Jarle Haugland

Alder: 43
  RSS

Om Jarle

Daglig leder i Tro & Medier

Følgere

I VG papir i dag uttaler jeg meg kritisk til seksualiseringen av norske medier. Finnes det ikke områder av det naturlige hverdagslivet som ikke hører hjemme på norske tv-skjermer?

Saken i VG har hovedfokus på de nye norske tv-seriene «Scmokk», «Helt perfekt» og «Dag». 

Til avisen uttaler jeg: – Vi vil bort fra sex som et virkemiddel i ren underholdningsøyemed. Vi er ikke imot seksualitet innenfor de gode rammene som handler om kjærlighet, om trofasthet og om forpliktelse, men det er disse viktige verdiene som lett forsvinner i dag. Vi ser tydelig en økende seksualsiesring i mediene generelt, i alt fra reklame til fjernsyn og andre områder. Da handler det primært om at seksualitet skal selge.

Når NRKs dramasjef Hans Rossiné uttaler at det er naturlig at tv-dramaer som lages nå, speiler samtiden, og at i vår samtid er sex overalt, er det noe i meg som protesterer.

For det første: Er det slik at tv-kanalene kun gjenspeiler samfunnet med sitt sterke fokus på sex? Er det ikke slik at de også bidrar til å påvirke samfunnets forståelse av sex og dens tilhørende verdier? Jeg mener det er et tynt argument fra Rossiné som brukes for å rettferdiggjøre en bruk av sex for å skaffe seg seere.

For det andre: Er det slik at alt som er «naturlig» og en del av folks hverdagsliv skal kunne brukes som et virkemiddel i underholdningsindustrien? Nakenhet og sex er naturlig, men det er ikke naturlig å gjøre det i all offentlighet. Det er ikke naturlig når TV 2 utfordrer Big Brother-deltakerne på stripping eller når hyppig bytte av sexpartner er brettes ut i NRKs komiserie «Schmokk». Finnes det ikke områder av det naturlige hverdagslivet som ikke hører hjemme på norske tv-skjermer?

Jeg mener ikke at sex som tema kun hører hjemme på soverommet, tvert imot. Vi må snakke om det, veilede en oppvoksende generasjon, hjelpe hverandre til å se de gode rammene sex hører hjemme i. Men jeg mener sex er for fint til å reduseres til et salgsfremmende middel.

Jeg er veldig åpen for innspill til morgendagens mediekommentar om dette emnet.

Gå til innlegget

«Høg på Jesus»

Publisert over 7 år siden

“Før: Høg på heroin. No: Høg på Jesus” stod med store bokstaver på forsiden på søndagens utgave av Bergens Tidende.

I avisen fulgte en fantastisk historie om Are Iversen Hjelle som hadde gått fra å være en av Bergens verste narkomane, til nå å være helt fri fra rusmisbruk. I reportasjen pekte Hjelle utvetydig på Jesus som årsaken til denne radikale endringen. Avisen fulgte opp dagen etterpå med en artikkel om Aina og Raymond Skorpen som i likhet med Hjelle hadde vært på Evangeliesenteret, blitt kristne og rusfrie.

Bergens Tidende fortjener en stor takk for å sette fokus på hvordan det kristne budskapet fortsatt har en aktualitet i vårt samfunn. I en medieverden der den kristne stemmen gjerne kommer lettere til orde når den er kritisk, eller må forklare interne skandaler, er det oppmuntrende når vi får slike glimt av Guds godhet og nåde. Jeg vil påstå at dette også samsvarer mer med det kristne budskapet og situasjonen i de kristne fellesskapene i landet vårt.

Samtidig hører disse historiene til blant sjeldenhetene i norske medier. Hvorfor er det slik?

Svaret er nok sammensatt, men en av årsakene er helt klart en begrenset kjennskap til kristne miljøer blant norske journalister. Mens kristendommen på avstand kan virke som en livsfjern anakronisme, vil en større kunnskap og nærmere kjennskap avdekke flere historier om kristentroens forvandlingskraft også i dagens samfunn.

Gå til innlegget

Ølbrygging, banning og sunn samfunnsbygging

Publisert nesten 8 år siden

Ølbryggeriet Mack har behov for yngre ølkonsumenter, og kommer derfor på ideen å lage en kampanje for banning. Jeg er ikke imponert.

Det er Kampanje som forteller om bryggeriets bannekampanje. På nettsiden bannskap.no kan folk legge inn sine favorittbanneord. Ordenes råhet og vulgaritet varierer mye, og bryggeriet har nå begynt å ta bort de verste ordene som er "rasistiske eller diskriminerende". Det uttalte ønsket er å kartlegge nordmenns banning, samt å gi bryggeriet en yngre profil.

Kjønnsorganer og djevelpåkalling er gjengangere på deres toppliste, sammen med uskyldige eller uforståelige kraftuttrykk som knapt kan karakteriseres som banning.

Jeg er ikke imponert.

Å lage en kampanje som fremmer det vulgære og manglende respekt for menneskers tro er ikke akkurat en kampanje som fører samfunnet videre i en sunn retning.

For noen uker siden tok en lærer tak i meg og spurte hva som kunne gjøres mot banningen i mediene. De jobber hardt på mange skoler for å hindre banning, men opplever seg sterkt motarbeidet av medieaktørene.

Ord skaper virkelighet. Når språket brutaliseres og vulgariseres, påstår jeg at oppførselen følger etter. Derfor er kampanjen til ølbryggeriet, og språkbruken i flere tv- og radiokanaler, usunn for et samfunn som skal fremme respekt, medmenneskelighet og verdighet.

Familie & Medier hadde for to år siden kampanjen "Ja til et bedre språk i mediene!", hvor kringkastingsjef Hans-Tore Bjerkaas uttalte at det ikke skulle forekomme banning fra programledere i NRK. Jeg mener at det er nødvendig igjen med et fokus for å fremme et godt språk i mediene, og er gjerne med på denne kampen.

 

Gå til innlegget

Når pressen løper i flokk

Publisert nesten 8 år siden

Er det tider der pressen løper i flokk uten etiske refleksjoner og uten å ha foten på bremsepedalen? Maria Amelie-saken og nå saken om siktelsen mot Frp-politiker Trond Birkedal kan tyde på dette.

I en av artiklene på vg.no var ikke mindre enn 13 journalister satt til å grave, spekulere og videreformidle rykter om Birkedal. Det er fint at journalister får gode arbeidsvilkår, men denne artikkelen tydeliggjorde et behov for en høyere etisk refleksjon i pressens arbeid. Birkedal-saken er dypt tragisk og må også dekkes i mediene. Men noen ganger virker det som om pressen har problemer med å skille mellom det å gjengi siktelser og selv grave frem rykter og mistanker som kan gi dem en eksklusiv, gjerne pikant, sak.

Vi i Familie & Medier tar selvsagt ikke stilling til skyldsspørsmålet, og forsvarer heller ikke de erkjente ugjerningene. Men vi etterspør edruelighet og etterettelighet i mediedekningen, ikke en gapestokk for en mann som foreløpig er siktet, ikke dømt. Det er også på sin plass å spørre om drivkraften for pressen i denne saken er å tale den svake partens sak, eller om det er skandaler, saftige avsløringer og drømmen om en forsidesak som trigger journalistene i sitt arbeid.

Nå skal det påpekes at nettopp Birkedal-saken har skapt debatt også mediene imellom. I fagtidskriftet Kampanje kritiserte redaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd, VG og Dagbladet for deres dekning av saken. Dette er positive trekk som vi ønsker å se mer av.

Tidligere leserombud i Bergens Tidende, Terje Angelshaug skrev nylig i en artikkel i nettmagasinet Vox Publica at pressen stryker hverandre medhårs og tar relativt lett på Vær Varsom-plakaten punkt 1.4. Dette punktet sier at “det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle”. Artikkelen forsterker vår opplevelse av en mediebransje som er dårlig til å lytte og bøye seg for kritikk, og gjør at vi igjen henter frem vårt ønske om et uavhengig publikumsombud som kan tale mediebrukerens sak.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold har utpekt medienes brukere som dens viktigste voktere. Som Norges desidert største mediebrukerorganisasjon, er vi i Familie & Medier selvsagt enig i Kokkvolds betraktning, og vil fortsatt være en viktig stemme for å fremme etisk bevissthet og gode verdier i mediene.

Ukens mediekommentar fra Familie & Medier.

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere