John Andre Nærø

Alder: 41
  RSS

Om John Andre

Fritt ord

Følgere

VILJEN 2

Publisert rundt 10 år siden

Viljen 2

Hvis utvelgelsen er basert på det valget Gud visste vi ville ta, så hadde valglokalene stått tomme. Gud visste at ingen av oss(menneskeslekten) kom til å ta det valget. Menneskets fall må alltid tas med når man skal beregne utfallet av menneskets valg.  Paulus skriver i Rom 3.11-12: Det er ikke en forstandig, det er ikke en som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. 

Mennesket er ubrukelig i seg selv til å velge Kristus.

Hvis Gud vet at vi velger Ham, så vet Han det fordi Han er den som har valgt for oss. Som Paulus skriver et annet sted: Hvis Gud er for oss, hvem kan da være imot oss.

Jesu lidelse og død vitner til de grader om hvor udugelige og ugudelige menneskeslekten er. Rom:6. 6 sier: Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at synde-legemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.

Ved Adams fall ble menneskene slaver av synden. En slave er ikke fri. Han står under sin herre og må lyde. Det eneste som kan redde oss fra vår ugudelige herre er hvis den sterkere Herre overvinner min herre, og tar meg til seg. Slik knuste Gud vår herre (satan). På samme måte som med Farao: Rom. 9.17: For skriften sier til Farao: Nettopp til dette oppreiste jeg deg: At jeg kunne vise min makt på deg og at mitt navn skulle bli forkynt over hele jorden.

Rom 8. 29 For dem som han forut kjente (foreknew, forutkjente) har han også forut bestemt( predestined, forutbestemt)......Om Gud forutkjente den han forutbestemte, eller forutbestemte den han forutkjente, vet jeg ikke, men en ting er sikkert, vi var kjent av Gud før vi kjente Gud. Vi var forutbestemt til å kjenne Gud, og forutsetningen for det låg ikke i mennesket. Jesus sa: Ingen kan komme til Faderen uten at Den Hellige Ånd drar dem.

Kan = være i stand til(en iboende kvalitet, egenskap). 

Drar = Ordet i dette verset er ensbetydende med en fiskers garn der fisken motvillig er fanget i nettet og dras ombord i båten.

Fisken er bare i stand til å leve i vann. Her dras den motvillig ut av sitt element og inn i et annet.

Slik også med oss: Ef. 2.3-5:Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn liksom de andre. Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst.

Og vers 1: Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder.

Fisken dør i hendene på den "allmektige" fiskeren, om ikke fisken får nytt liv. Slik også med oss. Vi regnet oss som levende men var egentlig døde. Så ble vi av Gud gjort levende og da døde vi. Paulus skriver: Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.......og en annen plass: For meg er livet Kristus, og døden en vinning.

Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike. Da disiplene hørte dette, ble de rent forferdet og sa; Hvem kan da bli frelst?

Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig. Matteus 19. 24-26.

Og Joh.3.7-12: Undre dere ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!

Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden. Nikodemus svarte og sa til ham: Hvordan kan dette skje? Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette?

Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om det himmelske?                                   ll

               Hvordan er det mulig

Intet menneske er i stand til å tro. Troen er en gave inngitt av nåde(Gud).

John 3.16: For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Paulus sier i Rom. 9.18 som en konklusjon på de foregående vers i Rom. 9: Altså: Hvem han vil, den viser han miskunn, og hvem han vil, den forherder han.

2 Tim.1-4: Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for all mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

Bakgrunnen for disse linjene i Paulus sitt brev var at blant de kristne som Timoteus var satt til hyrde for var det mange fattige. De opplevde de rike som undertrykkere og urettferdige herrer, utenfor frelsens rekkevidde. Dette hadde ført til mye sinne rettet mot nettopp disse i høy verdighet. Paulus irettesetter dem og sier at også blant dem (konger og høye herrer) er det utvalgte. Gud vil at alle typer mennesker skal bli frelst. Det ville ikke dermed si at ALLE konger og høye herrer alltid og til alle tider blir frelst. Guds utvelgelse står fast. Vi vet bare ikke i øyeblikket hvem de er, de ufrelste som er utvalgt til frelse . Derfor ber man for alle. Det vil likevel ikke si at jeg ber for ALLE i hele verden alltid, men som Ånden leder.

Gå til innlegget

Kalvinisme - alt av nåde.

Publisert rundt 10 år siden

Elementer i kalvinistisk teologi

Suveren nåde

Kalvinismen legger vekt på den fullstendige ødeleggelsen av menneskets etiske natur, satt opp mot Guds suverene nåde i frelsen. Den lærer at mennesket er fullstendig ute av stand til å følge Gud eller unnslippe hans fordømmelse, og at den eneste veien til frelse ligger i at Gud overstyrer deres uvillige hjerter slik at de vendes om fra opprør til villig lydighet.

Alle mennesker er etter dette synet fullt ut prisgitt Guds nåde. Han kunne på rettferdig måte fordømme alle mennesker for deres synder, men har valgt å vise nåde mot noen for å bringe ære for sitt navn. Et menneske frelses mens et annet går tapt, og dette skjer ikke på grunn av vilje, tro eller dyd, men fordi Gud har fattet en suveren avgjørelse om å vise nåde. Personen må handle for å tro og bli frelst, men denne lydigheten i troen er ifølge kalvinismen Guds gave, og ikke et valg tatt gjennom fri vilje.

Kalvinister mener dette demonstrerer rekkevidden av Guds kjærlighet når han frelser de som ikke kan eller vil følge ham. Man mener også at det å minnes om denne læren fjerner stolthet og selvgodhet. Helliggjøring søkes av kalvinister gjennom en kontinuerlig tillit til Gud, som renser den troendes hjerte.

«Livet er religion»

Det kalvinistiske levesett er et resultat av en fundamental religiøs bevissthet som er sentrert omkring Guds suverene nåde. Kalvinismen forutsetter at Guds godhet og makt har et fritt og ubegrenset handlefelt, og dette leder til en overbevisning om at Gud virker i alle livets sider, både det sekulære og det sakrale, det offentlige og det private, og det åndelige og det fysiske.

Som en følge av dette synet mener man at Guds plan er til stede og utvikler seg i enhver hendelse. Dette fører til et absolutt avhengighetsforhold til Gud, som ikke bare forbindes med fromme handlinger som bønn, men også med alle andre ting i livet.

Kalvinismens fem punkter

Utdypende artikkel: Kalvinismens fem punkter

Kalvinistisk teologi oppsummeres ofte i de såkalte fem punkter, som er en sammentrekning av bestemmelsene gjort ved synoden i Dort og som ble publisert som svar på fem utfordringer fra arminianerne. Calvin brukte selv aldri en slik modell, men punktene er et praktisk hjelpemiddel til å identifisere viktige elementer som skiller kalvinismen fra andre kristne retninger.

De fem punktene er:

  • Fullstendig forfall: Som en følge av syndefallet er alle mennesker syndens slaver. Mennesket er dermed i sin natur ikke rede til å elske Gud, men vil heller tjene sine egne interesser og avvise Gud. Mennesket er ute av stand til å velge å følge Guds bud og bli frelst, fordi det ikke lenger ligger i dets natur.
  • Ukondisjonell utvelgelse: Gud valgte i evigheten de han vil frelse, uten noen vilkår eller forbehold. Fordi valget skjedde før den utvalgte ble født innebærer dette også en predestinasjonslære.
  • Begrenset soning: Ved Kristi død ble straffen for syndene begått av de Gud har bestemt seg for å frelse sonet. Kristi sonoffer tok bare vekk syndene til de utvalgte, og ikke hele menneskeheten.
  • Uimotståelig nåde: Guds nåde gis til de han har bestemt seg for å frelse, og overvinner deres motstand slik at de kommer til en frelsende tro.
  • De helliges vedvarenhet: De som har blitt frelst kan ikke falle fra. De hellige brukes av kalvinister om de som virkelig er frelst gjennom Guds utvelgelse, og ikke i f.eks. den forstand man finner i Den katolske kirke.
Gå til innlegget

C. H. Spurgeon

Publisert rundt 10 år siden

ARE YOU SURE YOU LIKE SPURGEON?

"The doctrine of justification itself, as preached by an Arminian, is nothing but the doctrine of salvation by works..." -- C.H. Spurgeon

Praised by many evangelicals as a great preacher, Charles H. Spurgeon is considered a successful and "safe" example of a "non-theological" ministry. His works are recommended as a means to lead many aspiring pastors into developing their own successful ministries. His Lectures to My Students are often used for this purpose, emphasizing the "practical" aspects of evangelism. But while the form of Spurgeon's successful preaching is often studied by would-be pastors, the content of this Christian giant's preaching and teaching is often ignored. Rather Spurgeon is popularly thought to have heartily approved of the same theology that is presently dominating American culture: Arminianism.

Many Christian leaders, for instance, like to point out Spurgeon as one who also had no formal college training. They ignore the fact that he had a personal library containing more that 10,000 books.1 It is further argued that the success of his ministry in the mid-to-late 19th century was due to his anti-intellectual piety, "his yieldedness to the Spirit," and his Arminianism. The fact is, Spurgeon was not anti-intellectual, nor did he entertain delusions of being so holy that he could allow God to work only if he was "yielded." Most importantly, he was not an Arminian. He was a staunch Calvinist who opposed the dominant religious view of his day (and of ours), Arminianism.2 Even toward the end of his life he could write, "From this doctrine I have not departed to this day." 3 He was grateful that he never wavered from his Calvinism.4 "There is no soul living who holds more firmly to the doctrine of grace than do I..."5 Reading Spurgeon's beliefs, one will see that this tremendously fruitful ministry was built upon the preaching of the biblical gospel.

In his work, "A Defence of Calvinism," he states unequivocally: [T]here is no such thing as preaching Christ and Him crucified, unless we preach what nowadays is called Calvinism. It is a nickname to call it Calvinism; Calvinism is the gospel, and nothing else. I do not believe we can preach the gospel, if we do not preach justification by faith, without works; nor unless we preach the sovereignty of God in His dispensation of grace; nor unless we exalt the electing, unchangeable, eternal, immutable, conquering love of Jehovah; nor do I think we can preach the gospel, unless we base it upon the special and particular redemption of His elect and chosen people which Christ wrought out upon the cross; nor can I comprehend a gospel which lets saints fall away after they are called, and suffers the children of God to be burned in the fires of damnation

Here Spurgeon affirms his agreement with what are usually called "The Five Points of Calvinism." Spurgeon's own summation was much shorter: A Calvinist believes that salvation is of the Lord.7 Selections from his sermons and writings on these subjects make his position clear.

Regarding Total Depravity and Irresistible Grace:
When you say, "Can God make me become a Christian?" I tell you yes, for herein rests the power of the gospel. It does not ask your consent; but it gets it. It does not say, "Will you have it?" but it makes you willing in the day of God's power....The gospel wants not your consent, it gets it. It knocks the enmity out of your heart. You say, I do not want to be saved; Christ says you shall be. He makes our will turn round, and then you cry,"'Lord save, or I perish!"8

Regarding Unconditional Election:
I do not hesitate to say, that next to the doctrine of the crucifixion and the resurrection of our blessed Lord--no doctrine had such prominence in the early Christian Church as the doctrine of the election of grace.9 And when confronted with the discomfort this doctrine would bring, he responded with little sympathy: "'I do not like it [divine election],' saith one. Well, I thought you would not; whoever dreamed you would?"10

Regarding Particular Atonement:
[I]f it was Christ's intention to save all men, how deplorably has he been disappointed, for we have His own testimony that there is a lake which burneth with fire and brimstone, and into that pit of woe have been cast some of the very persons who, according to the theory of universal redemption, were bought with His blood.11

He has punished Christ, why should He punish twice for one offence? Christ has died for all His people's sins, and if thou art in the covenant, thou art one of Christ's people. Damned thou canst not be. Suffer for thy sins thou canst not. Until God can be unjust, and demand two payments for one debt, He cannot destroy the soul for whom Jesus died.12

Regarding the Perseverance of the Saints:
I do not know how some people, who believe that a Christian can fall from grace, manage to be happy. It must be a very commendable thing in them to be able to get through a day without despair. If I did not believe in the doctrine of the final perseverance of the saints, I think I should be of all men most miserable, because I should lack any ground of comfort.13

The selections above indicate that C. H. Spurgeon was without a doubt an affirmed, self-professing Calvinist who made his ministry's success dependent upon truth, unwilling to consider the "Five Points of Calvinism" as separate, sterile categories to be memorized and believed in isolation from each other or Scripture. He often blended the truths represented by the Five Points, because they actually are mutually supportive parts of a whole, and not five little sections of faith added to one's collection of Christian beliefs. Spurgeon never presented them as independent oddities to be believed as the sum of Christianity. Rather, he preached a positive gospel, ever mindful that these beliefs were only part of the whole counsel of God and not the sum total. These points were helpful, defensive summaries, but they did not take the place of the vast theater of redemption within which God's complete and eternal plan was worked out in the Old and New Testaments.

Certain that the Cross was an offense and stumbling block, Spurgeon was unwilling to make the gospel more acceptable to the lost. "The old truth that Calvin preached, that Augustine preached, is the truth that I must preach today, or else be false to my conscience and to God. I cannot shape the truth; I know of no such thing as paring off the rough edges of a doctrine."14 Elsewhere he challenged "I cannot find in Scripture any other doctrine than this. It is the essence of the Bible....Tell me anything contrary to this truth, and it will be heresy..."15 Spurgeon believed that the price of ridicule and rejection was not counted so high that he should refuse to preach this gospel: "[W]e are reckoned the scum of creation; scarcely a minister looks on us or speaks favorable of us, because we hold strong vies upon the divine sovereignty of God, and his divine electings and special love towards His own people."16

Then, as now, the dominant objection to such preaching was that it would lead to licentious living. Since Christ "did it all," there was no need for them to obey the commands of Scripture. Aside from the fact that we should not let sinful people decide what kind of gospel we will preach, Spurgeon had his own rebuttals to this confusion:

[I]t is often said that the doctrines we believe have a tendency to lead us to sin....I ask the man who dares to say that Calvinism is a licentious religion, what he thinks of the character of Augustine, or Calvin, or Whitefield, who in successive ages were the great exponents of the systems of grace; or what will he say of the Puritans, whose works are full of them? Had a man been an Arminian in those days, he would have been accounted the vilest heretic breathing, but now we are looked upon as the heretics, and they as orthodox. We have gone back to the old school; we can trace our descent from the apostles....We can run a golden line up to Jesus Christ Himself, through a holy succession of mighty fathers, who all held these glorious truths; and we can ask concerning them, "Where will you find holier and better men in the world?"17

His attitude toward those who would distort the gospel for their own ideas of "holiness" is clear from the following: No doctrine is so calculated to preserve a man from sin as the doctrine of the grace of God. Those who have called it 'a licentious doctrine' did not know anything at all about it. Poor ignorant things, they little knew that their own vile stuff was the most licentious doctrine under Heaven.18

According to Spurgeon (and Scripture as well), the response of gratitude is the motive for holy living, not the uncertain status of the believer under the influence of Arminianism and its accompanying legalism. "The tendency of Arminianism is towards legality; it is nothing but legality which lays at the root of Arminianism."19 He was very clear on the dangerous relationship of Arminianism to legalism: "Do you not see at once that this is legality--that this is hanging our salvation upon our work--that this is making our eternal life to depend upon something we do? Nay, the doctrine of justification itself, as preached by an Arminianism, is nothing but the doctrine of salvation by works...."20

A status before God based upon how we "use" Christ and the Spirit to feign righteousness was a legalism hated by Spurgeon. As in our day, Spurgeon saw that one of the strongholds of Arminianism included the independent churches.21 Arminianism was a natural, God-rejecting, self-exalting religion and heresy.22 As Spurgeon believed, we are born Arminians by nature.23 He saw this natural aversion to God as encouraged by believing self-centered, self-exalting fancies. "If you believe that everything turns upon the free-will of man, you will naturally have man as its principal figure in your landscape."24 And again he affirms the remedy for this confusion to be true doctrine. "I believe that very much of current Arminianism is simply ignorance of gospel doctrine."25 Further, "I do not serve the god of the Arminians at all; I have nothing to do with him, and I do not bow down before the Baal they have set up; he is not my God, nor shall he ever be; I fear him not, nor tremble at his presence...The God that saith today and denieth tomorrow, that justifieth today and condemns the next...is no relation to my God in the least degree. He may be a relation of Ashtaroth or Baal, but Jehovah never was or can be his name."26 Refusing to compromise the gospel in any way, he soundly refuted and rejected common attempts to unite Calvinism and Arminianism into a synthesized belief. Nor would he downplay the importance of the differences between the two systems:

This may seem to you to be of little consequence, but it really is a matter of life and death. I would plead with every Christian--think it over, my dear brother. When some of us preach Calvinism, and some Arminianism, we cannot both be right; it is of no use trying to think we can be--'Yes,' and 'no,' cannot both be true.Truth does not vacillate like the pendulum which shakes backwards and forwards....One must be right; the other wrong.27

Alan Maben

Gå til innlegget

Viljen

Publisert rundt 10 år siden

Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige [i Efesos], de troende i Kristus Jesus.  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Gud være lovet for nåden i Kristus!

          
   
 3 Lovet være Gud,
          vår Herre Jesu Kristi Far,
          han som i Kristus har velsignet oss
          med all Åndens velsignelse
          i himmelen.
        
          
     
4 I Kristus utvalgte han oss
          før verdens grunnvoll ble lagt

          til å stå for hans ansikt,
          hellige og uten feil.
          I kjærlighet

  Det var ikke vi som valgte, men Han som utvalgte.   

    
     
5 og etter sin egen gode vilje
          avgjorde han på forhånd
          at vi skulle få rett til å være
          hans barn ved Jesus Kristus,
 

 Gud har allerede på forhånd avgjort hvem som skulle få retten til å være Hans barn.        
   
 

6 til lov og pris for hans herlighet og nåde,

 Vi ble frelst av Guds inngripen alene, derfor er vi til pris for Hans herlighet og nåde. Hvordan kunne et menneske være frelst p.g.a. sitt eget "kloke valg" og samtidig være til pris for Hans makt og nåde, når det var mennesket som valgte. Nei mennesket velger det Gud har valgt at han skal velge.

          som han overøste oss med
          i ham som han elsker så høyt.
        
          
     
7 I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde,
          
     
8 som han har latt strømme over oss
          med all visdom og forstand,
          
     
9 da han kunngjorde for oss
          sin viljes mysterium,
          det han gjerne ville gjøre i ham.
          
   
10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
          å sammenfatte alt i Kristus,
          alt i himmel og på jord i ham.
        
          
   
11 I ham er også vi blitt arvinger,
          vi som på forhånd var bestemt til det
          etter Guds forsett,
          han som gjennomfører alt
          etter sin egen plan og vilje
.

Gud er Gud. Han gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje. Mennesket kan ikke sette Hans plan ut av virkning, ved sin såkalte "frie vilje".

          
    12 Slik skulle vi være til lov og pris
          for hans herlighet,
          vi som alt nå har satt vårt håp
          til Kristus.

Verset over sier ingenting om vår egenskap til å sette vårt håp til Kristus. Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. Kjærligheten tror alt, håper alt, utholder alt. Ånden virker håpet.       
          
   
13 I ham kom også dere til tro
          da dere hørte sannhetens ord,
          evangeliet om deres frelse.
          I ham ble dere merket med seglet:
          Den hellige ånd som var lovet oss,

Gud bruker evangeliet til å dra inn de utvalgte. Forkynnelsens dårskap. Apg. 2.329 :" For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg". Her sier Peter at det gjelder alle - som Gud kaller til seg.

          
   
14 han som er pantet på vår arv,
          inntil Guds eget folk blir satt fri,
          til lov og pris for hans herlighet. 

15 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner.
16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige.

17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.

18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige,

19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.

I dagens menigheter er det ofte inkonsekvens mellom det som prekes og det som bes. Paulus skal ikke beskyldes for å være inkonsekvent. I bønnens natur ligger det alltid erkjennelsen av at dette er umulig for meg, men mulig for Gud. Det er hele grunnen til bønn og tilbedelse.

Charles Spurgeon:

...Any one who believes that man's will is entirely free, and that he can be saved by it, does not believe the fall...

But I tell you what will be the best proof of that; it is the great fact that you never did meet a Christian in your life who ever said he came to Christ without Christ coming to him. You have heard a great many Arminian sermons, I dare say; but you never heard an Arminian prayer - for the saints in prayer appear as one in word, and deed and mind. An Arminian on his knees would pray desperately like a Calvinist. He cannot pray about free-will: there is no room for it. Fancy him praying,

"Lord, I thank thee I am not like those poor presumptuous Calvinists Lord, I was born with a glorious free-will; I was born with power by which I can turn to thee of myself; I have improved my grace. If everybody had done the same with their grace that I have, they might all have been saved. Lord, I know thou dost not make us willing if we are not willing ourselves. Thou givest grace to everybody; some do not improve it, but I do. There are many that will go to hell as much bought with the blood of Christ as I was; they had as much of the Holy Ghost given to them; they had as good a chance, and were as much blessed as I am. It was not thy grace that made us to differ; I know it did a great deal, still I turned the point; I made use of what was given me, and others did not-that is the difference between me and them."

20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,

21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 

22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken,

23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder.   En død kan ikke velge. Han blir gjort levende av Gud ved den samme Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, for å leve et nytt liv. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige.   3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen under Guds vrede, vi som de andre.
Det at vi "lot oss lede" vil ikke si at vi hadde muligheten av oss selv å ikke la oss lede av herskeren i himmelrommet. Rom. 3. 10-12: "Det er ikke en rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke en forstandig, det er ikke en som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste". Alle var vi udugelige. Det var Gud som gjorde dugelig. Vår dugelighet er av Ham. Ikke engang i frelst tilstand er vi dugelige til en eneste tanke, som av oss selv.       4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,  5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.   Jeg tror det var Luther som sa noe slikt som: Til og med det "ja" som kommer ut av et menneske i frelsesøyeblikket er det Gud som gjør. Bekjennelsen kommer ut av det nådesverk Gud har gjort i den "døde". Troen produserer ikke nåden - nåden skaper troen i den utvalgte, og troen taler. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.   7 Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus.   8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.   9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. Det hviler ikke på gjerninger? Hva hviler ikke på gjerninger? Det er frelsen som ikke hviler på gjerninger. Hva hviler den på da? På Gud. Og det er ikke bare frelsens gjerning. Men også de frelstes gjerninger. Det handler ikke bare om frelsesøyeblikket, men vandringen og helliggjørelsen som følger. Nettopp derfor sier den at den ikke hviler på gjerninger, fordi den frelste kan aldri ved sin gjerning gjøre om Guds gave til noe mennesket har gjort seg fortjent til. Som om Gud er oss skyldig. Er det av nåde vi er frelst, så kan man heller aldri ved gjerninger gjøre frelsen ugyldig. Joh. 10. 27-29: Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.   10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Gå til innlegget

Nåden

Publisert rundt 10 år siden

Hei.

Jeg har lest siste boken til Åge Åleskjær. Vil bare si: Hastverk er lastverk.

Alt etter første kapittel er boken ute å kjøre. Fri vilje? Når hadde vi fri vilje? En ting er Adam og Eva i hagen. En ting er Jesus. Men menneskeheten forøvrig? Når man legger den protestantiske kirkehistorie under lupen vil man se at emnet har allerede vært i rettsalen og fått sin dom. Augustin mot Pelagius, Luther mot Erasmus, Calvin mot Armenius. Pelagius ble dømt til døden for kjetteri, Erasmus fikk så hatten passet av Luther osv. Paulus var klar i sin tale som dermed bekrefter Jesus, som igjen bekrefter loven og profetene. Til og med Gud stiller seg tvilende til menneskets frie vilje. Det ligger jo i ordet "Gud", Skaperen hersker, råder og styrer over sin skapelse. Om Gud ikke er allmektig, så kan han da ikke være Gud. I mennesket ligger der ingen kapasitet til til å velge det som Gud vil, ikke engang velge Gud, om ikke Gud ved sin Ånd virker dette i mennesket.

Det falne mennesket ble solgt til slave under synden. De frelste ble kjøpt til slave under Gud i Kristus. Hvis vi er utvalgt til barnekår hos Gud, da er vi ikke fri, men bundet til Gud i Kristus. Paulus sier: I am a bondslave(slave på livstid) to Christ. Dette er ikke et motvillig Herre/slave-forhold, siden viljen og gjerningene virkes vellystig fram i oss ved nåden som virker i den frelste. Nåden virker ikke dette fram fordi jeg vil, men jeg vil fordi nåden virker det fram. Så er det da opp til Gud( slik det alltid har vært) som viser miskunn. Ikke opp til den som vil eller løper. Han virker i oss både og ville og å virke. Det er nåde.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8335 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6292 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3360 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2627 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2156 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1963 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1708 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1706 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1559 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere