://bit.ly/xXGryv

Fast og langvarig praksis i Nav

http://bit.ly/NOzeYX

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER

http://bit.ly/hwKs7V

http://t.co/gJMkBFPeqG

Gå til innlegget

Byens innbyggere har ikke råd til å ha en byråd som ikke skjønner det helt elementære: hva som er jobben hans, og hva som er hans ansvar.

I mitt forrige innlegg: Sentraladministrasjonens bevisste overgrep mot ubemidlede rettsløse borgere, understreker jeg som også langt tidligere, at det går an å klage på diverse myndighetsmisbruk begått av div. aktører i forvaltningen direkte til Byrådet, siden «Byrådet er byens regjering og leder kommunens administrasjon».

Der fremhevet jeg bl.a at politiker Ivar Johansen den 26.04.2012 på sin side anførte at ByrådetSKALkunne gå inn i enkeltsaker, siden det er disse som kan avdekke systematisk systemsvikt. (Utdrag):

Jeg ser allikevel stadig oftere at byråder viker unna, og nekter å forholde seg til enkeltsaker der det trolig dokumenteres systematisk systemsvikt (…)

Men ut fra det lovpålagte tilsynsansvar har ikke byråden adgang til å vike unna (…)

Dette kan måtte innebære at Byrådet må gå inn i enkeltsaker, da det er enkeltsakers behandling som kan avdekke systematisk systemsvikt.

Byråden kan derfor utfra tilsynsplikten ikke avvise å gå inn i enkeltsaker ved å si at byråden ikke forholder seg til eller kommenterer enkeltsaker (…)

http://www.ivarjohansen.no/temaer/sosialpolitikk/3670-tilsyn.html

Derav kontaktet jeg ham i går og stilte spørsmål rundt den videre gang i saken, og han var så snill å besvare min mail selv om det var søndag (08.09.2014) ganske så umiddelbart.

MERK:

I posten av i går, vises hans første tilsvar:

http://bit.ly/1rSWt5a

Jeg la også frem følgende:

Men kan du da til slutt være snill å svare meg på hvordan Nav i sitt rundskriv (av nettopp år 2012 men endret i 2014 – HVA som da ble endret er umulig å se) kan ta med følgende presisering som jeg forstår at nettopp og udiskutabelt gir den enkelte borger adgang til å klage til Byrådet på bl.a personlig opplevd vilkårlighet fra forvaltningen?:

Nav Rundskriv Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV 5.47.2.4

Utarbeidet 22.06.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon sosiale tjenester.

Sist endret 07.07.2014 Klage som ikke gjelder enkeltvedtak (…)

Dette kan gjelde misnøye med forhold rundt hjelpen som gis, eventuelt ikke gis, eller forhold ve NAV-kontoret; som måten vedkommende er møtt på, lang ventetid på samtale eller samarbeidet med NAV-veileder.

Slike klager skal tas opp med kommunens administrasjon eller leder for de kommunale tjenestene iNAV-kontoret, og klagen skal behandles og besvares i tråd med god forvaltningsskikk (…)

http://bit.ly/1tjB83o

Kommunens administrasjon er da vitterlig Byrådet, og det er leder for sosiale tjenester – Byråd Øystein Eriksen, som unektelig plikter å ta imot og behandle varslingen fra forvaltningsrammede borgere.

Eller er det noe jeg har misforstått her?

Johansen svarte (utdrag):

Øverste leder for kommunens forvaltning i kommuner styrt etter formannskapsprinsippet er rådmannen, mens øverste leder for kommunens forvaltning i kommuner med parlamentarisme (bl.a. Oslo) er byrådet.

Rett adressat for å sende varsel ved mistanke om at forvaltningen bryter loven er i Oslo derfor byrådet.

Og neste ledd er evt statens tilsynsmyndighet; Fylkesmannen.

Så linket han til annet svært oppsiktsvekkende materiale fra sine utgivelser, som jeg gjengir noen utdrag fra her:

Byråd Søreide til stryk i elementær forvaltningslære

Jeg må si jeg stadig lar meg imponere (!) av byrådets evne til ikke å ta ansvar, men å peke på noen andre. Det er alltid noen andre som egentlig har ansvaret.

Et siste eksempel er byråd Øystein Eriksen Søreide som i et notat til bystyrets helse- og sosialkomite av 4. juli skriver:

«På generelt grunnlag vil jeg påpeke at det er Fylkesmannen som foretar tilsyn for å påse at praksis er i tråd med lovens bestemmelser.»

Byråden mener altså at det er Staten, Fylkesmannen, som har ansvar for å føre tilsyn med at Oslo kommunes praksis er i tråd med lovens bestemmelser.

Jeg finner det da nødvendig å bidra med helt elementær opplæring av byråden, og gjør det ved å sitere fra et brev nettopp fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 23. mars 2012 (…)

Byens innbyggere har ikke råd til å ha en byråd som ikke skjønner det helt elementære: hva som er jobben hans, og hva som er hans ansvar.

Dersom dette ligger til grunn for utførelse av hans byrådsjobb er desidert rettssikkerheten for innbyggerne i fare (…)

Av kommuneloven § 19 nr 1. og 2. følger det at ordningen med administrasjonssjef bortfaller i kommuner med parlamentarisk styreform.

I stedet vil kommunerådet være øverste ledelse av kommunens administrasjon, og ha det samme kontrollansvaret som rådmannen har i andre kommuner, jf kommuneloven § 20 nr 2.

I Oslo er det dermed byrådet som er den øverste ledelse av kommunens administrasjon, og som har det overordnede ansvar for at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll.»

(les resten her)

http://bit.ly/1qHc5Hk

Under, belyses hva rådville, maktesløse utslitte og oppgitte borgere har blitt foret med gjennom tidene fra de som visste, uten at disse har gjort oppmerksom på overnevnte klagemulighet.

Det er kanskje ikke så rart ut fra informasjonen som fremgår i mitt forrige innlegg og ikke minst fra Johansen – for en storm av overgrepsklager rettet direkte til landes mest relevante myndighet, ville jo fordret at våre styresmakter hadde blitt tilstrekkelig orientert, slik at de ville være tvunget til å agere på varslingen!:

Tidligere Sivilombudsmann Arne Fliflet – Forord:

Bruken av klageretten kan føre til fornuftige og rimelige løsninger og til å forbedre forvaltningen – test
Retten til å klage er ikke bare en rett til å få vedtak overprøvd.

Klageretten kan også brukes til å reagere mot feil og forsømmelser (…)

Folk kan klage på all behandling av publikum i forbindelse med offentlig virksomhet.

De kan blant annet klage på at forvaltningen opptrer uvennlig, uhøflig, lite menneskelig og hensynsfullt, lukket, reservert, tregt, utilgjengelig eller partisk.

Forvaltningen må utforme klageordningene slik at de kan fange opp både overprøvingstilfellene og de klager som gjelder misnøye med forvaltningens behandling av borgerne i vid forstand.

Større virksomheter bør derfor ha organer eller institusjoner som på et selvstendig og uavhengig grunnlag kan undersøke de klager som kommer inn.

Det hjelper lite om en klager bare blir vist til den saksansvarlige for det forholdet det klages på (…)

Når forvaltningen går i vranglås, lar være å svare, lar sakene drive eller trekke ut, opptrer arrogant, uhøflig og mindre hensynsfullt, ja da kan borgerne klage til ombudsmannen.

Klager om slike forhold vil kunne gjøre det mulig for ombudsmannen å avdekke om forvaltningens ordninger for behandlingen av klager er velegnet for at forvaltningen skal kunne gjøre det som er påkrevd (…)

I vårt styresett kan ombudsmannen i enkeltsaker bidra til å redusere motsetningen som måtte foreligge mellom lov og rett og kravet til en rettferdig og fornuftig løsning.

http://bit.ly/1pGzzbz

Herunder fordres at klagen har gått til en vingeklippet Fylkesmann først!

I Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren i 2011 – Dokument nr. 15:1777 – ga Bjurstrøm denne uttalelsen:

«Det arbeides nå med ulike alternativer med sikte på å forbedre etatens håndtering av klager som ikke passer inn i dagens formaliserte klageordninger».

Stortinget – Møte fredag den 25. november 2011 kl. 9

Dato: 25.11.2011

Interpellasjon fra representanten Torbjørn Røe Isaksen til arbeidsministeren:

(…) Hva vil statsråden gjøre for å sikre at særlig de brukerne som er avhengige av Nav for å få en ny sjanse, får økt tillit til systemet?

Bjurstrøm (…) Jeg er veldig opptatt av at vi har et kompetanseproblem i Nav når det gjelder å få de gode folkene.

Det er ikke gitt at det å bygge opp en ombudsfunksjon vil være bra.

Kanskje er det andre eksisterende ordninger som er bedre.

Men jeg lover at jeg veldig snart kommer tilbake med en konklusjon på dette som skal ivareta rettssikkerheten til brukerne på den aller beste måten.

http://bit.ly/1bCVLn7

19.05.2014 – Veiledning fraNAVomfatter ofte ikke mer enn henvisning til nav.no

Rettighetssenteret krever Nav-ombud.

http://bit.ly/1sPYlZt

20.05.2014 – Sliter ofte selv med å forstå hva Nav skriver i brev til brukerne

Trolig flertall på Stortinget for Nav-ombud.

Et ombud vil være i stand til å peke ut systemfeil og gi beskjed om hva som bør gjøres annerledes, sier Andersen.»

http://bit.ly/1nb6KJQ

Representantforslag 75 S (2013–2014) (Midlertidig)

Representantforslag fra stortingsrepresentanten Karin Andersen om å gi trygge vilkår og bedre samarbeid mellom Nav og befolkningen ved hjelp av opprettelse av et Nav-ombud

Dokument 8:75 S (2013–2014)

Til Stortinget

Behovet for en ombudsordning for brukere av arbeids- og velferdsforvaltningen har blitt tatt opp fra flere hold.

Hovedformålet med å etablere en faglig uavhengig ombudsordning for arbeids- og velferdsforvaltningen vil være å bidra til å styrke brukernes rettssikkerhet gjennom oppfølging av enkelthenvendelser, særlig rettet mot klager som ikke passer inn i de formelle klageordningene som for eksempel klager vedrørende tilgjengelighet, saksbehandlingstid, kvalitet på tjenester, saksbehandleres oppførsel, manglende gjennomføring av vedtak og andre lignende forhold

I tillegg vil et ombud kunne gi tilbakemeldinger til forvaltningen om systemiske feil og mangler basert på de mottatte erfaringer fra mennesker som møter Nav.*

Et ombud for arbeids- og velferdsforvaltningen vil kunne utfylle det viktige arbeidet rettighetshjelp fra organisasjoner utgjør.

Ombudet supplerer også Sivilombudsmannen og den offentlige rettshjelpsordningen.

Den forsterkede rettssikkerheten en ombudsordning representerer, er godt begrunnet fordi tjenestene Nav forvalter er så avgjørende viktig for livet til dem som trenger Nav.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme forslag om oppretting av Nav-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet.

22. mai 2014

http://bit.ly/1nGxi0D

Les herunder posten:

Nav-ombudet og judas

Karin Andersen (SV) er den judas som var en sentral aktør i tåkeleggingsoperasjonen «Fortell det til Nav» – det ultimate svik mot landets borgere!

http://bit.ly/1jAebHU

Forsiktig sagt – Snakk om å gå rundt bekken etter vann!

Moderat sagt – Snakk om å holde bistandstrengende borgere i mørket!

Oppriktig talt: SVIKERE! Det er _dere _som er de profesjonelle! Det er dere som sitter inne med sentral viten om systemet og dets klageadganger, men på tross av dette, velger dere å skjule kritisk viktig infomasjon og fjase rundt med stadige utredninger og tåkeleggingsoperasjoner som forlenger borgerenes pine!

Men hva vedkommer det vel dere, som har det svært så bra under tiden/årene som går med fete lønningsposer og massive frynsegoder, mens mange forvaltningsrammede borgere sakte men sikkert mister helse, motet, krefter og liv.

Dere vil aldri – om så en eneste gang i livet oppleve å bli behandlet som søppel, bli jattet med og ignorert – og få alle dører slengt i ansiktet uten å ha makt til å gjøre noe med det!

Det er dere som har det overordnede ansvar for at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll. Den oppgaven har dere stort gitt blaffen i!

Jeg – som Johansen og titusenvis andre, forlanger at her ryddes opp i egne rekker – Byrådet skal heretter utøve de plikter som deres gebet fordrer, og behandle klagene de mottar på bl.a grove tjenesteforsømmelser fra offentlig myndighet!

Litt om hvordan jeg ble møtt, når jeg sendte varsling om utstrakt maktmisbruk fra Nav denne tjenstevei for noen år tilbake:

Politiker: Dårligere service for brukerene er ene og alene NAVs ansvar! (utdrag):*

01.02.2008 – HENVENDELSE VEDRØRENDE KLAGE PÅ NAV. Saksbeh. Marit Helene Hestad:

Vi viser til din henvendelse til byråd Sylvi Listhaug i brev datert 31.12.2007*

Det fremkommer av saken at ditt brev til byråden, er en kopi av en klage du har sendt tilNAVved direktør Toril Lien Utvik.

De forhold du nevner i brevet omhandler deg som bruker av NAV sine tjenester, og hvordan du opplever å bli møtt av ulike aktører innenfor NAV.

Dette er forhold som ligger utenfor kommunens myndighetsområde.

Følgelig kan ikke Oslo kommune bistå deg i den konflikten du synes å ha med NAV. (sitat slutt)

Brevet er signert av kommunaldirektør Bjørg Maanum Andersson (bildet), og sosialtjenestesjef Morten Mjelve! (…)

http://t.co/wxUWgsUwFf

Min orientering til Arbeidsminister Robert Eriksson

I de årene du var fremadstormende politiker som ivrig snakket så varmt om den urett Nav begikk mot flere mennesker og sto opp for disse på Stortingets Spørretime med brennende innlegg som skulle besvares av daværende Arbeidsminister, så sendte jeg til deg over mailadressen som fulgte din profil på Stortingets sider, full orientering om de massive represalier jeg – som funksjonshemmet borger i behov av Nav sine tjenester erfarte etter å ha offentliggjort forholdene.

Du tiet meg alltid fullstendig i hjel, og min sak ble aldri løftet frem: (…)

Hvilken annen bedrift i denne verden er det som noensinne har hatt fri adgang på å trakassere og ignorere sine kunder – og det over ÅR, fullstendig uten konsekvenser – og deretter frontes en smilende etatsstyrer som famøst svamler om det reneste vanvidd, i forsøk på å lede fokus vekk fra fataliteter av pandemonisk omfang – Å bruke ytterligere millioner på å nedsette et “ekspertutvalg”!

http://bit.ly/1e7wos2

Politikerenes renkespill – Statsrådene har ikke fulgt opp Stortingets intensjoner

http://bit.ly/1p6ij4U

Borgerenes vitnesbyrd om sosialtjenesten – Del 1

«Det oppleves livstruende å bli “trenert”, man føler seg personlig trakkasert ved denne åpenbare “utfintingen” i alle ledd, man mister kontakten med følelsen av eget verd og egen evne til å tenke rasjonelt.

Når syke, fattige, uheldig stilte, arbeidsledige og andre støtteberettigede privatpersoner må be om hjelp av sosionomer, advokater og andre hjelpere for å komme gjennom dette, er det vanskelig å tenke at dette er tilfeldig surr.

Tvert om oppleves dette som nøye uttenkt, planlagt og ønsket strategi.»

http://bit.ly/1fetcaA

Oppdatert i dag, med sentralt utdrag fra Sivilombudsmannen som bekrefter at skjulte lydopptak som bevis i saker med forvaltningen er lov!

http://bit.ly/1pihBNA

Sentraladministrasjonens bevisste overgrep mot ubemidlede rettsløse borgere.

http://bit.ly/1rSWt5a

Sosialhjelpsnormen må heves:

http://t.co/FVqwWf2uoX

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER

http://bit.ly/hwKs7V

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8301 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6249 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3350 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2614 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2142 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1942 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1697 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1678 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1538 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere