Knut Nygaard

Alder: 67
  RSS

Om Knut

Er bare en "simple man" som er glad i Jesus og mennesker. Er gift med Sidsel og vi har fire barn. Vokste opp på Hamar og bodde 12 år på Gjøvik før vi endte opp i byen mellom de syv fjell...en by som vi trives i. Jobber i den kommunale barneverntjeneste og har gjennom årene gjort meg mange erfaringer i ulike miljø. Av og til tar skrivekløa meg og er opptatt av mangt innenfor etikk, livssyn, politikk og samfunnsspørmål.

Følgere

Som en god del andre som har vokst opp i et kristent hjem gjennomgikk jeg i tenårene en utvikling der jeg skjønte at det jeg bedrev var på kollisjonskurs med kristenbegrepet, men...jeg trøstet meg selv med at før eller senere...da vurdert til:  gjerne..mye senere, så ville jeg vende tilbake til den barnetro jeg forlot. 

Jeg husker jeg fant mye trøst i røveren på korset som i siste liten fant Jesus og fikk nåden.  Ja, i tenårene så jeg livet som en heisatur der det å koble seg tilbake...i siste liten...kunne være den ultimate livsreise.

Heldigvis gikk det ikke slik.  Jeg møte Jesus og nåden langt tidligere.  Det første jeg tenkte etter at jeg i voksen alder (1981) hadde tatt et heloverveid standpunkt og innsett at den Knut jeg var i går er ikke den Knut jeg er nå var jfr. Mat. 28.18:  "Meg er gitt all makt i himmel og på jord.  Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler , idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.  Og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."

Jeg søkte Gud etter åndens dåp og Han svarte.  Livet har ikke vært det samme etter dette.  Jeg tror det hadde vært vanskelig å opprettholde den kristne identitet 365 dager i årer 24 timer i døgnet hvis jeg ikke hadde tatt imot Den Hellige Ånd.

Etter hvert som tiden har gått så har jeg jo skjønt at det er mange ulike oppfatninger og nivå  å ikle seg kristennavnet på. 

Begreper som "kirkekristne", "ritualkristne", "julestemningskristne", "personlig kristne", "åndsdøpte kristne", "religiøse kristne", alle varianter at kristne i frikirkelige menigheter f.eks. pinsevenner, karismatikere o.s.v. er eksempler på dette.

Noe sier meg at enkelte av disse kategoriene ikke fører til frelse.  Noe sier meg at noen enten kan gå i den fella å lure seg selv eller å bli lurt ved å forenkle kristenidentiteten en kobler livet sitt på.

Noen tillegger en barnedåp til å være billetten til frelse og lever i sus og dus med denne grunnleggende feile forvissning over livet sitt.

Her i verdidebatt som ellers i samfunnet ser jeg at det er mange som etter personlig godtbefinnende legger til og trekker fra det som passer i forhold til den standard Han satte for våre liv....og for vår oppfatning av Ham.

Det kan vel ikke være slik at det å være kristen er for en en aksept av 20% av det Jesus sto for; en annen 40% o.s.v. ?

Det kan vel heller ikke være slik at litt Jesus miks er veien til frelse?  Litt aksept av tilflyt av annen lære her ...og litt der...og det er meg, men da er en vel ikke kristen?

Mitt anliggende er en oppmuntring til å ta vare på livet og troen.    og foreta gjerne en evaluering av egen situasjon med påfølgende korreksjon.

Gå til innlegget

Siden jeg opplever å ha god forbindelse med Ham der oppe ..som kristen, så har jeg hatt begrenset interesse for å grave meg dypt i andre religioner og livsanskuelser....men litt har jeg fått med meg.

Bl.a. at de som særlig før muren ble en realitet så det som sitt livs mål å sprenge seg selv i lufta og forhåpentligvis ta med noen isralitter i samme slengen.  Som lønn for denne handlingen..som ble ansett som et martyrium....skulle den sprengte våkne opp i Paradis til nytelse av 72 jomfruer.

Nå har den saudiarbiske sjeiken Muhammed Al-Munajid kommet med noen uttalelser på Al Majd.tv som gir mer innhold knyttet til de 72 jomfruer:

"Allah sa at de svartøyde jomfruer er vakre, hvite, unge kvinner med en hud så delikat og lys, at det skaper forvirring.  Allah sa at de er som skjulte perler.  De har åpne øyne, og de er ikke blitt rørt av noen mann eller ånd.  De er jomfruer som lengter etter sine ektemenn."

Så langt jeg har skjønt får i tillegg til martyrer, som får dette som direkte belønning, så får også en god muslim denne belønning i Paradis.

"En slik skjønnhet eksisterer ikke i denne verden.  Hvor kan en finne en slik skjønnhet?  Kvinner av denne verden lider - dag og natt - av menstruasjon, av blodtap 40 dager etter barnefødsler, av vaginal blødning og sykdom.  Paradisets kvinner er rene, menstruasjonsfrie, uten skavanker, urin, slim og barn.  Deres karakter er ikke sjalu, hatfull eler vred.  De er ikke grådige."

I følge sjeiken lever kvinnene i Paradis bare for sine menn:  "De får ikke forlate sine telt, de blir inne der for å være for sine menn.  Det er ingenting å gå ut for.  Når han kommer hjem, er de der.  Det skjer ikke i Paradis at en mann kommer hjem og ikke finner sin hustru.  Profeten Muhammed sa at i Paradis vil en mann få styrken av 100 menn, når det handler om å spise, drikke, lidenskap og sex."

Legger inn link til intervuet med sjeiken

http://www.youtube.com/watch?v=LrBlCkbygNI

Mine paradisiske forestillinger går først og fremst på at jeg skal være når Ham.  Jeg innser jo at denne muslimske varianten går mer i ren nytelse og en videreføring av den kvinneundertrykking som finner sted i dette liv.  Men...jeg undres...jeg innser jo at her er det null sjanse uansett for en homofil eller lesbisk å komme til Paradis...men hva med de millioner av kvinner som tilhører religionen...hva er deres visjon av paradisiske tilstander?  Er det f.eks. å slippe undertrykkelse?  Har noen kunnskap eller synspunkter om dette tema?

Som et lite apropos kan nevnes at i dette liv har jeg fra min tjeneste i barneverntjenesten erfart at det å skilles etter norsk lov ikke gjelder for muslimer.  Mannen har likevel en opplevd lovlig rett til kvinnen uansett hva hun måtte mene om det.  Skilt blir en først når dette skjer etter å ha lagt fram sin sak for en lokal imam som snakker med partene og eventuelt etter dette godkjenner skilsmissen.

Gå til innlegget

Kontantstøtten

Publisert rundt 11 år siden

Regjeringen vil nå enes om å beholde kontantstøtten for ettåringen, men deretter fjerne den.  De på denne måten frigjorte midler håper de rød grønne kan brukes for om mulig å lokke våre innvandrere (les: de av våre innvandrere som har røtter i Midtøsten og Afrika) til å bruke barnehagen tidligere enn det som er gjennomsnittet nå...4 til 5 år...ved å tilby gratis opphold.  På denne måten kan Sp tilfredsstilles....noe....og særhensyn bli ytterligere tatt til en bestemt målgruppe, men da med sine mer allmene bekostninger.

Mange av våre nye innvandrere har ikke det i blodet at de skal overlate ansvaret for barna til andre...til ukjente mennesker av en annen kultur og en annen religion....at barna skal mer forlate sin egen kultur og omformes til å bli lik den nye..den fremmede.. som en egentlig har store reservasjoner for å bli både delvis og helt medlem av.

Min erfaring er at det er et sjokk for mange familier med barn...eller som får barn etter ankomst i Norge...å oppleve at det de var vant til hjemmefra er borte.  Det finnes ikke lenger noen nærhet til en storfamilie som deler ansvaret for ivaretagelse gjennom 24 timer.  Barnehage er ikke automatisk et gode en tar imot...det er ofte at det må et press til.

Jeg har opplevd at det ved hjemmebesøk i en familie der barnevernet har igangsatt barenhage som et forebyggende tiltak går mange år hvor all møtevirksomhet med foreldrene må tolkes, mens jeg kan snakke med barnet som det ble formidlet barnehageplass til ...på norsk...etter noen måneder.  Det at barnet etablerer norsk som sitt hovedspråk er med på å danne grunnlaget for at overgangen til skole får et optimalt grunnlag.

Når det gjelder barn av utenlandsk opprinnelse som ikke har mulighet for å tilegne seg norsk, så mener jeg at regjeringen skulle ha våget å si at disse barna skal enten mor eller far vil eller ikke inn i barnehage f.eks. 20 timer i uka fra i løpet av barnets annet leveår, men før barnet fyller tre.

Jo, det er grunn til bekymring over en for langdryg og raus kontantstøtte.  Flere av våre nye landsmenn vil se dette som goder de vil beholde...og får barnegrupper deretter.  Vi kan vel enes om...uten å mistenkes for rasisme...at det bør ligge mer bak det å få barn enn å oppretteholde en videreføring av velferdsgoder. 

Optimalt mener jeg at kontantstøtte skulle være for de som enten var i jobb eller som var i utdanning på vei mot noe; som måtte ta seg en pause og frigjøres for den avsluttende svangerskapsperiode og ha frihet til nærhet for sitt barn ..for så å vende tilbake til jobb eller utdanning..og ikke fungere som et ekstragode uavhengig av situasjon.

Slik regjeringen nå har løst kontantstøtten, så mener jeg at den har blandet to forhold inn i et.  Jeg mener at det å få barn av innvandrere til å benytte barnehage og tiltak for å få dette til å fungere er et forhold....kontantstøtten et helt annet.

I tillegg til innvandrerbarnet er det og behov for mildt offentlig press for å få særlig mor i så mye aktivitet utenfor hjemmet med etnisk norske at hun og lærer seg språket både ved skole(kursing og i hverdagen.

Kirkens nødhjelp har et  tiltak som heter Home start.  Her har engasjerte mennesker meldt sin interesse for å benyttes til å bli kjent med den familie som de formidles til.  Se for deg et ektepar i 50..60 åra som ringer på døra til enslig mor fra..Midtøsten...med medbrakt bidrag til et felles måltid..der alle skal snakke norsk...store som små.  Jeg har stor tro på at engasjerte frivillige kan bidra langt mer enn tiltakspersoner som påtvinges gjennom barneverntjenesten.

Gå til innlegget

Endelig...en Innvandringsminister!

Publisert rundt 11 år siden

Leser I Bergens Tidende at Soria Moria 2 mest sannsynlig vl ende opp med en Innvandringsminister.  De rød grønne innser at innvandringskapitlet er for omfattende til å gjemme det i Arbeids- og innkluderingsdepartementet.

Den nye minister vil da bli ansvarlig for innvandrings-, flyktninge- og asylpolitikken.  Pressemeldingen avsluttes med at det varsles betydelige innstramninger i asylpolitikken.

Det er da å håpe at de rød grønne kommer fram til en minister som vil bekle dette departementet med det alvor og den kunnskap som er til det beste for den det gjelder som enkeltindivid og for nasjonen Norge som helhet.  Artikkelen i BT er smykket med et bilde av Libe Rieber-Mohn med undertone av at dette kan være en sannsynlig kandidat.

Ja, hem kan..og hvem skal bekle en slik ministerpost?

Jeg fulgt Rieber-Mohn sporet noe og kom over følgende på en blog til Hans Rustad

http://www.document.no/2009/02/frykten_og_tausheten.html

med overskriften"Frykten og Tausheten...et etter min mening gjennomtenkt og godt innlegg som bl.a. tar opp det som skjedde etter at Libe Rieber-Mohn hadde kommet med en uttalelse som kunne oppfattes som et bidrag til inntekt for Siv Jensen/Frp.

Rieber-Mohn ble mest sannsynlig tatt i skole internt og bedt om offentlig å rydde opp på en slik måte at all tvil om samstemmighet med Frp ble pulverisert.

Dette sier meg noe om hvilke kvaliteter personen som skal bekle en slik minsiterpost må inneha:

- å våge og å komme med en politikk som kan ligne på noe av det Frp har kommet med i sine utspill før, men bekle det med en innpakning som ikke gjør dette synlig for enhver i offentligheten

- skulle så være at det er umulig å skjule at utspillet har Frp-aner så kreves det talegaver som allikevel krediterer de rød grønne og miskrediterer Frp

- å våge å komme med en politikk og utspill uten hensyn til at absolutt alle i det rød grønne samarbeidet applauderer

Blir dette å stille urealistiske krav og forventinger?

Trolig vil det bli diskusjon om denne ministerposten kanskje ikke bør bekles av en fremmedkulturell?  At det ville vært en fin...sosialdemokratisk...gest?

Jeg tror at det nye ministerium er best tjent med at hvis en skal stå for en ansvarlig innvandring så må man vite hva "den nyankomne" skal mingles i.  Det vil jeg hevde sitter bedre i ryggraden på en etnisk norsk.

Uansett...det vil bli godt å ha en ryddihet og en adresse på de viktige tema som skal bekle denne ministerposten.

Gå til innlegget

Endelig...en Innvandringsminister!

Publisert rundt 11 år siden

Leser I Bergens Tidende at Soria Moria 2 mest sannsynlig vl ende opp med en Innvandringsminister.  De rød grønne innser at innvandringskapitlet er for omfattende til å gjemme det i Arbeids- og innkluderingsdepartementet.

Den nye minister vil da bli ansvarlig for innvandrings-, flyktninge- og asylpolitikken.  Pressemeldingen avsluttes med at det varsles betydelige innstramninger i asylpolitikken.

Det er da å håpe at de rød grønne kommer fram til en minister som vil bekle dette departementet med det alvor og den kunnskap som er til det beste for den det gjelder som enkeltindivid og for nasjonen Norge som helhet.  Artikkelen i BT er smykket med et bilde av Libe Rieber-Mohn med undertone av at dette kan være en sannsynlig kandidat.

Ja, hem kan..og hvem skal bekle en slik ministerpost?

Jeg fulgt Rieber-Mohn sporet noe og kom over følgende på en blog til Hans Rustad

http://www.document.no/2009/02/frykten_og_tausheten.html

med overskriften"Frykten og Tausheten...et etter min mening gjennomtenkt og godt innlegg som bl.a. tar opp det som skjedde etter at Libe Rieber-Mohn hadde kommet med en uttalelse som kunne oppfattes som et bidrag til inntekt for Siv Jensen/Frp.

Rieber-Mohn ble mest sannsynlig tatt i skole internt og bedt om offentlig å rydde opp på en slik måte at all tvil om samstemmighet med Frp ble pulverisert.

Dette sier meg noe om hvilke kvaliteter personen som skal bekle en slik minsiterpost må inneha:

- å våge og å komme med en politikk som kan ligne på noe av det Frp har kommet med i sine utspill før, men bekle det med en innpakning som ikke gjør dette synlig for enhver i offentligheten

- skulle så være at det er umulig å skjule at utspillet har Frp-aner så kreves det talegaver som allikevel krediterer de rød grønne og miskrediterer Frp

- å våge å komme med en politikk og utspill uten hensyn til at absolutt alle i det rød grønne samarbeidet applauderer

Blir dette å stille urealistiske krav og forventinger?

Trolig vil det bli diskusjon om denne ministerposten kanskje ikke bør bekles av en fremmedkulturell?  At det ville vært en fin...sosialdemokratisk...gest?

Jeg tror at det nye ministerium er best tjent med at hvis en skal stå for en ansvarlig innvandring så må man vite hva "den nyankomne" skal mingles i.  Det vil jeg hevde sitter bedre i ryggraden på en etnisk norsk.

Uansett...det vil bli godt å ha en ryddihet og en adresse på de viktige tema som skal bekle denne ministerposten.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere