Jarle Haugland

Alder: 42
  RSS

Om Jarle

Daglig leder i Tro & Medier

Følgere

Seksuelle grenser er elefanten i rommet 

Publisert 26 dager siden - 311 visninger

Alkoholen kalles for elefanten i rommet i #metoo-debatten. Det er delvis sant, samtidig som samfunnet vårt har tøyd de seksuelle grensene så langt at de nesten er visket ut. Manglende grensesetting er den største elefanten i vår seksualiserte offentlighet. 

Vi har «et samfunn der ingen andre enn puritanerne sier at det er få ting som er så nakent og skjørt som det å gi seg hen til et annet menneske», skrev nylig Anki Gerhardsen i Aftenposten i kronikken «Dette er en tid for fri sex og full angst». Dessverre har hun rett, og vi såkalte «puritanere» vil gjerne invitere til en samtale om seksualitetens plass i offentligheten. Hvordan kan vi beskytte dette vakre, nakne og skjøre? Hvordan kan vi gi ungdommer nok kunnskap til å vurdere de langsiktige konsekvenser av tilfeldig sex? Og hvordan kan mediene bidra til at sex får styrke kjærligheten i trygge relasjoner og ikke brukes som et middel for å stille eget begjær – seksuelt eller økonomisk? 

Syv år etter at vår kritikk mot NRKs serie Trekant ble avfeid som reaksjoner fra kristenkonservative krefter, blant annet av daværende AUF-leder Eskil Pedersen, er det på tide å spørre om vi kan ta debatten om igjen. Ikke om Trekant – selv om det er betenkelig at serien fortsatt ligger ute på NRKs nett-tv – men om ungdom, seksualitet og grenser. Kan vi i kjølvannet av #metoo skape en felles forståelse for at grensesetting er et viktig og godt element i seksualiteten?  

Reklamer, realityserier og musikkvideoer forteller ungdomsgenerasjonen at seksualiteten er grenseløs og kan brukes som et nyttig redskap for å sjokkere, pirre og klatre i anerkjennelse. Som en naturlig konsekvens blir sosiale medier en arena for å spille på egen seksualitet, også langt ned i alder. Færre klær betyr flere likes.  

Det er ikke rart at det er slik. Menneskekroppen er vakkert skapt. Og seksualiteten er en gave som vekker sterke følelser i oss. Da er det forståelig at det er fristende å benytte seg av dette til å oppnå det man ønsker. Men i kjølvannet ligger det sårede mennesker, resultater av grenseoverskridende adferd fra andre eller seg selv. Dette møter vi i #metoo. Men sårene kan også oppstå i frivillige relasjoner, der utforskingen og grenseflyttingen  i etterkant viste seg å ha en vond ettersmak av en såret sjel. 

«Den som er veldig sterk, må også være veldig snill», sier Pippi Langstrømpe. For å omskrive: Seksualdriften er veldig sterk, da må man også sette grenser som beskytter – andre og seg selv.  

«Du må finne dine egne grenser», er et råd som har gått igjen når voksenverden har forsøkt å veilede ungdommer i deres seksualitet. Isolert sett høres det fint ut, og det er sant at grensene må være ungdommenes egne. Men når de i sin mediehverdag møter en gedigen «all inclusive»-buffet av seksuelle retter, giftige og sunne, kan de ikke bli overlatt til egen prøving og feiling. Da trenger de noen som går sammen med dem. Som våger å si at noe er galt og noe er rett. Som våger å sette tydelige grenser. Som modellerer kjærlighet, respekt og trofasthet i seksualiteten. 

Den oppgaven er først og fremst foreldrenes. Skolen må også gi seksualundervisning som lærer ungdommer at seksualitet er noe nakent, skjørt og vakkert – noe som er verdt å beskytte med gode grenser. Noen er så heldige at de har en menighet eller andre fellesskap med voksne som gode rollemodeller. Men også mediene har et ansvar for å bidra til at grenser omfavnes som noe fint, om det er i den offentlige debatten, underholdningsbransjen eller nyhetsmedienes valg av saker og vinkling. Ønsket om mindre av grenseløs seksualitet i mediene handler derfor ikke om å innføre en moral som passer oss kristenkonservative, men et ønske om å beskytte det som er godt for mennesker. Vi må verne om det vakreste vi har – hverandre. 

 

Kommentaren er skrevet av undertegnede og Alexis Lundh, leder for HeltFri.net.

Publisert som mediekommentar på troogmedier.no.

Gå til innlegget

Barn banner på «Nytt på nytt» – hva gjør du?

Publisert 3 måneder siden - 275 visninger

«Fy faen», satt barna og sang på NRKs «Nytt på nytt» for et par uker siden. Og sist søndag etterlignet Are Sende Osen nattverden i programmet «På tro og Are» da han delte ut øl og ost, mens han sa: «Dette er mitt øl. Dette er min ost.»

Det er helt naturlig at vi reagerer når viktige verdier blir krenket. Barn skal ikke læres opp til å banne; det er ikke underholdende å se dem synge «Fy faen» av hjertens lyst. Og nattverden er en hellig handling i den kristne tro. Jeg kjenner det ubehagelig når Are Sende Osen trivialiserer og – forhåpentlig utilsiktet – latterliggjør måltidet der kristne minnes Jesu død for oss. 

Men er det nå likevel sikkert at det beste er å skape en seerstorm av klager til NRK eller Kringkastingsrådet, slik vi ser nå i saken fra «Nytt på nytt»? Begrunnelsen til å klage er forståelig. Intensjonen ved å si ifra er god. Men resultatet blir sjeldent slik vi ønsker, noe jeg har erfart gjennom flere år i dette landskapet. Heldigvis finnes det måter å løse dette på, som jeg mener er mer effektive i lengden. 

Forsvare eller skape?
Før vi går inn i diskusjon med mediene, kan det være sunt å tenke gjennom: Er vår kamp primært for å forsvare noe bestående eller for å skape noe nytt? Vi snakker ofte varmt om den kristne kulturarven, som representerer alt det gode kristendommen har tilført samfunnet. Men som kristne er vi sendt for å forme fremtiden, ikke bevare fortiden. Fortiden er nyttig i den grad røttene evner å bringe frem nye skudd og nytt liv. Programreaksjoner bør derfor være fremtidsrettet, ikke tilbakeskuende. Det kan virke som en uvesentlig nyanse, men jeg mener den er svært viktig i møte med mediene. Å tale varmt om tro og verdier i mediene må ikke oppfattes som bakstreversk. Vi vil være med på å forme fremtiden! 

Vinne diskusjoner eller hjerter?
«Mediene er en misjonsmark, ikke en slagmark», er ett av Tro & Mediers postulater. Noen ganger kan den offentlige debatten glemme menneskene, også debattene der vi kristne er involvert. Tone og argumentasjon gjør at man kanskje intellektuelt vinner debatten, mens man i det lange løp ikke når inn til menneskehjerter. Det hjelper ikke å ha rett, om ikke Guds kjærlighet preger oss. 

Lytte godt
«Enhver skal være rask til å lytte, men sen til å tale og sen til å bli sint», skriver Jakob i sitt brev i Det nye testamentet. Det er kloke ord. Vi har en tendens til å snu rekkefølgen helt om, men Bibelen utfordrer oss til å lytte først. Ved å lytte forstår man bedre. Ved å lytte viser man vilje til å ta budskapet fra avsenderen på alvor. Og ved å lytte evner man i neste omgang å respondere på en måte som treffer bedre. 

Lytt til budskapet og lytt til Gud i bønn. Hva ser han i møte med mediene? Hva gleder han seg over og hva gråter han over? Hvordan vil han lede deg i din respons? 

Overrask og tilfør nye perspektiv
Forventede reaksjoner har dessverre lite gjennomslagskraft. Når barna synger sang med banning på «Nytt på nytt», forventes det at en del vil klage – slik også Johan Golden gav utrykk for umiddelbart etter innslaget. I slike saker oppstår det en slags dynamikk som går på autopilot, der seere reagerer, mediene forsvarer og forklarer og lite endres i det lange løp. 

Hva med å gå litt ut av flokken? Overraske litt? Gjennom lyttingen har du forhåpentlig forstått noe som kan bidra til nye perspektiv i redaksjonene. Jesus var en mester i å overraske. Om det handlet om helligdagen, skatt til keiseren eller teologiske spørsmål, så gikk ofte motdebattantene fra diskusjonen i undring. For han gav dem helt andre perspektiv enn de trange rammene de startet diskusjonen med. 

Kan vi tilføre kreativitet, dybdeforståelse og konstruktive forslag i våre programreaksjoner? 

Konkrete råd 
1. Lytt – før du eventuelt reagerer. 
2. Be – om ledelse, innsikt og Guds kjærlighet. 
3. Vær konkret – hvilket program, tidspunkt og konkret hendelse. 
4. Vær saklig og høflig – ikke bruk «Caps lock», da det oppfattet som å rope til den du skriver til. 
5. Vær kreativ og konstruktiv – gi forslag og innspill til andre måter å gjøre ting på. 
6. Husk å takke – for det gode fortjener en takk. 
7. Send kopi til Tro & Medier – for vi har en relasjon til flere redaksjoner som gjør at vi kan ta opp saker med større tyngde enn enkeltmennesker har mulighet til. 
8. Og skulle dette virke for overveldende: Send en ufiltrert melding til Tro & Medier, så tar vi reaksjonene med oss inn i vår dialog med mediene. 

På denne måten kan vi sammen bidra til å skape en fremtid i mediene der lyset overvinner mørket! Det handler ikke om å trekke seg bort fra et viktig medieengasjement, men om å være sannheten tro i kjærlighet. Slik kan vi også her gjøre Jesus synlig gjennom våre programreaksjoner. 

Gå til innlegget

Hijab-reaksjonene kan skade evangeliet 

Publisert 6 måneder siden - 841 visninger

Når korset trekkes inn i en debatt preget av fremmedfrykt og muslimhat, har man beveget seg bort fra ham som gav sitt liv på korset.

Det er blitt satt klagerekord til Kringkastingsrådet etter at NRK annonserte programmet «Faten tar valget», der Faten skal finne ut hvilket parti hun ønsker å stemme på ved stortingsvalget. Klagerne reagerer på at Faten bruker hijab som programleder. Dette settes så i sammenheng med «korsnekt-saken» fra 2013, der nyhetsoppleser Siv Kristin Sællmann ble nektet å bruke kors i nyhetssendingen. Klagerne hevder at NRK driver forskjellsbehandling, til fordel for muslimer. 

I første omgang er det forståelig at det stilles spørsmål ved NRKs vurderinger. For det er ikke umiddelbart enkelt for utenforstående å se den prinsipielle forskjellen. Men forskjellen er der. Og NRK har svart ryddig og greit på reaksjonene.  

Det er en rekke av NRKs medarbeidere som bruker religiøse symboler på jobb, også kors. Men nyhetsprogramledere har ikke lov til å bruke dette. «Vi er veldig opptatt av å være en uavhengig nyhetsformidler og skal fremstå som upåvirket og at folk ikke skal få et inntrykk av at vi er påvirket av noe annet enn redaksjonelle prioriteringer. Da ønsker vi at programlederne våre skal fremstå nøytrale på sending i klesveien», sier etikkredaktør Per Arne Kalbakk til Medier24. I tilfellet med Faten er det motsatt. Hun skal være seg selv, en subjektiv programleder som leter etter sitt politiske ståsted. I slike tilfeller vil både hijab, kors eller kippa være greit å bruke. 

Så langt er alt greit. Folk reagerer og stiller spørsmål. NRK gir et ryddig svar. Men så viser det seg at saken har en mye mørkere side ved seg. I følge kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, er mange av klagene hatefulle og flere egner seg ikke på trykk. «Er det sant at dere er i ferd med å begå landssvik ved å ansette en kvinnelig programleder med hijab?» spør en av klagerne, og kan med det stå som representant for reaksjoner basert på fremmedfrykt og muslimhat. Når i tillegg reaksjonene settes i sammenheng med «korsnekt-saken» og behandlingen av kristne, er det som kristen viktig å sette foten ned.  

Det er helt greit – ja, viktig – at det stilles spørsmål ved NRKs vurderinger. NRK er folkets kanal og har et spesielt ansvar for redelighet og balanse. Men å beskylde NRK for landssvik hører ikke hjemme noe sted. 

I et livssynsåpent samfunn bør det drives religionskritikk, gjerne også mot bruken av hijab. Men hat mot en kvinnelig programleder med hijab er fullstendig uakseptabelt.  

Og vi kan gjerne snakke om norske verdier og peke på kristendommens gode innflytelse på samfunnet. Men ikke dra korset ned i en nasjonalistisk, hatefull søle som perverterer korsets livgivende og frigjørende budskap. Korset er et symbol på stedfortredende lidelse, forsoning og gjenopprettelse. Det er budskapet om Jesus som gav avkall på makt, posisjon og trygghet for å føre mennesker tilbake til Gud, også muslimer med hijab.  

Gå til innlegget

Den livsviktige ventingen

Publisert 9 måneder siden - 165 visninger

I en tid der smarttelefonen alltid er innenfor rekkevidde, klar til å underholde oss, har venting dårlige kår. Og dermed forsvinner også forventningen. Pinsehøytiden kaller oss til å gå en annen vei.

«Raskt er bedre enn sakte» er et av Googles postulater, en av grunnsetningene som har dannet grunnlaget for deres suksess. I Googles verden er det et godt postulat. Jeg husker tiden da jeg tok med meg en bok når jeg skulle på internett, for å ha noe å gjøre mens sidene lastet. Jeg er glad for at ting går raskere på nettet nå.

Samtidig bærer setningen med seg en stor fare for oss. For dersom postulatet infiltrerer – eller infiserer – andre deler av livet, kan vi stå i fare for å miste noe svært viktig. For det er ikke alt i livet som skal gå raskt. Refleksjon, modning, relasjoner og hvile er eksempler på områder som trenger sakte tid. Tilstedeværelse. Lavere puls. Mister vi det, blir vi rotløse og overfladiske.

Den umiddelbare tilfredsstillelsen kan også ødelegge fremtidsforventningene. For forventninger krever venting. Og venting har dårlige kår i en tid der smarttelefonen alltid er innenfor rekkevidde, klar til å gi oss underholdning, adspredelser og bekreftelser.

Vi er i en tid av kirkeåret som innebærer venting. Kristi Himmelfartsdag, som ligger bak oss, minner oss på at Jesus kommer igjen. Og vi er kalt til å vente med forventning. Ikke la oss sløve av omgivelsene, bli bundet til livet på jorden, men være våkne. Den kristne kirke har til alle tider hatt en forventning til at Jesus kommer igjen og hatt en bevissthet om at «vi har vårt hjemland i himmelen», som Paulus skriver til menigheten i Filippi. Den fremtidsforventningen må vi ta vare på, også i en verden full av skjermer.

Pinsehøytiden innebar også venting. Ikke passiv, resignert venting. Men aktiv forventning. «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet», sa Jesus til disiplene, og fortsatte: «Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» Dette gjorde at disiplene samlet seg i Jerusalem og holdt sammen i trofast bønn, i forventning – til pinsedagen kom med en kraft som rystet verden, og som fortsatt forvandler liv.

Noen ganger er raskt bedre enn sakte. Men skal vi være et kristenfolk som forandrer verden, trenger vi også noe annet i våre liv. Vi trenger stillhet, utholdende bønn med forventning og et sinn som er rettet mot Gud, midt i en verden full av skjermer. Slik vil vi gi rom for Den hellige ånd i våre liv – og vi vil få kraft til å være Jesu vitner, midt inn i vår hverdag.

Gå til innlegget

Derfor blir vi Tro & Medier 

Publisert 10 måneder siden - 159 visninger

Hva vil det si å være en kristen medieorganisasjon i et etterkristent land? Svarene har ført til en styrket misjonsstrategi og endret navn på organisasjonen som inntil 28.april het Familie & Medier


Medielandskapet endrer seg raskt. Det kristne misjonsoppdraget står fast. Samfunnets relasjon til kristentroen og «den store historien» endrer seg dramatisk. Guds kjærlighet til menneskene er evig. 
 
Midt i dette står vi, Guds menighet. Utsendt med liv, håp, forsoning og gjenopprettelse til menneskene. Utsendt for å bringe Jesus til mennesker i vår samtid, i vår kultur – og på tvers av alle kulturer, landegrenser og sosiale lag. Dette er et oppdrag vi må ta på dypeste alvor. 
 
Lausannebevegelsen definerer i Cape Town-erklæringen det kristne oppdraget til at vi er sendt for «å bære vitnesbyrd om Jesus Kristus og alt han lærte, blant alle folk, på alle samfunnets områder og på ideenes område». Dette er en viktig grunntanke  i endringsprosessen Familie & Medier har vært i gjennom flere år. 
 
Vi har spurt oss om hva vil det si å være et vitnesbyrd om Jesus Kristus i dag, i Norge, på mediearenaen. Hvordan kan vi gjøre Jesus synlig i en sekularisert mediehverdag, der troen i stor grad anses som noe som hører privatlivet til? 
 
Vi har identifisert tre områder på mediearenaen der vi vil jobbe:  
Mediebevisstgjøring – om å følge Jesus i en verden full av skjermer,  
Mediedialog – for å styrke kristen tilstedeværelse i allmenne medier  
Mediemisjon – så evangeliet når ut til hele landet gjennom mediene. 
 
En naturlig konsekvens av endringene er at organisasjonen skifter navn til Tro & Medier – med det formelle navnet: Senter for tro og medier. Både endret navn og strategien som ligger bak, gjør oss tydeligere. Og vår tid kaller på tydelighet, klare ståsted og rake rygger, i kombinasjon med varme hjerter. Jeg har ikke tro på å gjøre oss mer sekulære og tone ned vårt kristne ståsted for å bli mer spiselige for omgivelsene. I et multikulturelt samfunn som leter etter sin identitet, skal vi som kristne – Tro & Medier inkludert – være et vitnesbyrd om en forankring som holder, Jesus Kristus.  
 
Vi beskriver endringen som å gå fra å være vaktbikkje til å bli en gartner. Vi vil bidra til vekst og nytt liv. Vi vil arbeide for at kristne medieaktører bærer frukt som gir mennesker en smak av Jesus. Og grunnlaget for alt vi gjør i Tro & Medier, er en brann for å gi mennesker et møte med Jesus i en verden full av stemmer, full av skjermer. Vi gleder oss til veien videre! 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Søren Ferling kommenterte på
Idear og deira forførande makt
11 minutter siden / 589 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Idear og deira forførande makt
17 minutter siden / 589 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Dommedag og benektelse
21 minutter siden / 730 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
33 minutter siden / 1720 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 1720 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 1720 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 1720 visninger
Lukas F. Olsnes-Lea kommenterte på
Når politikeren møter filosofen
rundt 2 timer siden / 191 visninger
Lukas F. Olsnes-Lea kommenterte på
Bevissthet om døden
rundt 2 timer siden / 381 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 1720 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 1720 visninger
Les flere