Ivar Skippervold

Alder:
  RSS

Om Ivar

Sokneprest. Kulturformidler. Bor i Lillesand.

Følgere

Gudstjeneste er ikke tvang

Publisert over 4 år siden

Jeg inviterte til «Julesamling i kirken», i stedet for skolegudstjeneste. Elevene fikk tre kvarters undervisning i hva vi gjør i kirken før jul.

Temaet er tilbake. Skolegudstjeneste. Ny runde med spalte­plass. I de siste årene har spørsmålet om julegudstjenester for skolene kommet like trofast som juleannonser og nisser. Staten anbefaler påmelding til skolegudstjenester, og teolog Ellen Hageman mener vi skal droppe julegudstjenesten (Vårt Land 17. november).

Jeg er enig. Først og fremst er jeg enig i at vi dropper julegudstjenesten. Den saken er overmoden.

Meningsløst. Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud.

Det er Den norske kirkes definisjon av hva gudstjeneste er. Når vi vet sammensetningen av elevene, og hvilke tradisjoner de representerer, er det ­meningsløst å tvinge dem til guds­tjeneste. Det blir imot kirkens egen forståelse av hva en gudstjeneste er.

Jeg var prest i Oslo øst for noen år tilbake. Kollegaer fortalte at det ved enkelte skoler var stor skepsis til julegudstjeneste. Jeg ringte og inviterte til «Julesamling i kirken». De kom. Jeg så ikke på elevene som en menighet. De var en elevgruppe som fikk tre kvarters undervisning i hva vi gjør i kirken før jul. De fikk høre både Herrens bønn og velsignelsen, men de var ikke deltagende menighet.

Skolen ringte seinere og lurte på om vi kunne gjøre det samme til påske. Det gjorde vi. Da ønsket skolen å delta med en pantomime. Flere elver stod på talerstolen og leste, mens andre spilte påskefortellingen med kostymer. At en elev med hijab stod og leste om Jesu oppstandelse var helt naturlig.

Ingen tvang. For flere tiår siden var jeg lærer i en ungdomsskole på Sørlandet. Siste dag før jul skulle hele skolen i kirken. Det var en tradisjonell gudstjeneste med forventning til deltagelse av elevene både i salmer, bønn, Kyrie og lovsang.

En elev hoppet fra en kirkebenk til en annen under gudstjenesten. Lærerne ble opprørt. Tilbake på lærerværelse etter gudstjenesten krevde lærerne at eleven skulle få nedsatt oppførsels­karakter. Av et stort lærerkollegium var vi kun to som stemte imot: En human-­etiker og jeg. Flere undret seg over at jeg som en profilert kristen kunne motsette meg forslaget.

Det var for omtrent 30 år siden. Som kirke burde vi for lengst tatt innover oss at gudstjenesten er et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud. En gudstjeneste er ingen tvang.

Formidle. Samtidig er det stort sett et felles ønske i vårt samfunn å formidle hva kirken står for. Særlig knyttet til høytidene. Her må vi som kirke­ være på tilbudssiden. Ikke med en gudstjeneste overfor skolen, men med et ­pedagogisk opplegg der vi kan formidle­ hva vi gjør i våre kirker i de store høytidene.

Dersom noen fremdeles bruker begrepet­ gudstjeneste om den samlingen skolen inviteres til før jul, er det klokt å følge Utdanningsdirektoratets anbefaling om å ta invitasjonen opp med foreldrene i forkant.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.11.2015

Gå til innlegget

De stjeler min identitet

Publisert over 5 år siden

Det er frekt å kalle en politisk bevegelse for Kristenfolket. Det er tyveri. Det er å stjele identiteten til mennesker som ønsker å være kristne. Stjele min identitet.

Jeg vil tro at de fleste kristne i dette landet ikke ønsker å identifisere seg med den politiske bevegelsen som kaller seg Kristenfolket. Noen med frekkhetens nådegave tok begrepet i bruk i 2009. De påstår selv på sin nettside at de står for felles kristne verdier. Det er løgn.
En av disse felles verdiene skal være kampen mot islam. At det er en felles kristen verdi å skulle kjempe mot islam er løgn.

Korstog. En slik kamp preget tidlig middelalder. Den gang var det korstog. Da handlet det om makt, politikk og ideologi.  Muslimene skulle knuses med vold, og Jerusalem skulle gjenerobres.

Religionshistorien er i stor grad en fortelling om konflikter, intriger, og posisjonering med poliske voldelige konsekvenser, der religionen ble til ideologi og politikk.
For tredje gang arrangerer aksjonen Kristenfolket storsamlingen Oslo Symposium.
Arrangørene bak Oslo Symposium representerer ikke synspunkter som deles av ”Kristenfolket”, - altså av alle kristne i Norge. Kristenfolket er et samlebegrep. Vi er mange med svært ulike oppfatninger.

Mitt håp er at noen av de inviterte politikere til Oslo Symposium ikke har glemt faget historie. Historiene om  alle de gangene da religionene har blitt fordreid til politiske formål.
Lederen Bjarte Ystebø sier til Vårt Land 19. mars at «man kan ikke oppriktig mene at det ikke handler om islam når man roper Allahu akbar og dreper».

Islam. Jeg er enig. Det handler om islam, men det handler om det ekstreme islam. Om de som bruker religionen til å legalisere politiske synspunkter. Om de som stjeler begrepet islam slik at ikke-muslimer tror at de ekstreme representerer synspunkter til alle muslimer.

Slikt tjuveri minner meg om de som i vårt land prøver å stjele min kristne identitet. De kan få folk til å tro at jeg støtter bevegelsen Kristenfolket når jeg kaller meg kristen.
Ekstreme og politiserende grupper stjeler vår identitet som kristne og muslimer.
Det er vi lei av!

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 21. MARS 2015

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 1500 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
5 dager siden / 1335 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
16 dager siden / 1096 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
12 dager siden / 997 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 785 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 466 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere