Ivar Bakke

Alder: 58
  RSS

Om Ivar

Eks-bonde
Ex-litteraturanmelder
Ex-Phil
Y-tterst meddelsom
Ivar Bakke - man of letters
http://ivarbakke.blogspot.com/

Følgere

Angrep på Iran

Publisert over 7 år siden

Mangeårig Midt-Østen-korrespondent for Washington Post, Chris Hedges, holdt i 2009 en tale om den daværende Bush-administrasjonens planer om "forkjøpsangrep" mot Iran. Han sa bl.a. følgende:

"Det land som likevel vil måtte betale den høyeste pris er Israel. Og den triste ironien er at de som planlegger denne krigen ser på seg selv som venner av den jødiske stat. En verdensbrann av en slik størrelse kan dra Israel tilbake inn i Libanon og trekke landet inn i en regional krig, en krig som kanskje vil bli det siste kapittel i det sionistiske eksperiment i Midtøsten. Israelerne kalte sitt atomprogram «The Samson Option». Bibelens Samson rev ned tempelstøttene og drepte seg selv og alle rundt ham. Det kan være en trist og passende metafor." 

Jeg har oversatt deler av denne talen, du kan lese den på norsk her

Gå til kommentaren

Og poenget var?

Publisert rundt 8 år siden

Å vise hva slags person Gule er.

Det er vel vanskelig å levere et mer eklatant brudd på vanlige saklighetsnormer for debatt. Tror jeg avstår fra å følge debatten videre. Når argumentenes tid er over gjenstår personsjikanen. Den er lite opplysende eller oppbyggelig.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen – gå til den siterte teksten.

som Tor-Olav, er jeg tilbøyelig til å mene at mange 3. generasjons mulimer rives sterkt mellom to ganske forskjellige kulturer. Dette er nok også noe norske ungdommer fra strengt kristne hjem kan kjenne seg igjen i, når de skal tilpasse seg et svært så sekulært samfunn, som Norge jo er blitt.

Det tror jeg du har helt rett i. Det er forøvrig et veldig godt eksempel som åpner for forståelse begge veier - mellom kristne og muslimer. Fordi begge har opplevd å være en subkultur og ha et ambivalent ønske om aksept og tilhørighet til mainstream-kultur. Men ikke for enhver pris. Ikke hvis samtalepartneren sjikanerer kristne og betrakter dem som en fare for demokratiet. Da slutter en rekkene og trekker seg bort fra den åpne debatten. Det er blitt etterlyst muslimsk deltagelse i denne debatten. Den vil nok komme i stadig større grad med den nye generasjonen. Men den avhenger også av hvordan vi snakker til hverandre. Jeg har kastet bort mye tid på å diskutere med holocaust-fornektere o.a. rasister. Det blir i lengden litt for utrivelig til at en holder ut. Jeg tror det er noe av grunnen til at så få muslimer orker å artikulere offentlig det mangfold som tross alt finnes under den store paraplyen islam.

Som jeg skrev til den bloggeren jeg henviste til lenger opp i tråden: Kanskje vil noen som frykter at islam vil ødelegge visse verdier de oppfatter som umistelige bli litt mer i stand til å se at ordene deres har en mottaker i andre enden, en som også blir redd av denne krigs-retorikken hvor det er enten “dem” eller “oss”. Det er et dem eller oss, men skillet går ikke mellom religionene, men om hvordan man lever ved siden av hverandre, samhandler med mennesker hvis verdisyn/relgion er inkompatible, men som likevel kan leve sammen i fred og fordragelighet. Det er ikke det samme som enighet eller fravær av konflikt, men det er en felles aksept av grenser for hvordan man utsoner konflikter i et demokrati. Og da er det viktig å huske at det alltid er et menneske bak det man gjerne har en oppfatning om. Velkommen skal dere være her i deres nye land. Jeg tror vi skal få til dette her, selv om det finnes mange som puster til hatet og angstens glør. VI skal ikke la dem vinne over oss.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 8 år siden

Forskjellen mellom oss skyldes først og fremst at situasjonen er dynamisk, med en veldig stor innvandring. Jeg mener at den er både risikabel og problematisk. Derfor argumenterer jeg mot dagens størrelse på innvandringen.

Da vil jeg gjerne utfordre deg på følgende: hvor mange av de ca 250 000 nye landsmenn med muslimsk herkomst tror du ønsker å innføre sharia og arbeider aktivt for dette? Er det slik at du i likhet med meg oppfatter de fleste muslimer som mer kulturelt preget av Islam enn egentlig troende - noe a la nordmenn på 50-tallet? Ser du noen mulighet for at religiøst begrunnede moralforestillinger kan bli noe avbleket i møtet med et sekulær mainstream-kultur, eller vil barna til folk som kom hit fra Pakistan på 70-tallet bli identisk med den form for skikk og bruk som hersket der nede den gang? Er dagens kristne, deres moralforestillinger og evne til å akseptere andres livssyn og kulturytringer den samme som den gang Høyre slåss mot kvinnelig stemmerett under henvisning til Paulus? 

Du vil kanskje avfeie spørsmålene som retoriske. Det er de bare i en viss forstand, det er ikke vanskelig å se hva jeg mener. Men jeg konstanterer at mange mennesker faktisk ser på muslimer som "aliens" som produserer noen kloner av avkom som gjennom tallmessig overlegenhet skal omgjøre Norge til et slags Saudi-Arabia. Hvis du ikke tror det forholder seg slik, vil jeg gjerne at du sier det offentlig. Fordi din stemme vil bli hørt i kretser som lukker seg for hva jeg har å si.

Min frykt er nemlig en annen: At gjennom insisteringen på deres annerledeshet vil vi presse en ny generasjon av unge nordmenn til å tenke som så: Javel, hvis dere hater oss fordi vi er muslimer, så kan vi likegodt være det da, det synes å være en identitet vi ikke kan rømme fra. Det vil i så fall være høyst forståelig. Og høyst unødvendig. Det avhenger av hva slags samfunn vi skaper i vårt land, hvordan vi møter våre nye landsmenn. De fleste ønsker jo å tilhøre vårt samfunn. Det er jo landet deres.

Ta dere tid til å lese denne bloggposten fra ei somalisk jente: Her

Gå til kommentaren

Publisert rundt 8 år siden

Argumentet til din motstander bygger på en tanke om at islam både er religion og politikk, og at politikken går ut på sharia, der noen grupper er likerere enn andre, og at sharia bør gjelde i hele verden. Dette synet styrkes av moderne islamister, av mange tradisjonelle tolkninger av islam, av islams tidlige historie og av meningsmålinger som viser voldsom støtte til sharia i muslimske land.

Dette minner om debattklimaet under den kalde krigen, den gang det var viktig å hamre inn i de naive sjeler at "verdenskommunismen" hadde som ekspansivt mål å forberede revolusjon over alt, og at enhver tanke på fredelig sameksistens var utillatelig naivt. Det mangler ikke på sitater og referanser som skulle bevise at tross et par iøynefallende forskjeller var alt sammen en del av en større "master plan" om en "åndelig okkupasjon innenfra", for å sitere en medlem av forsvarsforeningen. MEN DET VAR JO IKKE SANT.

Anti-jihadistene siterer med fryd jihadistenes feberfantasier om gjenopprettelse av kalifatet og what not. Men hva har dette med den jevne muslim som bor over gata di? Har du spurt ham? Har du spurt første og beste KrF'er om han er tilhenger av gjeninnførelse av lovgivningen under Kristian 4.? I begge tilfellene er svaret sannsynligvis HÆ? Er det så vanskelig å skille mellom islamister og muslimer bare fordi begge tilhører samme verdensreligion? Er det ikke farlig å ikke kunne skille mellom en Ap-velger og en leninist, selv om begge har felles ideologiske røtter?

Jeg trekker ikke frem nazikortet for å stemple, selv om jeg innser at det også kan virke slik, men fordi jeg oppriktig mener det foreligger en frapperende paralell i form av essenstenkning med fatale konsekvenser. Og jeg er fullstendig klar over at dagens høyreekstreme hovedgruppe har byttet ut antisemittismen med kollektivt hat mot alle muslimer, og har blitt den israelske stats mest trofaste støttespillere av grunner som andre må forklare meg. Og jeg er også klar over det hat mot jødene som er sosialt akseptert hos mange muslimer. Men det er intet argument mot å angripe rasisme når den opptrer i nye gevanter. Hvis antisemittismens historie skal ha noen som helst slags berettigelse å formidle videre, så må det være fordi den nettopp ikke er så "einmalig" som noen vil ha det til. Den har overføringsverdi, den peker mot et stammeinnstinkt som kan ramme andre grupper også. Det er mulig det er "naturlig" å være redd for det fremmede. Som humanist sloss jeg mot naturen hver dag. Det er ikke et "kort" jeg trekker, det er en historie som jeg ikke oppfatter som et lukket, tysk fenomen, men en allmenn tilbøyelighet som alltid har fulgt menneskene, denne forestillingen om at det ikke er mulig å leve fredelig side om side med folk som er annerledes enn oss selv. Men det er ikke sant. http://wimp.no/track/471751

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere