Jan Christian Kielland

Alder: 38
  RSS

Om Jan Christian

Tidligere gateprest for ungdom i Oslo og programutvikler for identitet og tro i Norges KFUK-KFUM, nå kirkefagsjef i Hamar bispedømme.

Følgere

Åpne kirker i Hamar bispedømme

Publisert 3 måneder siden - 252 visninger

Ola Ødegård deler mange gode refleksjoner rundt åpne kirker i Vårt Land 3. august. Han etterlyser også mer informasjon om kirkene i Hamar bispedømme, og dette vil vi gjerne bidra med.

Først vil vi gjerne understreke at det aldri tas betaling for inngang til gudstjenester, gravferder eller vielser i Den norske kirke, og at det alltid må være et mål å fjerne det som hindrer mennesker fra å besøke en kirke – enten det er fysiske, økonomiske eller sosiale stengsler.

I Hamar bispedømme jobber vi kontinuerlig for flere åpne kirker. Per i dag er rundt 70 av kirkene i bispedømmet åpne gjennom deler av året. Noen få steder er kirken som hovedregel åpen hele året gjennom. Dette gjelder blant annet Elverum kirke. De besøkende til kirkene kan deles i tre hovedgrupper: Lokalbefolkning, turister og pilegrimer. Særlig sistnevnte gruppe har de siste årene utfordret kirker langs pilegrimsledene til å være mer åpne, og bispedømmet har jobbet strukturert for at dette skal la seg gjøre.

Begrensningen i arbeidet med åpne kirker er at man i hovedsak er avhengig av frivillighet eller andre løsninger. Kommunene er forpliktet til å finansiere kirkelig arbeid lokalt, men ikke spesifikt forpliktet til å finansiere åpne kirker utenom gudstjenester og kirkelig handlinger. Størrelsen på kommunenes bidrag til kirkelig arbeid varierer fra sted til sted, og de fleste steder gir ikke midlene rom for å lønne kirkeverter.

I mange kirker gjør frivillige en stor innsats med å være vakt noen timer hver måned eller gjennom sommeren. Andre steder finner man løsninger som sikrer at kirken er noe åpen: Organisten låser opp kirken når hun øver, kirkegårdsarbeideren når han steller kirkegården, og presten setter seg i kirken for å skrive preken og åpner kirkedøra. Atter andre steder holdes kirken åpen uten vakt, i tillit til at besøkende respekterer rommet. Erfaringene med dette er gode, og samtidig krever en slik ordning grundig risikovurdering og tiltak for å hindre skader og tyveri.

I en del kirker i Hamar bispedømme tas det betalt for inngang utenom gudstjenester og kirkelige handlinger. Dette gjelder alle blant annet stavkirkene, Hamardomen på Domkirkeodden og Våler kirke. Ofte inkluderer billetten guiding, ved at kirkeverten bidrar med dette. Alternativene vil dermed i de fleste tilfeller ikke være om det skal være gratis eller betaling for kirkebesøk om sommeren, men om kirken skal være stengt eller være åpen med inngangspenger.

Hamar bispedømme vil fortsette å arbeide for flere åpne kirker, både for lokalbefolkning, for pilegrimer og for turister. Dersom sommerens oppmerksomhet om inngangsbetaling til kirkene bidrar til at flere kan tenke seg å være frivillig kirkevert noen timer i løpet av måneden eller sommeren, er ingenting bedre enn det.

Jan Christian Kielland

Kirkefagsjef i Hamar bispedømme

 

Gå til innlegget

Snakk om synd

Publisert nesten 2 år siden - 842 visninger

Kan forståelsen av synd bli en god byggestein for unge menneskers livstolkning? 

 

KFUK-KFUM lanserer i disse dager flere animasjonsfilmer om Martin Luther og hans teologi. Den første filmen handlet om avlatshandelen, og den vakte debatt blant annet i Vårt Land. Film nummer to handler om det kristne menneskesynet og om synd. Hvorfor vil KFUK-KFUM snakke om dette?


I sin siste bok, «Å sette verden i brann» skriver journalisten og ateisten Bjørn Stærk blant annet om synd. «Synd er navnet kristne gir på all den lidelsen som har en menneskelig årsak», skriver Stærk (s 79). Han hevder at selv om ordet har mistet makt i vår kultur, er fortsatt alle klar over at synden er der. Samtiden har bare ikke et språk for å snakke om det. 

Fortsatt i bruk

Det er ikke slik at ordet synd har gått helt ut av bruk. På blogger brukes det gjerne knyttet til spising. Også mange ungdommer som ikke blogger eller er opptatt av kosthold, har nok en forståelse av hva ordet betyr. Men for mange vil nok ordet knyttes til konkrete handler som de oppfatter som imot kristen tro, framfor til noe grunnleggende ved å være menneske. Synd kan være drikking eller sex før ekteskapet. Ved en slik forståelse blir ordet lett en pekefinger, ikke en hjelp til å leve.

Det Stærk så langt jeg kan se etterlyser og har tro på, er syndsbegrepet som beskriver noe mer grunnleggende. Stærk nevner den engelske forfatteren Francis Spufford, som i boka «Unapologetic» definerer synd som: "The Human propencity to fuck things up" – den menneskelige tendensen til å rote ting til. Denne definisjonen skaper rom. I en lengre utlegning kunne man si: «Jeg roter det noen ganger til, du roter det noen ganger til og slik er det å være menneske». Det kan være en bit av et godt budskap.

Den danske gymnaslæreren og ateisten Søren Poulsen etterlyste i en kronikk i Kristelig Dagblad i fjor noe av det samme. Poulsen skriver i kronikken «Giv mig min kristne synd tilbake»: «Mens den kristne ser synden som det, der adskiller menneskelivets mangler fra gudsrigets ideelle verden, lider nutidens sekulære menneske under den vildfarelse, at individet ubetinget er i stand til at nå, hvad det sætter sig for. Det er en tragedie, som gør især unge mennesker sårbare og ensomme». 

Såres og knuses

Unge mennesker i dag erfarer hvordan liv såres og knuses i familien, i skolegården og i Midt-Østen. Kirken forvalter et språk for å snakke om dette. Hvordan bruker vi det språket på en god måte? Som inngang til Ungdomstinget 2012 i Stavanger bispedømme skrev ungdomsrådet i sakspapirene: «Ungdomsrådet opplever at få ungdom i den norske kirke har fått høre relevant forkynnelse om synd»

Jeg tror det er en veldig god analyse. Hvorfor har det blitt sånn? Kanskje fordi mange har sett hvordan pekefingerforkynnelse kommer til kort, og mange tenker mindre svart-hvitt om seksualitet og rus. Kanskje fordi mange ikke ser hvordan man kan snakke om synd uten å ende i en forkynnelse av Jesu sonoffer som kan være både problematisk og vanskelig å se at sier noe til livet i dag. Kanskje fordi mange forkynnere tilhører, eller har lyttet til, en generasjon som kjente syndsforkynnelsens fordømmende bakside altfor godt.

Kan bli feil

Den som vil forkynne om synd, bør være varsom. Mye erfaring tyder på at det kan bli feil. Like fullt tyder Poulsens erfaringer, samt en del andres tolkninger av ungdomskulturen i dag, på at forkynnelse om synd kan bety mye for ungdom. For det er mer bærekraftig å tenke at man ikke er perfekt enn å tenke at man er perfekt. Det er bedre å leve med tanken om at man ikke får til alt enn å leve med at man kan få til alt. Det er mer bærekraft å leve med at man gjør noe galt enn å forsøke å leve med at man aldri gjør noe galt.

Tilgivelse

Vi mennesker deler det at vi gjør noe galt. Vi deler at vi lever under syndens betingelser. Noe i oss alle er delt, splittet og ødelagt. Dette erfarer alle mennesker, og det bør vi i kirken snakke om. For det kan, sagt med de rette ordene, være godt å bli gjort oppmerksom på at man ikke er alene om å feile. Det skaper rom for å være ærlig. Det demper skammen, for «jeg» er ikke feil eller mislykket fordi «jeg» gjør noe galt. «Jeg» er som alle andre mennesker.

Dette er bakteppet for at en av fire Lutherfilmer fra KFUK-KFUM snakker mye om synd. I arbeidet med manus kom vi i prosjektgruppa over Luthersitatet: ”Synd tappert! Men tro og gled deg ennå mer tappert i Kristus, for han er seierrik over synd, død og verden.” Sitatet setter synd i sammenheng med det kristne håpet om at alt som nå er ødelagt i en selv og i verden en gang skal settes sammen igjen.

Dette er noe av det KFUK-KFUM vil gi til unge mennesker i 2017 - i tillegg til veldig mye annet. Kanskje vil du være med og dele det? Her kan du se filmen.

Gå til innlegget

Etter et basketak

Publisert nesten 2 år siden - 412 visninger

Vi har ført samtaler med mer lavmælte ledere og fagpersoner om filmprosjektet om Martin Luthers teologi. Vi ønsker å gjøre filmen enda bedre. Vi arbeider derfor nå med en justert utgave.

KFUK-KFUM har påtatt seg en krevende oppgave: Å formidle Martin Luthers teologi til 15-18-åringer på 2-3 minutter. Vi har rådført oss med mange og hentet inn kompetente Luther-forskere. I debatten i Vårt Land er det da også vist til hvordan vår framstilling gir mening fra et faglig perspektiv. Underveis har også Kirkerådets sekretariat i Den norske kirke fått manus til gjennomsyn. Etter lanseringen av den første av de fire små filmene, har vi fått bred positiv respons fra kirkelig hold. KFUK-KFUM er alene ansvarlig for filmene. Samtidig er vi åpenbart ikke alene om å være overrasket over kritikken fra enkelte hold mot første film.

Vi vil gi en historisk fremstilling som er så frisk og spennende, at en «normal» 16-åring gidder følge med. Synet for dette pedagogiske momentet har vi savnet i debatten. Ulike kirkesamfunn har felles interesse av å vekke unges nysgjerrighet på troens innhold. Samtidig vil vi holde en god teologisk standard. Forenklingens kunst vet nettopp å kombinere korrekt substans med hva som kommuniserer med målgruppa. Vår intensjon har aldri vært å svekke økumeniske relasjoner eller gi en negativ omtale av Den katolske kirke i dag.

Kritikken har vært hard: "Løgn", "propaganda" (Hareide) og "strategi som til forveksling ligner klassisk antisemittisme" (Steenhoff) etc. Et klassisk retorisk ideal er: «Mild i formen, sterk i saken». For oss har mye av kritikken framstått som stikk motsatt. Kanskje sier dette mest om sterke følelser. Dette vil vi ta på alvor. Samtidig er ikke alle avisinnlegg fra enkeltpersoner representative for bredden av katolikker i Norge.

Det har vært viktig for oss å føre samtaler med mer lavmælte ledere og fagpersoner om prosjektet, både katolske og andre. Dette har vært nyttig og gitt oss et ønske om å gjøre filmen enda bedre. Vi arbeider derfor nå med en justert utgave. Der vil det også framgå at mye har skjedd siden 1517. Luthers mot bidro til en kirkelig selvransakelse når det gjelder hvordan avlaten ble oppfattet som tilgivelse, og paven og Den katolske kirke tok snart avstand fra avlatshandelen. I dag står vi for øvrig sammen om det som óg var sentralt for Martin Luther: rettferdiggjørelseslæren, jfr. fellesuttalelsen til Det lutherske Verdensforbund og Den katolske kirke fra 1999.      

Denne debatten i Vårt Land har vist en sentral utfordring til alle som vil markere reformasjonsjubileet. Et seminar på Den norske kirkes trosopplæringskonferanse i høst het: «La oss feire!». Hvor feirende og stolt kan reformasjonsmarkeringer være? Hvor mye skal ulike kirkesamfunn tåle av polemikk fra hverandre? Samtidig som vi tror Vårt Lands lesere er mette på avlatsdebatt, ser vi fram til videre samtaler om dette.

Respektfull økumenikk handler ikke om å feie uenighet under teppe, men ta hverandres ulike perspektiver på alvor, og strekke seg etter det som forener. For KFUK-KFUM som er del av det globale økumeniske fellesskapet i YWCA og YMCA, hører disse samtalene til vår økumeniske praksis. Derfor vil vi sammen med katolikker og lutheranere, arrangere seminar om disse utfordringene på «Spekter», vår sommerfestival for ungdom på Kalvøya neste år.

For KFUK-KFUM er det viktig at alle skal kunne bruke våre små Luther-filmer i 2017 med trygghet og frimodighet. Den neste filmen i dette prosjektet handler om synd og menneskesyn. Filmen legges ut gratis på kfuk-kfum.no/luther. Vi håper at også denne vil sette i gang samtaler og refleksjon.

 

Jan Christian Kielland

Prosjektleder

 

Øystein Magelssen

Generalsekretær

 

 

 

Gå til innlegget

Forenklingens kunst

Publisert rundt 2 år siden - 505 visninger

Hvordan formidle Luthers teologi til ungdom på 2-3 minutter, på en spennende måte som skaper interesse for videre studium og samtale?

Den norske kirke utlyste i vår utviklingsmidler i trosopplæringen og pekte på behovet for ressurser som aktualiserer reformasjonens temaer for unge. KFUK-KFUM fikk midler til fire 2-3 minutters animasjonsfilmer for ungdom. Den første ble lagt ut på kfuk-kfum.no/luther 31. oktober, og her kan alle lesere selv se filmen og gjøre seg opp en mening om den. Hovedtemaet for filmen er Luthers mot. Avlatshandelen er et undertema. Det er fremstillingen av denne Sigurd Hareide reagerer på i Vårt Land 9. november.

Hareide sier at «tanken om avlat alltid har forutsatt at man først har fått tilgivelse for syndene gratis i skriftemålet». Vi ønsker ikke å invitere ungdom til en diskusjon om den dogmehistoriske utviklingen, snarere å peke på kirkens praksis i senmiddelalder og de følger denne fikk. Kirken forkynte gjennom praksis, ikke bare lære. Man kunne tidvis måtte betale for kirkelig betjening, og tienden var en plikt. Kirken forvaltet en praksis hvor mennesker opplevde at de fikk tilgivelse som følge av handlinger. Hareide mener at «avlatspraksisen på Luthers tid definitivt kunne misforstås», men her er vi altså uenige i hvor langt denne kunne misforstås - eller forstås.

Hovedutfordringen da vi laget manus til filmene var likevel ikke knyttet til dogmehistoriske utviklingstrekk, snarere var spørsmålet: Hvordan formidle Luthers teologi til ungdom på 2-3 minutter, på en spennende måte som skaper interesse for videre studium og samtale? Da vi skrev manus diskuterte vi forskjellen mellom tilgivelse og avlat. En 3 minutters film må nødvendigvis forenkle. Vi landet på å bruke ordet «tilgivelse», samtidig som vi skulle relatere dette til skjærsilden for å tydeliggjøre at avlat ble kjøpt for å korte ned opphold her. Derfor er skjærsilden tydelig illustrert tidlig i filmen, og tilgivelse knyttes til denne.

Bruk av «tilgivelse» i filmen handler også om ordets bruk i dag. Å oversette «avlat» med «tilgivelse» er språklig sett ikke feil eller «løgn». Blant annet synonymer.no og synonymordboka.no sier dette er synonymer. Slik oppfatter også KFUK-KFUM språket som ungdom bruker: «Tilgivelse» er knyttet til benådning, til ikke å gjøre gjengjeld. Da gir det liten mening å si «jeg tilgir deg og nå skal jeg straffe deg». Slik bruker filmen «torgkonas» språk framfor teologers språk, i tradisjonen etter Luther.

Hareide mener endringer i den katolske kirke burde med i filmen. Men tiden etter 1521 er ikke tema i filmen. Det vi imidlertid har valgt, er å ikke bruke ordet «katolsk» i noen av filmene. Filmene utfordrer jo oss alle: Hva er mot, nåde, god pengebruk og et kristent menneskesyn i dag? Dermed tror vi heller ikke at filmene vil ramme katolske barn, slik Hareide mener. De gir tvert imot mulighet for samtale hvor alle typer problematiseringer og utdypinger kan finne sted, også Hareides. Med filmene vil det følge manus med problematiserende fotnoter, samt ressurser for en times samtaleopplegg.

Hareide setter KFUK-KFUMs film opp mot reformasjonsmarkeringen i Lund. KFUK-KFUM ser ikke dette som motsetninger. Økumenisk arbeid forhindrer ikke åpenhet om både historiske motsetninger og uenigheter i dag. KFUK-KFUM er en del av det globale økumeniske felleskapet i YWCA og YMCA, og vi er vant til å forholde oss raust og respektfullt til konfesjonelle skillelinjer og samlingspunkter. Vi er samtidig en bevegelse for og blant unge mennesker, som kommuniserer og praktiserer i rammen av deres virkelighet. Trygghet på egen identitet og forankring er en forutsetning for mellomkirkelig respekt og toleranse. Disse små filmene er et bidrag. Vi håper og tror at filmene vil, som pave Frans i Lund, utfordre til å se de gaver som reformasjonen har gitt kirken.

(FØRST PUBLISERT I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE 10. NOVEMBER)

Gå til innlegget

Skolene bidrar til overbelastning

Publisert over 2 år siden - 953 visninger

Prestasjonspress ved videregående skoler bidrar til at ungdom overbelastes og at frivilligheten svekkes, skriver Lars Breivik Hellerdal og Jan Christian Kielland fra Norges KFUK-KFUM.

En del av arbeidet til KFUK-KFUM er ledertrening for ungdom som engasjerer seg i lokalt frivillig arbeid. Vi jobber for at ungdommene skal kunne bidra til å bygge og lede åpne og trygge fellesskap der unge mennesker deltar og har innflytelse. Mange flotte ungdommer vil dette. De kommer imidlertid fort opp i dilemmaet mellom å prioritere skole eller fritidsaktiviteter.

Vi i KFUK-KFUM er bekymret over hvor stort press mange av ungdommene opplever gjennom skolen. Den vanligste årsaken til å melde seg av eller trekke seg ut av frivillig arbeid, er at de må jobbe mer med skole. En av våre ungdomsledere ba nylig om å få slippe den sosiale delen av programmet på en helgetur. «Jeg prioriterer 14 eksamener i løpet av 2 uker, og framtiden min, fremfor å bidra til det sosiale denne helgen. Det er ikke et dilemma.» Hun vurderer det slik at hun må bruke hver time hun kan til å lese, både på kvelder og i helger. Hun dropper ut av frivillig arbeid, hun forteller at hun nedprioriterer bursdagsfeiring for venner og setter store deler av livet utenom skole på vent.

Det store presset fra videregående skoler gjør at vi i KFUK-KFUM kan bli forsiktige med å utfordre ungdommer til innsats i frivillig arbeid, fordi vi ikke vil at de skal overbelastes. Dette gjør det i neste omgang vanskeligere å drive frivillig arbeid, og det svekker de gruppene som mister sine kanskje mest ressurssterke ungdomsledere. Men først og fremst gir det elevene mange vanskelige problemstillinger og en smalere kompetanse enn de kunne fått. De får med seg mye teoretisk og praktisk erfaring fra sitt felt på skolen, men de mister en breddekompetanse som de kan få gjennom frivillighetsarbeid. De mister friheten til å skape sine helt egne prosjekter som ikke skal måles eller vurderes. Ikke minst mister de fritid til bare å være ungdom, der de kan gå på bursdagsfester og være med på sosiale aktiviteter.

Ungdomsforskningen viser en klar tendens til at ungdom opplever stort press på å mestre og prestere, samt stort ansvar for å «lykkes». Dette går ut over deres psykiske helse. Også KFUK-KFUMs arbeid står i fare for å bli en del av dette presset. Også vi har forventninger når ungdom sier ja til oppgaver. Vi forventer oppmøte og deltakelse. Men for en del blir det som burde være påfyll og annerledes erfaringer enn det de får i skolen, en belastning fordi de kjenner at de burde vært et annet sted. De kjenner at de burde prioritert skole også denne kvelden eller helgen. Det er svært problematisk at ungdom opplever at de ikke kan være med på aktiviteter i frivillige organisasjoner samtidig som de gjør det godt nok på skolen.

KFUK-KFUM vil utfordre både videregående skoler i Norge og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: Hvordan jobber skolene for å unngå overbelastede elever? Hvordan hjelper skolen elever til også å ta seg helt fri fra skolearbeid for å gjøre vanlige ungdomsaktiviteter? Får elever som jobber uforholdsmessig mye med skole hjelp til å begrense seg, eller sees det kun som et utelukkende gode når elever jobber med skole dag, kveld og helg?

I et lengre perspektiv er vi i KFUK-KFUM redd for at flere uheldige trender forsterkes. For det første svekkes frivilligheten fordi færre påtar seg frivillige verv. Særlig gjelder dette de vervene som er på ubestemt tid, som for eksempel voksenleder i et barnekor. For det andre blir det å lykkes som enkeltindivid gjennom å prestere maksimalt hele tiden viktigere enn de nære ting som tid til å sitte ned og nyte, lytte og bare være sammen med de som betyr mest. For det tredje blir hverdagen en kamp mot klokka og livet et heseblesende løp for å rekke over alt. Videregående skoler bør ha et bevisst forhold til hvilken innvirkning de har på disse trendene.

Lars Breivik Hellerdal, daglig leder, KFUK-KFUM Haugaland krets
Jan Christian Kielland, programutvikler for identitet og tro, Norges KFUK-KFUM

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Trond Wathne Tveiten kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
20 minutter siden / 871 visninger
Trond Wathne Tveiten kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
22 minutter siden / 871 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kutt bistanden til homohaterne
36 minutter siden / 165 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 1 time siden / 871 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hva vil det si at noe er sant?
rundt 1 time siden / 1846 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 1 time siden / 6240 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva vil det si at noe er sant?
rundt 2 timer siden / 1846 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 2 timer siden / 871 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Kutt bistanden til homohaterne
rundt 2 timer siden / 165 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 2 timer siden / 1764 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 3 timer siden / 6240 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Skoleverket som forsvar for demokratiet
rundt 3 timer siden / 153 visninger
Les flere