Ingrid Vatnar Olsen

Alder:
  RSS

Om Ingrid

Følgere

Nådeløs tro er ingen tro

Publisert 10 måneder siden - 195 visninger

Jeg eier ikke min tro. Min tro skal ikke være en formbar skulptur som pryder mitt hjem. Målet er ikke å få den reprodusert og solgt videre til troløse mennesker, slik at de igjen kan pryde sine hjem med kopien identisk min egen.

Idet jeg slipper noen usle kroner i uteliggerens kopp tar jeg meg selv i å kikke rundt for å se om noen har lagt merke til min gode handling. Ved juletider er det alltid noen av mine Facebook-venner som legger ut bilder av hvilke «stakkarslige» mennesker som får feire og feste i deres trygge og rause favn. Hvorfor er det sånn? Vel, vi liker selvsagt å skryte av oss selv. Men går kynismen i oss noen ganger på bekostning av vår tro?

Bli med i kirka slik at du kan fikse livet like bra som meg! Det finnes ingen svar på hvorfor vi tror mindre enn før. Den teknologiske revolusjonen har gjort hele verden og dets tanker tilgjengelig, individualismen har tatt samfunnet med storm og vi ønsker ikke å underlegge oss noen autoritær makt. I hvertfall ikke en gud som tilsynelatende styrer hvem vi er og hva vi skal bruke livet på. Vi vil bestemme selv. Hvem vi skal ligge med, hvordan vi skal se ut.

Jeg personlig tror den kristne tro har mange svar. Jeg tror vi har en indre dyp lengsel etter trygghet og bekreftelse, og at vi ofte leter på feil sted. Hvorfor er ikke kirken det første stedet det norske folk leter etter svar? En grunn kan være fordi kirken kan tilby tro som noe den eier. Men du kan få tilgang til den dersom du våger å sette dine føtter på hellig grunn.

Det virker som om det eksisterer to rom med en lukket dør imellom. Vi er i livets rom med gledens og lykkens rennende vann, mens de andre tæres i mørke og pine på den andre siden. Vi kikker gjennom nøkkelhullet og roper av full hals: Kom nå hit da! Kom og opplev den berusende kjærligheten! Kom deg over på den riktige siden!

Jeg motstrider ikke tanken om livets to utganger. Men jeg stiller et spørsmål til denne tankegangen som kan skinne gjennom vårt snakk og hvordan vi fremstår som kristne.

Når skal vi forstå at Gud også befinner seg på den andre siden?

Herregud, vi lever da i tjueatten! Dette er godt kjent frase i ulike sammenhenger, ofte etterfulgt av himlende øyne som forsvinner bak i skallen på vedkommende. Til deg oppgitte menneske, som er lei av kirke, Jesus og piss. Du som tenker at kristne oppfører seg som O store Allvitende sjøl; jeg skal ikke kjefte på deg. Denne teksten er ikke til deg, men til eliten av Guds folk. Eliten som jeg selv har tatt meg selv i å være en del av.

Jeg erfarer mer og mer at en nådeløs tro er ingen tro. Da har vi bare oss selv å feste blikket på. Våre svikefulle erfaringer og halvtomme hjertekar blir der vi finner hvile og håp. Forferdelig slitsomt om jeg må si det selv. Uten nåde blir tro en prestisje lik denne verdens strev. Da kan vi like gjerne legge vekk menigheten og jakte gull og diamanter i penger, sex og karriere.

Tro blir noe vi har fortjent fordi vi har vært så flinke. Fordi vi har fått til livet. Det er ikke rart folk ikke vil gå i kirka.

Vi som bærer på verdens viktigste og livgivende skatt, hvorfor er så få interessert? Jo dypere vi forstår hvor uverdige vi er for Guds herlighet, jo viktigere blir det for oss å fremstå som ydmyke tjenere i møte med alle mennesker.

For det er ikke bare i gudstjenestens hallelujatåke og rundt tente lys nåden finnes. Men hva skal til for at våre menigheter blir kjent som et sted fullt av nådedispensere istedenfor å måtte medbringe den riktige nøkkelen for å åpne skattekista? Altfor ofte ser utenforstående på oss som en eliteklubb for de rettferdige. Og som de rettferdige vi er, erkjenner vi altfor sjeldent dette. Det er på grunn av seksualiseringen! sier vi. Folk velger sin egen sannhet! sier vi. Det er de andres skyld! sier vi. Og menigheten nikker samstemt.

Uten nåde er vi bare mennesker. Uten nåde har vi ingenting annet å tro på enn vår menneskelige vilje og kjærlighet, som verken kan stoles på eller brukes som en grunnvoll for den kristne kirke. 

Vår tro er blitt gitt av nåde. Den er ikke fortjent eller selvskapt. Vi kan ikke gi den videre, men vi kan peke på troens giver.

Gå til innlegget

Vi velger porno?

Publisert nesten 3 år siden - 6055 visninger

Helt ærlig. Vi må slutte å late som.Vi må slutte å late som om pornografi ikke preger vårt samfunn, våre liv og våre hjerter. Og vimå innse at denne påvirkningen er svært usunn og skadelig.

Selv om det utelukkende er flere mannlige pornobrukere enn kvinnelige, velger jeg likevel å skrive dette innlegget som kvinne. Hvorfor? Fordi alle mennesker har seksuelle lyster. Vi gynger i samme båt, hele gjengen. Spørsmålet er om vi velger å ta årene fatt og kjempe mot bølgene.

Statistikken sier at vi velger å følge strømmen. Norge er nemlig på femteplass i verden når det gjelder surfing på pornografiske nettsider per innbygger. Ærlig talt. Skal vi la porno få så stor plass i våre hverdag og tro at dette er problemfritt? ­

Pornografi forvrenger måten vi ser på sex, andre mennesker og oss selv. For ikke å nevne påvirkningen denne kyniske og råtne industrien har på menneskehandel og prostitusjon. Og alt dette vet vi så innmari godt. Likevel velger vi tomhet. Vi velger å la de sterke kreftene bak og i pornoindustrien få angripe vår fornuft, våre følelser og våre menneskelige relasjoner.

Til tross for at jeg er jomfru, har jeg likevel fått erfare at slike fristelser kan bryte ned, rive dype sår og forvandle vakre sannheter til løgn. Det handler om å få, ikke gi. Det handler om tilfredsstillelse av egne behov og la en egoistisk kjærlighet fylle vårt hverdagsliv.

Dagens samtid forteller oss at vi selv kan skape vår egen sannhet. Har du lyst, har du lov! Men selv om det føles godt eller pirrer vår nysgjerrighet – betyr det at det er rett? At det er bra? Vil vi virkelig verdsette seksuell aktivitet høyere enn seksuell intimitet innenfor en kjærlig relasjon?

Og som «uerfaren» må jeg spørre; er sex virkelig bare sex? Teknikk, gruppesex, partnerbytte, tjo og hei, tøm og gløm. Alle gjør det jo?

Innebærer ikke sex å gi noe fra seg selv? Er det ikke sex det mest intime, vakreste man kan dele med et annet menneske? Hvorfor velger vi da å misbruke det?

Vi mister noe viktig ved å hele tiden ta mer av en virkelighet som motstrider trygghet, stabilitet og et langvarig forhold. Ønsker vi å støtte pornografi som fjerner kjærlighet, hvor jenter blir objekter og fokuset er kun på nytelse? I vår verden lærer vi om viktigheten av å utforske seksualitet, finne ut av hvem vi er og prøve ut. Flott det. Sex er ikke galt. For Guds skyld, ha masse sex! Men jeg tror vi har blitt gitt noen rammer vi skal holde oss innenfor. Hvorfor? For å holde oss borte fradet som skader og bryter ned. Så hvorfor ikke utforske det området med et menneske som har gitt deg et løfte om å leve sammen resten av livet?

 

Du tenker kanskje at skribenten har noen poeng, men at hun gjør som de fleste andre: setter ærlig ord på en forskrudd realitet. Vel, la oss nå snakke om hva vi faktisk står ovenfor.

 

For hvem sitter egentlig med ansvaret? Pornoavhengige? Pornoskuespillere? Nei. Det er vi som søker, vi som klikker. Det er vi som selv er ansvarlige for hva vi velger skal prege våre liv, vår generasjon og vårt samfunn. Det handler ikke om at pornoen er tilgjengelig for alle, det handler om våre valg. Det handler om hva som er rett, sunt og sant.

 

Ja, vi lever i verden, men er ikke av den. Ja, vi lever i et samfunn med mye mørke, men er vi ikke kalt til å være lys?

 

Vi må sammen skape en ærlighetskultur. Gjøre hverandre ansvarlige, bekjenne og bryte vaner. Vi må slutte å late som om porno er greit. Vi må ta ansvar for vårt eget liv.

 

Er du med?

 

 

 

 

 

 

  

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Debatten og dei gode gjerningane
av
Sofie Braut
rundt 17 timer siden / 365 visninger
2 kommentarer
Prestasjon & relasjon
av
Maria Stensvold Ånonsen
rundt 17 timer siden / 146 visninger
2 kommentarer
Tilsyn med vitnesbyrd
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 240 visninger
2 kommentarer
Gryende helgenkult
av
Caroline Serck-Hanssen
rundt 23 timer siden / 179 visninger
1 kommentarer
Et sprang i tiden
av
Arild Vøllestad
rundt 23 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
En trøstesløs fase
av
Svein Takle
rundt 23 timer siden / 69 visninger
1 kommentarer
Hemmelig synagoge i Metodistkirke
av
Peder Borgen
rundt 23 timer siden / 137 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Morten Andreassen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 5 timer siden / 7150 visninger
Christian Jebsen kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 5 timer siden / 761 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 5 timer siden / 7150 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 5 timer siden / 761 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 6 timer siden / 761 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Prestasjon & relasjon
rundt 6 timer siden / 146 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 6 timer siden / 761 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 6 timer siden / 761 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 6 timer siden / 761 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 7 timer siden / 761 visninger
Robin Tande kommenterte på
Prestasjon & relasjon
rundt 7 timer siden / 146 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 7 timer siden / 761 visninger
Les flere