Jostein Ådna

Alder:
  RSS

Om Jostein

Professor Misjonshøgskolen

Følgere

Før og etter påske

Publisert 11 dager siden - 406 visninger

Jeg vil ikke involvere meg i hva som er en rett og rimelig tolkning av Borgs bok, men vil kommentere skillet mellom før og etter påske, som Moxnes sidestiller med skjelningen mellom «den historiske Jesus» og troens Kristus.

Professor Halvor Moxnes (VL 12. februar) mener at biskop Halvor Nordhaug i sin kritiske omtale av Marcus Borgs bok Gjenoppdag kristendommen (VL 7. februar) har misforstått Borgs skille mellom «før-påske-Jesus» og «etter-påske-Jesus».

Jeg vil her ikke involvere meg i hva som er en rett og rimelig tolkning av Borgs bok, men vil kommentere skillet mellom før og etter påske, som Moxnes sidestiller med skjelningen mellom «den historiske Jesus» og troens Kristus.

Moxnes kan leses som om han mener det er av liten betydning hvordan Jesus fra Nasaret som historisk person og den Kristus de første kristne trodde på, forholder seg til hverandre. Men verken historisk eller teologisk er denne relasjonen likegyldig. Hvis troen på Jesus, slik den kommer til uttrykk i evangeliene og ellers i NT, ikke har et faktisk grunnlag i hvem den historiske personen Jesus forstod seg som, er denne troen bygget på sand.

Jeg mener det kan historiefaglig sannsynliggjøres at de avgjørende impulsene for bekjennelsen av Jesus som Messias og Guds Sønn, frelser for syndere gjennom sin død på korset, stammer fra Jesus slik han underviste disiplene sine. Naturligvis har påsken i Jerusalem med de uforutsette og grensesprengende hendelsene – avrettingen av Jesus, funnet av den tomme graven og enkeltdisiplers møter med den oppstandne – preget utformingen av den urkristne tro.

Men det var nettopp «før-påske-Jesus» som hadde satt disiplene i stand til å overleve krisen og til å transformere hans budskap i person og ord til «evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn» (Mark 1,1). Det består kontinuitet mellom «etter-påske-Jesus» og den «før-påske-Jesus» som sa at han var villig til å gi sitt liv som løsepenge for mange, og som tolket brød og vin under påskemåltidet som sin kropp og sitt blod gitt i døden for disiplene.


Gå til innlegget

Derfor er jeg pessimist etter Kirkemøtet

Publisert over 1 år siden - 674 visninger

Jeg er pessimist i synet på utviklingen i Den norske kirke. Jeg regner med en gradvis, ytterligere forvitring av en bibelsk ekteskaps- og familie­forståelse.

På Kirkemøtet i april var vi cirka en fjerdedel av­delegatene som først stemte for utsettelse av saken om likekjønnet vigsels­liturgi. Da dette forslaget var falt, stemte vi mot innføring av en slik liturgi.

Flertallsvedtaket fikk tilslutning fra cirka tre fjerdedeler. ­Årsaken til at oppslutningen ble så solid, var at Åpen folkekirke og rundt 20 delegater som personlig mener at ekteskapet er for mann og kvinne, ikke for to av samme kjønn, fant sammen i et omforent vedtak.

Vedtaket sier at to syn på ­ekteskapet, det tradisjonelle og det nye kjønnsnøytrale synet, skal få eksistere side om side i Den norske kirke og der komme til uttrykk i liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.

Spørsmålet er: Blir det ­reelt rom for det tradisjonelle ekte­skapssynet? Hva innebærer­ vedtaket på Kirkemøtet for oss som mener at den kjønns­nøytrale ­ekteskapsforståelsen ikke bare er ett «syn» blant mange, men en ny lære, som bryter med en ­bibelsk fundert forståelse av samliv, familie og barn?

Hvor raust? Leder for Åpen folkekirke, Gard Realf Sandaker-Nielsen, og leder for Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, har uttalt at de vil gi fortsatt rom i kirken for motstanderne av likekjønnet ekteskap. Det gjenstår å se hvor raust og reelt dette løftet blir satt ut i livet.

Mens fremtredende konservative talspersoner for kompromissvedtaket på Kirke­møtet, som biskop Halvor Nordhaug og professor Harald Hegstad, er optimistiske, vil jeg betegne min nåværende forventning til veien videre i Den norske kirke som nøktern pessimisme. Hvorfor er jeg pessimist? Fordi jeg regner med en gradvis, ytterligere forvitring av en bibelsk ekteskaps- og familieforståelse.

Bare for ti år siden, da Lærenemnda avsluttet arbeidet med homofilisaken, var det knapt noen tilhengere av kirkelig ­aksept av homofilt samliv som ønsket å likestille det med det heterofile ekteskapet. På disse få årene er posisjonen forflyttet til å oppheve forskjellen mellom ulike­kjønnet og likekjønnet samliv.

I sakspapir­ene som var utarbeidet for Kirkemøtet,­ var det med basis i vedtak i Bispemøtet og Kirkerådet foreslått innføring av en tilleggsliturgi for homofile par. I løpet av møtet ble dette ­endret til at den nye liturgien skal utformes slik at den kan benyttes av både likekjønnede og ulikekjønnede.

Ingen bagatell. Altså: Fra et forslag om å imøte­komme ­ønsket fra noen homofile om kirkelig vigsel ­eller velsignelse, ble det endret til et vedtak om en kjønnsnøytral ­ekteskapsliturgi.

Dette er etter min oppfatning ingen bagatellmessig endring, men en prinsipielt viktig forskyvning. Den er ikke egnet til å skape ro i kirken om vigselsforståelse og -praksis. Vi risikerer at mang en heterofil vigsel blir en kam­parena mellom prest og brude­par angående valg av liturgi.

Inntil videre blir den gamle ­liturgien opprettholdt og videre­ført. Er dette en permanent konsesjon fra Åpen folkekirke og eventuelt annerledes organiserte flertallskonstellasjoner i Kirkemøtet? Jeg mener at svaret på dette spørsmålet er uvisst.

Nye fremstøt. Uansett om den gamle liturgien får bestå på lang sikt eller ikke, tror jeg at det raskt vil komme fremstøt for kirkelig­ aksept av ytterligere samlivsordninger enn bare homofile ekteskap.

Når man først har dekonstruert ekteskapet fra å være en gudgitt skaperordning til å være en sosial konstruksjon, ligger veien vidt åpen for nye endringer.

De neste årene vil såkalt skeiv teologi gradvis fremme krav og forventninger. Det teologiske tidsskriftet St. Sunniva presenterte i 2015 et dobbeltnummer om skeiv teologi. En av bidragsyterne, Andreas Ihlang Berg, er i mellomtiden blitt doktorgradsstipendiat på Teologisk fakultet med et forskningsprosjekt om skeiv teologi. Ifølge ham ­dominerer fremdeles en heterofil lykke­norm den allmenne og kirkelige diskursen om samlivsformer, og kirkens tilslutning til den kjønnsnøytrale ekteskapsloven innebærer at likekjønnede par gis del i denne lykkenormen i form av en assimilering.

Sprenge helt. En ekte ikke-diskriminerende ekteskapsteologi må, mener Ihlang Berg, gå lenger og sprenge fullt og helt de siste rester av heteronormativitet.­ Først da vil teologien og en ­kirkelig praksis romme livene til alle som inngår ekteskap i Den norske kirke.

Hvis noen indignert vil protestere mot at jeg tillegger dem konsekvenser i forlengelsen av vedtaket på årets kirkemøte som de ikke vedkjenner seg, vil jeg svare: like absurd som diverse polyamorøse konstellasjoner kan fortone seg i dag, like ­absurd virket det bare for ti år siden å tale om kirkelig aksept av likekjønnet ekteskap.

Subjektivt er sikkert de fleste tilhengerne av likekjønnet ­ekteskap imot en utvikling som sprenger tosomheten som ramme­ for ekteskapet. Men fordi­ de har vraket ekteskapet som skaperordning og kun opererer med gjensidig, frivillig kjærlighet mellom voksne, myndige personer som kriterium for samliv, vil de i sin tid måtte erkjenne at de står uten objektive teologiske­ redskaper til å forhindre den ­utviklingen som den skeive teologien fremmer.

Å bli eller melde seg ut? Til tross for en kritisk diagnose av situasjonen etter Kirkemøtet og en derav følgende heller dyster prognose, vil jeg ikke gjøre som en god del andre i disse dager, nemlig melde meg ut av Den norske­ kirke.

Som kollega i Stavanger bispedømmeråd og meningsfelle Sofie Braut skrev i Vårt Land (20. april og 25. april) – kort etter Kirkemøtet, i et svar til Vårt Land journalist Alf Gjøsund: vi vil heller ikke la oss «kaste ut».

Vi vil – med solid ryggdekning i den verdensvide kirke – ikke gi forfekterne av den nye, ­ubibelske læren om ekteskapet ro, men fortsette med å holde frem for dem det uberettigede i deres lærestandpunkt.

Kronikken er en bearbeidet og forkortet versjon av en artikkel 
i Luthersk Kirketidende 2016/12. Publisert i Vårt Land 24. juni 2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2394 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 1 time siden / 2692 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2692 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2692 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 2 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 2 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2394 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere