Knut Nygaard

Alder: 66
  RSS

Om Knut

Er bare en "simple man" som er glad i Jesus og mennesker. Er gift med Sidsel og vi har fire barn. Vokste opp på Hamar og bodde 12 år på Gjøvik før vi endte opp i byen mellom de syv fjell...en by som vi trives i. Jobber i den kommunale barneverntjeneste og har gjennom årene gjort meg mange erfaringer i ulike miljø. Av og til tar skrivekløa meg og er opptatt av mangt innenfor etikk, livssyn, politikk og samfunnsspørmål.

Følgere

En karismatikers bekjennelser

Publisert over 2 år siden

Jeg bruker ikke denne betegnelsen om meg selv, men "karismatiker" har blitt slengt etter meg i kommentarfeltet der jeg har tatt til orde for - eller forsvart - at vi - som troende - har inngang og del i det som følger med å bli frelst - åndsdåp eller for den del åndsfylde og nådegaver. Jeg har og tatt til orde for at hadde jeg ikke hatt gaven å eie direkte inspirasjon gjennom Den Hellige Ånd, så ville det være stor sjanse for at min personlige tro ville ha forvitret på min vandring gjennom livet.

På Levende Ords sommerkonferanse 2004 møtte jeg en gammel kjenning som jeg vekslet noen ord med.  Da han skjønte at ikke alt sto bra til, så tok han til orde for at det måtte kjennes svært vanskelig for en ... karismatiker.   

Her på vd har jeg og møtt denne - at det må da være trøblete for meg og andre at ikke alle blir helbredet - ikke alle får det som de forventer av vår Far o.l.   Jeg er jo selvsagt enig i at hvis det hadde vært 100% uttelling, så ville alt ha vært mer samstemmende - eller?  

Det å få tro og bekjennelse til å bli samstemmende med . eller i -det virkelige liv er utfordrende når så ikke skjer.  Det innrømmes, men ... det endrer ikke troen eller bekjennelsen ... 

Det er ikke til å stikke under en stol at troende og blir rammet av livssituasjoner som vi ifølge vår tro og bekjennelse forventer ikke å bli en del av.  For noen banker døden på .... og hva da ... greier en å beholde troen oppe i alle de andre stemmene som pågår?  Greier en å dele nyheten og holde troen oppe - hører en håp - får en styrke gjennom bønn og profetiske budskap?  Greier en i troen å hente styrke som bidrar i kampen om et videre jordisk liv?  

Vi, troende (karismatikere?), er inspirert av Ordet til å gå på det ... framover .... stillstand og ta steg til bake ... som er naturlig hvis en rammes av alvorlig sykdom er både uvant og ikke samsvarende.

Vi er og vant til å dele vitnespryrd til oppbyggelse - hva gjør vi og hva sier vi når vår hverdag krever en samlet innsats for om mulig å helbrede eller bedre en troendes hverdag og kamp for videre jordisk liv?  

Gjennom min vandring gjennom livet, så har jeg blitt inspirert av flere - en av dem er pastor Rod Parsley i World Harvest Church i Columbus, Ohio.  Trolig er det ikke mange av dere som har opplevd han.  Første gang vi "møttes" var i Uppsala på Livets Ords sommerkonferanse i 1988.  Her er en snutt fra 1988 som har tittel "Our God is able" - og vi skal ikke mer enn noen minutter inn før vi hører at dette og gjelder livstruende sykdommer - som jo er selvsagt - det står i Ordet som vi bekjenner - eller? 

https://www.youtube.com/watch?v=onn7pUyBags   

Som dere hører er dette en svært oral forkynner og du kan muligens tenke deg hva som skjedde i hodet til denne mannen da han - av alle - fikk beskjed om at diagnosen er: strupekreft.  I snutten under møter vi en åpen, ærlig Parsley som i samtale med datter - Ashton - gir oss et troverdig innsyn i hva som skjer med en karismatikers bekjennelser hvis ....  

https://www.youtube.com/watch?v=QSaPRsOVVJs   

Jeg tror de fleste av dere skjønner at ... uten Ordet .... uten bekjennelsen .... uten tilgang til inspirsasjon gjennom Den Hellige Ånd ... uten forbønn ... uten tro på at Gud virker med i de mennesker som kommer i vår vei ... uten ..... så ville situasjonen vært både værre og tyngre.  Vi - som andre - har våre motbakker - dessverre.

