Knut Nygaard

Alder: 67
  RSS

Om Knut

Er bare en "simple man" som er glad i Jesus og mennesker. Er gift med Sidsel og vi har fire barn. Vokste opp på Hamar og bodde 12 år på Gjøvik før vi endte opp i byen mellom de syv fjell...en by som vi trives i. Jobber i den kommunale barneverntjeneste og har gjennom årene gjort meg mange erfaringer i ulike miljø. Av og til tar skrivekløa meg og er opptatt av mangt innenfor etikk, livssyn, politikk og samfunnsspørmål.

Følgere

Imorgen skal Erna ned til Angela der det forventes at flyktninger og migranter skal fordeles blant EU-landene og oss i halehenget. Alle land som møtes har med seg sin historie og sin nasjonalitet, men nå skal de møtes for å løse det som det er åpnet

opp for - en migrasjon uten stoppkran.  Vi i Norge har stor respekt for etterkrigsTyskland.  Landet har markert seg som en nasjon som støtter opp om fred, opphevelse av motsetninger mellom landene og for utvilingen av et samarbeidende Europa.

Tyskland har endt opp med å fremstå som den store drivkraften til nedbyggelse av nasjonalstater til fordel for unionsdrift.

Hvis vi psykologiserer Tyskland, så vil vi trolig finne at bak denne rollen ligger en skyldfølelse som henger seg historisk på nazismen.  Tyskland - trolig mer enn noen annen nasjon i Europa - har erfart hvor stor kraft som ligger i nasjonalitet.  Derfor ligger det i ryggraden til Tyskland at all nasjonalitet må perverteres, undertrykkes og elimineres.

Hver dag våkner Tyskland og Merkel opp og ser seg selv i speilet - er alt i orden? - eller ligge det en snev av nasjonalisme i speilbildet?  Tyskland er redd seg selv som egen nasjonalstat og sin egen nasjonalitet. 

Nå er Merkel Europa's mektigste i et land som bærer på et stort nasjonalt skyldkompleks.  I morgen skal hun møte Solberg og de andre med fordelingsmakt.  Noe sier meg at dette særegne tyske skyldkomplekset er med inn i alle slike stunder.  Nasjoner som ikke har dette skyldkompleks blir således offer for Tysklands behov for egenpleie.

Hverken mennesker eller folk kan pålegge seg en evig botsgang og selvutslettelse.  Bedre blir det ikke ved å påtvinge andre folk å gjøre det samme.  Vi har alle vår egen identitet både som menneske, folk og nasjon.  Det å undertrykke dette vil føre galt av sted enten en gjør det gjennom nazismen historisk eller en overnasjonal internasjonal sosialisme som i dag.

Nazismen perverterte det nasjonale.  Nazismen gjorde det nasjonale til en religion som skulle rettferdiggjøre den guddommelige tyske nasjonens overfall og overgrep på andre nasjononer og folk.  Nazismen sølte til den naturlig kjærlighet til fosterlandet og la føringerr for pervertering av nasjonalfølelsen. 

Vår nasjonalitet kan ikke elimineres - helle ikke den tyske. 

Den internasjonale sosialismen har gjort det globale til en religion som rettferdiggjør vår tids politiske overfall på nasjonalstater og det nasjonale - og på nasjoner som  selvstendige faktorer i politikk.  Tyskland og Frankrike er drivkrefter for dette. 

Men- heller ikke den internasjonale sosialismen vil kunne eliminere nasjonaliteten - den folkelige virkelighet - som er den mest betydningsfulle faktor i politikk.   

Måtehold og respekt for den nasjonale virkelighet er viktig i europeisk politikk.  Det nasjonale er en forutsetning for det internasjonale.  En kan ikke fremme det internasjonale ved å eliminere det nasjonale.  Det perverterer ethvert forhold mellom nasjoner, folk og mennesker.

Vi er nå i Norge og Europa i en tid der Dublinavtalen er satt ut av spill - potensielle asylanter registreres ikke lenger i det første landet de ankommer hvor der er beskyttelse.  Det foregår en migrantstrøm gjennom Østerike og inn i Tyskland der noen stopper opp, men mange fortsetter videre oppover på kartet. 

De landene som har sagt "stopp" er det østeuropeiske som både kjenner nazismen og den internasjonale sosialismen.  Disse landene vet hva de har å forsvare - som folk.  

Det er en tragedie å være vitne til at Tyskland ikke vil og kan forsvare Europa's grenser, fordi Tyskland ikke vil forsvare seg selv.  Hvilke konsekvenser denne holdningen vil gi på sikt vet vi ikke, men den har i seg en sterk konfliktutløser.

Det beste som kunne skje var at Tyskland snarest helbredet seg selv fra sin bærende skyldfølelse - at Tyskland gjenvandt og ble fortrolig med sin selvrespekt som nasjon og folk, slik at også Merkel kunne ta del i en respektering av de europeiske lands behov for å forsvare sin nasjonalitet.

Gå til innlegget

Syria og partilederene

Publisert rundt 5 år siden

Hva vet vi om Syria? I partilederdebatten igår hørte vi at dette ikke er hvem som helst - vel å merke - hvis vi visste hvem de var - for dette er i partilederes hode tydeligvis "syrere" an mass. Og i disse hodene finnes tydeligvis en chip som sier

at disse skal bli vellykket å integrere - dette er akkurat hva vi er i behov av - dette er kremmigranter.  Er de det?  Vel å merke - hvis de er syrere?

19,3% av befolkningnen levde før alt ble mye verre i slumstrøk i byene.  Hver femte person.  Hvis alt er så bra, så synes det å være en høy prosent.  Landet har fått noen dollar i bistand - 1.671.520.000.  1,7 % av befolkningen levde under ekstrem fattigdom.  Fattiges andel av landets forbruk 7.7%.  MPI fattigdomsindeks 0,024 - 0-1 der 0,0 er best.

Det hevdes at dette er et utdannet folk som er akkurat det vi trenger ... hmmm... på våre aldershjem.  Den første analfabeten jeg møtte i mitt virke var fra Syria - kvinne.  Obligatorisk skole fra barna er 6 til 15 år. I 2002 gikk 98 % av barna i den obligatoriske skolen. Det er 3-årig videregående skole med allmennfaglig og yrkesfaglig studieretning. Undervisningsspråket er arabisk; engelsk og fransk er første fremmedspråk. Syria har 4 universiteter: Damaskus (grunnlagt 1903), Aleppo (1960), Latakia (1971), Homs (1979). Ifølge UNESCO (2003) er ca. 23 % av den voksne befolkningen analfabeter (10 % av mennene, 36 % av kvinnene).  

I fredlige tider har arbeidsledigheten ligget på rundt 10%.  Til sammenligning, så har Norge ligget på rundt 3%. 

Syria har - eller hadde - et innbyggertall på 82 millioner.  Det er 22 millioner over antall flyktninger i verden.  Det sier seg selv at alle disse ikke kan migrere. 

I 2010 - før elendigheten - lå Syrian i gruppen middelse HDI ( levestandardsindeks) - på plass 111 i verdenssammenheng med 0.589 - opp 0.005.  Til sammenligning lå Tyrkia, Iran, Irak, Libya og Bosnia i gruppen Høy HDI.  Og- neonlyset på toppen er rettet mot .. Norge.

I 2014 - med krig og elendighet - har Syria bare sunket til plass 118 - ned 0.004 - fortsatt i gruppen medium HDI.  Norge er fortsatt på topp - Saudi-Arabia har og en topp-plassering nr. 34.  Israel er nr. 19.  Qatar nr. 31.  De forente arabiske emirater nr. 40.  Bahrain nr. 44 og Kuwait nr. 46.  Libya nr. 55 og mottakerlandet Libanon nr. 65 - opp 0.001.  Tyrkia nr. 69- opp 0.003.  Jordan nr. 77 - opp 0.001.

I bunnsjiktet finner vi bl.a. Pakistan nr. 146, Jemen 154 og etter det er det stort sett bare afrikanske land.  Helt i bunnen finner vi Eritrea, Sierra Leone, Tjad, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo og Niger.

Nrk hadde hentet inn Elisabeth Grieg - shippingkvinne fra Bergen som sa til Dagens næringsliv "Det er klart vi er priviligerte - hun har tredoblet farsarven over 10 år og tjenste 3,2 mill. og hadde en nettoformue på drøye 173 mill. for inntektsåret 2012.  

Jo, Grieg skal ha for sitt engasjement - men - hun er ikke i posisjon til å sette seg inn i hva det vil si for velferdsNorge og de som er avhengige av at dette er oppe og går på et forsvarlig nivå. 

Det skal ikke bki lett å være fattig i Norge med den ekstrabyrden som nå innvaderer oss.  Rasmus Hansson tok svært lett på dette tema - hvordan det ville gå med velferdsstaten - det er dette som er velferd, sa han- å gjøre døren høy og porten vid.  Skjønner ingen at det å finne balansepunktet vil bli avgjørende for hvorvidt dette for det første lar seg gjennomføre og for det andre å få en rimelig oversikt over hva som blir konsekvensen for de som ligger på fattigdomsgrensen og ihvertfall prøve å ivareta disse - også i nær framtid?

Selvsagt er ikke bosniere i samme kategori som de som ankommer oss nå - de hadde med seg noe fra gamle Jugoslavia som disse ikke har.  Hareide oppfører seg som en skolegutt der han tror at det er prognostisk overførbart at disse som nå er tilsammen 17.000 er en blåkopi av disse som vi ikke vet er som ankommer oss nå i fortroppen er.

De fleste bosniere gifter seg med en bosnier.  De får som gjennomsnittet i Norge i snitt 2 barn pr. familie.  De bor spredt over hele Norge - flest finner vi i disse kommunene:  Ørskog, Lyngdal, Sarpsborg og Tolga.  Bar 13% har adresse Oslo spredt over bydelene - ingen spesiell bydelspreferanse. 

Bosniere er godt integrert, med høy deltagelse i utdanning, høy sysselsetting og liten andel sysselsatte i «typiske innvandrernæringer».[1]  En stor del av bosnierene har aldri vært flyktninger - de har vært arbeidsinnvandrere.

Retorikken i "godhetslauget" har vært pågående og oppmuntrende til at den motivasjon som utvilsomt finnes i den norske befolkning blir preget av at denne fortroppen som nå ankommer skal ønskes "Velkommen" uten at det er sjekket hvem de er eller om de er "syrere" eller hvem som helst som ønsker seg en annen og bedret hverdag uten dermed å ha sagt at de er i behov av beskkyttelse jfr regelverket. 

Tydeligvis tenker ikke politikere på signalene og effekten vår håndtering av førstbølgen vil gi for den kommende tsunami.  Partiledere burde forventes å ha en og annen refleksjon om hva deres politiske syn er med på å bygge opp under. 

Sannheten er jo, som vi konkluderte med i tråden "Takk til Siv og Erna"  at vi hverken vet eller har noen garantier som vil gi oss det korrekte svaret på konsekvensene av det som skjer akkurat nå.  For meg virker det nesten som om enkelte partiledere overhode ikke bryr seg om konsekvensene på kort og lang sikt - andre ser ut som de sitter på en garantiseddel som ikke finnes. 

Det hele fremstår bevisst og følelsesmessig ignorant og vil kun ha som resultat - nasjonalt selvmord, men .. det er kanskje det som er målet for noen av disse?  Nysvensker snakker om å fly migranter inn .. ja, jo flere det blir av de "nye" dess verre blir det å snu ... men det er kanskje ikke lenger så farlig ... lenger ... for dette gir jo en god følelse .. idag  . og .. whatever?

Gå til innlegget

Takk til Siv og Erna

Publisert rundt 5 år siden

FrpSiv får mediahatet og poltikerforakten slengt i bøtter i en tid der flere enn dette ene partiet burde ta inn over seg konsekvensene av det som skjer i Europa og Norge akkurat nå. Vi, som har levd en stund, ser gjerne dette som en skjebnetime

- de yngre har ikke det samme historiske perspektiv i seg.  I partilederdebatten ble det forsøkt gnidd inn at Frp er en alenegåer i det poltiske landskap fordi de ikke - som de andre - og i særdeleshet Krf og SV - har kastet seg på godhetsekspressen.   Gjør døren høy og porten vid er budskapet som tydeligvis kun tolkes ut fra en oppfatning - den som statskanalen og media har pumpet inn i alle føleleskroker i vårt langstrakte land. 

Alle mann skal tydeligvis på dekk.  Det skal være landskappleik i godhetsmottaking av ?? - ikke vet vi hvem de faktisk er - her kommer en miks av alt mulig - jo, noen er syrere - andre afghanere, pakistanere, fra Bangla Desh og Balkan - alle kaster seg inn i en miks for å fremstå som papirløse syrere eller "syrere" med falsk innkjøpt for anledningen reisedokumentasjon - ikke vet vi hva de har med seg av bagasje - bortsett fra at de fleste mennene er fortroppen og har full familie ventende på ubestemt tid inntil det papirmessige mest sannsynlig går seg til. 

Men- Frp og andre histen og pisten i det politiske landskap vil ikke lystre på kommando - de tar et steg tilbake og prøver å få andre til å tenke klokskap - altså bruke hodet og ikke legge seg i følelsesgearet.  Det skal de tydeligvis straffes for - ja, ikke bare straffes - her tenderer det til utstøtelse som SD i Sverige.  Ta gjerne den rollen Frp - om nødvendig - i Sverige er nå SD Sveriges største parti - og de andre ter seg fortsatt som om det ikke er tilfelle, men den dag kommer.

Selvsagt er ikke Frp og Siv likeglade med de som vandrer - riktignok vandrer de noen korte km - bildene fra Rødby blir mindre imponerende når vi går inn på kartet og finner stedet noen svært få km inn i Danmark - Lolland ble fort Sjelland i media.

Alle partier burde skjønne at her er det ikke godhet for akkurat disse som vil bli hverdagen - vår framtid i Mangfoldssamdfunnet og nasjonen Norge avhenger av hvordan vi takler denne fortroppen for den vil legge føringer for hvordan de resterende 60 millioner flyktninger og alle verdens fattige tolker sin situasjon- slik det ligger an til nå, så er budskapet at her er det bare å sette seg i bevegelse og ankomme et annonsert himmelrike.

En gang i tiden - for ikke mange dagene siden - var en nasjon det samme som en enhet som var opptatt av å sikre den interne sikkerhet og de ytre grensers ukrenkelighet - faktisk på alle måter, men ... det var tydeligvis da, men ikke nå lenger.

En gang i tiden - for ikke mange dagene siden - trodde vi at vårt Storting var bevisst på at de ikke ville ha kaos og anarki i landet, men ikke nå lenger.

En gang i tiden - for ikke mange dagene siden - trodde vi at våre folkevalgte skjønte hva de satte i gang med sin følelsespolitikk og at de ville finne tilbake til hjernevirksomhet, men ikke nå lenger.  Nå forlanges det fra partiene på sperregrensen at Erna skal klones til å bli en Merkel - noe Merkel selv angrer på allerede.

Takk til Siv for at du prøver og fremstår tydelig.

Takk til Erna fordi dere framstår som samlet selv om dere har deres ulikheter.

Lykke til med valget!

Gå til innlegget

Vi er mange i Bergen som har kjenneskap til Ali Watti. Ali er kurder, oppvokst i Syria, utdannet lege i Ukraina, og fikk i 2012 permanent opphold. . Han hadde da bodd i Norge i to og et halvt år på asylmottak. I april 2011 bestemte norske

myndigheter seg for å avvente behandlingen av søknadene til syriske asylsøkere på grunn av urolighetene i Syria. Det har ført til at syrerne i Norge har vært her uten å vite noe om fremtiden. 

Vi, som bor i Bergen, har via BT blitt kjent med fortvilelsen Ali kjente på.  Jeg er lege, men jeg får ikke jobbe, jeg får ikke studere. Jeg er en person helt uten mening i livet, sa han til BT i mars 2012.

I midten av juni kunne Utlendingsdirektoratet fortelle at søknadene gjenopptas og «behandles nå individuelt og fortløpende på vanlig måte». UDI hadde også skrevet at de antar at de fleste søknadene vil bli innvilget. 

Ali ante ikke hva morgendagen ville bringe. For å takle usikkerheten, søkte han ut i naturen.

- UDI ser at det er en vanskelig situasjon for asylsøkere fra Syria, som har blitt boende lenge i asylmottak i uvisshet, skrev direktoratet i en pressemelding.

Ali Watti er en av dem som fikk innvilget asyl.  Det var 13 andre syrere som bodde sammen med han.  Jeg fikk opphold, jeg fikk beskjeden i dag. Jeg kan ikke forklare følelsen med ord ... jeg er veldig glad, sier Watti til bt.no. 

Nå håper han å få godkjent utdannelsen sin i Norge, slik at han kan jobbe som lege. Men skal også kjempe videre for de aktiviterer han er involvert i, sier han.

Watti har tatt på seg en lang rekke verv, blant annet i Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Bergen internasjonale kultursenter og Kurdisk kulturforum i Hordaland. Han har også startet en støttegruppe for syriske flyktninger.

- Jeg skal ikke feire nå, men venter til de andre her også får like gode nyheter, sier han.

Hvordan det gikk med de tretten andre vet vi ikke for de var ikke i media, men Ali har vært svært så synlig og jobber nå i et felt også jeg aom fagperson søker kompetanse og bistand fra.

Han er politisk aktiv, jobber for de som er i en lignende situasjon som han var i. Han har vært aktiv i mange frivillige organisasjoner; Bergen internasjonale kultursenter (BIKS), Røde kors, Norsk folkehjelp, Kirkens bymisjon, Amnesty, Together – i tillegg er han aktiv i Bergen turlag.  Han jobber trolig fortsatt i RVTS - Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging region Vest ( yeah, come to the West!) 

I BT i dag har han et innlegg med overskrift:  "Flukten fra dødsmaskinen" - dødsmaskinen er Assad og IS.  I 2012, da Ali fikk permanent opphold, var ikke IS kommet i gang slik at UDI må da ha vurdert Ali kun etter hva Assad bedrev.

Ali:  "Jeg er kurder, oppvokst i Syria, utdannet lege i Ukraina. Da jeg var ferdig utdannet, kunne jeg ikke dra tilbake og søkte asyl i Norge. Jeg kom hit fordi jeg visste at Nobels fredspris deles ut i Norge, og at jeg her kan gjøre mer for dem som lider. Jeg er heldig som kom før krigen begynte i Syria."

Ja, vi kan vel være enige med Ali at han har vært heldig.  Merker meg og hans bevisste tankegang ved valg av Norge som ankomstland.  Vi er via fredsprisen verden rundt forbundet med menneskerettigheter og fredsarbeid. 

Ali kom til Norge i 2009.  Hva som da foregikk i Syria var det ikke mange i media som brydde seg om eller visste.  Ali: "Mange hadde en forestilling om Syria som reisemål for turister, landet har mange vakre steder og en lang og spennende historie. Men flere trodde ikke på meg da jeg fortalte om hva som skjedde i regi av regimets hemmelige politi, og at landet har et autoritært regime. Jeg fortalte hvordan kurdere og aktivister blir undertrykket." 

UDI har nok mange slike litt ullne beskrivelser av et regime som for noen er slik som beskrevet ovenfor, men som for den store majoritet ikke er noe problem m.m. regimet utfordres eller vedkommendes navn kommer på bordet.  Hadde UDI jobbet raskere, så kunne Ali ha vært så uheldig at han mest sannsynlig hadde fått avslag.

Ali: "Siden har mye forandret seg i Syria. Jeg ser flere som mister livet. Jeg ser flere som sulter og fryser, men få som kjemper for å gi dem mat, varme tepper og medisin. 2011 kom med en opprørsbølge i flere land, kjent som Den arabiske våren.

Syria var ett av landene der våren kom, folk hadde lyst til å bo i et mer rettferdig land, et land med reelt demokrati. Det var bruken av vold som gjorde at en liten andel av syrere begynte å flytte til naboland. De tenkte at FN kom til å gripe inn og stanse uroen. Ingenting skjedde.

2012 ble mer brutalt, og i 2013 fant ekstremister arbeidsrom på grunn av politiske vakuum i Syria. I 2014 begynte vi å høre om IS, og i 2015 har den brutale dødsmaskinen gjort situasjonen enda verre. Det er naturlig at antallet flyktninger øker." 

Ali forlot familie og venner - de forble i situasjonen.  Jeg har mang en gang forundret meg over at enkeltpersoner og familie returnerer til hjemlandet de forlot av ulike årsaker ikke framstår som mer truende enn at de returnerer så fort muligheten og økonomien byr seg - og da er det lange opphold det er snakk om.  Skolepulter står tomme flere uker. 

http://www.bt.no/meninger/debatt/Flukten-fra-dodsmaskinen-3434654.html

Ali begynner med Aylan - og han er for meg et offer for uheldig migrasjon.  I det siste har jeg tenkt hva som foregikk mellom mor og far før tragedien skjedde.  Vi er kjent med at mor ikke ville være med på båtreisen, da hun ikke var svømmedyktig.  Det var heller ikke Aylan.  Vi vet og at generelt er barn i denne alder og i særdeleshet i denne kultur mer knyttet til mor enn til far, så - hvorfor skulle da Aylan var med far på reisen?

Ja, hva tror du?  Jeg antar at noe av grunnen til at det er mange unge menn/menn i fortroppen er at familiene har tatt en beslutning om at far reiser og ordner sin asylstatus en eller annen plass - så en gang i fremtiden - så raskt som mulig - kommer den øvrige familie etter.

Men så ikke i tilfelle Aylan.  Min hypotese er at familien anså det som sannsynlig at far ville møte større medfølelse og velvilje med barn i følget enn uten.  Det har også jeg tatt til ordet for - hjelpe barnefamilier fortrinnsvis - unge menn/menn skal ha midlertidlige opphold hvis opphold i det hele tatt. 

Ali er politisk aktiv og på hans twitter gjenkjenner vi fra en annen konflikt hvordan tragedier brukes for å vekke medfølelse og velvilje

https://twitter.com/wattiali

For meg er Aylan et symbol for den uheldige migrant.

Gå til innlegget

Angola er et land vi hører svært lite - eller ingenting om i media. Vi vet knapt hvor i Afrika landet ligger - på vestkysten med Namibia, Den demokratiske republikken Kongo, Republikken Kongo og Zambia. Her bor det drøye 13 millioner mennesker.

Angola har store naturressurser som olje, gass og diamanter - likevel er landet fattig - ligger på 149 plass på FN-s utviklingsindeks. 

Angola var en portugisisk koloni og senter for den portugisiske salvehandelen til Brasil helt fra 1500-tallet. Rundt 1960 ga de andre europeiske kolonimaktene opp sine kolonier i Afrika, men Portugal nektet fortsatt å gi opp sine. Dette førte til at angolanerne tok til våpen for å frigjøre seg, og i 1975 trakk også Portugal seg ut av sine afrikanske kolonier. Etter dette brøt det ut borgerkrig mellom frigjøringsbevegelsen MPLA som ble støttet av Østblokken, og UNITA som ble støttet av USA og apartheidregimet i Sør-Afrika. Kubanske og sørafrikanske styrker deltok på hver sin side i borgerkrigen. Borgerkrigen resulterte i at om lag fire av Angolas fjorten millioner innbyggere måtte flykte.

De første forsøkene på å inngå en fredsavtale ble innledet i 1991. Det ble avholdt et valg i 1992 som MPLA vant, noe som gjorde at UNITA fortsatte borgerkrigen. Andre runde ble ikke gjennomført og krangel om resultatet medførte en oppblussing av borgerkrigen. Resultat av borgerkrigen ble massiv fattigdom, flyktninger og en skakkjørt økonomi. I 1994 ble det igjen forsøkt å inngå en fredsavtale, Lusakaavtalen. FN-styrker ble innsatt for å sikre avtalen, men det ble aldri oppnådd fullstendig fred og i 1998 brøt avtalen fullstendig sammen. UNITAs leder Jonas Savimbi ble drept i februar 2002, og en ny fredsavtale ble påbegynt i april 2002. Avtalen bygger på Lusakaavtalen og har innebært at en rekke av UNITAs soldater er blitt integrert i Angolas hær. De øvrige soldatene befinner seg i egne leire.

Generelt er landet preget av de store ødeleggelsene etter borgerkrigene, og det anslås at cirka 4 millioner av landets 14 millioner innbyggere er interne flyktninger. Landet står derfor overfor et stort gjenoppbyggingsarbeide.  

Kan ikke påstå at jeg i mitt levende liv har møtt en eneste med adresse Angola, men det kan kanskje endre seg.

Det er mer enn 1000 kristne samfunn i Angola - 75% av disse er katolske - resten i hovedsak protestantiske.  Omsatt i tall - mer enn halvparten av befolkningen regnes som katolske - en fjerdel er protestanter eller tilhørende samfunn - Nærmere en halv million tilhører den muslimske minoritet, men nå blir islam forbudt og alle rundt 80 moskeer skal rives.

Det er iranske Press-tv som formidler dette.  Dette grunngis med at islam"clashes" med "it's customs og statsreligionen - islam er ikke en religion, men en sekt

https://www.youtube.com/watch?v=F6eu12TBXMI 

Tja, den var ny.... og hva det vil medføre vites ikke ... kanskje en muslimsk flyktningestrøm - og bevegelse oppover på kartet?....

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere