Jan Harsem

Alder: 58
  RSS

Om Jan

Jeg leverer presse - organisasjons- og informasjonstjenester til offentlige virksomheter, bedrifter, media, bransjeforeninger og nettverk. Livsskuta seiler fremover med flagget heist: Jesus lever! Jesus er Herre!

Følgere

Manipulerende om representasjon

Publisert 23 dager siden - 202 visninger

Det pågår en kampanje for å undergrave legitimiteten til Rogaland KrFs valg av delegater til det ekstraordinære landsmøtet.

Dagen skriver «Etter at den blå delen av KrF gjorde nærmest rent bord på fylkesårsmøte i Rogaland tar nå flere fylkeslag grep for å sikre at delegatene speiler begge syn på KrFs veivalg».

- Speiler begge syn?

- Foreligger det bare to syn?

Det etableres nærmest som et premiss at det å følge vedtekter og etablerte spilleregler er udemokratisk og ikke legitimt.

Det underslås at landsmøtet 2. november har to avstemningstemaer på dagsorden:

Først skal det stemmes over hvorvidt KrF i det hele tatt skal søke å gå i regjering eller om partiet skal forbli i opposisjon.

Dersom det blir flertall for å søke å gå i regjering, vil man gå videre til neste avstemning. Her skal det stemmes over følgende alternativer:

- Regjeringssamarbeid med Senterpartiet og Arbeiderpartiet

- Gå inn i Solberg-regjeringen bestående av Høyre, FrP og Venstre

Dersom fylkeslagenes delegater ikke skal velges på vanlig måte etter vedtektene, men med krav om representativitet basert på forsamlingenes målte holdning til de to alternativene i avstemningstema 2, så betyr det en usynliggjøring av det første avstemningstemaet.

Nå skjer fylkeslagenes valg av utsendinger med press på å se bort fra avstemning nr 1 og gå direkte på tema 2. Det åpenbare alternativet om å forbli i opposisjon er usynliggjort.

Hvordan skal representativitet ivaretas i det vesentlige spørsmålet om KrF i det hele tatt skal gi fra seg dagens unike vippeposisjon?

Gå til innlegget

Prioriter politisk prosjekt og bli i sentrum

Publisert rundt 1 måned siden - 270 visninger

Forrige uke var det møte i Asker KrF med inspirerende og gode innlegg om regjeringsalternativene ved Knut Arild Hareide og Martine Tønnessen. Begge fremsto med stor troverdighet.

Problemet er at alt hele tiden handler om dette: - Hvilken regjeringskabal vil KrF være med å legge? Ikke før er et valg over, så er spørsmålet der igjen. - Hvilke alternativer og konstellasjoner er mulig neste gang? Politiske verdier og prioriteringer kommer i bakgrunnen. Alt handler om regjering.

Mange politiske aktører understreker at politikk handler om å vinne makt for å kunne gjennomføre egen politikk. Det unndras ofte at regjeringsdeltagelse krever kompromisser. Det undervurderes også hvilken makt og innflytelse som kan utøves i parlamentet, utenfor regjering. Dette betyr ikke at ansvarlige partier skal unndra seg ansvar og makt, men det bør være et politisk grunnlag for dette.

I talen til landsstyret 28 september pekte Hareide på de mulighetene og resultatene ved dagens situasjon, der KrF har unik vippeposisjon. Slik jeg leste talen er ikke problemet manglende innflytelse i dag, men slitasjen ved hele tiden å bli definert av andre. Sitat:

«Å være på vippen i Stortinget gir utvilsomt store muligheter til å få gjennomslag. Og det er helt naturlig for et sentrumsparti å samarbeide begge veier – slik vi har gjort i flere tiår. Men det er en krevende posisjon for et lite parti. Andre partier vil ønske å definere oss. Det gir et krevende utgangspunkt når vi skal profilere KrF»

Det er altså det stadige fokuset på regjeringsalternativer som fjerner oppmerksomheten fra politikken. Dette er så slitsomt at KrFs stortingsgruppe, bortsett fra Grøvan og Reiten, ikke ser noen annen utvei enn å gå inn i regjering. Fredag 2 november besluttes det hvilken regjering som velges.

Aldri har vel noen kunnet ta stilling til regjeringsdeltagelse med mindre ydmykhet enn det KrF viser i disse dager. Fallet blir stort dersom noe skulle skje knyttet til det ene eller begge av alternativene KrF nå velger mellom, og det likevel ikke blir opp til KrF selv å velge på øverste hylle. Det ville virkelig være opp som en løve og ned som en skinnfell.

Jeg tror KrF har noe ansvar selv for den slitasjen Hareide uttrykte til landsstyret. KrF bekrefter den ytre definisjonsmakten som usynliggjør potensialet ved dagens unike vippeposisjon når partiet veksler inn den unike vippeposisjonen i regjeringsdeltagelse, underordnet hvilken.

Når hørte vi en offensiv og entusiastisk avvisning fra KrF av alt maset om valg av regjering?

Pussig nok legges det ikke opp til parallelle undersøkelser av begge alternativene, for deretter ta stilling til veivalg. Først skal det ene alternativet velges fremfor det andre. Deretter starter samtalene med det valgte alternativet. Når resultatet av disse samtalene foreligger skal stortingsgruppen i samråd med landsstyret håndtere situasjonen, i tråd med de politiske prioriteringene.

Alt dette skal skje samtidig som budsjettbehandlingen for 2019 settes på vent. Dersom landsmøtet 2 november velger å danne regjering med AP og SP, kan det ikke være tvil om at KrF har skapt en stressituasjon som umulig kan være noe godt utgangspunkt for en sterk forhandlingsposisjon.

I følge Stortingets presentasjon av saksgangen for statsbudsjettet, skal finanskomiteen avgi innstilling 20. november. Stortingets behandling er satt opp 27. november. Dette kan sikkert forskyves, men det er mange politiske avklaringer som skal finne sted først. Jeg skulle gjerne hørt hvordan saksordfører Henrik Asheim vurderer budsjettbehandlingen denne høsten.

Kanskje har det allerede funnet sted uformelle sonderinger med det ene eller begge regjeringsalternativene? Det må vel i så fall eventuelt ha skjedd utenfor KrFs organer. Jeg har ikke sett at dette er beskrevet noe sted.

Hvilken boligselger trekker først lodd om hvem som foretrekkes som kjøper av eiendommen, for deretter å diskutere prisen med den utvalgte, mens andre mulige kjøpere bes holde seg unna?

Nå er det møter hver eneste dag i lokallag og fylkeslag over hele landet. Det stemmes for og mot Erna og Jonas. Noen husker kanskje å ta med dagens vippeposisjon som alternativ også.

Det velges også utsendinger til ekstraordinære fylkesårsmøter, som igjen skal velge utsendinger til det ekstraordinære landsmøtet 2 november hvor det skal besluttes om KrF skal gå i regjering, og i så fall med hvem.

Hvilken funksjon disse avstemningene har er imidlertid mildt sagt uklart. Det er ingen sammenheng mellom debattene i lokallag landet rundt og vedtakene som blir gjort 2 november. Utsendingene til landsmøtet skal ikke ha bundet mandat. En rekke uformelle nettverk, strukturer, motiver, påvirkninger, personlige vurderinger og manglende etterprøvbare forhold vil dermed også påvirke de endelige vedtakene.

Dette er politikk og partidemokrati i Bakvendtland.

Hvorfor inviteres ikke først hele partiorganisasjonen, og gjerne støttespillere utenfor partiet, til en gjennomgående prosess for debatt, dugnad, grasrotengasjement, workshop, dialog og innspill? Ikke først og fremst til debatt om regjeringsspørsmålet, men til verksted om hvordan KrFs formål kan utvikles til politisk prosjekt og program?

«KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.»

I 2018 er det betydelige brytninger mellom det som har vært forstått og formulert som kristne verdier og samfunnet. Disse utfordringene berører ikke bare KrF, men hele det kristne fellesskapet.

Spørsmålet er relevant for KrF selv om partiet ikke er et trossamfunn.

Hva menes det helt konkret med kristne verdier? Er kristne verdier kun relevant i lukkede hjerter og rom, eller er de klart forstått og formulert, åpne for innsyn, legitime og relevante for deltagelse i demokratiske prosesser? Hvordan skal disse verdiene forvaltes i det politiske systemet? Hvordan kan KrFs gode formålsparagraf utledes i konkret program, tiltak og reformer?

Den aktuelle debatten i KrF er kanskje bare en midlertidig agenda, en tynn hinne over mer grunnleggende spenninger? Disse brytningene vil komme til overflaten igjen. Dette løses nok ikke ved godkjent vedtak og protokoll 2. november.

Prosessen frem til kortene ble vist på landsstyremøtet 28 september virker for øvrig heller ikke veldig åpen. Hvorfor deltok ikke partiorganisasjonen på forhånd, da premissene ble lagt for de diskusjonene som nå pågår?

VG siterte i februar Hareide slik:

– Samarbeidsspørsmålet er ikke på vår agenda nå. VGs opplysninger medfører ikke riktighet. KrF har en helt åpen strategiprosess der ingen løp har vært lagt, og der alle skal få si sitt. Dette innebærer en tydeliggjøring av partiets politiske prosjekt. Det er i denne tydeliggjøringen nøkkelen til å snu trenden for KrF ligger. Først senere er det tid for å drøfte hvilke konsekvenser vi trekker av dette, både når det gjelder prioritering av saker og samarbeid. Dette skal avklares senere i stortingsperioden.

Hvis regjeringssamarbeid ikke var på KrFs agenda 11. februar, når kom den da på agendaen? Jeg hørte ikke noe før landsstyremøtet 28. september.

Hvilken åpen strategiprosess der alle skal få si sitt er det KrF har hatt?

Vurderes prosessen som ble startet 28. september som en slik prosess?

Er det et reelt demokrati som avgjør spørsmålet om hvem som skal være Norges regjering, når avstemninger og delegatvalg skjer i et betydelig tidspress, der alle premisser allerede er lagt, og ingen møter med bundet mandat?

VG skrev i artikkelen i februar også at KrF har engasjert konsulentselskapet Sprint Consulting som ekstern rådgiver. Konsulentens jobb skulle være å hjelpe partiorganisasjonen til å holde en omfattende strategiprosess effektiv, fokusert og innenfor på forhånd fastsatte tidsfrister. KrF har ifølge VG aldri tidligere sluppet eksterne rådgivere så tett inn i interne og delikate partiprosesser.

Hvilken rolle har det eksterne konsulentselskapet hatt i prosessen frem til Hareide leverte sin tale til landsstyret 28. september?

På hvilken måte har de forskjellige partiorganene i KrF vært involvert i gjennomføringen av oppdraget til Sprint Consulting?

Har Sprint Consulting fortsatt oppdrag, og hva består dette i?

KrF bekrefter etter min vurdering selv at den problematiske definisjonsmakten som ble adressert i landsstyremøtet ikke bare er et ytre problem, men også et indre. Et integrert parti med avklart og omforent verdigrunnlag, politisk prosjekt og program hadde ikke kommet i en slik situasjon som KrF er i nå.

Inntrykket som er etablert, tross kort fartstid som medlem, er at KrF med fordel kan bli mindre toppstyrt. Nominasjonsprosesser, politiske prioriteringer og programarbeid, bør skje med aktiv invitasjon til deltagelse fra hele grunnplanet. Prosesser som går den andre veien passiviserer.

Ønskedrømmen er at det settes en ny dagsorden for det ekstraordinære landsmøtet 2. november. Regjeringsspørsmålet tas av programmet. En samlet partiledelse og stortingsgruppe blir enige om, å understreke og fremheve den unike posisjonen partiet har i Stortinget i dag.

Hver gang andre vil definere KrF i lys av regjeringsalternativer, er tilbakemeldingen heretter et lynkurs i parlamentarisme. Slagordet - Ikke mobb kameraten min! kan tas frem igjen. Nå er kameraten det norske Stortinget, som ikke skal være noen takeaway-sjappe for den ene eller den andre regjeringen. – All makt i denne sal, må bli den realiteten KrF har mulighet til å gjøre det til.

Landsmøtet 2 november må ikke bli KrFs Røros, men startskuddet for mobilisering til en politisk, verdibasert dugnad som bør involvere alle med engasjement for hvordan den kristne arven skal forvaltes i møte med fremtiden, ikke bare av individer, familier, menigheter og trossamfunn, men også inn i det politiske systemet som regulerer våre felles institusjoner og arenaer.

KrF kan velge å ta et annet grep enn det nå er lagt opp til. Det er 20 år siden Bondevik ga mandat til Verdikommisjonen.

Hareide & Co kan tilrettelegge og utarbeide et diskusjonsgrunnlag av tilsvarende format, men nå som et oppdrag til alle som vil delta, strukturert som prosess i alle fylkes- og lokallag, med utgangspunkt i KrFs eget formulerte formål som er godt og dekkende.

Alle gode bidrag kanaliseres til programarbeidet mot stortingsvalget 2021. Landsmøtet våren 2021 kan da gjøre vedtak på bakgrunn av en gjennomgripende behandling i hele partiorganisasjonen.

Med politisk prosjekt og program konkretisert på en tydeligere måte og mer forankret enn i dag, kan landsmøtet 2021 ta stilling til fortsatt opposisjon, eventuelt regjeringsdeltagelse, på et bedre grunnlag enn i dag.

Gå til innlegget

Politikk eller tro?

Publisert 3 måneder siden - 382 visninger

De siste dagene har flere understreket skillet mellom politikk og tro, og brukt dette som begrunnelse for at det er irrelevant å ta stilling til ekteskapet som tema for politikk.

Ekteskapet reguleres av ekteskapsloven, som har innvirkning på barnelovens fastsettelse av juridisk foreldreskap.

Ekteskap og foreldreskap er relevant for bioteknologilovens regulering av diverse former for assistert befruktning, som igjen virker tilbake på fastsettelse av juridisk foreldreskap.

Endringene i ekteskapsloven, barneloven og bioteknologiloven, har nok hatt betydning for at adopsjonsloven nylig åpnet for egne bestemmelser ved adopsjon etter anvendelse av metoder for assistert befruktning i utlandet som ikke er tillatt i Norge, for eksempel surrogati.

Samfunnets regulering av livet til hver enkelt av oss er i dramatisk endring. Språket endres. Arveloven må endres i takt med øvrige endringer. Trosfriheten er under press, fordi samfunnets reformer på familieområdet kreves implementert som verdigrunnlag og praksis også i trossamfunnene. Norges tolkning av menneskerettighetene blir justert og tilpasset endringene som Stortinget vedtar i lovverket.

Alt dette er politikk.

Trossamfunnenes vigselspraksis kan nok overlates til trossamfunnene, men å kreve at dette handler om tro og ikke politikk avdekker kunnskapsløshet. Da er det mer realt å erkjenne politisk uenighet, eventuelt kaste kortene og fristille representantene.

Trykket i Vårt Land 23. august 2018.

Gå til innlegget

Når kommunen er velferdsprofitør

Publisert rundt 1 år siden - 114 visninger

Kampen mot kommersielle velferdsprofitører som valgkampstrategi hadde blitt mer troverdig hvis kommunale velferdsprofitører ble utfordret i samme grad.

Begrepet "velferdsprofitører" tildekker utfordringene i helse og omsorgssektoren, slik det nå benyttes i valgkampen.

Utfordringen må først og fremst være forsvarlighet i tjenestene, uavhengig av hvem som utfører tjenestene.

Alle verger, pårørende og brukere vet at forsvarlighet i tjenestene er en utfordring, uavhengig av om tjenesteyter er privat, ideell eller kommunal.

Når kommunen mangedobler husleien for gamle og uføre, enslige og vanskeligstilte, dropper vedlikehold og drar gigantutbytter ut av samme brukergruppe, kjører brukeren helt blakk, for så å dra bostøtten ut av staten, da grenser det til manipulasjon å gi inntrykk av at det største problemet i helse og omsorgssektoren er private velferdsprofitører.

Utfordringen er å få verdens beste helse og omsorgslov, som Norge er velsignet med, til å fungere i praksis.

Denne utfordringen kan ikke tildekkes ved den vinkling valgkampen nå har fått.

Hvor er samme kritikk av kommunen som velferdsprofitør?

Kampanjen mot kommersielle velferdsprofitører som valgkampstrategi hadde blitt mer troverdig hvis kommunale velferdsprofitører ble utfordret i samme grad.

Troverdig omsorg for brukerne forutsetter samme krav til forsvarlighet og nøkternhet i kostnadene bak tjenestene overfor både private, ideelle og kommunale etater.

Gå til innlegget

Brennpunkt etterlater flere spørsmål enn de besvarer

Publisert rundt 2 år siden - 671 visninger

Brennpunkt fremmer påstander og skaper et samlet inntrykk som ikke har dekning i den dokumentasjon programmet henviser til.

Jeg kan ikke se at kritikken mot Brennpunkts program om Jan Hanvold og Visjon Norge er svekket etter redaktør Odd Isungsets svar.

 

Inntrykket som forsterkes, er at Brennpunkt fremmer påstander og skaper et samlet inntrykk som ikke har dekning i den dokumentasjon programmet henviser til.

 

Slik dokumentasjon kunne f.eks vært anmerkninger fra revisor, fylkesmannen, stiftelsestilsynet, øvrige styremedlemmer eller aksjonærer, men intet slikt er fremlagt.

 

INNSAMLEDE MIDLER: Brennpunkt viser til at Visjon Bibel Center hadde inntekter på 10 millioner kroner i 2015. Så legger Brennpunkt dette beløpt sammen med inntektene i TV Visjon Norge og kommer til at "Hanvold bruker 10 prosent av totalinntektene på 106 millioner på nødhjelp". Såvidt jeg kan forstå går nær 100 prosent av inntektene i VBC til nødhjelp?

 

Hvorfor summerer Brennpunkt inntektene i TV produksjonsselskapet TV Visjon Norge med inntektene i VBC når andel til nødhjelp skal presenteres?

 

TV VISJON NORGE AS: Det skapes inntrykk av at TV Visjon Norge AS tappes for penger, med henvisning til betydelig økning av husleien til selskapet Øvre Eikervei 126 AS, men opplyses ikke (i TV-utsendelsen) at TV Visjon Norge selv er majoritetseier i Øver Eikervei 126 AS.

 

KONTRAKTER: Det fremstilles som avsløringer at Hanvold i flere forhold, bl.a ansettelse, signerer på vegne av begge parter i avtalen. Hvis en person har rolle med signaturrett eller fullmakt, så er det villedende å fremstille dette som noe suspekt i seg selv.

 

Brennpunkt gir ingen opplysning om hvorvidt avtalene er inngått i strid med signaturrettigheter eller fullmakter, i strid med øvrige aksjonærer eller i konflikt med styret. Det gis heller ingen informasjon om hvorvidt revisor har kommet med anmerkninger.

 

INGEN KONTROLLERENDE ORGANER: Isungset skriver at «Det er altså ingen organer som kontrollerer eller begrenser hans makt» og at Hanvold og hans kone har «full kontroll i alle styrende og kontrollerende ledd i TV Visjon Norge-systemet».

 

Mener Brennpunkt at aksjeloven er satt til side i TV Visjon Norge?

 

Er stiftelsesloven brutt for de selskapene i systemet som er organisert som stiftelser?

 

Bryter TV Visjon Norge AS kriteriene for å være omfattet av ordningen med gaver med skattefritak?

 

Er lov om trossamfunn brutt (forutsatt at Visjonskirken er regulert av denne)?

 

Er forutsetningene for registrering som lag/forening/nnretning i Brønnøsund brutt?

 

Er regnskapsloven brutt?

 

Har Brennpunkt avdekket at medlemmene i menigheten Visjonskirken, som formelt eier 100 prosent av TV Visjon Norge AS, ikke har formelle rettigheter til å utøve kontroll over det systemet Visjonskirken har eierskap til?

 

Brennpunkts påstander etterlater flere spørsmål enn de besvarer:

 

Her er ytterligere noen konkrete spørsmål:

 

Stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum fulgte opp dokumentaren med brev og spørsmål til finansminister Siv Jensen. Brevet ble besvart sist fredag:

 

I brevet skriver Slagsvold Vedum:

 

«I Brennpunkt-dokumentaren «Pengepredikanten» kommer det frem påstander om omfattende misbruk av midler tilhørende organisasjonen TV Visjon Norge AS (org.nr. 985 257 965). En stor del av organisasjonens inntekter skriver seg fra gaver fra privatpersoner, som det er gitt skattefradrag for ihht. skattelovens § 6-50».

 

SPØRSMÅL: Mener NRK Brennpunkt at stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum har forstått dokumentaren korrekt når han skriver til finansministeren at det «I Brennpunkt-dokumentaren «Pengepredikanten» kommer det frem påstander om omfattende misbruk av midler tilhørende organisasjonen TV Visjon Norge AS»?

 

I sitt svar til Slagsvold Vedum skriver finansminister Siv Jensen at «Dersom transaksjoner mellom en godkjent organisasjon og en nærstående part ikke er markedsmessige og dermed tilgodeser aksjonærer eller andre utenfor det ideelle formålet, kan det bli ansett som en overføring av verdier (utbytte) fra organisasjonen som endrer dennes status som en ikke-økonomisk innretning. Det kan i tilfelle diskvalifisere organisasjoner fra gavefradragsordningen».

 

SPØRSMÅL: Mener NRK Brennpunkt at de har avdekket transaksjoner relatert til TV Visjon Norge AS som tilgodeser aksjonærer eller andre utenfor det ideelle formålet?

 

Brennpunkts dokumentar ble i etterkant fulgt opp av aktualitetsprogrammet NRK Ukeslutt i radio lørdag 29 oktober. I dette programmet fremkom det uttalelser som senere er beklaget. Følgende ble lest opp i NRK Ukeslutt lørdag 5. november 2016:

 

«I en reportasje om giverglede i Ukeslutt sist lørdag, kom vi i skade for å si at pastor Jan Hanvold har samlet inn hundrevis av millioner som har gått rett inn i hans eget eiendomsimperium. NRK har ikke dekning for denne ordlyden og beklager dette».

 

Tilsvarende utsagn er også beklaget av NRK Buskerud.

 

SPØRSMÅL: Hvordan kommenterer NRK Brennpunkt at deres kollegaer i NRK Ukeslutt og NRK Buskerud forsto dokumentaren på en måte som i ettertid måtte beklages?

 

BAKGRUNN FOR DISKUSJONEN:

 

NRK Brennpunkt 25. oktober 2016, «Pengepredikanten»

 

Artikkel på NRK.no 25. oktober 2016, «Pengepredikanten»

 

Undertegnedes innlegg på Verdidebatt mandag 31 oktober

 

 Svar fra NRK Brennpunkt fredag 4 november

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Rettsvern for annerledesbarn
8 minutter siden / 105 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Rettsvern for annerledesbarn
13 minutter siden / 105 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Rettsvern for annerledesbarn
43 minutter siden / 105 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vi må gjøre det som virker!
rundt 1 time siden / 999 visninger
Vidar Gander Skrindo kommenterte på
Alt det vi kan få til
rundt 1 time siden / 1257 visninger
Erlend Sundar kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 1 time siden / 554 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Rettsvern for annerledesbarn
rundt 2 timer siden / 105 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Farlig retorikk
rundt 10 timer siden / 1221 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Kamp mot Oslo kommunes usosiale boligpolitikk
rundt 11 timer siden / 294 visninger
Les flere