Jostein Ådna

Alder:
  RSS

Om Jostein

Professor Misjonshøgskolen

Følgere

Etterrettelig bibelbruk

Publisert 4 måneder siden - 649 visninger

For meg ser det ut som at Magelssen argumenterer på grunnlag av vår tids forståelse av kjønnsidentitet.

Svaret fra Øystein Magelssen, generalsekretær i KFUK-KFUM, til meg i VL 17. juli (og på verdidebatt.no) om Bibelens og bibelfortolkningens rolle i en teologisk begrunnelse for likekjønnet ekteskap bekrefter etter min oppfatning at jeg hadde helt rett i min vurdering (VL 13. juli) av hans opprinnelige forsvar for KFUK/Ms deltagelse i Pride-festivalen i Oslo (VL 5. juli).

 

Det eneste nye argumentet Magelssen fremfører, er en henvisning til at kirken forut for innføringen av kjønnsnøytral vigselsliturgi også har endret syn på slaveri, kvinners posisjon og skilsmisse/gjengifte. Den bibelteologiske forskjellen mellom disse sakskompleksene og ekteskapsspørsmålet er imidlertid at Bibelen selv modifiserer godtagelse av slaveriet, kvinners underordning og skilsmisseforbudet (bl.a. Gal 3,28; 1 Kor 7,10–16.21–22; Filem 15–20). Urkirken brøt til dels med dominerende kjønnshierarkiske mønstre i den gresk-romerske antikke kulturen ved å gi kvinner lederfunksjoner. Når det gjelder homoseksualitet, ytret den tidlige kirkens motkulturelle linje seg derimot ikke som mer åpen, men som langt mer restriktiv enn omgivelsene. På dette området inntok den gresk-romerske kulturen en differensiert holdning og forkastet visse former for homoseksuell utfoldelse og godtok andre, mens jøder og kristne i den aktuelle perioden ca. 300 f.Kr. – 300 e.Kr. konsekvent avviste all homoseksualitet som brudd med Guds skaperordning. Bibelen taler fra første til siste side – med Jesus selv som eksplisitt vitne (Matt 19,4–6; Mark 10,6–9) – om ekteskapet som en utelukkende heterofil relasjon; det er en gudgitt skaperordning (1 Mos 1,26–28; 2,24) og en pakt mellom ektefellene analogt med pakten mellom Gud og hans folk (Mal 2,10–16; Ef 5,21–33).

 

Magelssen går i rette med min påstand om at det er andre kilder enn Bibelen som har fått ham og likesinnede til å godta likekjønnet ekteskap. I den systematisk-teologiske drøfting av aktuell kirkelig lære er ved siden av Skriften også tradisjon, fornuft og erfaring viktige informasjonskilder. For det endrede synet på ekteskapet har kirkens bekjennelsesskrifter eller den kirkelige tradisjon i mer allmenn forstand hatt liten betydning. Derimot har fornuft i form av en radikalt endret forståelse av homofili i samfunnsliv og vitenskap og erfaring i form av homofile menneskers fortellinger om sine liv hatt stor betydning. For meg ser det ut som at Magelssen argumenterer på grunnlag av vår tids forståelse av kjønnsidentitet, homofile menneskers erfaringer og det moderne Vestens verdiforestillinger, og derav slutter at kirken i dag må definere ekteskapet som kjønnsnøytralt. Hva jeg har appellert om, er at han vedkjenner seg at denne positive vurderingen av likekjønnet ekteskap innebærer teologisk sakkritikk av Bibelens ekteskapssyn. Verken en eventuell påstand om at homofili må forstås som en skapelsesgitt variant ved siden av heterofili eller en påberopelse av nestekjærlighetsbudet vil rokke ved at dette er sakkritikk. Og så gjelder diskusjonen hvorvidt den, til tross for bruddet med eksegese og bibelteologi, er teologisk berettiget eller ikke.

 

Magelssen stiller spørsmål ved min egnethet som leder i Den norske kirke. Er dette en trussel om at de av oss i Kirkemøtet som både i 2016 og 2017 konsekvent holdt fast på vår kirkes tradisjonelle ekteskapslære ved ikke å slutte oss til kompromissvedtakene om at to gjensidig motstridende syn skal få eksistere side om side som kirkens lære, bør stenges ute fra alle lederfunksjoner?

Gå til innlegget

Ikke fusk med Bibelen

Publisert 4 måneder siden - 565 visninger

Magelssen bør våge å medgi at han ikke har eksegesen og bibelteologien på sin side.

Øystein Magelssen, generalsekretær i KFUK-KFUM, forsvarer i Vårt Land 5. juli sin organisasjons deltakelse i Pride-paraden i Oslo. Andre har allerede kommentert i Vårt Lands spalter hvorfor kristne menigheter og organisasjoner bør avstå fra å delta i et arrangement som delvis skjemmes av sex-fiksering, og som ideologisk tjener Foreningen FRIs agenda. Jeg vil kommentere Magelssens forsøk på teologisk legitimering av KFUK-KFUMs posisjonering.

Eksegese. 

Magelssen viser til over 30 år med eksegetisk arbeid med homofilispørsmålet i Den norske kirke. Dette arbeidet skal visstnok ha vist «at tekstmaterialet ikke er entydig, og at det må et ærlig og fordomsfritt bibelteologisk arbeid til for å finne samlede svar» på spørsmålene om likekjønnet ekteskap og samliv. I en luthersk kirke styrker man sitt teologiske standpunkt overfor andre dersom man har eksegesen. Det vil si fortolkningen av aktuelle enkelttekster, og bibelteologien. Altså de lengre sammenhengende linjene i Bibelen, i ryggen.

Sannheten er at vårt årelange eksegetiske og bibelteologiske arbeid har vist at alle enkelttekster som handler om homoseksuelle handlinger, avviser alle varianter av homoseksualitet, og at Bibelen fra første til siste side uten unntak definerer ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, aldri mellom mennesker av samme kjønn.

Andre kilder. 

Det er derfor ikke en forbedret eksegese eller nye bibelteologiske erkjennelser som har fått Magelssen og flertallet i Kirkemøtet til å anerkjenne kirkelig vigsel av likekjønnede. Det er kunnskap, erfaring og påvirkning fra andre kilder enn Bibelen som i løpet av få år har fått flertallet i de besluttende organer i Dnk til å endre sitt syn på homofili og vedta en ny kirkelig lære om ekteskapet.

Å si ja til likekjønnet ekteskap innebærer at man øver teologisk sakkritikk av Bibelens ekteskapssyn. Magelssen bør våge å medgi at han ikke har eksegesen og bibelteologien på sin side.

Trykket i Vårt Land 13. juli 2018.

Gå til innlegget

Før og etter påske

Publisert 9 måneder siden - 486 visninger

Jeg vil ikke involvere meg i hva som er en rett og rimelig tolkning av Borgs bok, men vil kommentere skillet mellom før og etter påske, som Moxnes sidestiller med skjelningen mellom «den historiske Jesus» og troens Kristus.

Professor Halvor Moxnes (VL 12. februar) mener at biskop Halvor Nordhaug i sin kritiske omtale av Marcus Borgs bok Gjenoppdag kristendommen (VL 7. februar) har misforstått Borgs skille mellom «før-påske-Jesus» og «etter-påske-Jesus».

Jeg vil her ikke involvere meg i hva som er en rett og rimelig tolkning av Borgs bok, men vil kommentere skillet mellom før og etter påske, som Moxnes sidestiller med skjelningen mellom «den historiske Jesus» og troens Kristus.

Moxnes kan leses som om han mener det er av liten betydning hvordan Jesus fra Nasaret som historisk person og den Kristus de første kristne trodde på, forholder seg til hverandre. Men verken historisk eller teologisk er denne relasjonen likegyldig. Hvis troen på Jesus, slik den kommer til uttrykk i evangeliene og ellers i NT, ikke har et faktisk grunnlag i hvem den historiske personen Jesus forstod seg som, er denne troen bygget på sand.

Jeg mener det kan historiefaglig sannsynliggjøres at de avgjørende impulsene for bekjennelsen av Jesus som Messias og Guds Sønn, frelser for syndere gjennom sin død på korset, stammer fra Jesus slik han underviste disiplene sine. Naturligvis har påsken i Jerusalem med de uforutsette og grensesprengende hendelsene – avrettingen av Jesus, funnet av den tomme graven og enkeltdisiplers møter med den oppstandne – preget utformingen av den urkristne tro.

Men det var nettopp «før-påske-Jesus» som hadde satt disiplene i stand til å overleve krisen og til å transformere hans budskap i person og ord til «evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn» (Mark 1,1). Det består kontinuitet mellom «etter-påske-Jesus» og den «før-påske-Jesus» som sa at han var villig til å gi sitt liv som løsepenge for mange, og som tolket brød og vin under påskemåltidet som sin kropp og sitt blod gitt i døden for disiplene.


Gå til innlegget

Derfor er jeg pessimist etter Kirkemøtet

Publisert rundt 2 år siden - 696 visninger

Jeg er pessimist i synet på utviklingen i Den norske kirke. Jeg regner med en gradvis, ytterligere forvitring av en bibelsk ekteskaps- og familie­forståelse.

På Kirkemøtet i april var vi cirka en fjerdedel av­delegatene som først stemte for utsettelse av saken om likekjønnet vigsels­liturgi. Da dette forslaget var falt, stemte vi mot innføring av en slik liturgi.

Flertallsvedtaket fikk tilslutning fra cirka tre fjerdedeler. ­Årsaken til at oppslutningen ble så solid, var at Åpen folkekirke og rundt 20 delegater som personlig mener at ekteskapet er for mann og kvinne, ikke for to av samme kjønn, fant sammen i et omforent vedtak.

Vedtaket sier at to syn på ­ekteskapet, det tradisjonelle og det nye kjønnsnøytrale synet, skal få eksistere side om side i Den norske kirke og der komme til uttrykk i liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.

Spørsmålet er: Blir det ­reelt rom for det tradisjonelle ekte­skapssynet? Hva innebærer­ vedtaket på Kirkemøtet for oss som mener at den kjønns­nøytrale ­ekteskapsforståelsen ikke bare er ett «syn» blant mange, men en ny lære, som bryter med en ­bibelsk fundert forståelse av samliv, familie og barn?

Hvor raust? Leder for Åpen folkekirke, Gard Realf Sandaker-Nielsen, og leder for Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, har uttalt at de vil gi fortsatt rom i kirken for motstanderne av likekjønnet ekteskap. Det gjenstår å se hvor raust og reelt dette løftet blir satt ut i livet.

Mens fremtredende konservative talspersoner for kompromissvedtaket på Kirke­møtet, som biskop Halvor Nordhaug og professor Harald Hegstad, er optimistiske, vil jeg betegne min nåværende forventning til veien videre i Den norske kirke som nøktern pessimisme. Hvorfor er jeg pessimist? Fordi jeg regner med en gradvis, ytterligere forvitring av en bibelsk ekteskaps- og familieforståelse.

Bare for ti år siden, da Lærenemnda avsluttet arbeidet med homofilisaken, var det knapt noen tilhengere av kirkelig ­aksept av homofilt samliv som ønsket å likestille det med det heterofile ekteskapet. På disse få årene er posisjonen forflyttet til å oppheve forskjellen mellom ulike­kjønnet og likekjønnet samliv.

I sakspapir­ene som var utarbeidet for Kirkemøtet,­ var det med basis i vedtak i Bispemøtet og Kirkerådet foreslått innføring av en tilleggsliturgi for homofile par. I løpet av møtet ble dette ­endret til at den nye liturgien skal utformes slik at den kan benyttes av både likekjønnede og ulikekjønnede.

Ingen bagatell. Altså: Fra et forslag om å imøte­komme ­ønsket fra noen homofile om kirkelig vigsel ­eller velsignelse, ble det endret til et vedtak om en kjønnsnøytral ­ekteskapsliturgi.

Dette er etter min oppfatning ingen bagatellmessig endring, men en prinsipielt viktig forskyvning. Den er ikke egnet til å skape ro i kirken om vigselsforståelse og -praksis. Vi risikerer at mang en heterofil vigsel blir en kam­parena mellom prest og brude­par angående valg av liturgi.

Inntil videre blir den gamle ­liturgien opprettholdt og videre­ført. Er dette en permanent konsesjon fra Åpen folkekirke og eventuelt annerledes organiserte flertallskonstellasjoner i Kirkemøtet? Jeg mener at svaret på dette spørsmålet er uvisst.

Nye fremstøt. Uansett om den gamle liturgien får bestå på lang sikt eller ikke, tror jeg at det raskt vil komme fremstøt for kirkelig­ aksept av ytterligere samlivsordninger enn bare homofile ekteskap.

Når man først har dekonstruert ekteskapet fra å være en gudgitt skaperordning til å være en sosial konstruksjon, ligger veien vidt åpen for nye endringer.

De neste årene vil såkalt skeiv teologi gradvis fremme krav og forventninger. Det teologiske tidsskriftet St. Sunniva presenterte i 2015 et dobbeltnummer om skeiv teologi. En av bidragsyterne, Andreas Ihlang Berg, er i mellomtiden blitt doktorgradsstipendiat på Teologisk fakultet med et forskningsprosjekt om skeiv teologi. Ifølge ham ­dominerer fremdeles en heterofil lykke­norm den allmenne og kirkelige diskursen om samlivsformer, og kirkens tilslutning til den kjønnsnøytrale ekteskapsloven innebærer at likekjønnede par gis del i denne lykkenormen i form av en assimilering.

Sprenge helt. En ekte ikke-diskriminerende ekteskapsteologi må, mener Ihlang Berg, gå lenger og sprenge fullt og helt de siste rester av heteronormativitet.­ Først da vil teologien og en ­kirkelig praksis romme livene til alle som inngår ekteskap i Den norske kirke.

Hvis noen indignert vil protestere mot at jeg tillegger dem konsekvenser i forlengelsen av vedtaket på årets kirkemøte som de ikke vedkjenner seg, vil jeg svare: like absurd som diverse polyamorøse konstellasjoner kan fortone seg i dag, like ­absurd virket det bare for ti år siden å tale om kirkelig aksept av likekjønnet ekteskap.

Subjektivt er sikkert de fleste tilhengerne av likekjønnet ­ekteskap imot en utvikling som sprenger tosomheten som ramme­ for ekteskapet. Men fordi­ de har vraket ekteskapet som skaperordning og kun opererer med gjensidig, frivillig kjærlighet mellom voksne, myndige personer som kriterium for samliv, vil de i sin tid måtte erkjenne at de står uten objektive teologiske­ redskaper til å forhindre den ­utviklingen som den skeive teologien fremmer.

Å bli eller melde seg ut? Til tross for en kritisk diagnose av situasjonen etter Kirkemøtet og en derav følgende heller dyster prognose, vil jeg ikke gjøre som en god del andre i disse dager, nemlig melde meg ut av Den norske­ kirke.

Som kollega i Stavanger bispedømmeråd og meningsfelle Sofie Braut skrev i Vårt Land (20. april og 25. april) – kort etter Kirkemøtet, i et svar til Vårt Land journalist Alf Gjøsund: vi vil heller ikke la oss «kaste ut».

Vi vil – med solid ryggdekning i den verdensvide kirke – ikke gi forfekterne av den nye, ­ubibelske læren om ekteskapet ro, men fortsette med å holde frem for dem det uberettigede i deres lærestandpunkt.

Kronikken er en bearbeidet og forkortet versjon av en artikkel 
i Luthersk Kirketidende 2016/12. Publisert i Vårt Land 24. juni 2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Rettsvern for annerledesbarn
44 minutter siden / 61 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Farlig retorikk
rundt 9 timer siden / 1210 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Kamp mot Oslo kommunes usosiale boligpolitikk
rundt 10 timer siden / 290 visninger
Erlend Sundar kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 10 timer siden / 515 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 10 timer siden / 515 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 10 timer siden / 2083 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 12 timer siden / 1215 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 12 timer siden / 1215 visninger
Les flere