Jarle Haugland

Alder: 42
  RSS

Om Jarle

Daglig leder i Tro & Medier

Følgere

Evangeliet og Snøfall

Publisert over 1 år siden - 1329 visninger

Kan en koselig tv-serie, foreløpig uten referanser til julebudskapet, fortelle oss noe om menneskers dypeste behov?

«Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Sitatet fra Augustin slår meg idet jeg sitter og ser Snøfall, årets julekalender på NRK. Kan en koselig tv-serie, foreløpig uten referanser til julebudskapet, fortelle oss noe om menneskers dypeste behov?

Snøfall handler om niårige Selma, som bor midlertidig hos naboen Rut etter at foreldrene døde seks år tidligere. Men Selma lengter etter en familie. En dag kommer hun ved en tilfeldighet inn i en parallell verden, til byen Snøfall. Her bor julenissen, og det viser seg at han er bestefar til Selma.

Uansett hva skaperne av serien har ment, forteller serien oss noe viktig, både om menneskets problem og om vårt dypeste behov.

Menneskets første problem er stolthet. Urhistorien vår forteller om menneskets stolthet, denne åndelige klatringen, helt fra starten av. Adam og Eva var gitt en Edens hage å leve i. Men det var ikke nok for dem. De spiste av den forbudte frukten, de valgte bort Gud til fordel for sitt eget begjær etter å bli lik Gud. Siden den gang har mennesket klatret. Det gudgitte behovet for å bli elsket, sett og bekreftet er forvrengt – og mennesket har satt seg selv i tilværelsens sentrum. Der vil vi aldri bli helt og fullt tilfredsstilt, for vi er ikke skapt til å være guder i eget liv. I Snøfall er det Winter som representerer denne siden av mennesket, en side som finnes i oss alle. Vi vil bli noe vi ikke er ment å være. Dette begjæret fører Winter til skogen Mørke, hvor ondskapen råder. Så vet jeg det fremstår som svært pessimistisk å påstå at Mørke finnes i oss alle, men jeg er overbevist om at det er sant, og at denne erkjennelsen er nødvendig på vei til frihet.

Det fører oss til menneskets andre problem: Adskillelse. I Snøfall er foreløpig ingen logisk sammenheng mellom Winters begjær etter makt og Selmas adskillelse fra sin familie. Men i vår tilværelse går disse to sammen som brutale bødler over liv, frihet og tilhørighet. Vår egoisme skiller oss fra Gud. Vi har tatt den plassen bare Gud skal ha, og vi har mistet den friheten og det livet vi er ment å leve. Og skal vi ta Bibelens budskap om livet etter døden på alvor, vil adskillelsen og Mørke være realiteter også inn i evigheten.

Men julen bringer håp og forteller oss om en som gikk motsatt vei. Når mennesket klatret, steg Gud ned. Han ble et menneskebarn, født i fattigdom, bar verdens synd og døde i skam. Og ved sin død og oppstandelse, åpnet Jesus en vei ut av Mørke og inn til et fullverdig liv i frihet hos Gud, som dypest sett er vår Far.

I Snøfall synger Eva Weel Skram: «Inni deg brenn det ei stjerne så sterk og klar. I lyset fra den skal du finne tilbake til det som var», og spør: «Kor høyrer du til?»

Svaret finnes i Augustins bekjennelse: «Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.»

Kanskje denne julen er tiden da du kan «finne tilbake til det som var», tilbake til Gud? Velkommen hjem.

FØRST PUBLISERT SOM MEDIEKOMMENTAR PÅ NETTSIDEN TIL FAMILIE OG MEDIER.

Gå til innlegget

Pressen trenger en djevelens advokat 

Publisert nesten 2 år siden - 297 visninger

Hvordan kunne pressen unngå å se att Donald Trump kunne bli valgt?

«Hva i all verden skjedde nå?» Dette spørsmålet fór gjennom hodet på journalister og politiske kommentatorer morgenen 9.november. Stikk i strid med meningsmålinger, prognoser og politiske analyser, var Trump blitt valgt til president. Hvordan kunne de unngå å se at det kunne skje? Og kan pressen i Norge lære noe av dette?

Jeg skal ikke gå inn på de samfunnsmessige strømningene som førte til valg av ny president. Heller ikke vil jeg mene noe om dette gjør verden til et farligere sted eller om Trump blir en god president. Mange hoder, klokere enn meg, har ment mye om dette i etterkant av sjokkvalget. Men jeg tror dette valget er en gyllen anledning for pressen til selvransakelse.  

Gard Steiro, nyhetsredaktør i VG, hadde en svært interessant refleksjon i podkasten «Giæver og Joffen». Han uttalte at journalistene som dekket valget sto i fare for å tegne et karikert bilde av Trump, uten å virkelig forstå de strømningene som drev folk til å stemme på ham. Og han fortsatte: 

«Medier har tradisjonelt sett vært en folkets vaktbikkje mot makten og eliten. Men i alle land har mediene i de siste årene gått i mye større grad over til å bli eliten. Journalister og kommentatorer er en nokså homogen gruppe. Dere er, med respekt å melde, ikke ekstremt folkelige i alt dere foretar dere. Og det gjør at dere kanskje ikke forstår folk, og det bilde som tegnes av velgerne, blir karikert.» 

Denne dynamikken gjelder ikke bare i USA, påpeker Steiro.  
«Selv om Norge er et mye likere samfunn, skal vi være oppmerksom på det samme her også. Det er forskjell på å bo på Bømlo og innenfor Ring 3 i Oslo. Når det er snakk om tilliten til mediene fremover, er det å forstå folk som bor andre steder enn den boblen vi befinner oss i, ganske viktig for å kunne rapportere skikkelig inn mot et valg.» 

Jeg tror dette problemet gjelder journalistikken generelt, ikke bare i forbindelse med et valg. Norge er et mangfoldig land, med ulike livssyn, verdier og perspektiv på tilværelsen. Det er ulike geografiske forskjeller og ulike samfunnslag. Eliten står i fare for å betrakte verden ovenfra, ofte med en begrenset forståelse for «folket». Hvis det stemmer at pressen i større grad er blitt en del av eliten, står vi i fare for å få et demokratisk problem på sikt. For pressen er den fjerde statsmakt, en viktig vaktbikkje mot makten. Det fungerer dårlig om man selv blir en del av denne makten.  

«90 prosent av vinkling på saken er bestemt på redaksjonsmøtet, før journalistene kontakter intervjuobjektene», uttalte en journalist til meg en gang. Fortellingene skapes på forhånd, ut fra redaksjonens innsyn, antakelser og forventninger til hva de vil møte blant «folket». Hvem som får rollen som helt eller skurk, offer eller ekspert, farges – helt naturlig – av hva redaksjonen mener er viktig eller uvesentlig, rett eller galt. Da er det usedvanlig viktig å ha et mangfold av meninger i redaksjonen, å fremelske det ukorrekte, provoserende og de ulike perspektivene på en sak. 

Journalister har ofte blitt beskylt for å løpe i flokk. Man velger samme vinkling, og i mediefortellingen tildeles aktørene de samme rollene. I denne situasjonen kreves det mot for å være en motstemme, den ene som forsøker å fortelle flokken at det finnes nyanser de ikke ser.  

«Djevelens advokat» er betegnelsen på en kirkelig embedsmann som hadde en spesiell oppgave under helgenkåringer. Han skulle komme med argumenter som tilsa at kandidaten ikke skulle bli kåret til helgen. Dette skulle kvalitetssikre kanoniseringsprosessen og gjøre at alle viktige perspektiv kom frem. Enhver redaksjon bør utpeke en «djevelens advokat», en person som skal tale mindretallets sak. En som kan gå ut av flokken og si at keiseren er naken, ja som også våger å si at redaksjonen er naken. Slik kan pressen unngå å bli et ekkokammer og øke sin forståelse for mangfoldet av perspektiv og livssyn som finnes i samfunnet.  

Gå til innlegget

Et møte ved Kristi kors 

Publisert nesten 2 år siden - 136 visninger

Det er vondt å se hvordan situasjonen rundt Visjon Norge har utviklet seg i etterkant av programmet «Pengepredikanten». Finnes det en god vei ut av krisen?  

Hanvold har reagert på kritikken med en «angrep er beste forsvar»-taktikk. En ukjent medarbeider stemples som Judas, med henvisning til at han tok selvmord – og med en melding om Guds straff. Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen, har blitt beskylt for å operere «i kjent Stasi-stil, når han kaller tyveri av dokumenter for varsling», med henvisning til Selbekks tyske mor, som i sin tid rømte fra Stasi. Det er ingen selvkritikk eller ydmykhet å spore, tvert imot. Det gjør meg bekymret. For Hanvold, for staben rundt ham og for kanalens fremtid. Og det gjør meg svært trist. For det er ikke slik kristenledere skal oppføre seg, med hatske beskyldninger som skudd fra hofta.  

Det er verdt å lese Peters ord fra 1.Pet 2,21-23 både én og to ganger: 

For Kristus led for dere 
og etterlot dere et eksempel, 
for at dere skulle følge i hans spor.  
 
Han gjorde ingen synd, 
og det fantes ikke svik i hans munn.            
 
Han svarte ikke med hån når han ble hånt 
han truet ikke når han led, 
men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.   

Har Hanvold og Visjon Norge blitt urettferdig behandlet? Det kan godt være. Men det har også kommet frem kritikk som fortjener en større grad av ydmykhet. 

Noen mener vi som kristne ikke skal kritisere hverandre i offentligheten. Det er en holdning som er forståelig og verdt å reflektere over. Ikke alle debatter er tjenlig å ta gjennom mediene, ikke minst fordi nyanser forsvinner og fiendebilder lettere oppstår. Samtidig er jeg redd for at dette ikke holder mål i denne situasjonen. Visjon Norge driver selv en offentlig virksomhet, og noe av denne offentlige virksomheten fortjener et kritisk søkelys. At det også skjer gode ting, må ikke gjøre kanalen immun mot sunn, offentlig kritikk. Å holde samtalene inne i det lukkede rom, gjør at man ikke når ut til dem som er berørt av kanalens offentlige virksomhet.  

Det beste for Visjon Norge nå, er ikke å styrke «oss mot dem»-holdningen, men å få seg venner som er kritiske. Jeg tror de trenger noen som kan være «tro mot sannheten i kjærlighet», som Paulus skriver i Efeserbrevet – hvor han fortsetter «så vi i ett og alt kan vokse opp til ham som er hodet, Kristus». For det er ikke Hanvold det til syvende og sist handler om. Heller ikke Visjon Norge. Men Kristus. Blir han æret? Gjenspeiler vi Jesus i våre liv, også når kriser og konflikter oppstår? Vi har en vei å gå som Guds folk, også i denne konkrete saken.

Min bønn er at vi må møtes på det stedet som beskrives i Salme 85, stedet der miskunn og sannhet møter hverandre, der rettferd og fred kysser hverandre. Det stedet er ved Kristi kors, der vår synd, vår egoisme, vår egenrettferdighet blir avslørt. Her møter vi ikke en billig nåde der synd glattes over, siden det tross alt finnes så mye annet fint hos oss. Ved korset utfordes vi til erkjennelse og oppgjør. Vi møter den hellige Gud som ikke tåler synden. Samtidig er korset stedet der denne synden blir sonet, hvor vi blir korsfestet med Kristus – og reist opp til et nytt liv i ham.  

Derfor er Kristi kors veien ut av krisen, for Visjon Norge og for Guds folk. 

Gå til innlegget

Ta selvkritikk, Hanvold

Publisert nesten 2 år siden - 1757 visninger

Vi håper Visjon Norge møter kritikken med ydmykhet og at Jan Hanvold beklager sin rystende­ Judas-stempling av medarbeidere.

Det har vært storm rundt Visjon­ Norge og Jan Hanvold etter at NRK Brennpunkt satte søkelyset på kanalens virksomhet. Spesielt Hanvolds forvaltning av giverinntektene var i fokus. Dette vil vi i Familie & Medier kommentere.

Familie & Mediers oppdrag er å gjøre Jesus synlig i mediene. En del av vår kjernevirksomhet er å ha god kontakt med kristne medieaktører, ikke minst for å skape en felles forståelse av hvordan vi representerer Jesus i vårt arbeid ut mot det norske folk. Som kristne organisasjoner­ basert på giverinntekter, har vi et ekstra ansvar for sunn, redelig og transparent forvaltning av gavene. Også på dette området er vi Kristi brev til verden.

Alvorlig. Derfor ser vi med alvor på påstandene som kommer frem på NRK Brennpunkt. Vi har også i lengre tid hatt en bekymring for teologien som ligger bak deres giverarbeid. Dette handler om hvilket bilde av Gud som formidles, forståelse av hva tro er og hvilken plass givertjenesten skal ha i det kristne livet.
«Vi skal gi deg muligheten til å gi, og det er ingen tvang, for Gud elsker en glad giver. Gjerrige folk, de kommer ikke inn i himmelen. Garantert, altså. De går til helvete. For gjerrighet er det verste Gud vet», sa Hanvold på et møte på Visjon Norge. Når Vårt Land konfronterer ham med sitatet, avstår han fra å kommentere.

I NRK Brennpunkt uttaler han at «troen må aktiviseres» for å kunne forvente svar på bønn om helbredelse, og kobler dette til å gi gaver til Visjon Norge.
Sant eller falskt. Hva er det å tro, dette begrepet Hanvold bruker aktivt­ og som er sentralt i Bibelen? Det er riktig at det gir seg utslag i hvordan vi forvalter vår økonomi, tid og andre­ områder av livet. Men er dette troens kjerne? Sitter Gud der og venter på menneskers vilje til å gi gaver til Visjon­ Norge – eller Familie & Medier, for den del – før han kommer oss i møte med sine gaver? Nei!

I klassisk kristendom er rekkefølgen helt avgjørende for om vi får et sant eller falskt evangelium. Tro er ingen­ handling, det er å falle med hele sin tyngde på Gud som bærer. Det er å søke tilflukt hos ham som er vår klippe, forløser og forsørger – også når vi selv ikke kan bidra med noe. Ja, ikke minst da. «For av nåde er dere frelst, ved tro», skriver Paulus til menigheten i Efesus, og fortsetter: «Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.»

 

Skaper noe. Deretter skaper dette noe i oss, både i våre hjerter og i vår pengebruk. Men våre handlinger er en konsekvens av Guds nåde og hans gaver, ikke motsatt. Det er et gjensvar på han som allerede har gitt oss alt i Kristus.
Hva da med ordene i 2. Kor 9 om at «den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse»?

Det er ingen tvil om at dette er viktige ord til oss, inn i vår velstands- og forbrukerkultur. Som Guds folk bør vi granske våre hjerter i møte med vår bankkonto. Er Jesus vår Herre også på dette området? Har vi tillit til at Gud forsørger oss, eller er Mammon en avgud som vi kan lene oss på i møte med livets behov?

Men det er usunt – og ubibelsk – å koble dette verset opp til en konkret virksomhet og et konkret bønnesvar. Det gir oss en slags «gi til oss, så skal du få fra Gud». Da har man beveget seg bort fra en sunn givertjeneste med Jesus­ som Herre, og over til en situasjon der man skal kjøpe seg velsignelser fra Gud ved å gi til Visjon Norge.

Vær lydhøre. Vi kan ikke granske Hanvolds intensjoner eller skape en fullstendig oversikt over hans teologiske ståsted. Men budskapet som formidles gir oss et bilde av en Gud som krever for å gi. Vi kan aldri tro at dette er Visjon Norges eller Hanvolds ønske, og håper derfor de kommer kritikken i møte med lydhørhet og ydmykhet. Da må Hanvold også gå ut og beklage sin Judas-stempling av medarbeidere. Her kom han med alvorlige, kryptiske trusler om hvordan Judas endte sitt liv med selvmord. Det er direkte rystende­ å lese.

Familie & Medier vil gjerne føre en aktiv dialog med kanalen. Ikke for å sette dem på plass, men fordi vi vil dem vel. Vårt høyeste ønske for Visjon Norge er at mennesker blir ført til en frigjort tro i Kristus, og at kanalen kan være et sterkt redskap i arbeidet med å formidle et sant evangelium til det norske folk. Derfor håper vi å få kunne være en konstruktiv samtalepartner for kanalen­ i fremtiden.

Lars-Ivar Gjørv
Styreleder i Familie & Medier
Jarle Haugland
Daglig leder i Familie & Medier

PUBLISERES I VÅRT LAND 28.10.2016

Gå til innlegget

Porno: Det kommer frihet

Publisert nesten 2 år siden - 516 visninger

«Når vanlige norske barn får sitt første møte med sex gjennom nettporno, har de voksne sviktet. Det er ubehagelig å tenke på», skrev Morgenbladet på lederplass 26.august.

Det er på tide med handling for å bringe frihet, gjenopprettelse og helbredelse til mennesker.

Lederen i Morgenbladet var en respons på en større sak i VG som dokumenterte en seksualisert ungdomskultur, tydelig preget av pornografiske element. Dagen fulgte dette opp på lederplass 2.september, der de skriver: «Når utbredelsen av nettporno uroer sekulære organisasjoner og meningsbærere, burde den bekymre kristne foreldre og menigheter enda mer». Lederen bar tittelen «Ødeleggelsen er et tastetrykk unna».

Det er ikke vanskelig å støtte både Morgenbladet og Dagen i dette. Situasjonen må tas på alvor og føre til handling. Vi må slutte å la oss lamme i møte med en pornorevolusjon som kan virke massiv – og som nesten ikke møter motstand i offentligheten. Frykten for å være moralist må ikke hindre oss fra å hjelpe mennesker som trenger det. Og her må vi som kirke stå sammen, i forebygging og hjelp.

KrF har hentet frem igjen sitt forslag om å innføre pornofilter som standard på nye datamaskiner og mobiltelefoner, etter modell fra Storbritannia. Dette kan få flertall, men møter også motstand fra IKT-Norge, som uttaler til NTB at dette kan være ulovlig inngripen i menneskers nettbruk.

Debatten er viktig, men i Familie & Medier mener vi at det er nødvendig å samtidig gå dypere. Hva mener vi om porno? Er det skadelig? Er det sant at pornoen ødelegger selvbilde og kroppsbilde, og at den gir et usunt syn på sex? Stemmer det at den forvrenger gutters og menns forhold til det motsatte kjønn, der kvinnen blir et objekt for egen nytelse? Er det også riktig at pornoen holder mennesker i bransjen nede i et slaveri? Og hva med ekteskap og familier som går i oppløsning på grunn av pornoens ødeleggende kraft? Eller er det først og fremst et krydder i sexlivet, som noen dessverre ikke klarer å håndtere i eget liv?

Vi ønsker selvsagt både politiske debatter og tiltak velkommen. Men det fratar ikke oss som kristne ansvaret for å bringe frihet til mennesker som opplever pornoens destruktive innvirkning i deres liv. For eksempel er det revnende likegyldig for ekteskapet som er i ferd med å gå i stykker på grunn av den enes pornobruk, hva et flertall på Stortinget mener om porno. De trenger håp, hjelp og helbredelse i skadede relasjoner.

Skal vi å stå der med harmdirrende pekefinger, sjokkert over at noen bruker, og preges av, porno? Nei, men vi må utfordre mennesker til å velge annerledes. Som kristenfolk må vi bringe håp om at et annet liv er mulig. Vi må hjelpe til å velge de viktige relasjonene. Velge å ta de nødvendige kampene i stedet for å oppsøke de kortvarige tilfredsstillelsene. Velge Gud. Og oppdage kraften og friheten i hans nåde.

I Familie & Medier ønsker vi ikke å spre bekymring. Men vi ønsker å utfordre til handling. Derfor er vi i gang med forarbeidet til HeltFri, et arbeid som skal både forebygge og hjelpe mennesker fri fra sin pornobruk.

Hvorfor skriver vi om dette allerede nå, før arbeidet offisielt er lansert? Fordi dette arbeidet haster for dem det gjelder. Og fordi vi ønsker å invitere bredden av kristen-Norge til å stå sammen med oss i dette arbeidet. Det er for stort og viktig til at vi kan stå alene. Dette er i kjernen av misjons- og disippeloppdraget vi som kirke har fått: Å vise vei til han som er sannheten, som kan sette fri og gi et nytt liv.

I Salme 40 sier David:

Jeg ventet og håpet på Herren.

Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

Han dro meg opp av fordervelsens grav,

opp av den dype gjørmen.

Han satte mine føtter på fjell

og gjorde skrittene faste.

Han la en ny sang i min munn,

en lovsang til vår Gud.

Vår bønn er at dette skal bli historien til mennesker som i dag kjemper med pornobruk, Men det er ingen raske veier til dette. Vi trenger at mennesker ber. Og det må jobbes hardt for å velge et liv i lyset. Men midt i dette skal vi få merke at det er Gud som løfter, frigjør og gir nytt liv.

FØRST PUBLISERT SOM MEDIEKOMMENTAR PÅ FAMILIE OG MEDIERS HJEMMESIDE

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 2 timer siden / 173 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 6 timer siden / 378 visninger
7 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 6 timer siden / 58 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 15 timer siden / 1413 visninger
19 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 15 timer siden / 452 visninger
1 kommentarer
Sårbare barn i skulen
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 55 visninger
0 kommentarer
Morfars kristendom
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 23 timer siden / 577 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gunnar Søyland kommenterte på
Slutt opp om KrF!
1 minutt siden / 378 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Har Guds rike kommet?
8 minutter siden / 739 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
9 minutter siden / 537 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
11 minutter siden / 739 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
16 minutter siden / 1413 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Slutt opp om KrF!
28 minutter siden / 378 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 1 time siden / 378 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1413 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 1 time siden / 577 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 2 timer siden / 378 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 1413 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 3416 visninger
Les flere