 

Gå til innlegget

"Creepy clowns"

Publisert over 2 år siden

ser ut til - iallefall - å være på oktobervisitt her på Berget. "Skremmer'n" ser ut til å ha fått en utfordrer. Den sistnevnte - en bygdetulling i Trond Kirkvaag sin skikkelse - klovnene - eldre tenåringer og unge voksne med mer eller mindre

farlige rekvisitter som enten angriper barn, forbipasserende eller tilfeldige.  Så langt har det blitt med skremslene.

Som barn og unge har de flest av oss noen stunts på cv'n - rimelig uskyldige, men irriterende - særlig for de få utvalgte som ble offer for "ringe på og stikke av" eller gnikking med harpiks.  Vi valgte nå som oftest ikke de som var mindre enn oss.

Vi var vel og - de fleste av oss - innom et såkalt "Spøkelseshus" den gang det lokale marked bød på uvant underholdning.  I USA er dette big business - som her på Knott's scary farm 

https://www.youtube.com/watch?v=Kx2XMNu4HHA 

Tja - ville du ha tatt med ungene dine til slik ... underholdning?

Men - hva er det som driver unge til denne formen for skremming?  Er det en verden med tv-serier - er det internet og snutter på you tube eller er det tidsånden som lager den ene erstatningen etter den andre for den åndelige virkelighet i barnetroen?  Snart er det halloween og det som ble sett på som et unorsk og fremmed fenomen har bitt seg fast i flere og flere ( her kan nok noen si at julebukk er noe av det samme, men dog et mer særnorskt fenomen).

Universial studios har Halloween nights med underholdning av dette slaget 

https://www.youtube.com/watch?v=Kx2XMNu4HHA  

Her møter vi og ordet "Purge" som og er brukt i en sjanger filmer der det foregår utrensking av gjerne de snille og svake et bestemt tidsintervall - trolig årlig - der borgere "får lov til" å drepe hvem de vil.

Disse klovnene blir en slags purge på veldig lavt nivå - her fra nyhetene TV2 

http://www.tv2.no/v/1074740/ 

Er denne .... ondskapen ... og muligheten til å utspille ondskap tiltrekkende for noen mennesker?  Nå lever vi i en tid der all ondskap mikses sammen - serier om Lucifer, horror stories og demoner strømmer den som vil i møte  i en hverdag der mennesket skal underholdes fra a til å og der det moralske kompasset er i fare for å endres i og med at den kristne tro skal feies under teppet og barn og unge tilstrebes helst å vokse opp uten noen trygg barnetro.

Tydeligvis er mennesker fortsatt på åndelig søken ... en søken som fører dem over i okkult, satanisk og demonisk leie der fare for egendefinert ondskap følger med.

Gå til innlegget

Det kjennes rimelig vondt at rådmannen i Naustdal om så er er villig til å gå ned med det kommunale flagget til topps for å hindre at disse fire ikke får mulighet til retur og oppfølging hos sine.

Jeg er i siste svingen av min arbeidskarriere der store deler har foregått og foregår fortsatt i den kommunale barneverntjeneste.  De siste 23 år har jeg jobbet i en av de nå 8 områdebarnevern i Bergen.  Mitt hovedarbeidsområde er mottak undersøkelser og tiltak.

I det et barn forandrer status til plassert over tid, enten det er frivillig eller etter forhandliger i fylkesnemd, så forlater barnet den avdelingen jeg jobber i og blir ivaretatt av omsorgsavdelingen - de barna som går inn i "vår" omsorg får en høy prioritet i den daglige videre ivaretakelse.  

Barnevern på lokalt plan er en tjeneste utført i samsvar med gjeldende lover, rutiner, rundskriv og lokale forbedringsmål.  Tjenesten er i stadig endring der målet er å yte slik at de det gjelder får hjelp som kjennes som er hjelp - som hindrer alvorlige inngrep og som bidrar til at familien har større mulighet til å holde sammen i ellers utfordrende år av ulike årsaker.  

Dette gjelder for barnevernet enten det er i - etter norske forhold - storbyen Bergen - og en kommune som Naustdal med 2700 innbyggere og 3 eller 4 ansatte.  På mitt bydelskontor er vi ca. 50 ansatte - vi skal betjene ca. 37000 innbyggere.  På vårt kontor mottok vi 475 meldinger i 2014 - av de flere som det ble gjort akuttvurderinger på.  I Naustdal mottok de totalt 27 meldinger og noe sier meg at det kan være svært langt mellom akuttvurderingene. 

En akuttvurdering er som oftest noe som skjer i nuet - det vurderes om det skal handles der og da.  Dette er kun noen eksempler på generelt grunnlag som kan fungere som sjekkliste for å vurdere om barnes livssituasjon krever akutt handling eller ikke:

* Akutt for hvem? En del ganger defineres akutt ut fra den barnevernansatte - d.v.s. at denne brått får kunnskap om mishandling/vold eller seksuelle overgrep, defineres situasjonen for barnet som akutt, selv om barnet kan ha levd med dette i årevis. Jussen har i slike saker et sterkt fokus på her og nå, mens barnevernfaglige vurderinger bør ha et bredere søkelys slik at man ser handlingene i forhold til barnets alder. Det er f.eks. mindre akutt for en 16-åring som har levd med slike erfaringer i flere år, enn for et spedbarn.

* Kontrollaspeket, i hvilken grad barnevernet kan ha kontroll over at det skjer nye krenkelser mens de vurderer hva som skal gjøres for å ivareta barnet og familien. Det handler bl.a. om hvor ofte og hvor lang tid overgrepene har skjedd og hvor alvorlige de har vært - om familie/nettverksmedlemmer kan bidra til sikring av barnet, om den som har utøvd vold eller overgrepene angrer på handlingen og i så fall hvilken kontroll vedkommende sannsynligvis har over seg selv.

* En vurdering av kvaliteten på det tilbudet barnevernet kan skaffe barnet på kort varsel

* En vurdering av om det er mer hensiktsmessig og mulig å foreta en rask, men planlagt plassering framfor en akuttplassering for å dempe faren for at plasseringen kan bli retraumatiserende - gå fra en traumehverdag til en annen.

* Vurdere behov for dommeravhør/Statens barnehus for mulig innsikt i hva barnet har av mishandlings-/volds-/overgrepserfaring.

* Riktigheten av politianmeldelse av overgriperen.

Handlingskjede ved kjennskap til familievold og mishandling av barn:

* Beskytte barnet/stanse overgrepene

* Plassere ansvaret hos dem som utøver volden

* Behandle skader og traumer - fysisk så vel som psykisk

* Støtte barnet i opprettholdelse av dagliglivet for å sikre kontinuitet

* Behandle/bedre familierelasjonen hvis mulig  

På vårt bydelskontor er det ansatt to jurister der minst en av de påkobles hvis akuttvurdering. I Naustdal er det en kommunal advokat som jobber i Bergen som har denne oppgaven.  

Både i Naustdal og i Bergen er vi mennesker med en fagprofesjon, men er det trolig at en case blir behandlet likt - bortimot likt - eller mer "bingo"/alt etter som av de kommunale barnevern?  

I Bergen er det foretatt en gjennomgang av Deloitte med fokus på kvaliteten på forsterhjemsarbeidet.  Siden vi er 8 bydelskontor - og vi er mennesker med fagprofesjon - så er det ikke overraskende at det ble funnet forskjeller på både vurderinger og oppfølging - så - innen en og samme kommune kan et barn få ulik oppfølging.  Vi er nå i en prosess der vi skal bli mer samlet i vår tjeneste - i Bergen - men - da er vi nødvendigvis ikke helt samsvarende med tjenesten i våre nabokommuner.  

Jeg er av den oppfatning av ut fra den informasjon som iallefall har lekket ut fra det som ligger bak akuttvedtak gjort i Naustdal at det mest sannsynlig ville ha vist seg - hvis dette hadde vært en øvingscase - at få kommuner ville ha endt opp så drastisk med en familie der tema er oppdragervold - foreldrene har innrømmet sine handlinger - ihvertfall delvis - de er villige til å ta imot hjelpetiltak - de har ingen forhistorie i barnevernet - dette er deres debut og de har aldri tidligere hatt eller fått mulighet til å vise at de kan både endre seg og samarbeide til det beste for sine barn og sin familie.  

Derfor kjennes det rimelig vondt at rådmannen i Naustdal om så er er villig til å gå ned med det kommunale flagget til topps for å hindre at disse fire ikke får mulighet til retur og oppfølging hos sine.  

Jeg vil våge å påstå at små kommuner mangler den trening som ligger bak en hverdag på vårt kontor der vi flere ganger i måneden foretar akuttvurderinger - ja, gjerne flere i løpet av en uke. Hvor stor vil da sannsynligheten være for at det som ligger i en akuttvurdering i den kommunale barneverntjeneste legges på noenlunde samme nivå?  Jeg mener at her har Horne en jobb å gjøre - få hele Norge opp å gå i forhold til sine vurderinger knyttet til akuttnivå, slik at vi blir mer samhandlende i vår utførelse - noe som skaper tillit både innad og utad.  

Astrid Sæther Jensen har en master på akkurat dette tema:  "Vurderinger av akutte saker i barnevernet" som viser kommunale ulikheter og ulikheter knyttet til profesjonsutdannelse - her kan også du prøve deg som barneverner 

Last den ned her i PDF

Det er ikke greit - hvis - og trolig stemmer dette hvis - det er slik at hadde denne familien bodd i Bergen, så ville familien vært gjenforent med hjelpetiltak ..mens i Naustdal så....

Gå til innlegget

Hmmm... hørte jeg riktig?

Publisert over 3 år siden

Jeg er på vei til jobb og lokalradioen fikk lov å stå på idag. Jeg hørte at UIB skal legge om toalettsystemet sitt innen utgangen av 2017. Jo, jeg fikk med meg at i tv-serien "Ally McBeal" var det mangt som i sin tid kunne foregå på unisextoalettet

i advokatfirmaet.  Nå skulle UIB det samme - om urinalen for de som identifiserer seg som menn skulle beholdes og de andre - enten de var kvinner eller ? - skulle få avtrede mer skjermet i bakgrunnen, vites ikke. 

Jeg skjønte at det var disse som tilhørte ? som var målgruppen for omleggingen - ikke mer drama med ord og andre lyder. 

Hvor mange som i et studentmiljø skulle antas å tilhøre et ? vites ikke - for ordens skyld - hele omleggingen skyldes "hensynet til" de som antas å mislike den kjønnsidentifisering som følger med å ... måtte ( stønn) .. gå på et toalett der det enten er for menn eller kvinner - ja, det er nærmest så jeg fikk tanken ... har du et problem med det, så finnes alltids handikapdoen. 

Men igjen ... et helt studentmiljø ... skal inn i en annen dokultur fordi .... ja, her mangler vi et tall, men jeg skulle anta at de som har problemer med å gå inn en dør merket mann eller kvinne er på nivå under de som har endret familieinnholdet i familien .. og igjen kjennes det krevende å ta inn over seg ... hvor går grensen for hvor mye samfunn og institusjoner skal omorganisere seg på vegne av .. og her er det iallefall for mine ører ... et fullstendig uhørt hensyn.   Ingen i gruppen ? har veivet med en eneste plakat eller et avisinnlegg, så langt jeg har fått med meg.  Er vi på ville veier eller er de som har et partiprogram som MDG på ville veier? 

Tror ikke dette er en skrivefeil:  "Hvis markedet skal fungere, er det et minimum at forbrukeren kan få informasjon om produksjonsforholdene når hen ber om det." 

https://www.mdg.no/nyheter/mer-apenhet-om-produksjonen/

" Men drømmelæreren er lite verdt, hvis hen ikke har tid til elevene sine."

http://oslo.mdg.no/nyhet/vil-ha-hoyere-laerertetthet/

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere