Jon Mamen

Alder: 75
  RSS

Om Jon

Jeg har vært prest i Dnk. Ble pensjonist i 2010. Tar vikaroppdrag i nærområdet. Interessert i teologi, kristenliv, historie.

Følgere

Kristendommen handler også om det verste i oss

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg leste med interesse Live Lundhs artikkel om forfatteren Emmanuel Carrére og hans nye bok «Riket». Et sted i intervjuet sier han: «kristendommen handler også om det verste i oss, ikke bare det beste. Hvis kristendommen bare handlet om det beste, ville den ikke være særlig interessant. Den handler om det verste inni oss, og de verste iblant oss……. Hvis Kristus ikke hadde vært på siden til – ikke bare de fattige – men også på siden til de dårlige menneskene, da ville han ikke ha vært Kristus.»

Dette sitatet treffer noe jeg har tenkt på en god stund.  Kirken er i sin forkynnelse og sine bønner opptatt av dem som lider. Det er rett og riktig. Men vi overser og lukker ute dem som påfører andre lidelse. Hvor er forbønnen for torturistene? Hvor er forbønnen for overgriperne?

En forbønn for de onde skal selvfølgelig ikke være en bønn om at de må lykkes i sitt onde forsett. Men det er etter bibelens ord å be for dem som forfølger oss. Vi kan be om at de må få et annet sinn. Vi kan be om at de må se den lidelsen de er årsak til, slik at angeren våkner.

Historien om Saulus som kom til Damaskus for å arrestere de kristne, er en kjernehistorie her. Han ble møtt av et lys og en røst som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Han skjønte at det var Jesus og han gikk gjennom en dyp krise i Damaskus. Den endte med at han ble døpt og ble til apostelen Paulus.

Lærdommen til alle tider er at Jesus kaller på de onde. Alt er ikke sagt ved å kalle dem hedninger, syndere, vantro, overgripere, torturister, drapsmenn. De er fremdeles mennesker, med kallet til å vende om og tro. Denne evnen til å omvende seg og skifte side er noe av det som gjør oss til mennesker. Vi er alle mennesker. Vi er ikke maskiner, determinert til å gå det sporet som en gang ble lagt. Vi kan vende om. Jesus kan nå synderen.

Dette mener jeg burde være mye tydeligere i kirkens forkynnelse og i dens bønner. Også de som gjør ondt skal vite at Guds kall strekker seg etter dem og at muligheten alltid ligger der til å legge om livskursen. En kristendom som bare handler om de fromme og snille er for tam for Carrére. Jeg sier meg enig med ham.

Gå til innlegget

Kjedelige gudstjenester?

Publisert rundt 1 år siden

Det er klart at gudstjenesten kan virke lang og kjedelig for en som ikke er vant til å gå i kirken. Den samme virkningen kan en fotballkamp ha på den som ikke er vant med gå på fotballbanen. Slik er det.

Men gudstjenesten inneholder mye som bringer oss i kontakt med vår kulturs røtter. Vi har bibeltekster, bønner, rituelle handlinger som har fulgt kirken i århundre. Vi har salmer, gamle som nye. Og vi har musikken! Mange kirker har meget flinke kirkemusikere. Det er mye interessant å få del i.

Prekenen kan være det ømme punktet. Hvis prekenen ikke er «jordet», blir den lett kjedelig. Da handler det bare om noe religiøst, noe som er vanskelig å gripe. Predikanter bør tenke over hvordan de kan «jorde» forkynnelsen slik at den får bakkekontakt. Jeg bor i et område hvor mange bønder holder sau. Når teksten handler om den gode hyrde, sukker jeg litt dersom predikanten ikke klarer å knytte sitt budskap til den virkeligheten vi har rundt oss. Tilsvarende kan forkynnelsen langs kysten ikke glemme det konkrete fiskeri som drives når teksten handler om fiskefangsten. Det er ofte mulig å «jorde» forkynnelsen i en historie fra bygda, eller i noe som er dagsaktuelt. Eller det kan være noe ved kirkens utsmykning som illustrer teksten. Da kan predikanten peke på det og si litt om dette stykket utsmykning. Det kan være nødvendig å lese seg opp og bidra til at menigheten får øynene opp for akkurat dette stykket utsmykning.

Gudstjenesten kan være kjedelig. Men for den som søker dit, er den rik. Den gis fellesskap. Den gir del i gamle kulturuttrykk. Det formidles musikk og alle og enhver får mulighet til å ta del i sangene. Kanskje får en også del i en god preken som sier noe viktig!

Gå til innlegget

Om forholdet mellom Bibelens to testamenter

Publisert over 1 år siden

Skal tekster fra GT leses i gudstjenesten? Eller er disse tekstene å forstå som jødiske tekster, som de kristne skal overlate til jødene å tolke?

De første kristne leste i GT. Der fant de profetier og ord som de syntes handlet om Jesus. Dette var ord som salme 22 og Jesajas fortellinger om den lidende tjener. Ganske snart begynte det også å sirkulere skrifter om Jesu liv, evangelier. Før disse kom, sirkulerte en rekke brev, fra Paulus og andre apostler. Men disse skriftene var ikke ordnet eller samlet. Slik var situasjonen tidlig i det andre århundret. 

Omkring år 140 kom en mann til Roma med en ny ide. Mannen het Marcion. Han var kristen, og kom fra områdene nord for Svartehavet. Han kom til menigheten i Roma med den tanken at de kristne burde ha en egen skriftsamling som var deres.  Det var mye å utsette på GT, mente han. Der står det mye som er lite aktuelt, og mye som var lite oppbyggelig. GT var en jødisk skriftsamling. De kristne burde samle seg om en enklere skriftsamling, mente Marcion. Blant evangeliene valgte han det som Lukas hadde skrevet. Det mente han var minst påvirket av jødedom. Videre ville han ha med Paulusbrevene. Dette ville bli en hendig bok som de kristne kunne bruke.

Marcions forslag vakte stor debatt. Mange var begeistret for ideen. De syntes det var fint å fjerne Gud fra det som har med jord og liv og forplantning og sykdom og død. De som tenkte slik, kalles med en samlebetegnelse for gnostikere. De mente at Guds gjerning var å gi mennesker visdom til å slippe fri fra den skapte verden og få tilgang til en åndelig verden, fri for jord og møkk og blod og sæd. Andre innvendte at GT inneholdt umistelige sannheter, også for kristne. For dem handlet det først og fremst om skapelsen. GTs fortellinger om at Gud skapte verden, er en umistelig tanke, mente de. Et ledende navn blant dem som sto mot Marcions forslag, var Ireneus, biskop i Lyon. Kanskje var det han som først hadde visjonen av den skriftsamlingen vi kjenner som Bibelen.

De som ville ha skapelsen med som Guds verk, seiret. GT hørte med som noe de kristne burde lese. Riktignok står det mye særjødisk stoff der, men det står også umistelige sannheter. Snart ble også NT samlet, med fire evangelier, Apostlenes gjerninger, brev av Paulus, Jakob, Peter og Johannes. Det tok noen tid før NT var endelig avgrenset slik vi har det i dag, men prinsippet var fastslått. GT hørte med sammen med fortellingene om Jesus og apostlenes skrifter.

Med GT var det likevel nødvendig å gjøre noen tilpasninger. Det jødiske GT består av tre deler: loven, profetene og skriftene. Det var særlig profetdelen som trengte en ny plassering. Profetdelen ender med profeten Malaki. Hans skrift ender med profetien om at Elia skal komme igjen. Så kommer NT og begynner med døperen Johannes, han som Jesus sa var den Elia som skulle komme. Ved å sette prfetdelen av GT sist, ble det skapt en overgang fra GT til NT. Døperen Johannes er personen som representerer denne overgangen.

Dette grepet førte også til en omstokking av andre skrifter. Etter de fem mosebøkene kommer en rekke skrifter som vi anser som historie. Så kommer de poetiske skriftene, Jobs bok, salmene osv. så kommer profetene, fra Jesaja av.

Dette er noen hovedtrekk i den utviklingen som førte til at vi har vår kristne Bibelen. Den mener jeg det er riktig å bruke også i gudstjenesten.

Gå til innlegget

På 2. søndag i faste handlet prekenteksten om at Jesus møtte den kanaaneiske kvinnen i området ved Tyrus og Sidon. Men hva gjorde Jesus der?

Hvorfor dro Jesus til dette område? Der hadde en av de gamle profeter vært før ham. Profeten  I 1. Kong. 17 leser vi at Elia tok sin tilflukt hos en enke i Sarepta. Sarepta ligger mellom Tyrus og Sidon. Jeg tenker meg av Jesus og disiplene hadde tatt en tur for å se på dette historiske området. De ville gå gjennom Elia-fortellingene der hvor det skjedde. Der hadde underet med "Sareptas krukke" funnet sted. Der hadde Elia gitt enkens sønn livet tilbake. 

Så møter de et levende menneske. En kvinne ber om hjelp for sin syke datter. Det måtte da ringe noen bjeller. Kanskje hun var etterkommer av kvinnen som hjalp Elia?

Fortellingen handler  om at denne kvinnen vant over vanetenking og fordommer. Jesus og disiplene lærte en lekse. Tro kan finnes der du ikke ventet det. Og datteren ble helbredet.

Gå til innlegget

Da kirkene ble åpnet for begravelser

Publisert over 3 år siden

Begravelse fra kirkerommet er et ganske nytt fenomen

Kristne begravelser har alltid funnet sted på kirkegården, i vigsla jord. Derimot er det et ganske nytt fenomen at kisten blir plassert inne i kirken og hele seremonien forrettes der. Jeg leste en artikkel som fortalte bl a om en som omkom ved bombeangrep under krigen. Hans båre ble, mot all sedvane, plassert inne i kirken.  På kirkegården sto jo gravkapellet. På 1920-tallet ble deet reist mengder av gravkapeller. Der ble begravelsene forrettet. Før det igjen skjedde seremonien i hjemmet og på kirkegården. Da kunne det skje at forsamlingen gikk inn i kirken etter begravelsen og hadde en høytidelighet, men uten båren til stede.

Det er ikke mange generasjoner som har sett at kirkerommet ble brukt til begravelser. Men etter krigen har det blitt vanlig. Så kan en spørre hva det har gjort med folks oppfatning av kirkerommet? Mange har sine mest følelsessterke opplevelser av et kirkerom fra en begravelse. Sånn var det ikke før. Jeg har hørt beretninger om at orgelspill i kirken setter i gang sorgreaksjoner. Det er vel ikke det verste som skjer, kan en si. Men kan denne omleggingen være med å forklare hvorfor oppslutningen om kirkens gudstjenester har dalt?

Jeg syns dette kan være et tema å tenke over, og diskutere. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 1479 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1288 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
11 dager siden / 1062 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
7 dager siden / 958 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
29 dager siden / 611 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
16 dager siden / 426 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere