Jarle Haugland

Alder: 42
  RSS

Om Jarle

Daglig leder i Tro & Medier

Følgere

Ta selvkritikk, Hanvold

Publisert over 1 år siden - 1711 visninger

Vi håper Visjon Norge møter kritikken med ydmykhet og at Jan Hanvold beklager sin rystende­ Judas-stempling av medarbeidere.

Det har vært storm rundt Visjon­ Norge og Jan Hanvold etter at NRK Brennpunkt satte søkelyset på kanalens virksomhet. Spesielt Hanvolds forvaltning av giverinntektene var i fokus. Dette vil vi i Familie & Medier kommentere.

Familie & Mediers oppdrag er å gjøre Jesus synlig i mediene. En del av vår kjernevirksomhet er å ha god kontakt med kristne medieaktører, ikke minst for å skape en felles forståelse av hvordan vi representerer Jesus i vårt arbeid ut mot det norske folk. Som kristne organisasjoner­ basert på giverinntekter, har vi et ekstra ansvar for sunn, redelig og transparent forvaltning av gavene. Også på dette området er vi Kristi brev til verden.

Alvorlig. Derfor ser vi med alvor på påstandene som kommer frem på NRK Brennpunkt. Vi har også i lengre tid hatt en bekymring for teologien som ligger bak deres giverarbeid. Dette handler om hvilket bilde av Gud som formidles, forståelse av hva tro er og hvilken plass givertjenesten skal ha i det kristne livet.
«Vi skal gi deg muligheten til å gi, og det er ingen tvang, for Gud elsker en glad giver. Gjerrige folk, de kommer ikke inn i himmelen. Garantert, altså. De går til helvete. For gjerrighet er det verste Gud vet», sa Hanvold på et møte på Visjon Norge. Når Vårt Land konfronterer ham med sitatet, avstår han fra å kommentere.

I NRK Brennpunkt uttaler han at «troen må aktiviseres» for å kunne forvente svar på bønn om helbredelse, og kobler dette til å gi gaver til Visjon Norge.
Sant eller falskt. Hva er det å tro, dette begrepet Hanvold bruker aktivt­ og som er sentralt i Bibelen? Det er riktig at det gir seg utslag i hvordan vi forvalter vår økonomi, tid og andre­ områder av livet. Men er dette troens kjerne? Sitter Gud der og venter på menneskers vilje til å gi gaver til Visjon­ Norge – eller Familie & Medier, for den del – før han kommer oss i møte med sine gaver? Nei!

I klassisk kristendom er rekkefølgen helt avgjørende for om vi får et sant eller falskt evangelium. Tro er ingen­ handling, det er å falle med hele sin tyngde på Gud som bærer. Det er å søke tilflukt hos ham som er vår klippe, forløser og forsørger – også når vi selv ikke kan bidra med noe. Ja, ikke minst da. «For av nåde er dere frelst, ved tro», skriver Paulus til menigheten i Efesus, og fortsetter: «Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.»

 

Skaper noe. Deretter skaper dette noe i oss, både i våre hjerter og i vår pengebruk. Men våre handlinger er en konsekvens av Guds nåde og hans gaver, ikke motsatt. Det er et gjensvar på han som allerede har gitt oss alt i Kristus.
Hva da med ordene i 2. Kor 9 om at «den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse»?

Det er ingen tvil om at dette er viktige ord til oss, inn i vår velstands- og forbrukerkultur. Som Guds folk bør vi granske våre hjerter i møte med vår bankkonto. Er Jesus vår Herre også på dette området? Har vi tillit til at Gud forsørger oss, eller er Mammon en avgud som vi kan lene oss på i møte med livets behov?

Men det er usunt – og ubibelsk – å koble dette verset opp til en konkret virksomhet og et konkret bønnesvar. Det gir oss en slags «gi til oss, så skal du få fra Gud». Da har man beveget seg bort fra en sunn givertjeneste med Jesus­ som Herre, og over til en situasjon der man skal kjøpe seg velsignelser fra Gud ved å gi til Visjon Norge.

Vær lydhøre. Vi kan ikke granske Hanvolds intensjoner eller skape en fullstendig oversikt over hans teologiske ståsted. Men budskapet som formidles gir oss et bilde av en Gud som krever for å gi. Vi kan aldri tro at dette er Visjon Norges eller Hanvolds ønske, og håper derfor de kommer kritikken i møte med lydhørhet og ydmykhet. Da må Hanvold også gå ut og beklage sin Judas-stempling av medarbeidere. Her kom han med alvorlige, kryptiske trusler om hvordan Judas endte sitt liv med selvmord. Det er direkte rystende­ å lese.

Familie & Medier vil gjerne føre en aktiv dialog med kanalen. Ikke for å sette dem på plass, men fordi vi vil dem vel. Vårt høyeste ønske for Visjon Norge er at mennesker blir ført til en frigjort tro i Kristus, og at kanalen kan være et sterkt redskap i arbeidet med å formidle et sant evangelium til det norske folk. Derfor håper vi å få kunne være en konstruktiv samtalepartner for kanalen­ i fremtiden.

Lars-Ivar Gjørv
Styreleder i Familie & Medier
Jarle Haugland
Daglig leder i Familie & Medier

PUBLISERES I VÅRT LAND 28.10.2016

Gå til innlegget

Porno: Det kommer frihet

Publisert over 1 år siden - 489 visninger

«Når vanlige norske barn får sitt første møte med sex gjennom nettporno, har de voksne sviktet. Det er ubehagelig å tenke på», skrev Morgenbladet på lederplass 26.august.

Det er på tide med handling for å bringe frihet, gjenopprettelse og helbredelse til mennesker.

Lederen i Morgenbladet var en respons på en større sak i VG som dokumenterte en seksualisert ungdomskultur, tydelig preget av pornografiske element. Dagen fulgte dette opp på lederplass 2.september, der de skriver: «Når utbredelsen av nettporno uroer sekulære organisasjoner og meningsbærere, burde den bekymre kristne foreldre og menigheter enda mer». Lederen bar tittelen «Ødeleggelsen er et tastetrykk unna».

Det er ikke vanskelig å støtte både Morgenbladet og Dagen i dette. Situasjonen må tas på alvor og føre til handling. Vi må slutte å la oss lamme i møte med en pornorevolusjon som kan virke massiv – og som nesten ikke møter motstand i offentligheten. Frykten for å være moralist må ikke hindre oss fra å hjelpe mennesker som trenger det. Og her må vi som kirke stå sammen, i forebygging og hjelp.

KrF har hentet frem igjen sitt forslag om å innføre pornofilter som standard på nye datamaskiner og mobiltelefoner, etter modell fra Storbritannia. Dette kan få flertall, men møter også motstand fra IKT-Norge, som uttaler til NTB at dette kan være ulovlig inngripen i menneskers nettbruk.

Debatten er viktig, men i Familie & Medier mener vi at det er nødvendig å samtidig gå dypere. Hva mener vi om porno? Er det skadelig? Er det sant at pornoen ødelegger selvbilde og kroppsbilde, og at den gir et usunt syn på sex? Stemmer det at den forvrenger gutters og menns forhold til det motsatte kjønn, der kvinnen blir et objekt for egen nytelse? Er det også riktig at pornoen holder mennesker i bransjen nede i et slaveri? Og hva med ekteskap og familier som går i oppløsning på grunn av pornoens ødeleggende kraft? Eller er det først og fremst et krydder i sexlivet, som noen dessverre ikke klarer å håndtere i eget liv?

Vi ønsker selvsagt både politiske debatter og tiltak velkommen. Men det fratar ikke oss som kristne ansvaret for å bringe frihet til mennesker som opplever pornoens destruktive innvirkning i deres liv. For eksempel er det revnende likegyldig for ekteskapet som er i ferd med å gå i stykker på grunn av den enes pornobruk, hva et flertall på Stortinget mener om porno. De trenger håp, hjelp og helbredelse i skadede relasjoner.

Skal vi å stå der med harmdirrende pekefinger, sjokkert over at noen bruker, og preges av, porno? Nei, men vi må utfordre mennesker til å velge annerledes. Som kristenfolk må vi bringe håp om at et annet liv er mulig. Vi må hjelpe til å velge de viktige relasjonene. Velge å ta de nødvendige kampene i stedet for å oppsøke de kortvarige tilfredsstillelsene. Velge Gud. Og oppdage kraften og friheten i hans nåde.

I Familie & Medier ønsker vi ikke å spre bekymring. Men vi ønsker å utfordre til handling. Derfor er vi i gang med forarbeidet til HeltFri, et arbeid som skal både forebygge og hjelpe mennesker fri fra sin pornobruk.

Hvorfor skriver vi om dette allerede nå, før arbeidet offisielt er lansert? Fordi dette arbeidet haster for dem det gjelder. Og fordi vi ønsker å invitere bredden av kristen-Norge til å stå sammen med oss i dette arbeidet. Det er for stort og viktig til at vi kan stå alene. Dette er i kjernen av misjons- og disippeloppdraget vi som kirke har fått: Å vise vei til han som er sannheten, som kan sette fri og gi et nytt liv.

I Salme 40 sier David:

Jeg ventet og håpet på Herren.

Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

Han dro meg opp av fordervelsens grav,

opp av den dype gjørmen.

Han satte mine føtter på fjell

og gjorde skrittene faste.

Han la en ny sang i min munn,

en lovsang til vår Gud.

Vår bønn er at dette skal bli historien til mennesker som i dag kjemper med pornobruk, Men det er ingen raske veier til dette. Vi trenger at mennesker ber. Og det må jobbes hardt for å velge et liv i lyset. Men midt i dette skal vi få merke at det er Gud som løfter, frigjør og gir nytt liv.

FØRST PUBLISERT SOM MEDIEKOMMENTAR PÅ FAMILIE OG MEDIERS HJEMMESIDE

Gå til innlegget

Pappa og begeistret Pokémon Go-spiller

Publisert over 1 år siden - 297 visninger

Nå har jeg spilt Pokémon Go i et par uker. Og jeg må innrømme at jeg – med begrenset interesse for spill – er begeistret. Men hva om spillet inneholder okkulte symboler?

For de som ikke har fått det med seg, er Pokémon Go et mobilspill som kobler sammen virkeligheten med den virtuelle verden, såkalt «augmented reality». Spillet krever at du går ut på tur for å fange Pokémon-figurer eller overta såkalte gymmer, og det har fått de mest ihuga stuegrisene ut av huset for å spille.

Selv om jeg er begeistret, ser jeg at vi bør ha noen få kjøreregler med spillet. For eksempel er det ikke klokt å legge bort sunn fornuft, slik som da noen klatret opp på utsiden av et hus for å fange en Pokémon. Det er heller ikke klokt å legge bort trafikkvett, enten det er barn som løper over veien uten å se seg for eller voksne som spiller mens de kjører bil. Og som i alle aktiviteter som inkluderer skjerm, er det viktig å være til stede i de viktige relasjonene og ikke la dem lide til fordel for spillet.

Nå kan det se ut som om den verste Pokémon-feberen har avtatt, noe som er helt naturlig. Men trolig vil dette fortsatt være et spill som en rekke mennesker forholder seg til, direkte eller indirekte. Og brukt riktig, kan Pokémon Go bidra både til fysisk og sosial aktivitet og man blir mer kjent i områdene man går i, ikke minst fordi pokéstoppene ofte er landemerker, forsamlingshus og kunstverk.

Men hva med oss kristne? Er det å anbefale at vi eller våre barn bruker tid på et spill som angivelig inneholder symbolikk som er hentet fra et mystisk univers? Det finnes artikler og filmklipp på nettet som sterkt advarer mot Pokémon Go og spillet omtales som demonisk og en vei inn i det okkulte. Samtidig er det mer positive historier om kirker som åpner dørene for spillere.

Jeg ønsker ikke å ta for lett på problemet, for også jeg er overbevist om at det finnes en åndelig virkelighet som inkluderer Gud og hans engler, djevelen og hans åndehær. Men jeg tror også det er klokt å ha litt is i magen i møte med dette. Myter, eventyr og det magiske har vært en del av vår fortellerkultur gjennom alle tider. Om det er folkeeventyrene, «Legenden om Narnia», «Ringenes herre» eller Magica fra Tryll i Donald Duck & co., så møter vi på en forestillingsverden som inneholder magi og symbolikk som man også kan finne igjen i okkulte miljø. Er det dermed farlig og er det en åndskraft knyttet til disse symbolene og historiene? Nei, jeg tror ikke det.

Like lite som jeg tror at alle som bærer et kristent kors er under påvirkning av Guds ånd, tror jeg at mennesker som spiller spill med okkulte symboler er under påvirkning av onde ånder. Det må være et trosrom til stede, et verdensbilde og et livssyn som setter mening til symbolene. Slik jeg ser det, er Pokémon Go et tydelig eventyrunivers som ikke krever en tilslutning til noe som helst livssyn, men som involverer deg i en eventyrlig jakt på ulike Pokémon. Vi skal ikke ta lett på det okkulte, men i dette tilfellet tror jeg vi har mer godt av å senke skuldrene og se på det som eventyr.

Uansett, spillet gir oss som foreldre en god anledning til en prat med våre barn, om hva som er eventyr og ikke. Om hva som er sant og godt. Om at det finnes noe i virkeligheten vi ikke ser, men som er der – tross alt tror vi at Jesus er reelt til stede i vår hverdag!

Og det gir oss en anledning til en annerledes spasertur med våre barn.

FØRST PUBLISERT SOM MEDIEKOMMENTAR HOS FAMILIE OG MEDIER 25.8.2016

Gå til innlegget

Bill.mrk. «Mann 40»

Publisert over 1 år siden - 1663 visninger

Jeg har lyst til å være med på en bevegelse der vi menn på 40+ snur statistikker, tar vare på våre ekteskap og gjør pornobransjen mindre lukrativ.

I vinter opplevde jeg at det begynte å komme inn venneforespørsler på Facebook fra unge, pene og gjerne lettkledde kvinner. Jeg forstod raskt at profilene var falske, men lurte på hva som hadde forårsaket denne plutselige tilstrømningen. Så gikk det opp for meg: Jeg hadde fylt 40.

Den svenske avisen Metro ville undersøke hva som skjedde dersom de takket ja til disse forespørslene. I begynnelsen var det ganske stille, men så begynte det å strømme inn med invitasjoner til pornografiske sider.

Forhåpentlig blir de færreste av oss lurt. For bak de falske profilene befinner det seg kyniske bakmenn som ser nye muligheter til å lure penger ut av oss. Men likevel var det noe som lå og gnaget i bakhodet mitt, der jeg slettet den ene venneforespørselen etter den andre. Hvorfor var det slik at jeg plutselig kom inn i radaren da jeg fylte 40 år? Var det noe med den alderen som gjorde meg til et lettere bytte for noen som utga seg for å være unge og attraktive?

Statistisk Sentralbyrå forteller at i 2014 var skilsmisseraten høyest for menn i aldersgruppen 45-49 år, nest høyest for aldersgruppen 40-44 år. Kan noe av svaret finnes her? Har de foretatt en markedsmessig beregning av at den beste aldersgruppen å få lurt er 40+? For her sliter flest med ekteskapene, tankene om å «realisere seg selv» blir sterkere, barna vokser – slik at ansvarsfølelsen for familien blir mindre – og man begynner å tenke at gresset på den andre siden virker fristende grønt. Kanskje er det disse som lettest vil kunne bli med på en «uskyldig» digital flørt – og etter hvert digital utroskap.

Jeg ønsker ikke å stå med en egenrettferdig pekefinger dirrende mot mennesker som opplever at pornoens tiltrekningskraft er for sterk. De fleste menn vil forstå dem, om vi er ærlige.

Men jeg har lyst til å være med på en bevegelse der vi menn på 40+ snur statistikker, tar vare på våre ekteskap og gjør pornobransjen mindre lukrativ. Derfor er vi i Familie & Medier nå i startfasen for et nytt arbeid der vi ønsker å sette mennesker fri fra pornografiens kvelertak. Vi vil ikke møte dette med hoderystende moralsk forargelse, men med kjærlighet, ærlighet og sannhet. Slik kan vi kanskje etterlate oss en forståelse av at menn 40+ er et dårlig marked for å selge inn digital utroskap og falske venneforespørsler på Facebook.

Trygve Skaug har skrevet følgende vakre ord:

– Finnes det noe kraftigere enn å si «Jeg elsker deg» og mene det, sa han.
– Ja. Å si «Jeg vil bli hos deg» og gjennomføre det, sa hun.

FØRST PUBLISERT SOM MEDIEKOMMENAR HOS FAMILIE OG MEDIER

Gå til innlegget

Hva tror journalisten på?

Publisert nesten 2 år siden - 1832 visninger

Journalistenes storting er rødt. Slik det har vært hver gang medieundersøkelsen har blitt presentert på Nordiske Mediedager. Men hvordan ville svarene sett ut om de ble spurt om hvilket livssyn de har?

Nordiske Mediedager har siden 1999 gjennomført Medieundersøkelsen, en omfattende opinionsundersøkelse for mediesektoren. Her avdekkes blant annet publikums tillit til mediene, hvordan journalister og redaktører seg på seg selv og sitt arbeid – og hvordan de ville stemt om det var stortingsvalg i dag. Også i år ville det blitt flertall for Ap, SV og Rødt om bare journalistene fikk stemme. For redaktørene er bildet litt mer nyansert.

Men en ting er hva journalistene stemmer. En annen ting er i hvor stor grad dette påvirker journalistikken. Dette er en diskusjon som fortløpende må holdes varm, for når ikke journaliststanden gjenspeiler den politiske bredden blant befolkningen, må vi forvente at de forstår den og tilstreber en dekning som gjenspeiler samfunnet vårt.

I den sammenhengen er Medieundersøkelsen viktig. For journalister har politiske meninger, og faren for at dette påvirker journalistikken er størst der det ikke er åpenhet om dette. Åpenhet om ståsted er ikke et klarsignal til å kjøre egen agenda i journalistikken. Tvert imot. Det ansvarliggjør journalistene til å ikke ha en uryddig slagside som bekrefter egne politiske syn. Og det avdekker hvilke kompetansebehov en redaksjon har. Om redaksjonslokalet er politisk rødt, krever det at man bruker ekstra ressurser på å forstå andre politiske ståsted.

På samme måte med livssyn. Og da snakker jeg ikke kun om institusjonaliserte, religiøse livssyn. Alle har et livssyn, en måte å tolke og forstå verden på. Dette former deres syn på meningen med livet og hva som er rett og galt, løgn og sannhet.

Når dette blir unndratt offenligheten, står vi i fare for at journalistikken blir mindre uavhengig enn vi liker. For det første kan det skape en blindsone i journalistens egen virkelighetsforståelse, noe som ubevisst påvirker ens arbeid. Og for det andre fører det til at livssyn som fagområde i redaksjonslokalene fortsatt blir nedprioritert. Dette bidrar til at pressen ikke forstår godt nok hvordan livssyn påvirker holdninger og handlinger, og journalistikken blir skadelidende.

«Hvilket livssyn har du?» ble paneldeltakerne spurt under mediedagen «Troens plass i medieyrket», som Familie & Medier arrangerte. Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, uttalte: «Jeg har et forhold til min tro som jeg ikke flyr rundt og snakker så veldig høyt om. Tro er som humor og tannbørster, en strengt personlig ting.»

Det er helt riktig at menneskers livssyn er en personlig ting. Men den er ikke privat. Den påvirker vårt liv i offentligheten, og da må journalister og redaktører gå foran i åpenhet på dette området. Defor håper jeg Medieundersøkelsen 2017 inkluderer spørsmål om journalisters og redaktørers livssyn. Det vil journalistikken – og den offentlige debatten – tjene på.

FØRST PUBLISERT SOM MEDIEKOMMENTAR PÅ FAMILIE OG MEDIERS HJEMMESIDER

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Bortforklaringer i særklasse
av
Hogne Hongset
35 minutter siden / 32 visninger
0 kommentarer
Hva er alder?
av
Tove S. J Magnussen
rundt 2 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Å helbrede våre spedalske
av
Andreas Masvie
rundt 5 timer siden / 102 visninger
0 kommentarer
BCC og andre kristne
av
Bernt Aksel Larsen
rundt 6 timer siden / 214 visninger
1 kommentarer
Dommedag og benektelse
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 129 visninger
1 kommentarer
Ungt opprør mot våpen
av
Une Bratberg
rundt 16 timer siden / 374 visninger
4 kommentarer
Idear og deira forførande makt
av
Per Steinar Runde
rundt 19 timer siden / 268 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Idear og deira forførande makt
2 minutter siden / 268 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
"The New State Solution"
11 minutter siden / 356 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
26 minutter siden / 2043 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2043 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Lignelsen om navlestrengen
rundt 1 time siden / 169 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Tro på himmelen
rundt 1 time siden / 124 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 1 time siden / 268 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
BCC og andre kristne
rundt 1 time siden / 214 visninger
Roald Øye kommenterte på
"The New State Solution"
rundt 1 time siden / 356 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2043 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2043 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
La ungene være, kristne venner!
rundt 1 time siden / 1613 visninger
Les flere