Jan Harsem

Alder: 59
  RSS

Om Jan

Jeg leverer utleid saksbehandling, presse-, organisasjons- og informasjonstjenester til offentlige virksomheter, bedrifter, media, menigheter, trossamfunn, bransjeforeninger og nettverk. Salme 119, 50

Følgere

Skolen som arena for cannabiskampanje

Publisert rundt 2 måneder siden

I forrige uke ble Unge Venstres kampanjemateriell, i form av roll-up, klistremerker og buttons, avvist fra en videregående skole i Troms.

Også i flere andre skoler og fylker har Unge Venstres kampanjemateriell vært kontroversielt.

Utdanningsetaten i Troms beklaget senere hendelsen ved Breivang VGS, med henvisning til vurdering av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, som er tydelig på at fylkene har tatt feil når de har vurdert Unge Venstres kampanjemateriell som reklame i opplæringslovens forståelse.

Høyres medlem og andre nestleder i justiskomiteen, Peter Frølich, uttaler i et debattinnlegg at «grunnloven brytes for åpen scene».

Statsministeren gir i FB-innlegg 30. august motstand til Unge Venstres forslag, men hevder at forbud mot materiell er «i strid med de verdiene som vi inviterer ungdommene til å støtte opp under».

Jurist og fagdirektør Anine Kierulf ved Norges institusjon for menneskerettigheter kommenterer at hendelsene i Tromsø er «et tydelig brudd på menneskerettighetene og dermed grunnloven»

Advokatene Jon Wessel-Aas og Mathilde Strand Wilhelmsen hevder i et notat på oppdrag fra Unge Venstre at «fylkeskommuner og deres representanter har handlet både uten lovhjemmel og i strid med Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10.»

Sterke kapitalkrefter søker legalisering og markedsadgang for cannabis. Legalisering, etablering av nye selskaper og børsnoteringer har skapt store formuer. De sosiale kostnadene begynner å bli dokumentert, og belastes de mest sårbare. Internasjonalt skjer kampanjen for legalisering med uklare grenser mellom politikk og økonomiske interesser.

Global Commission on Drug Policy har i flere år fremstått med offisielt preg ved å knytte til seg tidligere statsledere og fremstående profiler. Initiativtager og finansiell støttespiller Richard Branson gir grunn til å anta at produksjonen av premissgrunnlag for legalisering, også er økonomisk motivert.

Den norske stats pensjonsfond utland har hatt betydelig verdiøkning på investeringene i børsnoterte cannabisselskaper, som er etablert de senere årene på bakgrunn av legalisering. I mars 2019 hadde investert kapital på 910 millioner kroner økt til markedsverdi rundt 1,36 milliarder kroner.

Norge har betydelige interesser i samme industri som vil ha økonomisk gevinst av gjennomslag for Unge Venstres kampanje. Det tilsier at regjeringen bør være varsom med å overstyre fylkenes og de videregående skolenes ansvarlige og balanserte forståelse og praktisering av Utdanningsdirektoratets «Veileder om reklame i skolen». Politiske signaler må ikke styres av disse økonomiske interessene.

Lørdagens leder i Dagbladet, kobler Unge Venstres kampanje til engasjement mot overdoser.

Unge Venstre selv sier de vil legalisere og regulere omsetningen for å kontrollere markedet. Overdoser og skadevirkninger nevnes ikke. Altså en ren markedsreform, og ikke et behandlingspolitisk initiativ vedr reaksjonsformer overfor rusavhengige.

Det er vanskelig å se at kampanjemateriellet problematiserer cannabis som rusmiddel. Dette fremstår som en «kul» kampanje med sterke visuelle virkemidler, som kommuniserer legalisering av rusmidler som i dag er oppført på narkotikalisten.

Kampanjen vil etter det jeg forstår kreve at Norge må ta forbehold mot FNs narkotikakonvensjon, som legger til grunn at illegal befatning med opiater, kokain og cannabis, eksport, import, omsetning og innehav skal være forbudt, bortsett fra til medisinsk og vitenskapelig bruk.


Den europeiske nettverksorganisasonen European Cities Against Drugs, Ecad, legger FNs konvensjoner til grunn for sitt arbeid. Dette grunnlaget er under press fra kommersielle interesser som vil ikke vil avgrense narkotiske stoffer til medisin og vitenskapelig bruk, men også legalisere til formål rus. Det er oppsiktsvekkende dersom norsk politikk medfører at norske kommuner og byer ikke kan søke deltagelse i et europeisk nettverk som bygger på disse verdiene.

De regionale kompetansesentrene på rusfeltet har viktig kunnskap om sårbarhet og faktorer som inngår i risikobildet for rusavhengighet. Ansvarlig politisk styring må konsultere denne type fagmiljøer før fylkene og de videregående skolenes vurderinger overstyres.

Hva angår ytringsfriheten, og grunnlovsvernet av denne verdien i vårt samfunn, så er det urimelig og åpenbart ikke korrekt at dette har vært truet.

Det er ikke grunnlag for de dramatiske kommentarene som er gitt av enkelte. Ingen har hindret, eller forsøkt å hindre, Unge Venstre i å ytre synspunkter for legalisering av omsetningen av cannabis.

Konklusjonen til advokatene Wessel-Aas og Strand Wilhelmsen kan ikke anerkjennes som en objektiv og juridisk korrekt oppsummering. Det er uforståelig at Unge Venstres anledning til åpen og fri debatt kan karakteriseres som et «alvorlig inngrep i ytringsfriheten».

Kommentar fra fagdirektør Anine Kierulf ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er særlig beklagelige. Politisering av hvordan menneskerettighetene tolkes er uheldig, særlig når kommentaren gis med utgangspunkt i den nasjonale institusjonen.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er regulert ved lov og instruks gitt av Stortinget. Institusjonen skal bistå Stortinget og andre myndighetsorganer med vurderinger som legger grunnlag for norsk forvaltning og politikkutforming. Da bør det være meget høyt faglig nivå på kommentarer som gis, og vurderingene bør kunne stå seg også i et internasjonalt samfunn.

En rekke avveininger og nyanser, som svekker påstandene om angrep på ytringsfriheten, har vært fraværende i kommentarene som er gitt. Elevenes rett til et forsvarlig læringsmiljø, og selv kunne velge hvilke kampanjetiltak de ønsker å bli eksponert for, er ett eksempel. Foreldres rettigheter i forhold til hva deres barn blir eksponert for i skolen har heller ikke vært tema.

Anine Kierulf sier i sin kommentar at «det står ikke «bruk hasj» det står «legaliser». Det er en oppfordring til å ende en lov og ikke en oppfordring til å bruke et ulovlig stoff».

Dette er ingen objektiv vurdering men et partsinnlegg. Sosialfaglig kompetanse og alminnelig sunn fornuft vil antakelig korrigere juristen, og bekrefte at målgruppe, kontekst og materiellets utforming, tilsier at kampanjemateriellet av enkelte i praksis nettopp vil bli mottatt som oppfordring.

Det betviles at en rettslig prøving for norsk eller utenlandsk domstol, ville ha konkludert at fylkenes og de videregående skolenes opprinnelige tolkning og praktisering av Utdanningsdirektoratets veileder brøt Unge Venstres menneskerettigheter.

Gå til innlegget

Det er en urimelig stor kontrast mellom de forskjellige årsaker kan medføre oversittelse av frist, og den konsekvens fristbruddet kan medføre for det enkelte trossamfunnet.

Førstkommende fredag, 1 mars, er siste frist for tros- og livssynssamfunn utenfor den norske kirke til å kreve det årlige tilskuddet fra staten og kommuner hvor det bor medlemmer.

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har hjemmel i Lov om trudomssamfunn.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-25/KAPITTEL_3#%C2%A727a

1. MARS ER UFRAVIKELIG FRIST

Regjeringen skriver 28. januar på sine hjemmesider at fristen for tros- og livssynssamfunn til å sende krav til Fylkesmannen om statlig og kommunalt tilskudd er 1. mars hvert år (faller 1. mars på en lørdag, søndag eller annen helligdag, forskyves fristen til første påfølgende hverdag).

Fristen kan ikke fravikes!

Tros- og livssynssamfunn skal også sendes inn årsmelding og regnskap. Fristen for dette er 10. april, men denne fristen kan det søkes om å få forlenget.

Instruks for tilskuddsordningen fremkommer i årlige rundskriv. I 2019 gjelder rundskriv V-002/19B.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-v-00219b-tilskudd-til-tros--og-livssynssamfunn-utenom-den-norske-kirke/id2626963/

FYLKESMANNEN

Tilskuddsordningen forvaltes av Fylkesmannen.

https://www.fylkesmannen.no/

Krav om tilskudd sendes eller leveres til Fylkesmannen i det fylket der tros- eller livssynssamfunnet er hjemmehørende.

Fylkesmannsembetene har lagt opp til en mindre uklarhet ved at de allerede nå presenterer seg på hjemmesidene med kontaktinformasjon som følger den nye organiseringen etter kommende sammenslåing av fylkene fra 1.1.2020.

Henvendelse til Fylkesmannen i Innlandet besvares da kun på vegne av Oppland. Det må foretas egen henvendelse til Hedmark, selv om Fylkesmannen profilerer seg som en samlet administrasjon for det nye fylket Innlandet.

BRØNNØYSUNDREGISTRENE

Gode argumenter taler for at fylkesmennene, på oppdrag fra regjeringen v/ Kulturdepartementet, håndhever fristen for å fremme krav for strengt.

På henvendelse oppgis det at grunnen til den ufravikelige fristen er den kontrollen som Brønnøysundregistrene gjennomfører av medlemslistene fra tros- og livssynssamfunnenes medlemslister. Denne kontrollen består i å sjekke eventuelle doble registreringer.

Brønnøysundregistrene starter imidlertid dette arbeidet flere uker etter den fristen regjeringen v/ Kulturdepartementet har fastsatt for å fremme kravet til Fylkesmannen. Det kan derfor ikke være noe praktisk problem at enkelte medlemslister kommer inn litt på overtid.

TROSSAMFUNNSLOVEN

Tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har en helt annen forankring og hjemmel enn andre politisk vedtatte tilskuddsordninger.

I trossamfunnslovens § 19 er tilskuddet regulert med følgende ordlyd:

Registerført trudomssamfunn kan krevja årleg tilskot frå rikskassen. Tilskotet skal vera så stort at det etter måten svarar om lag til det som staten har budsjettert til Den norske kyrkja, og skal utreknast etter kor mange som høyrer til samfunnet. Løyvingar som kjem som ei følgje av at tenestebustad- og bupliktordninga for prestane har falle bort, skal ikkje reknast med i tilskottsgrunnlaget. Løyvingar til eigenkapital ved skipinga av rettssubjektet Den norske kyrkja og til den delen av kyrkja sin pensjonspremie som er knytt til pensjonsrettar som dei tilsette i Den norske kyrkja har opptent som tenestemenn i staten, skal heller ikkje reknast med i tilskottsgrunnlaget.

Alle trudomssamfunn som får rikstilskot, kan kvart år krevja tilsvarande tilskot frå kommunar der det bur nokon som høyrer til trudomssamfunnet. Dette tilskotet vert utrekna med grunnlag i dei budsjetterte utlegg kommunen har til Den norske kyrkja.

Offentlege utlegg som gjeld alle, skal ikkje takast med når tilskotet vert utrekna. Departementet kan gjeva nærare føresegner om utrekning og oppgjerd.

Tilskota skal gå til religiøse føremål. For mottekne tilskot skal det sendast inn rekneskap.

Kommunale avgjerder om tilskot kan trudomssamfunnet klaga over til departementet.

Lov om trudomssafunn og ymist anna, §19

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-25

Da loven ble vedtatt i 1969, ble spørsmålet om tilskudd behandlet i Innst. O. XVI (1968 – 69), Tilråding frå justisnemnda om lov om trudomssamfunn og ymist anna. Det siteres fra avsnitt IV: Skattelette eller tilskot:

Dissentarnemnda tilrår at individuell skattelette vert bytt ut med årlege tilskot til trudomssamfunna. Tilsotet skal svarast både av stat og kommune i høve til dei utlegga staten og kommunane har til statskyrkja utrekna etter kor mange over atten år som høyrer til statskyrkja.

Justisdepartementet meiner det er rett å halde oppe den gamle skipnaden med ei vissmotyting til dissidentarar for dei offentlege utlegga til statskyrkja. Store praktiske vanskar vil fylgja med ein individuell fritakings- eller attendebetalingsskipnad. Denne vansken fell bort om tilskota går til registrerførde trudomssamfunn. Sjølve utrekningsmåten bør byggja på budjsetterte utgifter til statskyrkja, så ein slepp å venta på rekneskapstala. Det bør gjerast fårdrag for utlegg som er sams for alle ibuarar. Elles bør det gjerast frådragh for driftsutgifter og ymse anndre utlegg som gjeld eigedomar og ann som høyrer til kyrkjefond. Like eins bør utlegg til kulturføremål dragast frå, t.d. restaureringsutlegg til Nidarosdomen.

Justisdepartementet meiner at vanskane med å finna ut kor mange som er over atten år, er så store at det er meir tenleg å taka bort aldersgrensa. Derimot er departementet samd i at det lyt vera minst ti med i trudomssamfunnet i kommunen for at det skal ha krav på kommunalt tilskot.

Fra Innst. O. XVI (1968-69), side 2 – 3

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1401

MENNESKERETTIGHETENE OG GRUNNLOVEN

Tilskuddsordningen kan også begrunnes med menneskerettighetenes regulering av trosfrihet, og kan dessuten utledes av grunnlovens § 16 om likebehandling:

Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Den norske kyrkja, ei evangelisk-luthersk kyrkje, står ved lag som den norske folkekyrkja og blir stødd som det av staten. Nærare føresegner om kyrkjeskipnaden blir fastsette i lov. Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.

Grunnloven §16

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn

Antakelig vil mange medlemmer i trossamfunn utenfor Den norske kirke, ha stor respekt for DnK og den rolle DnK har som folkekirke, men når finansieringen av eget trossamfunn har en slik hjemmel i lovens ordlyd, forarbeider, grunnloven, menneskerettighetene og likebehandlingsprinsippet, så bør dette respekteres ved statens administrasjon av ordningen.

Kort oppsummert så er tilskuddsordningen begrunnet i, og kan forstås som, organiseringen av tros- og livssynssamfunns tilbakeføring av den finansiering deres medlemmer har bidratt med til Den norske kirke, ved betaling av skatt. Loven regulerer at krav kan fremsettes årlig, uten begrensning i en så rigid fristfastsettelse som nå praktiseres.

FRISTBRUDD

Jeg har de siste årene hatt kontakt med Fylkesmannsembetene for å avdekke omfanget av avslag på krav om statsstøtte og bortfall kommunalt tilskudd, grunnet oversittet frist. Hvert år er det en rekke trossamfunn, både kristne og samfunn tilhørende andre religioner, som kommer i slik situasjon. Sjekk av de enkelte sakene avdekker flere årsaker til at krav om tilskudd har blitt levert til Fylkesmannen etter fristen:

* Sykdom hos den som hadde ansvaret for å levere kravet

* Svake rutiner og interne misforståelser i trossamfunnet

* Rundskrivet fra Kulturdepartementet med informasjon er ikke mottatt

* Frist har variert fra år til år, og sen frist tidligere år er feilaktig lagt til grunn

* Tidligere ansvarlig for å levere krav har sluttet, nye personer kjenner ikke rutinen

* Trossamfunnet har ikke ajourført Brønnøysund med kontaktinformasjon

Fristoverskridelsene jeg har hatt innsyn i varierer fra et par dager til 2 – 3 uker. I flere tilfeller opplyser trossamfunnet at det har vært sykdom. Klagesaker har vært underbygget med legeerklæring, men likevel er krav avvist og klage har ikke ført frem.

Det er viktig å merke seg at mange tros- og livssynssamfunn drives med stor grad av frivillighet. Det kan være en utfordring for frivillige å følge opp så strenge formalkrav som Fylkesmennene på regjeringens oppdrag praktiserer for denne ordningen.

Frem til for et par år siden varierte fristdatoen fra år til år, men de siste årene har fristen ligget fast den 1. mars.

Flere av trossamfunnene jeg har hatt kontakt med er basert på medlemmer og ansvarlige med innvandrerbakgrunn. Personene er ansvarsfulle og forsøker å forstå rutinene, men manglende informasjon, språklige utfordringer, utskiftninger av de ansvarlige i trossamfunnet og etterslep på oppdateringer i Brønnøysundregistrene er åpenbare grunner til at fristen kan bli oversittet.

Statens rigide praktisering av fristen er etter min mening i konflikt med andre målsettinger som f.eks integrering, veiledning og hjelp til å forstå og komme i kontakt med norsk offentlig administrasjon.

URIMELIG KONTRAST

Uavhengig av årsaker internt i det enkelte trossamfunnet, fremstår det som en urimelig stor kontrast mellom den rutinesvikt / forsømmelse som av forskjellige årsaker har medført oversittelse av frist, og den konsekvens fristbruddet kan medføre for det enkelte trossamfunnet.

For tros- eller livssynssamfunn kan det statlige og kommunale tilskuddet utgjøre en betydelig andel av samlet økonomi. Bortfall av denne inntekten kan ramme barne- og ungdomsarbeidet, diakonale tiltak og fellesskapets verdi som motkraft til isolasjon og ensomhet.

Det er ganske brutalt når det inntreffer negative konsekvenser som vi dessverre ser hvert eneste år, og ansvaret kanskje blir lagt på personer som har gjort så godt de kan, men likevel av forskjellige årsaker har mistet fristen.

Etter å ha bistått trossamfunn flere steder i landet de siste årene er det min vurdering at kontrasten mellom forsømmelse og konsekvens er altfor stor.

VEILEDNINGSPLIKT

Det er fullt mulig å praktisere en mer fleksibel frist, som samtidig ivaretar intensjonen og hjemlene for tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske Kirke.

Fylkesmennene har god oversikt over alle registrerte tros- og livssynssamfunn. Umiddelbart etter fristens utløp kan Fylkesmannen sende en påminnelse til registrerte tros- og livssynssamfunn som ikke har fremmet krav. Dette er midler som trossamfunnet har krav på, ikke noe de søker en velvillig stat om.

En slik oppfølging ville være i samsvar med veiledningsplikten som er godt regulert i Forvaltningslovens § 11. Dagens håndheving av tilskuddsordningen ivaretar ikke veiledningsplikten

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10

En annen og mer fleksibel forvaltning bør åpne for å ta imot krav selv om en praktisk frist skulle være noe oversittet. Det kan eventuelt gjøres fradrag i tilskuddet for de merkostnadene som fristbruddet medfører. Hvis f.eks Brønnøysundregistrene krever ekstra kompensasjon for sjekk av medlemslister som kommer utenom tur, så bør det likevel ikke være noe til hinder for at listene tas til behandling. Merkostnaden kan da dekkes av tros- eller livssynssamfunnet.

FORSLAG

Nå er ny trossamfunnslov til politisk behandling. Forslaget og debatten avdekker et press på dagens tilskuddsordning og begrunnelsen og hjemlene for denne. Inntil videre gjelder imidlertid fortsatt dagens lov. Noen enkle forslag til justering i forvaltningen foreslås:

* Det må etableres mer fleksible rutiner for behandling av krav om tilskudd. Avtalen med Brønnøysundregistrene er ikke være til hinder for dette.

* Kulturdepartementet må justere dagens praksis og åpne for mer praktiske ordninger og rutiner som ivaretar likebehandling og rettigheter som fremkommer av trossamfunnsloven, grunnloven og menneskerettighetene.

* Ingen tros- og livssynssamfunn, som ellers ville mottatt tilskudd, skal miste dette kun begrunnet i oversittet frist.

HUSK 1. MARS!

Uansett hvordan tilskuddsordningen mer ideelt bør forvaltes: Årets frist er 1. mars!

Gå til innlegget

Støtte til Kjell Ingolf Ropstad!

Publisert 9 måneder siden

På den ene siden gis det inntrykk av gjennomslaget for KrF og Ropstad i regjeringsplattformen er mikroskopisk, marginalt og uten reell betydning. Samtidig angripes Ropstad hans team for de samme gjennomslagene.

I samsvar med vedtak i KrFs ekstraordinære landsmøtet 2 november 2018 har de tillitsvalgte som partiet utpekte forhandlet frem en regjeringsplattform.

https://hoyre.no/aktuelt/nyheter/2019/politisk-prosjekt-et-baerekraftig-velferdssamfunn/#Les%20plattformen

Torsdag 17 januar var den politiske plattformen for den nye borgerlige flertallsregjeringen klar for forankring i de fire partienes organer. Stortingsgruppen i KRF sluttet seg enstemmig til plattformen, mens det landsstyret var 19 som stemte for og 17 som stemte mot. Plattformen ble vedtatt.

Vårt Land har sluttet seg til en rekke andre riksmedier og den politiske opposisjonen, med kritikk av Kjell Ingolf Ropstad. I lederartikkelen «Seier uten verdi» mener Vårt Land at gjennomslaget vedr tvillingabort er symbolsk, og ikke mye mer. Vårt Land mener at:

«Hele diskusjonen bærer preg av den ulykksalige måten saken er kommet opp på: som et ledd i et taktisk maktspill initiert av en statsminister som ville redde prosjektet sitt og en parti-nestleder som ville i regjering».

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11750505-seier-uten-verdi

Dette er sterke påstander og insinuasjoner om både statsministerens og Ropstads integritet.

Vårt Land ser bort fra den mulighet at både Ropstad og Solberg muligens virkelig står for de synspunktene de har fremført hva angår paragraf 2c, og at de reelt har forsøkt å vinne frem med dette i regjeringsforhandlingene, men ikke maktet å få flertall.

Noe som definitivt synes å være avklart etter reaksjonene på regjeringsplattformen, er at gjennomslag på de aktuelle verdiområdene ville vært null og niks i forhandlinger med Arbeiderpartiet og Støre.

Kommentarene fra en rekke riksmedier, Vårt Land og den politiske opposisjonen avdekker for øvrig resonnementer der argumentene er på kollisjonskurs med hverandre:

På den ene siden gis det inntrykk av gjennomslaget for KrF og Ropstad i regjeringsplattformen er mikroskopisk, marginalt og uten reell betydning. Samtidig angripes Ropstad hans team for de samme gjennomslagene. Hvorfor denne støyen og dette raseriet mot det KRF har oppnådd, dersom dette egentlig ikke er annet enn marginale symbolsaker uten betydning?

En myte som forsøkes etablert er at KRF og Ropstad er lurt og manipulert. I Dagsavisen, eid av samme kristne organisasjoner og utgiverkonsern som Vårt Land, hevder at KRF ikke hadde valgt som partiet gjorde den 2 november, dersom det ikke var for Solbergs og Ropstads bløff og falske budskap:

«Det hele var en gigantisk politisk bløff. Statsminister Solberg hadde ikke dekning for det hun lovet. Ropstad sjekket ikke innholdet før han løp til fylkesårsmøtene med det falske budskapet».

https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/krf-lurt-trill-rundt-1.1263298

Støyen mot Ropstad kommer ikke bare fra riksmedier, Vårt Land og den politiske opposisjonen. Krefter internt i KRF, som ikke vant frem på det ekstraordinære landsmøtet 2 november, mener åpenbart at landsmøtevedtaket ikke forplikter. NRK melder, også med referanse til tilsvarende oppslag i Aftenposten, at flere fylkesledere avviser Ropstad som partileder:

https://www.nrk.no/nordland/mener-ropstad-ikke-er-den-samlende-lederen-krf-trenger-1.14392799

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/l1oaXk/KrF-topper-Ropstad-er-dessverre-ikke-samlende-nok

Det hadde vært interessant om NRK og Aftenposten også snakket med representanter for de mange som har merket seg resultatene Ropstad & co har oppnådd!

Jeg hadde gleden av å lese kommentaren til Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv sist lørdag. Under overskriften «Tre og et halvt parti i regjering», skriver Alstadheim bl.a.:

«Samtidig viser plattformen at KrF har oppnådd svært store gjennomslag når det gjelder partiets virkelige hjertesaker.

Det ble ingen endring av paragraf 2c i abortloven. Men partiet får en innstramning av bestemmelsene som regulerer fosterreduksjon, eller «tvillingabort», som KrF foretrekker å kalle det.

Minst like viktig for KrF er at partiet har sikret seg en vetorett mot endringer av bioteknologiloven. Slik kan partiet hindre at eggdonasjon blir tillatt, selv om det egentlig er flertall for det. Partiet kan hindre assistert befruktning for enslige. Partiet kan stanse liberalisering av bruken av nipt-testen som kan gi kvinner bedre informasjon om fosteret på et tidlig tidspunkt. Og partiet kan hindre tidlig ultralyd.

Noe av dette er store innrømmelser som KrF ikke klarte å få da bioteknologiloven ble behandlet i Stortinget i fjor vår. Og som det ville vært vanskelig for KrF å få hvis partiet skulle forhandlet om samarbeid med Arbeiderpartiet. Men for en del på rød side av partiet er Hareides martyrium viktigere.»

https://www.dn.no/kommentar/erna-solberg/knut-arild-hareide/simen-bondevik/tre-og-et-halvt-parti-i-regjering/2-1-522190

Det bør være hyggelig for Ropstad og hans forhandlere at politiske kommentatorer har notert seg betydelig gjennomslag i viktige verdispørsmål. Så bør Vårt Land kanskje evaluere sin egen dekning av KRFs nye politiske plattform, og finne ut hvorfor vi må gå til DN og ikke Vårt Land for å bli opplyst om resultatene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Bollestad, Erik Lunde og Jorunn Hallaråker har oppnådd.

Gå til innlegget

Manipulerende om representasjon

Publisert 12 måneder siden

Det pågår en kampanje for å undergrave legitimiteten til Rogaland KrFs valg av delegater til det ekstraordinære landsmøtet.

Dagen skriver «Etter at den blå delen av KrF gjorde nærmest rent bord på fylkesårsmøte i Rogaland tar nå flere fylkeslag grep for å sikre at delegatene speiler begge syn på KrFs veivalg».

- Speiler begge syn?

- Foreligger det bare to syn?

Det etableres nærmest som et premiss at det å følge vedtekter og etablerte spilleregler er udemokratisk og ikke legitimt.

Det underslås at landsmøtet 2. november har to avstemningstemaer på dagsorden:

Først skal det stemmes over hvorvidt KrF i det hele tatt skal søke å gå i regjering eller om partiet skal forbli i opposisjon.

Dersom det blir flertall for å søke å gå i regjering, vil man gå videre til neste avstemning. Her skal det stemmes over følgende alternativer:

- Regjeringssamarbeid med Senterpartiet og Arbeiderpartiet

- Gå inn i Solberg-regjeringen bestående av Høyre, FrP og Venstre

Dersom fylkeslagenes delegater ikke skal velges på vanlig måte etter vedtektene, men med krav om representativitet basert på forsamlingenes målte holdning til de to alternativene i avstemningstema 2, så betyr det en usynliggjøring av det første avstemningstemaet.

Nå skjer fylkeslagenes valg av utsendinger med press på å se bort fra avstemning nr 1 og gå direkte på tema 2. Det åpenbare alternativet om å forbli i opposisjon er usynliggjort.

Hvordan skal representativitet ivaretas i det vesentlige spørsmålet om KrF i det hele tatt skal gi fra seg dagens unike vippeposisjon?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1947 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1687 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1651 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1610 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1490 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1437 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1377 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 967 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere